Noe jeg ikke gjør ofte nok er å se musikaler, men i London er det en ting man gjør. Vi bestemte oss som sagt for å se Wicked.

Wicked er basert på en bok skrevet på 90-tallet som gir mer bakgrunnshistorie rundt Wizard of Oz. Egentlig så handler den om “hva om the wicked witch from the West” ikke egentlig var så slem? Hvem kan vel klandre deg for å være sint om noen har stjålet skoene av føttene til den døde søsteren din?

Musikalen starter med når den slemme heksa dør og er egentlig et flash back med forhistorien til de to heksene. Den forklarer oss at situasjonen var litt mer komplisert enn man kunne tro fra filmen, at det egentlig er trollmannen fra Oz og rektoren på skolen de gikk på som er slemme, at de flyvende apene ikke er så skumle som man kunne tro og at verden ikke liker liker folk som er annerledes.

Musikalen hadde urpremiære i 2003 og er vel det man kan kalle en moderne klassiker. De som satt rett bak oss hadde tydeligvis sett den mange ganger, og det var veldig morsomt å høre dem diskutere skuespillerne på scenen og veie forestillingen mot seg selv i forskjellige år. Nå har den nemlig gått i London i ti år, så man kan anta at litt forskjellige folk har vært innom.

Hovedrolleinnehaverne var uansett utrolig flinke, jeg fikk gåsehud under Defying gravity akkurat som jeg hadde håpet og jeg har hatt sangene på hjernen i en uke nå. Det var en opplevelse bare å se en musikal i London, men jeg er spesielt glad for at vi så Wicked. Så mange kule sanger og flinke folk. Kulisser og kostymer var også fine, men på en måte bare det jeg ville forvente av en stor musikal. Kanskje jeg er litt blasert, men det var bra, ikke noe mer.

Bør du se den? Så absolutt!

English: we saw Wicked in London and the music gave me goosebumps.