I år er Blaafarveværket 40 år og i den anledning har de en utstilling av hagekunst som heter Drømmen om en hage.

Blaafarveværket lager sine egne pelargoniaer og hadde en veldig fin fotovegg med dem i inngangspartiet, så vi benyttet oss av den.

Utstillingen handlet ikke om noe vanskeligere enn bilder av hager. Innimellom gjør man det enkelt. Men det var morsomt å se hvordan hagen ble en greie på slutten av 1800-tallet. Ikke bare for rikfolk som hadde landsteder, men også med voksende middelklassen kunne ha hage fordi de kunne ta toget ut av byen.

Det var nordiske kunstnere som var utstilt og vi så på hvordan hagen som motiv holdt seg fra 1850 til 1920, men hvordan malestilene ble annerledes. Fra romantisk og naturtro…

…til impresjonistisk og “moderne”. Jeg vet ikke egentlig hva jeg skal kalle det annet enn moderne, men jeg liker det i hvert fall.

Men det er kanskje noe poetisk ved at Blaafarveværket 40 år innebærer bilder av hager. Så idyllisk som det er der er det kanskje ikke noe annet man kan gjøre.

Og så er det jo et kunstgalleri for familier om sommeren, det er grenser for hva man kan vise av vanskelig kunst.

Men som dere ser så var jeg ganske interessert allikevel. Det hjelper virkelig å ha sett mer kunst i det siste, jeg kjenner at jeg begynner å få litt orden på kunsthistorien min og det liker jeg. Men det er kanskje å være voksen det også?

Til slutt vil jeg avslutte med et bilde av en kål. I utstillingen til Blaafarveværket 40 år skrev de at kål var et av de mest populære motivene fordi de var grønne nesten hele året og “så litt ut som roser”. Sånn vet du at du bor i Norden, tenker jeg 😉

Men om du kommer forbi Blaafarveværket i år ville jeg absolutt anbefale å ta turen innom, også kunstutstillingen.

English: we saw the 40 year anniversary art exhibition at Blaafarveværket this Sunday and I loved the gardens, even if they were not very challenging.