Ny sommerkjole for ferien

En av tingene som stod på gjørelista for disse før-ferieukene var nye sommerklær, inkludert ny sommerkjole.

Jeg har jo blitt litt større de siste årene, men ikke villet investere i min nye størrelse mer enn jeg måtte. Men nå som jeg skal flytte til Bergen og være på et litt mer kontorete kontor kjente jeg at jeg trengte litt flere pene sommerklær. Så da tok jeg en runde i byen for å se hva jeg fant og et av funnene var ny sommerkjole!

Jeg har mange kjoler, det er ikke det, men de fleste er til helårsbruk og er litt varme og trange om sommeren, så jeg ville ha en sommerkjole som var løs og ledig. En som viser nok bar hud, men er behagelig. Det var ikke så lett å finne en kjole jeg likte, men denne var perfekt og er med på sommerferien i år.

Dessuten fant jeg to nye pene kortbukser til by-/jobbruk og en ny ermeløs skjorte til penbruk. Som dere ser forberede jeg meg på å starte å jobbe på NHH ved å kjøpe bare blå klær 😛

Den stripete kortbuksa (og en utrolig kul stripete badedrakt som dere ser senere) er fra Lindex, mens sommerkjole, sort kortbukse og skjorte er fra H&M. Det er mye enkle og billige klær for tiden, men jeg kommer nok tilbake til å føle meg klar for å investere i penere og dyrere klær etter hvert. Det viktigste nå er å kjøpe klær som jeg føler meg fin i og som passer inn i det livet jeg lever.

English: I went shopping to find a new summer dress and I am very happy with it. I also bought new dark blue clothes to have a more put together work look for my new job at the business school.

Gråvær og avslapping i Naverfjorden

For to uker siden var jeg så heldig å få komme på besøk til Chris og Knut på hytta deres i Naverfjorden.

De kjøpte hytta for to år siden og har holdt på med fullstendig rehabilitering av hytta de siste 1,5 årene. Men å ha gyldig byggetillatelse innenfor 100-meter-sonen er ingen spøk og har man fått lov til å utvide hytta og bygge platting, så bør man virkelig gjøre det. Naverfjorden utenfor Stavern er ikke et sted jeg hadde hørt om før de kjøpte hytte der, men vi syklet fordi der for mange år siden, så jeg har strengt tatt vært der før.

Det var grått i Naverfjorden i forrige uke, så vi brukte mye tid på å slappe av i sofaen og lese bok. Chris og Knut har innredet hytta kjempefint og de nye sofaene var veldig deilige.

Men det viktigste ved hytta er egentlig de store vinduene. De har utsikt utover hele fjorden og det er så godt at det er helt åpent utover. Det gjør selvfølgelig at vinden står på også, men det gjør ingenting.

Hytta ligger egentlig i en “fjellside” med svaberg over alt, men de har masse fine plattinger rundt omkring som man kan sitte på. Så får man le og eller sol til alle tider på døgnet.

De har ryddet mye rundt hytta i Naverfjorden, tatt litt trær og fått litt mer utsikt. Og i ett av søkkene i svaberget har de bygget tomatbedd 🙂 Det var masse blomster på plantene da jeg var der, så de kommer til å få en skikkelig tomathøst på hytta etter hvert.

Det ble mest avslapping på hytta, men jeg fikk hjulpet litt til med å lage gelender også. Det er viktig å få saget og skrudd litt også når man er på hytta 😉

Det har blitt så fint på hytta i Naverfjorden og jeg er så imponert over det Chris og Knut har fått til.

Det var et nydelig sted å være og jeg gleder meg til å komme tilbake.

Spesielt fordi Chris og Knut har så mange hyggelige gjester og så morsomme hyttenaboer, så man møter så mye bra folk der. Jeg gleder meg til å komme tilbake, selv om jeg ikke helt vet når neste gang blir.

English: Chris and Knut have really fixed up their cabin and it is so nice now.

 

Ha det på badet! Nå starter sommerferien!

I dag reiser vi til Spania, så nå har sommerferien offisielt startet!

Vi skal være borte i nesten tre uker, så det blir lite blogging mens vi er borte, men jeg har skrevet ferdig noen innlegg jeg vil dere skal lese. Mest av alt gleder jeg meg til å oppleve Spania. Jeg har vært i Madrid  en helgetur, men ellers har jeg bare vært på Kanariøyene. Men nå skal det oppleves i sommerferien!

Vi skal til Spania, Portugal og Marokko i sommerferien og vi har en lang liste med ting å se og steder og stoppe på veien. For andre gang bruker vi tog til å komme oss rundt, både fordi det er billig og fordi det er behagelig. Dessuten kan begge drikke vin til lønsj, fordi ingen er sjåfør. Dette er spesielt viktig fordi vi skal gjennom Rioja og til Porto.

Vi skal se på kunst, lære om historie, spise mat, drikke vin, bade og bare være sammen. Vi skal øve oss på å snakke spansk, oppdage Baskerland og endelig få sett Portugal etter å ha drukket så mye portvin som vi har gjort. Dessuten gleder jeg meg til å se om Marokko likner på Tyrkia og Egypt og om jeg merker at vi er ytterst i Middelhavet.

Jeg har pakket mine tynneste og letteste klær og er klar for hetebølge og sol hver dag i 19 dager. Jeg har fylt Kindlen med nye bøker, pakket sommerkjoler og hatter og er klar for mer av det vi opplevde i Frankrike i fjor. Så får vi se hvordan turistfeller midt i høysesongen passer oss som pleier å reise langt utenfor høysesong…

Når vi kommer tilbake har vi noen få dager i Knivsvik og ukespass på Øya og så flytter jeg til Bergen. Svusj og så starter høsten med et brak i august.

English: today the summer holiday officialy starts! We first go to Spain, then Portugal and finally Marocco. There will be less blogging and when I come back I only have a week before I move to Bergen.

Kjentmannsmerket 2014-2016

Nå som vi har tatt sølvmerket for kjentmannsmerket 2014-2016 tenkte jeg det kunne vært fint å oppsummere litt.

Vi kjøpte boka for kjentmannsmerket 2014-2016 våren 2015 og var sånn sett allerede litt på etterskudd. Men målsetningen vår var egentlig ikke å ta merket, men å få gode turforslag og å bli kjent med mer av marka, spesielt det som ligger øst for Nordmarka, så det gjorde ikke så mye.

Vi tok vår første post i slutten av mai 2015, sammen med Ola, Åse og Ruben, mens vi var på hytta i Knivsvik. Noen turer har vi hatt med venner, de fleste har vi gått alene. En tur var ikke Erik med. Noen av turene har vært overnattingsturer og vi har sovet både i telt og på hytte.

  • 2015: 5
  • 2016: 7
  • 2017: 13

I løpet av to år ser dere at vi har tatt absolutt flest poster i år, men at det egentlig var i fjor vi tok færrest poster. Men så var det vel først i vinter at Erik fikk den gode ideen at vi ikke bare skulle ta 15 poster, men 25 🙂

Her ser dere fordelingen av poster etter *mark. Vi har tatt flest poster i Nordmarka, men der var det også flest poster. Vi har tatt prosentvis færrest poster i Krokskogen og Vestmarka. De fleste postene vi har tatt er fra nord, øst og sørøst.

  • Hurum: 1/1
  • Kjekstadmarka: 2/3
  • Vstmarka: 0/4
  • Bærumsmarka: 1/2
  • Krokskogen: 2/12
  • Nordmarka: 9/13
  • Romeriksåsene: 3/5
  • Lillomarka: 1/1
  • Gjelleråsmarka: 1/1
  • Østmarka: 5/7
  • Sørmarka: 0/0
  • Nesodden: 0/1

Vi har brukt bil, tog, t-bane, buss, sykkel, ski og beina for å ta postene. Vi har sjelden reist mer enn en time for å komme til utfartssteder, selv når vi har reist kollektivt. Men det har vist seg å være veldig praktisk å bo på Carl Berner, for det går går busser og tog herfra til nord i marka og da slipper man de fleste bakkene. Vi har tatt poster som ligger midt i byen og så langt inn i marka som du kommer.

Vi merket opp postene med tusj i kartene våre, både kjentmannsmerket 2014-2016 og 2016-2019. Det gjorde det mye lettere å planlegge turer, spesielt våren 2017 når vi prøvde å ta poster fra begge bøkene.

Den morsomste bieffekten av å ta kjentmannsmerket 2014-2016 har vært at vi har lært masse lokalhistorie og postbeskrivelsene er virkelig fulle av gullkorn. Dessuten har vi blitt veldig flinke til å lese bok mens vi går på sti. Det er ingen lett øvelse.

Jeg har merket alle blogginnleggene med kjentmannsmerket 14-16 og laget en oversikt i hovedmenyen, så nå finner dere alt om dere vil lese dere opp.

English: I have made a summary of our experiences of kjentmannsmerket if you like to get into it.

En fin ting i uke 28

Plutselig var uke 28 over og det har skjedd så mye fint!

Uke 28 har inneholdt både ordentlige morsomme ting og super-flinkis-ting som jeg endelig har fått gjort. Jeg startet uke 28 på hytta til Chris og Knut i Naverfjorden i gråvær med fullstendig avslapning og krimbøker. På tirsdag tok jeg til og med morgenbad, selv om det var grått og 14 grader i vannet. Men det var så forfriskende og så sommerlig på en gang.

Og så dro jeg rett fra hytta til skalldyraften med disse damene! Å spise skalldyr på Louise stod på sommerlista mi og plutselig fant Ina perfekte kräftskivahatter, så da måtte det bli skalldyraften. Innimellom faller alt på plass og man får verdens beste tirsdag.

Så brukte jeg to dager på å endelig gjøre ferdig halvårsregnskapet til Bærum Vokalensemble og å lese gjennom all prosjektdokumentasjonen  til prosjektet jeg skal følge på BI. Det hadde hengt over meg en stund og det var veldig tilfredsstillende å få gjort.

Men det beste som skjedde i uke 28 er allikevel seilturen til Veierland! Det er for lenge siden sist jeg seilte og jeg har gjort det for lite, for det er veldig morsomt. Vi skulle hjelpe Kristen med å seile båten ned til hytta på Veierland og jeg fikk lov til å være styrmann hele veien. Jeg er solbrent i kinnene fordi jeg smilte så mye 😉

Jeg må helt klart seile mer med Kristen, bare trist at jeg flytter fra Oslo rett etter at jeg finner ut av det. Men men, hans skal være svigerfaren min lenge, så jeg finner nok ut av det.

English: many good things happened last week, both sensible and fun, but the best was definately sailing from Oslo to Tønsberg with my father in law. Sailing is so much fun and I was allowed to steer the whole trip.

Saras episke Disneyfest

Lørdag for en uke siden hadde Sara invitert på Disneyfest fordi hun ble 30 år og hva er vel en bedre da enn en Disneyfest?

Saras fest var i Tønsberg, så vi overnattet hos våre magiske nye venner Frank og Valdemar som har et nydelig hus i Horten. Tenk, vi kunne hatt et stort hus med hage i Horten i stedet for 75 kvm på Carl Berner…

Men dette handler om fest! Her ser dere Hortenavdelingen klare for Disneyfest! En Simba, en Peter Pan, gutten fra Up! og Elsa/Ariel. Og Dolly i bakgrunnen, for hun er den perfekte bakgrunnen.

🙂 dere skjønner hvorfor Sara og jeg er venner 🙂 Hun var Pegasus, forresten, er hun ikke fin?

Her er Ida. Vi har kjent hverandre lenge men møttes sjelden og hun hadde det mest perfekte kostymet. Hun har til og med en badmintonball i utringningen, er den ikke bra?! Dessuten bor hun i Bergen, så nå har jeg en venn til 🙂

Sara hadde pyntet lokalet kjempefint! Hun hadde pyntet alle bordene som forskjellige Disneyfilmer og hadde hengt opp etterlyst-plakater for Disneyskurkene. Hun er så bra.

Albatrossen fra Bernard og Bianca var også på festen! Han hadde Bernard i en makrellboks på ryggen, akkurat som på filmen 🙂 Han hadde til og med laget flyinstruksjonene i miniversjon. Og kjæresten hans var Bianca i fullversjon 🙂

Det var så mange bra kostymer! Tre Mad Hatter og en veldig bra Pinoccio. Nesen hans var utrolig bra!

Hele familien til Sara var også på Disneyfest og foreldrene hennes hadde kledd seg ut som Minni og Mikke. Er de ikke fine? De hadde malt skoene sine gule også, det var skikkelig effektfullt.

Peter Pan fant Tingeling på festen 🙂

Disse to damene beviser bare at alt du trenger er en fabulous hatt.

Dette bildet gjør meg bare så glad. Så mange bra folk. Disneyfest var en veldig god idé Sara.

Sommernetter og tysk vingummi ut av Ole Brums krukke, livet er vakkert.

Sara har så mange morsomme venner, så det ble en sen og morsom kveld. Jeg tror ikke jeg kan toppe en sånn her bursdag, jeg hadde det veldig morsomt.

English: Sara had the best Disney party last Saturday. Really, the best one.

Du må også se Wonder Woman på kino

For en uke siden tok jeg med meg Erik, Åse og Ruben og så Wonder Woman på kino.

Jeg ser ikke så mye superheltfilmer på kino, jeg er ikke så ofte på kino egentlig, men Wonder Woman var en film jeg ville ha med meg.

Mest ville jeg se den fordi den holder på å bryte alle rekorder når det kommer til superheltfilmer. Så superheltfilmer er noe av det minst likestilte av filmer, men dette er altså en superheltfilm om en dame regissert av en dame. De fleste vet at det er få damer på skjermen, men det er færre bak skjermen. Patty Jenkins er den første damen noensinne som har fått regissere en superheltfilm med denne typen budsjett. Det måtte bli 2017…

Men ikke bare handler den om en dame og er fortalt av en dame, men den er blitt en skikkelig kassasuksess. Den har blitt den høyest inntjenende filmen regissert av en dame noen gang, den høyest inntjenende filmen om en kvinnelig superhelt (skulle ikke veldig mye til) og har nå til og med på fjerdeplass over filmer som har tjent inn mest i 2017. Mest betyr det bare at det er en bra film og at mange synes det og litt bekrefter det for tusende gang at “damefilmer” kan være så mye.

Til Wonder Woman! Filmen er en “origin story”, den forteller om Diana som er oppvokst på amazoneøya. Hun er en kriger og opplært til at amazonenes oppdrag er å drepe krigerguden. Så kommer første verdenskrig til øya hun bor på og hun velger å dra for å stoppe krigen. Hun finner ut at krig er litt mer komplisert enn hun trodde og at mennesker er litt mer kompliserte enn hun trodde, men for det meste er dette en film med episke actionscener og veldig hyggelig slapstickhumor.

Om du trenger en boost og hyggelig underholdning er Wonder Woman filmen for deg. Se den!

English: I saw Wonder Woman last week because I was qurious and wanted to support movies by and of women. It was a really good action movie and you should see it.

Sølvmerket fra Katnosdammen og hjem

Den andre dagen på turen i Nordmarka ble ikke like lang, men vi tok sølvmerket for Kjentmannsposter 2014-2016 og det er ingen liten bragd.

Vi hadde jo ikke egentlig tenkt å overnatte på Katnosdammen, det var bare en nødplan. Men vi hadde med oss soveposer, tannbørster og en stor porsjon havregryn i tilfelle. Så da ble det havregryn til frokost 🙂

Det hadde vært stekhett dagen før, men søndagen startet i det litt kjøligere hjørnet.

Så glad ser man ut når man skal ta sølvmerket! Erik kjøpte denne sykkeltrøya på salg på Craft og jeg kan absolutt anbefale å ha en sykkeltrøye om du liker å sykle. Den har høy halv, lange ermer og glidelås foran, som alle tre er veldig praktisk å ha.

Vi startet med å sykle rundt Vesle Sandungen, ned til Langlivann og så trillet vi opp Fyllingsdalen, en trillesti. Som dere ser var den ikke alltid like tilgjengelig…

Men vi skulle ta post 28 Kveldsrohøgda sydvest ved utsikten og det var beste rute inn dit. Det var både vått, tett granskog og litt kronglete å komme seg til posten, men da vi først kom opp spilte det ingen rolle.

Det var helt nydelig utsikt der oppe fra og vi ble sittende betatte og se utover mens vi spise kanelboller. Det var en ypperlig post å ha som nummer 24, på veien mot sølvmerket.

Den siste posten, sølvmerketposten, ble post 31 Hengebroen over Fyllingselven.

Posten ligger rett sør for Kikutstua og er på en av fire hengebruer i Nordmarka. Vi har gått over en av de andre i en tidligere postjakt, faktisk.

Her ser dere meg ta posten og sølvmerket var i boks. Vi har tatt over ti kjentmannsposter fra 2014-2016 denne våren og flere fra 2016-2019, men det har virkelig vært morsomt.

Nå som vi har sølvmerket (jeg har til og med hentet det faktiske merket hos Skiforeningen) kommer vi til å gå over til 2016-2019-poster, men postene er uansett gode turforslag, så vi kommer ikke til å kaste boka.

Det er kanskje ikke så rart, men jeg har virkelig blitt mye bedre kjent i marka, alle markene, av å ta disse postene og jeg gleder meg til å ta flere, selv om jeg må pendle til Oslo for å ta dem 🙂

Vi avsluttet turen med lønsj på Kikutstua (vi hadde ikke noe mer mat igjen) og syklet ned alle bakkene til Carl Berner. Til sammen ble det 70 km på sykkel og 15 km til fots, så ikke en dårlig tur 🙂

English: the final day of the trip we managed to get the last two kjentmannsposter and the silver badge 🙂

En lang tur i Nordmarka – Grua til Kattnosa

For litt under en uke siden var vi på lang tur i Nordmarka for å ta kjentmannsposter og det var skikkelig fint.

Egentlig har vi tatt denne turen fra Grua og hjem før, men da tok vi bare én post på veien. Nå hadde vi satt oss som mål å få sølvmerket (25 poster) og da trengte vi fem poster til før vi dro på ferie.

Vi hadde lagt opp en ambisiøs plan for oss selv for turen gjennom Nordmarka, men hadde også nødplaner i bakhånd. Alltid beredt vet du. Vi startet med å sykle fra Grua, langs Mylla og til Tverrsjøstallen. Vi hadde planlagt å ta toget fra Tøyen kl 10, men vi hadde ikke reservert plasser til syklene og toget var fullt, så vi måtte vente til neste tog 🙁 Det gjorde at vi kom litt sent igang med turen vår og planen om å ikke overnatte i Nordmarka begynte å svikte, men vi var forberedt på alt, så det gikk bra.

Da vi begynte å gå innså vi at første post var over Nordmarkas høyeste punkt og at det var mulig vi allerede måtte begynne å endre dagens rute. Men vi klatret opp de 180 høydemetrene og krysset av “Nordmarkas høyeste punkt” på lista over ting vi har fått gjort på grunn av kjentmannspostene.

Dagens første post fant vi etter 400 meter gjennom granskog, post 23 (2014-2016) Der Milorg-cella ved Svarttjern sto. Vi hadde brae syklet 12 km og gått 5 km, men vi måtte spise lønsj før vi fortsatte. Mat er viktig for den gode stemningen!

På vei tilbake forbi Tverrsjøen syklet vi rett forbi en badeplass og bestemte at vi fortjente et bad. Det var tross alt juli og sommer.

Vannet var nesten lunkent og det var deilig å vaske av seg svetten etter topptur og oppoverbakkene fra Grua.

Egentlig hadde vi tenkt til å ta post 24 på Grasdalskollen, men vi innså at vi måtte holde gåingen til et minimum om vi skulle rekke mange nok poster. Derfor syklet vi rundt Gjerdingen til Store Fidlingen. Det er noen ordentlig vrange oppoverbakker rundt Gjerdingen, men vi fant en flokk geiter på veien og da ble alt bedre.

Før vi kunne ta dagens andre post måtte vi spise middag. Vi fant en idyllisk leirplass med masse maur i nordenden av Store Fidlingen og nøt sommerværet.

Det var godt å gå litt på beina mellom all syklingen, jeg er sikker på at avvekslingen gjorde at jeg ikke ble så støl og sliten.

Det er vakkert i Nordmarka en sen sommerkveld. Vi var ikke alene i Nordmarka, men du trenger ikke å dra mer enn noen hundre meter utenfor “motorveien” før du er helt alene.

Det var litt vått å komme rundt Store Fidlingen, men med en gang vi fant dammen var post 25Store Fidlingen, ved dammen lett å finne.

Ettersom det var blitt så sent hadde vi bestemt at vi skulle overnatte på Kattnosdammen, hytta til DNT. Men vi var ikke ferdige med å ta poster av den grunn! For på vei fra Gjerdingen til Kattnosa sykler man rett forbi en ny post.

Så da fikk vi tatt post 25 Snøploghøgda for 2016-2019 også. Det er bra når man får bonusposter på den måten 🙂

Vi var framme på Katnosdammen ganske sent på kvelden og det var godt å finne ut at det var noen ledige madrasser vi kunne sove på. Katnosdammen er en stor hytte med mange senger og mye plass og det var fullt inne og folk som teltet på alle holmene. De har også kanoer og alt mulig, så det er vel verdt turen.

Men vi var ennå ikke ferdige med å ta poster for kvelden. Det er nemlig to poster ved Katnosa og dem skulle vi ta før vi la oss.

Den fjerde posten for dagen var en ny post fra 2016-2019, nemlig post 26 Katnosa syd. Den ligger på den borteste atthaldsdammen, nesten rett bak hytta.

En liten kilometer bort ligger Fagerliseter. Post 27 Fagerliseter ble dagens femte og siste post og vi var to poster unna å få sølvmerket for 2014-2016.

Det var to slitne, men fornøyde Kormer som gikk tilbake til Katnosdammen og la seg den kvelden. Vi hadde både syklet og gått langt, men vi var veldig fornøyde med oss selv. Det hadde vært en deilig tur i Nordmarka så langt.

English: we took the train to Grua and cycled to Katnosdammen, finding five kjentmannsposter along the way. It was a long, but really nice trip. Nordmarka is truly beautiful in the summer.

En fin ting i uke 27

Vi er allerede to dager inn i ny uke, men jeg vil allikevel snakke om det beste som skjedde i uke 27.

Uke 27 har vært min første uke med sommerferie og jeg har jobbet hardt for å få ting gjort. Nå som det er bestemt at jeg skal flytte til Bergen har jeg mange ting å fikse før jeg drar. Ikke minst mange folk å møte før alt blir annerledes.

Det står både fine og vanskelige ting på lista mi (for det er en faktisk liste jeg har på telefonen) og jeg har fått gjort mange i uke 27. Dessverre har jeg utsatt noen vanskelige til uke 28, så vi får se hvordan det går.

Det er litt vanskelig å velge det beste som skjedde i uke 27. Jeg har skrevet under på arbeidskontrakt, hentet sølvkjentmannsmerket, mekket Dolly og spist lønsj med pappa, spist is med mormor, grillet med Beate, spist lønsj med mamma, handlet klær, spist middag med Åse og Ruben, sett Wonder Woman, hatt første møte med den nye sjefen min, besøkt morfar, besøkt Frank og Valdemar i Horten, vært i Disney-30-årslaget til Sara og besøkt Chris og Knut på hytta i Stavern.

Det var litt av en uke, som dere skjønner. Jeg har utsatt å gjøre halvårsregnskap for Bærum Vokalensemble og å jobbe med skoleoppgaven (den på BI), men det er fremdeles tid nå i uke 28. Jeg prøver også å finne et sted å bo i Bergen fra august, men jeg har ikke fått det til ennå. Det er mye å tenke på når man skal flytte og spesielt når man også skal være litt igjen der man kom fra.

Hva var best i uke 27? Jeg tror faktisk det var besøket hos morfar. Det var lenge siden sist og det har skjedd mye med oss begge to, så det var veldig deilig å ha nesten 24 timer alene med ham. Det blir trist å bo langt unna ham.

Nå er det en uke igjen til vi reiser til Spania og så starter sommerferien på ordentlig! Jeg gleder meg veldig til reisen og til resten av denne ferien. Jeg tror det kommer til å (fortsette å) være en god sommer.

English: this has been my first summer holiday week and I have done so much I don’t know what was the best, but I think it was visiting my grandfather and getting some alone time with him. 

Ekspedisjon Eggedal – åpning av Eggedal mølle

Siste dag av Ekspedisjon Eggedal skulle tilbringes på åpningen av Eggedal mølle.

Dette er Eggedal mølle. Den ble bygget i 1912, men det har vært sag og sikkert mølle også der mye lenger enn det. Som dere ser er den lafta, akkurat som alt annet i Sigdal 🙂

Det var sesongåpning på Eggedal mølle, så oppgangssaga (til venstre) var også i drift. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor hestene var med, men de var i hvert fall sikkert fine å hilse på for barna.

Det er ikke hver dag både saga og mølla er åpen, så det var flere som fulgte med på omvisningen. Det lille huset der oppe er den lille mølla. Den kunne ikke male så mye av gangen, men den er også mye eldre, som dere ser.

Guiden var fra møllas venner, det er frivillige som har restaurert mølla, som guider og som driver mølla nå. Veldig kult at Buskerud har kulturminnemidler som brukes på sånt.

Kornet kommer altså ned i den trakten og så styrer man hastigheten på steinen som snurrer med den stokken som mannen holder i hendene. Da får man den malingsgraden man ønsker.

Her ser dere hvordan den lille mølla er vanndrevet. Den store mølla er også det, men den har fænsi turbin og brukes fremdeles til å male mel som selges til inntekt for Eggedal mølle. Bra greier.

Omvisningen fortsatte inni mølla og vi fikk se hvordan det hele fungerte. Mølla var i drift fram til 60-tallet og det er flere generasjoner med utstyr der inne.

De malte litt mel som demonstrasjon også, så vi var helt oppe på loftet for å helle korn i kammeret, klatret ned og så mølla i sving og fikk smake på byggmelet som var ferdig til slutt.

Det blir godt mel av gammel mølle 🙂

På kontoret i mølla har de fremdeles den gamle protokollen der all produksjon i mølla er skrevet ned. Hvem som hadde med hvor mye og hva slags mel det ble. Alt er fotografert, så kanskje kommer noen til å gå gjennom det en gang og vite akkurat hvilke år som var gode og hvilke som var dårlige i Eggedal.

Det er kanskje ikke et museum for alle, Eggedal mølle, men det var virkelig en opplevelse. Spesielt å høre at man i Eggedal spise bygggraut laget på grovmalt mel. Sånt mel får man ikke i butikken lenger, så alle kjøper det fra mølla. Det er kult.

English: the final stop on our trip through Eggedal was the old mill that was opened for the season. I have never been in an old, but functional mill before, so Iwas exhited.

 

Ekspedisjon Eggedal – Skredsvigs Hagan

Siste museum andre dag av Ekspedisjon Eggedal var Christian Skredsvigs Hagan.

Vi klarte akkurat å få med oss dagens siste omvisning på Hagan og det er jeg veldig glad for, for man får ikke gå inn uten omviser. Men nå får dere se det her hos meg i hvert fall. Det første man legger merke til på Hagan er fargene og kråteslottfølelsen.

Hagan er faktisk en gammel låve og en gammel mølle (som han flyttet dit) og så alle de ekstra smårommene Skredsvig ville ha i tillegg. Så det er et ganske kaotisk og kronglete sted.

Derfor er det enda rarere å tenke på at kona hans Beret bodde der helt til 60-tallet når hun var nesten 90 år.

Men de liker røde pelargoniaer på Hagan også, som dere kan se. Men det er jo mulig at det er den samme personen som kjøper inn blomster til alle museene i Kunstnerdalen, for de er alle en del av den samme stiftelsen.

Alt i huset er som det var da Sredsvig bodde der, for Beret endret ingenting etter at han døde og familien endret ingenting etter at hun døde. Det er virkelig spennende å gå gjennom kunstnerhjem. Dette var damestuen, derfor er den rosa, har plass til teselskaper og pen utsikt. Legg merke til de matchende blomstene! Så fint at folk tenker på de små detaljene på museer. Stolpen i midten kommer fra stavkirken som stod i Eggedal og som ble revet på slutten av 1800-tallet. Tenk så trist at det var en stavkirke her for bare 100 år siden. Skredsvig fikk faktisk flere søyler og vinduer fra den gamle stavkirken og det er det eneste som er igjen av den.

Alle rommene var bittesmå, også soverommet. Jeg likte dette vinduet. Det ser ut som en vannlilje,akkurat som Kittelsen var så glad i. Jeg likte også at de hadde festet en rye langs veggen, både for varme og for pynt.

Det eneste rommet som var stort og luftig var atelieret til Skredsvig, størsteparten av den gamle låven. Han hadde et kjempestort vindu i taket som slapp inn lys (på nordsiden, så det ikke skulle bli direkte lys) og mange av sine egne bilder på veggene. Han var visstnok veldig opptatt av forstudier, å prøvemale deler av bilder før han lage selve maleriet. Det er forståelig når han jo malte så mange gigantiske bilder.

Omvisningen på Hagan var bra og utstillingen i det nye galleriet var også bra, men det beste var utsikten. Jeg skjønner så godt hvorfor Skredsvig ble her.

 

Se på dette her. Tenk å sitte her oppe og male. Å ha dalen der nede og fjellet rett bak seg, det var helt utrolig.

Etter en lang dag med museer og strålende sommervær tok vi oss en halvtime på gresset og bare nøt livet. Vi beundret utsikten og kjente at Eggedal er virkelig stedet å være. Kommer du deg helt til Eggedal må du også komme deg opp til Hagan.

English: the final museum of the Saturday in our Eggedal Expedition was at the home ans museum of Christian Skredsvig. The museum was good, but the view was great.

En myrblomst for helga og sommeren

Sist helg var vi på tur i marka for å ta flere kjentmannsposter og da fant jeg en myrblomst jeg ville vise dere.

Jeg kaller den myrblomst for jeg vet ikke egentlig hva den heter. Som betyr at jeg ikke har prøvd å slå det opp ennå. Men jeg syntes den var fin og morsom og rar og jeg var allerede helt gjennomvåt på beina, så jeg kunne like gjerne bli stående midt i myra og da bilde av den.

Jeg tror ikke jeg har sett en blomst, myrblomst eller annen, som hadde så mye hår  kronbladene. Hvorfor være hårete når man står på en myr i lavlandet? Den skal ikke fange insekter, for jeg hadde kjent den igjen om den var kjøttetende (dessuten pleier det ikke å være blomsten som “spiser”) og den har dem ikke for beskyttelse, for så mye vind er det ikke på en myr i lavlandet.

Kanskje er det bare for pynt? Kanskje har de en spesiell pollinator som liker hår? Eller der planten trenger hår for å få pollenet av pollinatoren? Som dere skjønner er det mange muligheter her. Får jeg tid før jeg drar på ferie skal jeg slå den opp. Så finner vi ut av det alle sammen 🙂

English: just a nice flower that I don’t know the name of, but photographed in a mire last weekend.

Ekspedisjon Eggedal – veterantreff i Eggedal

Jeg var så heldig å snuble inn på et veterantreff i Eggedal, Sigdal og Eggedal veteranklubbs årlige møte på åpningen av Eggedal mølle.

Jeg hadde ikke trodd at det kom til å være  mange biler på treffet, men jeg var ordentlig imponert over utvalget av biler i Sigdal og Eggedal.

Men det er kanskje sånn det er når man er på veterantreff et sted hvor alle har tilgang på låve. Når det ikke er noen begrensning på oppbevaringsplass ender folk ofte opp med å ha mange biler. Mange biler. Men når man har uendelig med plass så beholder man den gamle bilen når man får en ny. Og plutselig har man gamle Forder på veterantreff.

Vi fant lederen av veteranklubben også og lærte litt om klubben. Jeg intervjuet ham faktisk, til Citröphile, klubbladet til 2CV-klubben og de andre Citröenklubbene. DEt var kult å føle seg som feltreporter ute på veterantreff. Jeg har aldri lengtet etter å være journalist, men det var ganske morsomt.

Jeg likte dette hjørnet her, tre røde biler som alle er veldig forskjellige. Den bakerste er en gammel brannbil som nå er eid av Sigdal og Eggedal veteranbilklubb. Hvem vil vel ikke ha en brannbil?

Men det var Citröener på treffet også, se på denne 2Ven! Er den ikke fin? Utrolig gjennomført med det sorte og hvite. Om dere ikke har sett så nøye på 2CVer før, så vil jeg bare peke på alle de svarte kantene på ting, de er ikke orginale. Han hadde til og med lakkert dørhåndtakene svarte, så kult! Men så er den heller ikke en hverdagsbil, dessverre.

Som dere ser er Dolly i en litt annen forfatning… Men hun hadde det også fint på treff. Det er viktig å representere 2CV-klubben og å passe på at det i hvert fall er én kvinnelig bilentusiast på treffet.

Den siste Citröenen var en Tracion Avant, verdens tøffeste mafiabil og en skikkelig gammel dame. De er så kule, selv om det ikke er så mange som er mye ute og kjører. Om jeg noen gang blir rik skal jeg ha en sånn her (og en som mekker den for meg).

Selv om du kanskje ikke har gammel bil som meg, så anbefaler jeg å ta en tur innom et veterantreff, det er ganske så morsomt.

English: I thought you needed to see some old cars that I found in Eggedal.

Ekspedisjon Eggedal – Kittelsens Lauvlia

Museum nummer to i Ekspedisjon Eggedal var Kittelsens Lauvlia.

Dette er Lauvlia, huset til Theodor Kittelsen. Han bodde her med familien sin, kone og ni barn i ti år. Før det hadde de bodd på Sole lensmannsgård, også i Eggedal. De flyttet til Eggedal på grunn av Christian Skredsvig og mange av Kittelsens mest kjente bilder (som alle trollene) er inspirert av Eggedal.

Vi fikk omvisning i hele huset av en veldig engasjert omviser. Han var kjempeflink og kunne mange sitater og tekster fra Kittelsen utenat. På bildet på veggen ser dere Kittelsen har malt stranda rett nedenfor huset. Ikke dårlig å ha sin egen lille strand.

Kittelsen var tydeligvis også flink til treskjæring og har laget mange møbler og leker som er på Lauvlia. Og om dere ser nøye etter er det mange eventyrreferanser rundt i huset.

Denne døra er et godt eksempel, den går inn til peisestua og atelieret til Kittelsen. Vannliljene går igjen over hele huset.

Dette er soverommet til herr og fru Kittelsen, har de ikke fine tepper på sengene? Og ser dere vannliljene rundt vinduene?

Har dere også lagt merke til hvordan røde pelargonier er over alt i de gamle husene jeg har vært i i det siste?

Dette bildet hang på veggen i Lauvlia, er det ikke kult hvor moderne det er? Kysseselfie med kjæresten, liksom? Veldig kult.

Det var mange fine dører på Lauvlia, synes dere ikke? Det var virkelig som et eventyrhus.

Dette er døra inn til atelieret til Kittelsen, ser dere St. Peter? Han har et kjempestort nøkkelknippe med masse nøkler på. Bare en hvit mannlig kunstner har nok selvtillit til å mene at atelieret hans er like stort som himmelen 😛

 

Men Kittelsen drev også med litt samfunnskritikk, så jeg tenkte jeg kunne avslutte med dette bildet her. Teksten er de smaa tyve henges – de store gaar fri og så er det bilde av en fattig mann som har blitt hengt og en stor og rik mann med flosshatt står ved siden.

 

Om du er i Sigdal og Eggedal ville jeg absolutt dratt innom Lauvlia, men jeg håper du får en like god omviser som vi fikk 🙂

English: the second museum of our expedition was Theodor Kittelsens old home.

Bjørkemålere i solnedgang – en pest

Midt i all kulturen i Eggedal måtte vi opp å legge på litt plast på taket og da oppdaget vi masse bjørkemålere.

Jeg tok med meg kameraet opp på taket og solnedgangen var nydelig over fjellet. Når vi er på hytta om vinteren går sola ned bak dette fjellet før 17, men midtsommer så blir man badet i sol til midt på natta.

Vi skulle som sagt fikse ting på taket, men så la vi merke til at det var små grønne larver over alt. Virkelig over alt. Og de hang i snorer ned fra trærne, så da måtte jeg se oppover.

Og plutselig så vi dem, hundrevis av bjørkemålere. Så, en måler er en type sommerfugl som har grå/sølv/hvit farge og kanskje ikke er så morsom å se på, så du har kanskje ikke lagt merke til dem før (om du ikke har hatt dem på eksamen, sånn som jeg har hatt).

Men det er altså bjørkemålere som er sommerfugllarvene som er lysegrønne og bare har føtter helt framme og helt bak, så de går som sånne omega-tegn.

Jeg er ganske sikker på at Lille larven Aldrimett er inspirert av bjørkemålere, fordi de ikke spiser før det er tomt for blader på et tre.

Som dere skjønner kan det være ordentlig katastrofalt for trærne, for uten blader blir det ingen fotosyntese og heller ingen mat til trærne. Og uten mat blir det lite morro.

Noen år blir det ekstra mange bjørkemålere og da kan de spise tomt kjempestore områder. Det ser ut som 2017 dessverre blir et sånt år. Det er trist å se bare trær midt på sommeren. Vi får bare håpe det blir bedre neste år.

Men det var første gangen jeg hadde makroobjektivet mitt ute på lenge og det var deilig å få brukt det litt igjen.

English: we discovered all these geometer moths (Epirrita) at the cabin and it was nice photographing them even though they are eating all the trees.

Ekspedisjon Eggedal – Sigdal museum

Dag to i Ekspedisjon Eggedal var satt av til å gjøre tre av fire museer i Sigdal kommune og det første var Sigdal museum i Prestfoss.

Det var rart å ta på seg bytøy på hytta for å tilbringe en dag i “byen”. Jeg gikk for “behagelig er best”, dvs vidt, mykt og deilig. Buksa har jeg arvet av mamma og genseren av farmor, t-skjorta er fra en Lars Vaular-konsert og hatten fra Istanbul.

Ettersom vi var på Eggebu var det obligatorisk med et “nå skal vi ut på tur”-bilde foran Dronninggutunatten. Er de ikke pene sammen?

Dolly var også klar for tur! Jeg synes hun alltid er så pen ute i naturen. Så fin kontrast, liksom.

Første stopp for dagen var Sigdal museum i Prestfoss.

Sigdal museum er som folkemuseet på Bygdøy med masse gamle hus og ting. Men i motsetning til på Bygdøy så kommer alt på Sigdal museum fra Sigdal og områdene rundt.

Dessuten er alt donert til museet, sånn at på alle husene og alle gjenstandene inni stod det små merkelapper med “donert av XX fra gård XX i år XX”. Det var litt ekstra koselig å vite at alle disse husene og tingene hadde bodd her i dalen hele sine liv og at de var autentiske (selv omd et uttrykket kanskje er litt slitent).

Det var stort spenn i alder på bygningene på Sigdal museum, den eldste bygningen var fra slutten av 1500-tallet, mens de nyeste bare var fra slutten av 1800-tallet. Her står Erik og ser på en stall for tre hester som jeg tror var fra 1800-tallet. Tenk at det står så gamle hus rundt omkring i Sigdal og Eggedal og fremdeles er i bruk?

Dette er en gigantisk låve. Den er i to etasjer og dere ser at flere av de lafta stokkene er betraktelig større enn jeg er. Det er flere av de nye hyttene i hyttefeltet som er lafta med slike gigantiske stokker og helt fram til nå har jeg trodd at de må ha vært importert fra et eller annet sted. De er helt klart overdimensjonert til en liten hytte, men man ser på denne låven her at de helt klart har vært i bruk.

Det var utrolig deilig i solskinnet blant furutrærne på museet. Vi var nesten helt alene og ruslet rundt og kikket inn.

Jeg vil nok anbefale å være med på en guidet tur, så man lærer litt mer, men vi kom litt for tidlig for det. Vi hadde jo tre museer vi skulle rekke mellom 11 og 18, så vi kunne ikke vente for lenge på omvisning.

 

I tillegg til folkemuseet er det et hus som brukes som galleri og for å vise fram folkedraker og musikkinstrumenter fra Sigdal og Eggedal. Man brukte folkedrakter lenge her og det er derfor stor variasjon i bunadene. Men de fleste har den åpningen i overdelen med et brodert livstykke, så de skal være lette å kjenne igjen. Jeg likte spesielt godt de blomstrete forklærne, så fargerikt og fint!

Seljefløyte har det vært lang tradisjon for i Sigdal og det er litt morsomt fordi Christian Skredsvik, han som malte bildet som heter Seljefløyten, han er fra Modum (lenger ned i dalen) og bodde 30 år i Eggedal. Dessuten er hjemmet hans i Eggedal nå et museum og var var der senere på dagen.

Sigdal museum er også et folkemusikksenter og har ansvar for å bevare all folkemusikken i Buskerud fylke. Folkemusikksenteret er Norges største folkemusikkarkiv og har ansvar for både musikk og dans. Det sier noe om den rike folkemusikktradisjonen som man har hatt i Sigdal.

Som dere skjønner er det ikke vanskelig å bli glad i Sigdal og Eggedal og vi hadde en veldig spennende dag foran oss! Les mer om Ekspedisjon Eggedal ved å følge tag’en!

English: the first museum we visited on our Eggedal Expedition was the Sigdal museum in Prestfoss. They had many old buildings from the area, traditional costumes and musical instruments.

En fin ting i uke 26 – jobb og tur!

Det er for en gangs skyld ikke det minste vanskelig å velge det beste som skjedde i uke 26. For i uke 26 har jeg fått jobb!

Det har tatt 5 måneder, 40 jobbsøknader og intervjuer hos seks forskjellige firmaer, men alt jeg trengte var én jobb – og nå har jeg den! Jeg har akseptert tilbudet fra NHH og i midten av august flytter jeg til Bergen. Det kommer til å bli en del endringer framover, men alt i alt gleder jeg meg masse. Uke 26 står igjen som en veldig bra uke.

I tillegg til jobbtilbud har det vært mange fine ting i uke 26. Jeg har vært festfin i bryllupet til Fredrik og Karianne i Oslo tinghus og drukket øl med Ola og alle vennene hans på Siste Sang på Olas bursdag. Jeg har vært på sommerfest med de bosatte flyktningene og de frivillige på St. Hanshaugen i magisk sommervær og så var vi på en spektakulær tur i Nordmarka nå i helga. Jeg har syklet, gått på tur, badet, spist alle måltider ute, tatt 7 kjentmannsposter og endelig fått til å ta sølvkjentmannsmerket.

Nå er jeg ferdig på CEES på UiO og skal ta meg fri de neste to ukene før vi drar på hovedsommerferien. Jeg har drevet og skrevet ned alt jeg må fikse og alt jeg må gjøre før jeg drar og det kommer helt klart til å bli to aktive uker.

Jeg håper dere også har hatt en ypperlig uke 26 og at dere gjør sommerting uansett om dere har ferie eller ikke.

English: the best thing that happened this week was that I finally got a job! We also went on a very nice combined cycling and hiking trip this weekend and you are going to see more from that later.

Rømmegrøt og grautkling i Eggedal

Noe av det beste med Ekspedisjon Eggedal var all den gode maten vi spiste. Dere har hørt om kling (eller grautkling som den egentlig heter) før, og nå skal jeg vise dere rømmegrøt og mer god mat.

Vi kjørte opp på fredag, men vi spiste middag før vi dro, så første måltid på Ekspedisjon Eggedal ble frokost. Dere vet hvor godt jeg liker utsikten fra frokostbordet på Eggebu og denne frokosten var like bra.

Lønsj ble spist i solveggen på Lauvlia. Vi måtte vente på neste omvisning, så vi spise niste, vaffel og Sigdalsnipp til lønsj.

De er skikkelig flinke på branding i Sigdal synes jeg, både rømmegrøten og kakene går det gjetord om. Og kling har dere jo hørt meg prate om mange ganger.

Etter en lang dag med museer og sightseeing skulle vi spise middag på Borgerstua, Eggedals eneste restaurant. Jeg tror du må helt til Prestfoss for å finne neste, 25 km unna. Uansett var maten nydelig. Jeg spiste viltburger, burgern var deilig, man fikk BBQ-saus til og potetene var perfekte.

Erik kjørte mer tradisjonelt med kjøttkaker, brun saus og ertestuing. Ertestuing altså, det er en sånn overraskende godsak.

Festmåltidet kom dagen etter, på søndag. Vi hadde spist frokost som vanlig på hytta og vært på åpningen av Eggedal Mølle. Men vi rakk aldri å smake på Husmorlagets rømmegrøt før de var utsolgt, så vi dro tilbake til Borgerstua for der er de kjent for sin gode rømmegrøt.

På søndager har de buffet og den var helt utrolig. Vi startet med rømmegrøt og spekemat. Det er ikke så mange steder som har rømmegrøt som en del av buffeten.

Til rett nummer tre spiste jeg kjøttkaker, kålstuing og brokkoli. Til og med grønnsakene var spretne selv om de lå i vannbad. Det er kvalitetsbuffeten sin det.

Det var veldig god mat og vi koste oss. Det er også godt å vite at alle de lokale også spiser der, for de leverer alltid kvalitet.

Fjerde rett var salat. De hadde til og med salatbar og guacamole, vi legger oss ende over. Er du noen gang i Eggedal så må du innom Borgerstua og spise rømmegrøt og guacamole 🙂

Til dessert ble det sjokolademousse og karamellpudding, som seg hør og bør.

Vi hadde en velig fin helg i Sirdal og Eggedal og maten stod ikke tilbake for noe.

English: we had the most amazing food in Eggedal last week, you should try all of it.