Et obligatorisk punkt på gjørelista i Frankrike var vinsmaking og på veien hjem fra Nimes tok vi en tur til en vingård Karens far hadde anbefalt.

Kelly var fornøyd med å være på vingård. Ingenting føles så fransk som en vingård. Selv om jorder egentlig ser ut som jorder, selv om det er vinstokker og ikke poteter på dem.

Inne på vingården hadde de utstilling med alle vintypene sine. Karens far hadde anbefalt gården fordi de hadde veldig god rosévin, men de hadde mye annet bra på hylla også. Erik tok en kikk i brosjyrene deres og lese om vinen.

Karen satte eieren i gang med vinsmaking. Vi prøvde oss på rosévinen først. To flasker ble med oss hjem 🙂

Vi fikk prøve både rødt og hvitt, gammelt og nytt også. Vinsmaking på franske vingårder pleier ikke egentlig å være mer fænsi enn dette, tror jeg. Hver vingård har et lite salgsrom med ulike viner du kan smake på før du kjøper dem (eller ikke). Du sier hva du vil smake på, prater med eieren om vinen og så får du med deg noe hjem.

Karen kjøpte to kasser vin som foreldrene kunne ha på hytta. Det er virkelig life goals å ha det sånn som Karens foreldre, 1,5 vinkjøleskap på hytta. Det er livet det. Men kanskje ekstra viktig når man har leilighet i Frankrike og alt er glovarmt hele tiden.

Men litt mer uvanlig er det at de faktisk hadde vin i trefat. Alle lager jo vin i stålfat nå (og har vel gjort en stund) fordi man har bedre kontroll på den måten, men trefat er nusselig.

Et lite gruppebilde foran vinåkeren. Landskapet er så annerledes og føles så eksotisk. Langt og flatt med spisse fjell i det fjerne.

Og snart er neste vinhøst klar og vi kan smake på vinen fra 2016.

English: we did the obligatory thing and visited a wineyard and did a wine tasting.