Ny klokke på ønskelista

Jeg har egentlig sett etter en ny klokke en stund og plutselig, på tax free’en i Nice, fant jeg den.

41okatsvl

Her ser dere mitt nye tillegg til ønskelista mi, Swatch GB274 Golden Tac Black Gold Analog Dial Silicone Strap Unisex. Jeg vil ha noe som er forskjellig fra den klokka jeg har gått med de siste syv (?) årene. Den klokka har brun skinnrem , enkel, gullkantet klokke og lite fiksfakseri. Jeg har allerede skiftet reim en gang, en svært god investering, egentlig. Så varer klokka fem år til 🙂

dsc_0358

Her fant jeg et bilde av oss på Maaemo i sommer. Den er enkel og passer i alle anledninger, men jeg har tenkt på at jeg gjerne skulle hatt en ny klokke som er litt mer sporty. Det vil si, som kan være med på stranda, på tur, som det ikke gjør noe at blir våt og som kanskje er mer “kul” enn “pen dame”.

Ettersom det er året for å vente til jul heller enn å kjøpe alt selv (sånn går det når man ikke får lønn), så håper jeg at mine nære og kjære tar hintet 😉

Det er litt morsomt egentlig at jeg ønsker meg Swatch igjen, etter at jeg hadde en sort Swatch da jeg gikk på barneskolen og ungdomsskolen. Tilbake til fortiden på en måte.

English: I have been looking for a new watch to complement my usual one, and at the airport in Nice I found it. Still gold, but black silicone this time.

Høyt og lavt på Oslo klatrepark

Lørdag for nesten to uker siden var jeg så heldig å bruke dagen på Oslo klatrepark.

dsc_0091

Vi var som dere vet, der for Camilla sitt utdrikningslag. En gjeng med sporty damer, men ikke en gjeng med fryktløse damer skulle det vise seg. På Oslo klatrepark har de ruter i mange vanskelighetsgrader, både når det kommer til fysisk styrke og høyde over bakken. Vi delte oss i to grupper, en som startet med en rute på letteste nivå (lysegrønn) og en min gruppe som tok en middels vanskelig (lyseblå).

dsc_0102

Siri og jeg var de mest ihuga eventyrerne, så vi gikk først i laget.

dsc_0113

Stine var boblende lykkelig hver gang vi tok en zip line – et svev. Morro å klatre med folk som skoggerler hele veien gjennom.

dsc_0116

Det var mange forskjellige hindre. Noen krevde balanse, andre styrke og noen mot til å gå over store høyder. Denne krevde balanse.

dsc_0119

Vi slang oss mellom trærne og tungt var det. Ikke rart Tarzan er så trekantformet, det hadde jeg også blitt om jeg slag meg fra liane til liane.

dsc_0130

Alle hadde det veldig morsomt i trærne og var fornøyde med hva de hadde valgt. Til og med bruden.

dsc_0154

Etter lønsj hadde vi tid til en rute til og alle bestemte seg for å avansere i vanskelighetsgrad. De som hadde tatt en lett tok en middels og vi som hadde tatt en middels tok en vanskelig.

dsc_0158

Vi ville ta den vanskeligste, den røde (du tror kanskje den svarte er vanskeligst, men den er bare høy, ikke tung), men den hadde 50 minutter ventetid, så vi tok den mørkeblå. Den mørkeblå skulle være like fysisk tung, men ikke like høy.

dsc_0165

Vi kjørte scateboard mellom trærne (jeg gjorde det uten å holde!), balanserte på smale nett (så utrolig vanskelig å holde balansen) og klatret fra stamme til stamme oppover en bakke. Det var det absolutt tyngste hinderet, gurimalla.

dsc_0167

Selv om dette hinderet, som ser ut som man går på stigbøyler, ikke var så verst tungt det heller.

dsc_0178

Jeg anbefaler absolutt å dra til Oslo Klatrepark, spesielt om du liker en utfordring. Jeg er ikke redd for høyder, så for meg var det som friklatring. Utrolig morsomt. Jeg skal helt klart komme tilbake og bruke en hel dag der, selv om jeg ikke er sikker på om jeg orker mer enn fire turer. Tungt var det jo.

English: two weeks ago I spent the day in Oslo Klatrepark at Tryvann and I had so much fun. You really should try it.

En dag på Rembesdalsseter

Etter å ha gått i 13 timer for å komme oss til Rembesdalsseter og å ha en 8-timers tur for å komme oss videre, bestemte vi oss for å ta en hviledag for å samle krefter.

dsc_0233

Vi våknet sent etter å ha kommet sent i seng dagen før. Her er utsikten østover fra sikringsbua der vi sov. Utedo, høye fjell og isbre rett inn til venstre.

 

dsc_0253

Innen vi hadde gjort morgenstellet, spist frokost og sørget for at alle klærne våre var tørre var det langt utpå ettermiddagen. Skyene letnet og klissvåte tyskere hang seg til tørk utenfor hytta. Dette er Berit, hyttevakten, forresten. Hun var utrolig hyggelig og tipset oss om at vi burde melde oss som hyttevakter. En dag, kanskje.

dsc_0254

Vi tok med oss middagen ut i solskinnet og bare nøt været. Den dagen hadde det regnet, vært overskyet, blåst og vært strålende sol. Opp der elva kommer ned hadde vi kommet dagen før. Gamlestien går til venstre under brearmen, den nye går til høyre og rundt hele vannet.

dsc_0257

Mens vi satt og så utver Rembesdalsvannet kom skyente innover Simadalen, en sidedal til Eidfjord. Rundt der hadde vi gått dagen før, langs kanten fra venstre, langs demningen og hele veien langs vannet til hytta.

dsc_0260

Og mens vi satt og så utover vannet kom en stor sky sakte rullende inn fra fjorden. Det tok ikke mer enn 15 min fra vi så skyen langt nedi dalen, til den hadde dekket hele vannet.

dsc_0262

Da tåka tok oss gikk vi inn igjen på Rembesdalsseter og spilte Harbour. Vi skulle egentlig gå til Hallingskeid neste dag, men Bente anbefalte oss å heller gå til Finse. Så vi lagde matpakke for en lang dag, pakket tingene våre og la oss tidlig.

dsc_0264

Det var veldig riktig å ta en hviledag på Rembesdalsseter før vi gikk siste etappen på hytte-til-hytte turen vår. Det var en nydelig plass, selv om det er 8-timers turer alle veier derfra.

English: after the third and very hard day, we decided to stay a day and rest at Rembesdalsseter. It was such a beautiful place, even though it took ages to get there.

Utdrikningslaget til Camilla

Den andre overraskelsen sist helg var utdrikningslaget til Camilla på lørdag.

dsc_0088

Vi startet dagen på Oslo Klatrepark på Tryvann med tiara, XXL badeand og strålende vær.

dsc_0093

Camilla er jo en veldig sporty dame (husker dere at hun gikk Oslo – Bergen?) og de fleste av oss på utdrikningslaget kjenner henne best gjennom tur og aktivitet. Folk hadde reist fra Trondheim og Bergen (og Kongsberg) for å henge med Camilla og der var veldig hyggelig å se igjen noen gamle venner.

dsc_0133

Vi tok en rute på klatreparken før lønsj. Live hadde bakt rundstykker, laget pastasalat og tatt med brie nok til en liten armé.

 

dsc_0143

Jeg var veldig glad fordi jeg kunne sitte ute i shorts og t-skjorte og spise lønsj. Ferske rundstykker med brie, altså, det er godt det.

Etter lønsjen tok vi en rute til (kommer mer i eget blogginnlegg), en ordentlig vanskelig en, og plutselig var det ikke lenge til parken stengte, så da var det tid for Camillas utfordring.

dsc_0206

Camilla hoppet Tigerspranget og det var tid for sprudlende rosé og tur videre. (Man skulle ikke være beruset mens man var i parken, var derfor vi ikke startet med sprudle, som jo er ganske vanlig i utdrikningslag.)

dsc_0224

Festen skulle være hjemme hos meg! Jeg hadde sendt Erik til foreldrene sine og gjort klart for å være ti til bords. Først lagde vi tapas sammen og drakk sprudle. Fem stykker som lager mat på kjøkkenet er maks, så resten var forvist til stua og måtte dekke på og blåse opp ballonger.

dsc_0234

Æresgjesten!

dsc_0240

Vi spiste sterke kjøttboller, kyllingvinger, syndige korgutter (beiken rundt dadler), pastasalat, ost og lakseruller. Vi drakk vin, spilte spill, mimret og koste oss. Da klokka slo tolv måtte halve selskapet rekke siste bussen/ toget/ banen hjem og småbarnsmoren hjem og legge seg. Men utdrikningslaget til Camilla var absolutt en suksess og jeg gleder meg til bryllupet på Finse i oktober!

English: Camilla’s bachelorette party was spent high in the air and stuffing our faces. The best Saturday, really.

Hytte til hytte- Kjeldebu til Rembesdalsseter

Tredje dagen på fjellet skulle bli den aller mest utfordrende. Vi skulle gå fra Kjeldebu til Rembesdalsseter og det kom til å bli en lang tur.

dsc_0165

Det vi trodde var en 8-timers tur da vi planla, fant vi ut hadde blitt oppgradert til en 9-timers tur siden 2000. Dessuten hadde en liten breflom tatt stien helt borte ved Rembesdalsseter og omveien gjorde turen nesten to timer lenger. Vi hadde derfor foran oss en 11-timers tur pluss pauser. Vi brukte mye tid på å vurdere om dette var riktig for oss, men endte til slutt opp med at vi skulle prøve. Dagen startet derfor tidlig og vi var ute og gikk 08:15. Bortover dit skulle vi.

dsc_0171

Vi hadde lagt en plan for hvordan vi skulle klare dette, inspirert av min speidervenn Lise-Lotte som gikk over Grønland i våres. Gruppa hennes hadde 10 min pause hver time hele dagen, men ingen lange pauser. På den måten ble det ikke mange småstopp når folk måtte tisse, pausene ble effektive og man fikk delt opp dagen i spiselige bolker. Vi gjorde det samme (selv om vi bare var to stykker) og det fungerte utrolig bra.

dsc_0183

Her er vi på første pause. Vi hadde gått langs elva, krysset en smelteelv som kom rett fra breen og plutselig var den der, Hardangerjøkulen. I hvert fall en brearm. Det måtte dokumenteres. Vi hadde forresten utrolig bra vær nesten hele dagen og gikk i bare trøya hele dagen. Så utrolig deilig.

dsc_0188

Neste pause hadde vi klatret evigmange høydemeter opp, hadde fått nydelig utsikt, måttet gå forbi modne multer og det var på tide med litt mat. Det er vanskelig å rekke å ta av sekk, ta på boblejakke og lue, spise to skiver, drikke vann og tisse på 10 min, men det gikk sånn passelig. Å dytte i meg mat har jeg aldri vært flink til, men det gikk nå på et vis.

dsc_0192

Pause nummer tre tok vi etter å ha gått langs platået. Det var grått, men aldri vått. Vi møtte sauer som trivdes i høyden og gikk over mose som bare akkurat hadde kommet opp i lyset. Det var nesten ikke noe snø da vi gikk Kjeldebu til Rembesdalsseter, men det var tydelig at det ikke var lenge siden snøen hadde gått.

dsc_0204

Det var noen imponerende bruer i måtte klatre over. Jeg lurer på om vannet noen gang går så høyt at man virkelig trenger en så høy bru.

dsc_0206

Endelig var det på tide med et langt matstopp. (Vi hadde nok hatt mer enn tre stopp før dette, jeg har bare ikke tatt med alle bildene). Vi hadde med oss varmt vann på termos og Real turmat, som var et kjempetriks. Vi slapp å bære kokeapparat (selv om det ikke er veldig tungt) og vi fikk et ordentlig måltid som varte i mange timer.

dsc_0229

Etter middagspausen gikk det sakte oppover og nordover langs Jøkulen. Vi hadde fantastisk utsikt vestover og brearmene rett ved siden av oss mot øst. Det var steinete, men skifersteiner, så det var enkelt å gå. Stigningen var jevn, sola skinte og det var nydelig å gå. Og plutselig var i over kanten og så brearmen som lå rett ved hytta. Dessverre visste vi at det var mange timer til vi var på hytta, men det er kult med bre.

dsc_0232

Vi fulgte den nye stilen som var lagt opp rundt Remdesdalsvannet over bratte Vestlandsfjell, ned bratte myrer og gjennom vierkratt. Dette bildet er det siste jeg tok den dagen, for det begynte å regne, det var superbratt og etter 10 timer begynte kreftene å ta slutt. Da vi hadde kommet ned til vannet og det fremdeles var to timer igjen til hytta gråt jeg en skvett, ble trukket opp bakken av Erik og fikk to brødskiver.

Vi brukte 13 timer fra Kjeldebu til Rembesdalsseter, som egentlig er en anstendig tid. Vi hadde en nydelig tur fram til det siste stykket og uten omveien hadde det vært en lang, men veldig fin tur. Det hjelper at vi hadde perfekt vær og vi vet at 9-timers turer er på kanten til hva vi liker. Jeg går nok ikke denne turen om igjen om ikke den gamle ruta blir åpnet igjen.

English: we walked from Kjeldebu to Rembesdalsseter and it was a beautiful trip, but with the new path around the Rembesdals lake, it is too long.

Helge ble 30 (han også)

For en uke siden hadde jeg en helg med mange overraskelser og den første var overraskelsesfest fordi Helge ble 30.

dsc_0049

Etter et intenst år med bygging har Helge og familien bygget et hus som skal brukes til konferansevirksomhet og gøy og der var festen. For dere som har hengt her på bloggen lenge kjenner dere igjen de fleste som TSSGere fra Trondheim.

Det var til og med noen tilreisende TSSGere nå som Helge ble 30 fordi vi skulle ha utdrikningslag for Camilla dagen etter.

dsc_0052

Fine Helge fikk masse kult øl og god mat i bursdagsgaver. Og noen pepperbøsser, da. Ingenting er som å erte folk for at de er alene, uansett som det er selvvalgt eller ikke…

dsc_0053

Vegar var med 🙂

dsc_0056

Jon Marting var lysten på brettspill og Erik ville selvfølgelig være med. Det ble noe så orginalt og gammeldags som The Amazing Labyrinth. Jeg vet ikke om dere husker det spillet fra vi var små, men man skal altså manøvrere seg rundt på en labyrint av et spillebrett mens brettet stadig endrer på seg. Bra strategispill, egentlig.

dsc_0060

Aylin var på fest og glad som alltid. Aylin og jeg satt i Komité Speiding sammen, husker dere? Hun er supermagisk, jobber alltid med program og nå er hun programansvarlig på landsleiren i Bodø neste år. Kult!

dsc_0062

Susanne er egentlig Camillas venn og skulle på utdrikningslag, men ble med på fest fordi fest!

dsc_0067

Anne spilte også brettspill. Anne, Susanne og Trine bodde hjemme hos oss den helga. Elsker å ha stor nok leilighet til at alle vennene mine kan overnatte.

dsc_0073

Det var mye fnising og god stemning.

dsc_0075

Jeg var utpekt som sjåfør for kvelden, så jeg drakk bringebærsaft og smakte på Eriks øl. Det er vel sånn det blir når man er på fest i gokk. Venner i gokk, altså, hyggelig, men det blir lite øl. Men men, gratulerer til Helge som blir 30, nå gleder jeg meg til juleølsmakingen!

English: my friend Helge turned 30 and we all surprised him at his house in the woods.

Hytte til hytte – Krækkja til Kjeldebu

Andre dag på hytte-til-hytte-turen skulle vi fra Krækkja til Kjeldebu. Dette var også en kort etappe, men andre dagen med sekk på ryggen, så vi var spente.

dsc_0113

Det hadde vært en lang dag dagen før, så det ble en rolig morgen. Vi sov lenge, rakk akkurat frokost og lagde monsterstore matpakker. Sånn går det når man er vant til å spise hjemmebakt brød og ikke er helt sikre på hvor mye bortebakt brød egentlig metter.

Vi sa ha det til Krækkja (som også var midt i oppussing, sånn som blokka vår) og satte igang med turen.

dsc_0115

Det var ganske grått, litt vått i lufta og vind, så vi startet dagen med lue, skjerf og votter. Det første stykket var det mye oppover, så lua, skjerfet og vottene gikk raskt av igjen. Men på toppen ble yret litt tettere, så da var det på med det igjen. Ingenting er så sant som at været på fjellet skifter ofte…

dsc_0127

I passe tid til lønsj dukket sola og den blå himmelen fram og vi fikk perfekt turlønsj; sol, utsikt og bekk. Jeg hadde med den nye, tynne boblejakka mi og brukte den som ekstra lag når vi stoppet. Veldig enkel å ta av å på, fin både utenpå og inni allværsjakka og lett å bære på. Er forresten viktig å matche på fjellet 😉 Det gikk mye i rødt og blått..

dsc_0133

Det var opphold mesteparten av dagen og deilig å gå. For det meste gikk vi langs en rekke med vann, så det var ganske flatt, men en myriade av små bekker å vandre over.

dsc_0136

Turen skulle bare ta 5,5 time pluss pauser, men vi brukte ikke mye mer enn det på hele turen. Det var tydelig at vi i hvert fall var like raske som Turistforeningens estimater.

dsc_0145

På tross av at vi hadde startet sent var vi framme på hytta tidlig. Kjeldebu er selvbetjent, men har hyttevakt hele sommersesongen. Så du må gjøre alt selv, men det er en der som forteller deg hvor alt er, gir tips og triks og gir gode råd om rutevalg.

dsc_0148

Vi spiste to middager i løpet av kvelden. Først Pasta di parma med bogskinke (gammel klassiker på selvbetjent hytte) og på kvelden lagde vi pannekaker. Det er rart hvordan man rekker å hente ved, hente vann, fyre opp i tørkerommet, lage to middager, lese bok og småprate med de andre vandrerne når man kommer tidlig.

dsc_0155

Kjeldebu ligger ikke langt fra riksveien i sør og det var flere småbarnsfamilier der som også hadde gått Krækkja til Kjeldebu og som skulle ned igjen til veien. Det var tydelig for oss at Krækkja til Kjeldebu på fem timer er litt for kort for oss, men jeg mener fremdeles det var veldig lurt av oss å starte forsiktig. Og så var det fint å ha god tid første gangen Erik var på en selvbetjent hytte, så vi hadde tid til å bli kjent.

English: the second day hiking in Hardangervidda we walked from Krækkja to Kjeldebu. It was a short walk, but it gave us time to have a slow start and explore the cabin.

En lørdag på Matstreif

For tre uker siden hadde jeg en lørdag for meg selv i byen og det var strålende sommervær så jeg tok en tur på Matstreif for å se om jeg fant noe godt.

Jeg har aldri vært på matstreif før og ante ikke at det var så svært som det faktisk er. Det er på Rådhusbrygga og er en myriade av tilbydere. Det er litt som et gigantisk Bondens marked (sikkert der inspirasjonen kommer fra) og presenterer mat fra hele Norge.

Jeg kom rett inn i det store teltet der alle som hadde varer som hadde fått merket spesialitet – unik smak var og begynte med å spise is. Krokan er helt på toppen av issmaker synes jeg. Det er noe mer krønsjen. Forresten så var det vel på Bamsrudlåven at jeg var på julebord med instituttet i fjor, morsomt.

Det tok tid å komme seg gjennom alle bodene, spesielt fordi det var så mye ost å smake på. Ah, ost, det gjør livet verdt å leve. Jeg kjøpte den vellagrede kvitosten til RørosOst, for eksempel. Den smaker nydelig, lagret og fantastisk og jeg håper jeg finner den i butikken et sted igjen. Kanskje man burde dra til Røros på matferie? Jeg kjøpte også Kraftkar (blåmugg), Edel blå fra Gangstad og Rød geit (kittost) fra Rueslåtten Ysteri. Alle fire var veldig bra, anbefales! 

Etter å ha kommet meg ut av det store teltet oppdaget jeg at det var en myriade av boder utenfor og at mange av dem serverte mat. Mange osende griller og lange køer. Jeg ville ikke ha noe stort (kan ikke bli for mett til å smake på mer ost), så jeg kjøpte verdens største svele i stedet for. Gjør ikke noe at den koster 45 kr når den er så stor. Kan nesten måle seg med vaflene i Eggedal. Mmm, svele.

Jeg gikk forbi sjømat, gravet hval, iskremboder med is som smakte rips og multe, reinsdyr tilberedt på alle måter og saft og syltetøy på alle måter. Jeg ble veldig syltetøyinspirert av dette syltetøyet, tenk, gulrot og ingefær. Det var også veldig godt. Kanskje dette er noe man kan prøve selv? Matstreif viste så mange kreative matretter.

Jeg fant til og med noen som solgte kimchishots og pratet med dem om hvor vanskelig det er å få ordentlig kimchi i Norge. Shoten var en ordentlig oppkvikker, forresten, Sterk og syrlig og god.

Det var noen veldig morsomme timer jeg hadde på Matstreif, jeg kjøpte fire oster jeg har kost meg med de siste ukene og jeg skal helt klart kommer tilbake neste år. Det bør du også.

English: I visited the Norwegian food festival Matstreif a couple of weeks ago and it had the best Norwegian produce and products.

Hytte til hytte – Haugastøl til Krækkja

Det begynner å bli lenge siden sommerferien, men jeg har ennå ikke fortalt om hytte-til-hytte-turen vår på Hardangervidda. Her kommer Haugastøl til Krækkja.

dsc_0057

Vi begynte dagen med å ta 06:30-toget fra Oslo til Haugastøl. Det var veldig tidlig og jeg klarte ikke å sove på toget. Det klarer jeg nesten aldri. Dessuten var det sol og nydelig sommer i Oslo, men meldt 9 grader og grått vær på fjellet.

dsc_0067

Vel framme på Haugastøl fant vi fram ulltrøyene, tok gruppebilde og begynte å gå. Den første biten av ruta går langs veien, forbi hotellet og så inn på vidda.

dsc_0082

Haugastøl til Krækkja er bare en 5-timers tur, med ganske greit terreng. Vi hoppet over bekker, lette etter T-er og nøt det fine været.

dsc_0092

Det er så deilig å være på fjellet når det er sol og perfekt gåtemperatur. Ikke for varmt, for du har tross alt sekk på, men varmt nok til at du bare trenger trøye og må brette opp buksebeina.

dsc_0094

Jeg hadde med meg fjellfloraen på tur. Den er 20 år gammel, men god som gull. Ingenting er så frustrerende som å gå forbi planter og så ikke kunne finne ut hva de heter. Dette er en rosenrot, om du lurte.

dsc_0096

Erik hadde lånt sekk av Kristian. Selv om han har en egen sekk, er den på 90 liter og det er altfor stort for hytte-til-hytte-tur. Man har jo ikke med seg så mye, så da blir det bare mye sekk å bære rundt på.

dsc_0105

Sekken min er fra Osprey og jeg kjøpte den sommeren 2011. Det er min andre tursekk, den første brukte jeg på alle turer og reiser fra jeg var 12 år til jeg var 23 år. Dette var første ordentlige turen for den nye sekken, selv om det er fem år siden jeg kjøpte den. Den fungerte veldig bra.

dsc_0109

Vel framme på Krækkja hadde vi en time før middag. Krækkja er en betjent hytte, har aggregat og innlagt vann. Vi rakk en dusj før middag ble servert. Suppe, fisk og pudding, som seg hør og bør.

dsc_0111

Nok kraftig kost er viktig på hytter på fjeller der alle har hatt en lang dag ute. Det er nesten utelukkende på turistforeningshytter at jeg har fått husmannskost i min oppvekst. Men etter en uke med det holder det vanligvis et helt år 😉

Men det var koselig i peisestua, funket fint å sove på sovesal (var første gang jeg gjorde det), vi lagde for stor matpakke dagen etter (noe som var litt dyrt) og sov godt hele natta. Etappen Haugastøl – Krækkja var en fin tur, men bare en dagstur med togreise først.

English: the first day of our cabin-to-cabin-hike this summer we took the train from Oslo to Haugastøl, then walked to Krækkja.

Bezzervizzer og vafler hos Nina

På søndag for en uke siden fikk vi komme på brettspill og vafler hos Nina.

dsc_0032

Vi hadde ikke sett henne i hele sommer, så det var veldig fint å komme på besøk. Både så vi fikk sett hvordan det hadde gått med trefellinga (mye mer lys inn) og hvordan det skulle bli med ny balkong.

dsc_0033

Vi hadde vært superflinke og sparklet og malt rundt vinduene inne hele helga, så vi syntes det var veldig deilig å avslutte med vafler i sofakroken til Nina.

dsc_0034

Jon Olav var helt på kjøkkenet og stekte vafler. Nina er kanskje den eneste vi kjenner som har like mange farger hjemme som vi har. Jeg elsker spesielt det grønne kjøkkenet hennes.

dsc_0035

Nina er dessuten veldig miljøbevisst og glad i gammelt og brukt. Vi har også disse grønne tallerkenene, men Nina har fullt sett med glass og boller og greier. Jeg liker også veldig godt kontrasten mellom den rød puta i bakgrunnen og de gule veggene, forresten. Men viktigst på dette bildet er kanskje vaffeltårnet.

dsc_0037

Vaffel! Rømme og syltetøy (helst bringebær) er aller best på vaffel. Med smør og gulost på en god nummer to. Jeg er jo ingen stor slikkmunn, så jeg vil helst ha kakene mine lite søte.

dsc_0038

Jeg fikk lov til å spise masse vafler. Mmm, vaffel. Var veldig lenge siden sist nå. Til vanlig spiser jeg sikkert vafler en gang i måneden.

dsc_0044

Etter at vi hadde spist var det på tide med Bezzervizzer. Spørrespill er egentlig en god måte å bli kjent med folk på, selv om jeg ikke kjenner noen andre enn Karen som virkelig kan svare på kultur og litteratur…

dsc_0046

Det var veldig morsomt å spille og jeg kom på andreplass, rett bak Erik, den slasken. Men morsomt var det i hvert fall! Og veldig fint å se Nina og Jon Olav 🙂

English: last Sunday we spent the evening eating waffles and playing Bezzerwizzer with Nina and Jon Olav.

To prinsesseskjørt fra Zara

For to uker siden stod “kjøpe prinsesseskjørt på Zara” på lørdagsplanen min, så det var akkurat det jeg gjorde.

dsc_0072

Jeg hadde sett at Elsa Billgren hadde kjøpt et plissert skjørt i sølv på Zara, men strikk i livet og alt, og jeg tenkte at det er akkurat det jeg trenger nå. De knelange skjørtene jeg har er enten blitt for små i livet eller er sorte og jeg trenger noe mer fabulous framover.

Jeg skulle selvfølgelig innsett at lørdag kl 14 ikke er et bra tidspunkt å være på Zara i Oslo, men utvalget av ikke-sorte, knelange, prinsesseskjørt med strikk i livet var stort, så jeg hadde trua. Nå er jeg helt på grensa til å kunne handle på Zara egentlig, ligger et sted mellom M og L (som jo er største størrelsen der), men er akkurat innafor.

Etter en lang og varm runde i prøverommet ble to skjørt med meg hjem. Den lyserosa tylldrømmen dere ser over og et helt likt et i glitrende gull. Jeg har allerede brukt gullskjørtet to ganger, men tydeligvis ikke klart å få noen til å ta bilde av meg mens jeg har det på.

Begge skjørtene er deilige å ha på seg, varmer knærne i den litt kaldere høstlufta, gjør enkle antrekk feststemte og gjør at jeg føler meg som en prinsesse. De kostet ca 250-300 kr hver og er helt klart høstens beste investering.

English: I bought two new skirts with perfect autumn length, tulle and elastic band waist. One pink and one gold.

Fyrverkeri til ære for oss og karnevalet

Den uka vi var i La Grande-Motte var det karneval og hele uke ble avsluttet med stort fyrverkeri den siste søndagen vi var der.

dsc_0906

Fyrverkeriet var satt opp ute i vannet så man kunne stå langs hele strandpromenaden og se på det. Vi var helt ytterst ved yacht cluben, så vi hadde god utsikt til herlighetene. Det hele er betalt for av byen og skjer hvert eneste år. Heldigvis hadde vi begynt tidlig med middagen, så vi rakk ut for å se på fyrverkeriet.

dsc_0908

Fyrverkeriet holdt på i sikkert 20 minutter, kanskje en halvtime og var komponert til musikk. Vi stod dessverre litt langt unna musikken, så vi hørte den ikke så godt, men det var nydelig å bare stå der og nyte kunsten.

dsc_0909

Det er nesten ingenting jeg liker så godt som fyrverkeri, det har jeg jo fortalt om her på bloggen før. Dessverre koster det masse penger og kommer egentlig bare én gang i året i Norge.

dsc_0911

Men se så storslott det var. Dette var det siste crecendoet (høye avslutningen for dere ikke-musikere) og det var så mange vakre former, lys og det var så vakkert satt sammen.

dsc_0910

Jeg liker helt klart de store, fargerike ballene best, men gull og glitter klarer seg også ganske så bra.

dsc_0907

Etter en lang dag med akvarium, lønsj på stranda, bad og skalldyrtårn var fyrverkeri den perfekte avslutningen på både dagen og uka vår i Frankrike.

Alt jeg kan si er tusen takk til Karens foreldre som lot oss få komme på besøk og til Karen som var perfekt vert, guide og oversetter hele uka. Jeg håper vi kan komme tilbake.

English: our last night in La Grande-Motte ended with spectacular fireworks.

Gammel portvin med Ola

I sommer skjedde noe så sjeldent som at Vinmonopolet solgte ut noe gammel portvin for å tømme hyllene og da grabbet vi til oss litt.

dsc_0018

Det var ikke så enkelt som det høres ut, for portvinen ble solgt i Trondheim. Så Olas snille søster kjøpte den og transporterte den fra Trondheim til Oslo. Og da den endelig kom til Oslo var planen å smake på én og så sette resten av flaskene på lager.

dsc_0020

Det siste vi gjorde før vi dro fra Frankrike var å kjøpe litt deilig ost og den tok vi fram for anledningen. Jeg er så glad i det lille osteknivsettet vi har. Erik fikk det av tante Chris for sikkert fem år siden og knivene er perfekt størrelse. Det på skjeen er Kviteseidsmør, spør Erik om hvorfor.

dsc_0021

Vi hadde frukt, kjekt og til og med litt svensk ost for ekstra kos.

dsc_0024

Men den beste osten var denne her. Den var egentlig formet som en kjegle, men den var så desperat etter å bli spist at den hadde falt fullstendig sammen. Den var helt nydelig. Ingenting er som myke, franske oster som sklir utover og bare tigger deg om å spise dem.

dsc_0022

Ola var glad. Ingenting er så riktig som å bruke en lørdagskveld på god ost og skikkelig gammel portvin.

dsc_0027

Portvinen var faktisk ikke så fyldig som vi hadde trodd, så vi bestemte oss for å dekantere den. Poenget med dekantering er å blande vinen med oksygen, så de reagerer, så da skal man helle så tynn og lang stråle som mulig, for at mest mulig vin skal treffe mest mulig oksygen.

dsc_0031

Det var en veldig god portvin, osten var nydelig og om ti år skal vi smake på den igjen 😉 Vi begynner å ha en del flasker som skal lagres nå, så det er mulig vi må få oss et større vinkjøleskap…

English: we bought some 40 year old port wine this summer and last Saturday we sat down to have a taste and enjoy some French cheese.

Skalldyrtårn og siste kvelden i Frankrike

Den siste kvelden i La Grande-Motte dro vi på yacht club de La Grande-Motte og spiste deres aller største skalldyrtårn.

dsc_0806

Det var “white party” på klubben den dagen, men det var bare Karen som kom korrekt antrukket. Jeg hadde pakket et ordentlig pent antrekk, men hvitt var det ikke. Den asymmetriske kjolen har jeg arvet av svigermor og er perfekt i varme klimaer. Stroppesandalene er fra United Nude (tre år siden) og beltet Dolce & Gabbana (åtte år siden). Perlene var det eneste hvite 🙂

dsc_0828

Målet for kvelden (i hvert fall for Karen og meg) var skalldyrtårn og etter en grundig lesing av menyen fant vi ut at bare det største var best.

dsc_0830

Det var tre etasjer og på den nederste fikk vi 24 østers, kreps, snegler og reker. Det var egentlig østersene som gjorde forskjellen på den største (og hummeren) og den rett under og jeg tror jeg kunne klart meg med halvparten så mange, men det var veldig morsomt å bestille den aller største.

dsc_0831

I den midterste etasjen var det vongoleskjell, blåskjell, reker, både tårnsnegler og sånn piggete snegler og flere kreps. Rå blåskjell var virkelig ikke min greie, men de var også det eneste jeg ikke syntes var godt i tårnet vårt. Krepsene derimot var utrolig gode. Mmmm, kreps. Lurer på om jeg burde valfarte til Sverige for å oppleve kräftskiva som jo er krepsefest. Så god idé.

dsc_0832

Den øverste etasjen var luksusetasjen. Her var det en hel gigantisk krabbe, verdens største hummer og enda flere kreps og reker. Som dere ser var det litt av et kunstverk. Hummer lent mot krabben som holder kreps i klørne. Nesten litt som sushi på en måte, rå sjømat der presentasjonen er halve opplevelsen.

dsc_0835

Skalldyrtårn i solnedgang, hva kan vel være vakrere?

dsc_0841

Dette er Karen som står oppreist for å dele opp kunstverket, så massivt var tårnet. Det hele var bare en surrealistisk opplevelse.

dsc_0845

Sjakktrekk å ikke ha hvit kjole når man spiser med hendene og knekker opp gigantisk klør så det spruter over alt. Dette er grunnen til at dyre restauranter har store tøyservietter, de må dekke hele deg når du spiser dyr grisemat.

 

dsc_0867

Isen som maten lå på smeltet utrolig fort og rant ned i tallerkenene våre (vi satt dem lagelig til, ellers hadde det rent ned på bordet og rett i fanget på oss). Så med en gang vi kunne flyttet vi maten ned på færre fat og fikk dem til å rydde tårnet litt. Så fornøyd ser mat ut når man har spist sjømat i tre timer, forresten. Jeg hadde skrukkete fingre resten av kvelden også, sånn går det når du spiser med fingrene…

dsc_0870

Dette var alt som ble igjen av skalldyrtårnet vårt. Syv blåskjell, ni tårnsnegl, tolv piggete snegl. To damer, ett tårn, en veldig imponert servitør.

Hele middagen kostet meg 90 €, det vil si inkludert vin og avec, noe jeg ikke synes er veldig dyrt. I Oslo koster jo en østers 100 kr på restaurant, så bare 12 østers hadde kostet meg mer enn hele middagen til sammen. Tusen takk til Karen for at hun var med å dele et tårn med meg og til Kelly, Morten og Erik som lot oss få gasse oss med tårnet og ikke egentlig være godt middagsselskap…

English: the last night in La Grande-Motte Karen and I had the deluxe seafood tower and it was the most amazing thing.

Stille Revolt på Museet for Samtidskunst

For to uker siden var jeg på Stille Revolt på Museet for Samtidskunst med Åse og Ruben. De hadde gitt meg galleritur i bursdagsgave og nå fant vi noe som passet.

dsc_0001

Det var en kuratoromvisning så det var selve kuratoren som hadde laget utstillingen som viste oss rundt. Ikke kunstneren, men den som har plukket ut verkene som skulle bli utstillingen. Hun hadde faktisk vært med å lage noen av verkene, men det kommer jeg tilbake til.

dsc_0004

Utstillingen var av norske prosess- og konseptkunstnere på 70- og 80-tallet, noe som ikke har blitt utstilt i Norge før. Prosesskunst er beslektet med performance art, kan man si, bruker enkle materialer og det er mer prosessen et kunstverk går gjennom, symboliserer eller beskriver som er viktig. Høres kanskje rart ut, men det føles veldig moderne.

dsc_0005

Prosesskunst er brød i en boks som mugner (Bård Breivik, første bildet) og endrer farge, en kjempestor ballong dekket med tovet ull (Inghild Karlsen, øverste bildet), omriss av klusser i teip (Gerd Tinglum, bildet over) eller farget vann som sakte blir blandet i tanker og blir gusjefarget (Viggo Andersen, bildet under).

dsc_0006

Utstillingen var delt opp i tre deler. En introduksjon med tidlig prosess- og konseptkunst. Kuratoren fortalte at flere at verkene var egentlig bare dokumentasjonsbilder kunstnerne hadde tatt og lagt i en skuff og som aldri hadde blitt vist. Flere av verkene hadde teknikerne på Museet for Samtidskunst laget på nytt med hjelp av kunstnerne, fordi “verket” hadde blitt kastet etter at det ble vist (brødene og balanseskulpturene av Bård Breivik og fargetankene av Viggo Andersen feks). Det hadde jo ikke noe verdi etterpå og hadde gjerne blitt kastet.

dsc_0007

Den andre delen  handlet om flukten fra gallerirommet. Her var det for det meste bilder av kunstverk som var laget ute. En blokk som var “støttet opp” av planker (Kile av Oddvar I. N. Daren, Lars Paalgard og Terje Munthe, bildet over), en bildeserie av en mann som sakte ble gravd ned i snøen (Måling av snødybde, Oddvar I. N. Daren, bildet under) eller bilde av snøballer festet på trær så de skaper en hvit linje gjennom landskapet (ikke bilde).

dsc_0008

Ellers på 70- og 80-tallet var det bare hyperpolitisk kunst i Norge og denne typen kunst ble ikke godtatt. Det var ingen gallerier som ville stille det ut og alle alvorlige kunstkritikere sa at det var søppel. Derfor var det mange som trakk ut i naturen i protest. Etter 40 år til med moderne kunst og performance art har jeg ikke noe problem med å se at dette er kunst, veldig bra kunst.

 

dsc_0012

Den tredje delen av utstillingen var om prosesskunst. Her var det mugne brødet (Bård Breivik), fugleskremsler i ull som var satt ut på et skjør og sakte ble ødelagt av vind og vær (Inghild Karlsen), et rom fylt av aske som viste avtrykket av et bibliotek (Bente Stokke), en lang linje med rusk plukket ut av en gammel fabrikkbygning (Oddvar I. N. Daren og Lars Paalgard) og en sirkel med 36 små glass med kobbersulfatløsning (Paul Brand, bildet over).

Stille Revolt var en utrolig spennende utstilling, det var morsomt å lære om denne perioden av norsk kunsthistorie og så likte jeg kunstverkene i seg selv. Det er flere av fotoseriene jeg gjerne kunne eid og det er rart å tenke på at mye av det aldri har blitt sett før.

dsc_0013

Etter Stille Revolt gikk jeg og fant meg en plass på Kafé Celcius på Christiania Torv (der skulpturen med hånden står) og spiste en veldig god skalldyrpasta og drakk et glass sprudle.

 

dsc_0016

Jeg satt i solveggen og leste og det var så varmt og deilig. Ingenting er som en varm og solfylte september, man blir så glad.

Dessverre er Stille Revolt over og mange utstillinger er stengt i høst og vinter på grunn av oppussingsarbeid, men legg merke til søndagsomvisningene, de er veldig gode.

English: I went to see Stille Revolt a couple of weeks ago, an exhibition on Norwegian prosess and concept art from the 70’s and 80’s. It was very good.

Siste lønsj på stranda

Den siste dagen, etter akvariet, spiste vi lønsj på stranda og tok en dukkert før vi dro hjem for en siste, episk, Fransk middag.

dsc_0778

Fra akvariet gikk vi bare rett ned til stranda (sikkert 100 meter) og fant en liten restaurant. Den lå fire solsenglengder fra vannet og hadde skygge og det var alt vi trengte.

dsc_0780

På tross av litt slumsete sørvis fikk vi etter hvert maten. Salatene deres var monsterstore. Dette var en skalldyrsalat og det var både to store stykker fisk, kreps og et fjell med salat.

dsc_0782

Jeg bestilte salat med skinke og gåselever (sånn er det på strandsjapper i Frankrike, de har gåselever og ekte champagne på menyen) og det var så stor at jeg faktisk ikke orket å spise den opp. Tror jeg aldri har blitt så mett på salat før.

dsc_0786

Det beste franskmennene har funnet opp (tror jeg, i hvert fall på topp 10-lista) er café gourmand. Det er en espresso med noen små munnfuller med kake. Perfekt dessert når man ikke vil ha en stor dessert, bare noen få munnfuller. Så får man litt kake, en makron, is og pudding/panacotta og er forsynt.

dsc_0789

Kaptein Korme koste seg på stranda, stappmett på salat. Litt random, men: jeg ga fort opp BH i Frankrike. Det er varmt og svett og klamt, du orker uansett ikke å hoppe og sprette rundt så mye og Frankrike har alltid vært kjent for frilynt puppe-policy (selv om burkinidebatten i sommer har satt det hele litt på kanten), så jeg syntes at det bare var rett og rimelig. Selv om det egentlig var svært få som var toppløse på stranda. Det var for det meste meg og damer på 45+.

dsc_0792

Etter lønsj på stranda tok vi en dukkert, det vil si gikk 150 meter ut så vi ble våte på skuldrene og så kjørte vi hjem for å spise middag. Jeg skulle gjerne bare levd i La Grande-Motte, spist ferskt brød, god ost, hengt på stranda og lest bøker. Livet, altså.

English: nothing beats lunch on the beach and a swim before you head home. And we had the most massive salads I have ever seen.

En dag i akvariet!

Er det noe jeg ikke helt klarer å motstå så er det en dag i akvariet. Jeg elsker å kunne se fiskene helt nært og å kunne reise verden rundt uten å flytte meg.

dsc_0668

De hadde fine treskulpturer utenfor, så det ble nytt bandbilde. Akvariet Seaquarium, har spesialisert seg på haier, så det gledet vi oss til å se. Det er jo egentlig slemt å holde ville dyr fanget, men fisk har ikke like vondt av å bli sperret inne som dyr i zoologiske hager og fisk er så mye vanskeligere å se i naturen, så jeg synes det går greit.

dsc_0694

Det første vi så der inne var tanker med sjødyr fra Middelhavet. Det er så utrolig annerledes i Middelhavet enn langs norskekysten og kanskje ekstra spennende for meg som allerede kan så mye.

Denne skumle her er en murene. Det er en ål som lever rundt hele jorda, men for det meste i varmt vann. Er den ikke kul?

dsc_0716

De hadde også montere med fine koraller og anemoner. Vet dere at de også er dyr? Det er noen av de eldste og enkleste dyrene på jorda. Svamper er de eldste dyra om dere lurte.

dsc_0721

Så var det en monter med rare tynne fisk som så ut som slanger og som sto i sanda og veivet som gress.

dsc_0722

Og flate fisk som også prøvde å se ut som gress. Vet dere hvorfor den stripete fisken har en sort prikk på finnen? Det er for at det skal se ut som et øye, så det ser ut som den er “så stor mellom øya” og derfor mye større og skumlere enn den er. Det er også vanlig å se på vingene til sommerfugler.

dsc_0726

De hadde et basseng man kunne gå under og se opp skilpadder og haier. Skilpadder er jo ikke fisk, men intelligente dyr som lever i de store, frie vannmassene og det var ikke vanskelig å se på dem at de hadde det fælt 🙁 Tror ikke haiene hadde det så fint de heller, de lever jo også på store områder, men ja. Huff.

dsc_0736

Vil du se skilpadder bør du dykke eller snorkle der de bor. Er best det. En dag i akvariet bør ikke være nok.

dsc_0742

Det var et annet stort akvarie med haier også, men jeg synes de store fiskene var kulere. Se på denne svære greia.Sikkert 1,5 meter lang og veier nok flere hundre kilo. De haiene som ligger på sanda der nede kaller sykehaier, jeg vet ikke helt hvorfor. Men de likte visstnok å ligge stille og sove hele dagen.

dsc_0751

Jeg elsker mønstrene på denne, kanskje det skal se ut som mønstrene på koraller?

dsc_0770

Det var et lite plaskebasseng der man kunne ta på noen veldig små haier også. De var kjemperu å ta på. Det var noen som sto og passet på at man ikke tok for hardt eller mye på dem, det var bra.

dsc_0775

🙂 Erik fant en veldig fin bamse. Den fikk ikke bli med oss hjem, men det er mulig vi må komme tilbake til den en senere gang…

Liker du å dra i akvarier? Nå har jeg vært i Bergen, i Skagen, i Sør-Korea og Frankrike. Og snorklet i Australia og Thailand.

English: we went to the aquarium and I had a great time, even though it shouldn’t be allowed to keep turtles in aquariums.

Sommerkveld på balkongen

I et land med så mye god mat som Frankrike må man innimellom bruke en sommerkveld på balkongen for å kunne nyte alt.

dsc_0551

Etter en dag ute i sola på båttur fant Karen, Erik og jeg en Super-U og kjøpte alt det deilige vi kunne finne til middag. Ingenting er riktigere enn å sitte ute på balkongen og grille i solnedgangen mens temperaturen endelig blir behagelig.

dsc_0552

Det var så utrolig godt utvalg på supermarkedene i Frankrike at vi visste ikke hvor vi skulle gjøre av oss. Det var doble fullhøydekjøleskap for storfe, lam, kalv, kylling, ja alt mulig rart. Fiskedisken var så lang og hadde så mange typer sjømat og vi brukte 10 minutter der bare for å finne ut hva alt var. Så utrolig mye deilig.

Vi endte med tre typer kjøtt til grilling (det er vanskelig å velge når det er så mye å velge mellom), grillet aubergine, grillet sopp, ovnsbakte poteter og frisk salat med fetaost, vannmelon og aprikoser, med tre sorter “sauser” til (hummus, tapenade og aioli). Nam, nam, nam.

dsc_0554

Det eneste riktige til et slikt måltid er spudle selvfølgelig. Vi hadde kjøpt mange forskjellige flasker på Carrefour noen dager tidligere og nøt hvordan man kan få skikkelig god sprudle for 6-8 € i Frankrike. Det landet der, altså.

dsc_0556

Vi hadde også gått innom bakeriet og kjøpt et assotert utvalg av franske småkaker til dessert. Fruktterten ser most ut fordi alle kakene ble transportert på sykkel hjem, en tur som tok 25 min på litt humpete vei. Men de andre klarte seg bra og alle kakene smakte veldig godt. Men det var helt klart nok med én kake.

dsc_0564

Etter maten fant vi fra Bohnansa, et veldig morsomt kortspill der man skal gro ulike bønnetyper for å tjene penger. Det morsomme er egentlig at det er veldig mye kjøpslåing, overbying, bilaterale- eller trilaterale avtaler og annet morsomt.

dsc_0567

Kelly har jobbet i finans så selv om hun ikke hadde spilt spillet før, skjønte hun raskt opplegget 🙂 Vi hadde det veldig morsomt alle sammen. Og slik var en sommerkveld på balkongen i Frankrike, grill, sprudle, kake, portvin og spill.

English: one night in France we just BBQed on the balcony, has sparkly wine and enjoyed ourselves. 

Morgen på Tøyen 

På tirsdag skulle vi få nye vinduer i hele leiligheten, så jeg tilbrakte en morgen på Tøyen.

Arbeidene i leiligheten startet 07:00, så 07:30 satt jeg på Norð på Tøyen. De har nemlig åpent fra kl 07:00 og det var tydeligvis stedet folk møtes tidlig på morgenen på Tøyen.

Jeg startet dagen med svart kaffe og en grov scone. Begge to var veldig gode og en ypperlig start på en altfor tidlig morgen.

Jeg fant en veldig behagelig sofakrok, tok fram den tykke boka på Kindelen og begynte å lese. Etter mange timer var det på tide med lønsj, så jeg kjøpte en blings og litt te.

Det var en veldig hyggelig morgen, det var masse andre folk som tydeligvis brukte Norð som kontor og bare å sitte der ga meg lyst til å faktisk gjøre noe.

Norð er virkelig et sted som er bra fra ekstremt tidlig om morgenen til sent på kvelden og du bør dra innom.

English: I spent Tuesday morning at Norð at Tøyen torg because the windows in our apartment were being changed and it was the perfect place to hang out. 

Båttur på kanalene

Etter en lang dag med utflukt tok vi en dag med båttur på kanalene innenfor Le Grau-du-Roi.

DSC_0442

Det er et kjempestort flatt våtmarksområde som de har drevet med i hundrevis av år og det går kanaler over alt. Vi hadde valgt den lange turen og skulle få en fin runde og se litt natur.

DSC_0447

Jeg hadde vært taktisk og valgt bredbremmet hatt og lys og lett kjole.

DSC_0463

Vi tøffet under lave broer og forbi både store og små sluser. Veldig svære greier når landskapet er helt flatt.

DSC_0516

Dette er festningsveggen i Aigues-Mortes. Det er en gammel by som ved tidens og elvas hjelp har flyttet seg lenger og lenger fra havet. Så nå ligger den litt inn i landet, bare knyttet til havet med kanaler. Og så er Le Grau-du-Roi blitt havnebyen til Aigues-Mortes. Det var absolutt et bra sted å dra på båttur til og der var tydelig at mange hadde egne båter der også.

DSC_0525

Vi kjørte også forbi masse flamingoer, men vi kom aldri nærmere enn dette. Det er nemlig masse ville flamingoer der hvor Karen har hytte og det var veldig morsomt å se dem i virkeligheten. De er ikke den samme superrosa varianten som de har andre steder, men når de flakset kunne du se at de var rosa under vingene. Veldig morsomt.

DSC_0529

Vi kjørte også forbi et saltverk på båtturen vår. Det salte havet, store flate landskapet og evinnelige varmen er perfekt for å lage salt. Rikdommen til Aigues-Mortes kom fra saltproduksjon faktisk, så det er et luksusprodukt de har hold på med lenge. Bra salt var det også 🙂

DSC_0539

Etter turen måtte vi ha en dukkert før vi syklet hjem. Jo flere dukkerter på en dag, jo bedre sommerdag har det vært, vet du 🙂

English: the next day we went out on a boattrip to discover the area and spend some time on the canals. A very nice day.