Fredagstur med Tøyen frivillighetssentral 

For to uker siden var jeg med på tur med Tøyen frivillighetssentral sin turgruppe. Planen for dagen var å gå langs Akerselva og værmeldingen sa regn.

Jeg er ikke redd for regn, oppvokst i speideren som jeg er, så jeg skulle med på tur. Her er jeg kledd for tur, men kanskje ikke veldig mye regn. Etter fem år i Trondheim er jeg fremdeles takknemlig for været her i Oslo, som kan forutsies nesten på halvtimen og der yr faktisk betyr yr. Så jeg fikk for jobbesko, lette bukser og allværsjakke.

Turgruppa til Tøyen frivillighetssentral møttes utenfor frivillighetshuset på Tøyen (Kolstadgata 1) og tok banen til Nydalen. Vi var syv stykker i følget og annet enn oss tre som var “turledere” hadde ingen gått langs Akerselva før. Etter å ha bodd kant i kant med elva i 9 måneder synes jeg jo det er obligatorisk å ha gått langs elva, men det er kanskje ikke så rart at ikke har gått der.

Det var deilig å gå langs elva nedover, selv om det yret. Det føles ikke som det er så lenge siden jeg har gått der, men det hadde allerede kommet flere nye ting langs elva siden sist jeg var der, så det var helt klart på tide. Vi fant for eksempel en elefant langs elva.

Vi tok bilder foran fossen i regnet. Tenk at folk trener intervaller i denne bakken. Selvpining, det er det det er. Men den ser fin ut å ake i, da. Det burde jeg sikkert gjøre en dag. Må bare komme litt ordentlig snø.

Og apropos vinter. Denne fossen er veldig fin om vinteren. Ikke at den ikke er fin om sommeren, men jeg synes den er så imponerende om vinteren når den har blitt til en isfoss. Den blir en kjempestor isskupltur med frådende vann under, veldig kult.

Det var dagen etter Elvelangs så det var fremdeles litt kunst ute i, langs og over elva. Jeg har ennå ikke fått til å bli med på Elvelangs, men neste år er sikkert året. Så bra initiativ å lære byen å kjenne gjennom å gå kveldstur langs elva.

Da vi var nesten nede på Grønland stoppet vi og drakk kaffe og spiste matpakke i regnet. Ingenting er så norskt som matpakke, kaffe på termos og regntøy på voksne folk, synes jeg. Flott at flere synes det er fint også.

Om en uke er det ny tur, det er bare å bli med 🙂

English: two weeks ago I joined the hiking group at Tøyen volunteer office and walked along Akerselva. It is a really nice walk.

Uroppføring på Victoria, Nasjonal jazzscene 

For en uke siden så vi Hanna Paulsberg med Bobo Stenson på Victoria, Nasjonal jazzscene.

iphone_1882647_1474651377064-1882647-11-1474651377101

(bilder Francesco Saggio)

Vi går alltid spontant på jazzkonsert når vi er på reise, men kommer oss aldri på konsert her i Oslo. Problemet vårt er egentlig at vi ikke har så peiling på jazz, så vi vet ikke hvem vi bør gå og se, men for en uke siden kom vi oss endelig til Victoria, Nasjonal Jazzscene.

Vi var på konsert med Hanna Paulsberg og et band hun hadde satt sammen. Hun hadde fått penger av den nasjonale jazzscenen til å skrive musikk og finne et band å spille den med, og konserten på Victoria var en del av urfremføringsturneen.

Hun hadde skrevet moderne jazz med mye melodiøse biter, jazz som skled fra melodisk og vakker til kaos og solistpartier som gikk over alt.

iphone_1882647_1474651423902-1882647-11-1474651423905

Jeg hadde mange tanker mens jeg satt og hørte på konserten. Er jazz en illusjon? Er det egentlig like bråkete som metall? Kanskje det fascinerende er hvordan det går fra krakilsk kaos og mishandling av instrumentene til perfekt synkronitet. Er det vanskeligere å høre på jazz når man er vant til kormusikk? Det føles alltid mer som at instrumentene spiller mer mot hverandre enn sammen. Eller kanskje folk som liker kormusikk ikke også er glad i rotejazz? For jeg elsker jo It’s snowing on my piano.

Jeg syntes det var kult at det var en dame har komponert det nye stykket og at det var hun som har valgt musikerne. Også kult at de to hovedsolistene var damer. Jeg var litt overrasket over hvor ungt publikum var, men det var fint.

iphone_1882647_1474651541264-1882647-11-1474651541266

Til slutt på jeg si om Nasjonal Jazzscene at lokalet så helt likt ut som den jazzklubben vi var på i Wien for to år siden. Det var stemningsfullt, det var fullt hus, de hadde godt utvalg av både øl og vin og det virker som et bra sted å henge.

Jeg hadde på meg de fine, stripete buksene jeg arvet av mamma i sommer, hvit strikkegenser, mine brune brouges og Ruby Woo 🙂

Om du vil lese en veldig smart og fin anmeldelse av konserten, forresten, anbefaler jeg denne fra Salt Peanuts*.

English: we finally found our way to Victoria, the main stage for jazz in Oslo. You should go there.