Thai til Bergen, fra Kroathai

Posted on 28/11/2017 by Ingeborg

Det tok tid før det ble thai i Bergen, men Kroathai var absolutt verdt å vente på.

Nå som jeg har bodd i Bergen i noen måender er det ikke mye jeg savner fra Oslo, men thaimat (og vietnamesisk) savner jeg absolutt. I Oslo finner du en thaisjappe på hvert gatehjørne, men i Bergen har jeg hittil bare funnet én, Kroathai.

Men at det er én betyr ikke at den er dårlig og det betyr i hvert fall at den må prøves! Så på vei fra juleølsmaking til mer øl med kolleger stoppet vi innom Kroathai for litt middag. De er som mange andre thaisteder mest et take away-sted, men har også bord og stedet er ikke ukoselig. Da vi var der var det noen som hadde bestilt mat til 60 stykker, så det var litt løping fram og tilbake, men det gikk egentlig fint.

De har en klassisk meny med vanlige thairetter, selv om de også hadde en best av alt-tallerken, som jeg valgte. Det var så lenge siden jeg hadde spist thaimat at jeg trengte å smake på litt av alt.

Kort fortalt så smakte maten på Kroathai akkurat sånn som thaimat skal smake. Den var ikke så sterk eller så “autentisk” sammensatt som den vi pleier å få på Carl Berner i Oslo, men det er vanskelig å slå østkanten i Oslo på sterk mat. Dessverre er Kroathai på andre siden av sentrum for der jeg henger til vanlig, på “baksiden” av Grieghallen, men jeg kommer helt klart til å spise der igjen, neste gang er er sulten og på den siden av byen.

Jeg er veldig glad for at jeg har funnet et ordentlig thaisted i Bergen og her om dagen gikk jeg forbi Samrabthai, så det er mulig det er mer thaimat her enn jeg fryktet.

English: I finally found a Thai place in Bergen and the food was really good. Not as spicy as in Oslo, but still just right.

Cheese and chilli shapes – perfekte ostekjeks

Posted on 27/11/2017 by Ingeborg

Dere trenger denne oppskriften fra yndlingskokeboka mi, Cool Food på cheese and chilli shapes, verdens beste ostekjeks. Her kommer et blogginnlegg fra januar 2011 som jeg synes kan repeteres.

Cheese and chilli shapes skal se sånn ut når de er ferdige og vi hadde dem for første forrett til nyttår. Strengt tatt er det bare smør, ost, chilli og hvetemel i dem og de blir dødsgode. Følger man oppskriften blir de akkurat passe sterke for meg, men er du litt ømfintlig for sterke ting kan det være lurt å ta litt mindre chillig. Kjeksene funger fantastisk bra som snacks, men er best varme.

Det du trenger til cheese and chilli shapes er:

155 g melk
klype sterk sennep
90 g smør
60 g revet, lagret cheddar
4 røde chilli uten frø
1 eggeplomme

Jeg lager ofte dobbel porsjon for de er så innmari gode og nå har jeg laget dem i over 15 år. De er fremdeles nyskapende og magiske når jeg tar dem med steder og selv om det har blitt lettere å få tak i både cheddar og chilli på butikken lager jeg dem ikke ofte nok.

Kutt chilli i små biter. Jo større biter og sterkere føles kjeksen når du tar en bit.

Skill eggeplommer fra hvite.

Riv lagret cheddar. Jo mer lagret jo sterkere smak av ost blir det på kjeksene og jo bedre blir de, synes jeg.

Smul mel og smør. Det er like greit å gjør med hendene synes jeg, det er i hvert fall raskere enn å bruke en sleiv.

Bland alt til en fin deig. Etter dette setter man den i kjøleskapet i hvert fall i 30 min. Etterpå kjevles den ut til en 1 cm tykk leiv og så bruker man et kjøkkenglass for å ta ut sirkler. Litt som med pepperkaker. Så stekes de til de er gyldne (ca 15 min) på 190 grader.

Nytes varme 🙂

English: the perfect snacks, cheese and chilli crackers. Sooo good.

En fin ting i uke 47

Posted on 26/11/2017 by Ingeborg

Uke 47 er allerede over og det har skjedd mange fine ting, heldigvis.

Uke 47 startet med innspurt på prosjektoppgaven på BI. Jeg hadde ikke vært på langt nær så flink i helga som jeg hadde planlagt, så jeg brukte hele mandag og tirsdag på å skrive oppgave. På mandag fikk vi tilbakemeldinger fra mamma og Erik og på tirsdag fra Kari Annes søster og eks. På onsdag morgen gjorde vi siste finpuss og kl 11:48 var den innlevert. Oppgaven ble 35 sider og er dermed 15 sider lenger enn masteroppgaven min 😉

Det var skikkelig deilig å være ferdig med oppgaven og onsdag kveld feiret jeg ved å ha rekeaften med Trine og Geir. Pappa og jeg pleide å ha rekekvelder på tilfeldige lørdager mens jeg gikk på videregående, men de siste ti (!) årene tror jeg at jeg bare har spist reker om sommeren. Det er jo bare tøys. Deilig var det i hvert fall og alltid veldig fint å være med Trine og Geir.

Uke 47 fortsatte å handle om mat, for på torsdag var jeg på avdelingsseminar i sentrum hele dagen og fikk nydelig lønsj med en kakebuffet til å dø for, dessuten dette snacksbordet. Vi snakker potetgull, kjeks, kake, peace-merker, sure føtter, lakris, methos, non stop, salte mandler, biler, After Eight og enda mer. Det er så bra å være voksen. Det var også veldig hyggelig å bli ordentlig kjent med flere på avdelingen min. Jeg er ansatt på Forskningsadministrativ avdeling, men sitter på Institutt for Samfunnsøkonomi, så jeg ser dem ikke så ofte. Men nå har vi hatt quiz, jobbet med strategi, malt bilder og spist middag sammen, så nå er det bra.

Fredag i uke 47 ble også kort, for jeg hadde enda en gang avtalt klatring! Det er så bra å klatre og jeg er superfornøyd med at jeg har klart å klatre en gang i uka allerede. Denne gangen var det Katrine som ble med. Og etter at jeg hadde klatring hadde Erik kommet til byen og det var sikkert at helga uansett kom til å bli bra.

Problemet med uke 47 er jo egentlig å velge hva som er finest. På fredag spiste vi middag hjemme (halloumi, couscous og tomatsaus), drakk juleøl og spilte to nye brettspill Erik hadde kjøpt. På lørdag spiste vi evig frokost, lagde eksamensleseplan til meg, testet ut kaffen til både Det Lille Kaffekompaniet og Kaffemisjonen, drakk mer juleøl, bakte boller (Erik bakte), lagde fish and chips med lettsaltet torsk og planla ferie i Mexico. I dag så vi Chiharu Shiota – Direction på Kode 2 og gikk Fjellveien hjem i solnedgangen.

Uke 47 har nesten vært klisjemessig bra. Det beste som skjedde i uke 47 er en kombinasjon av å ha levert prosjektoppgaven og å stikke ned i sentrum med Erik bare for å drikke kaffe på kafé. Uke 48 blir nok ikke like bra, selv om jeg innser at jeg nesten har litt mange morsomme planer til å bare ha 11 dager igjen til eksamen.

English: week 47 has been a really good week. I handed in my big assignment, climbed, had a work seminar, Erik was in Bergen during the weekend and we ate great food, drank Christmas beer and coffee, looked at art and chilled out.

Jeg har spist min første poké bowl

Posted on 25/11/2017 by Ingeborg

Folkens! Jeg har plutselig, endelig spist min første poké bowl og det var skikkelig godt.

Og hvor fant jeg plutselig poké bowl? På Tøyen selvfølgelig. Det var ikke meningen å ende dagen med poké, men da sjansen bød seg innså jeg at jeg selvfølgelig måtte prøve det.

Det var tilfeldig at jeg havna på Tøyen torg den dagen, sulten og sent på på en mandag som det var. Mye er stengt på mandager, i hvert fall etter 20:00, men Munks var åpen og uprøvd, så vi gikk dit. Munks har mat fra flere asiatiske kjøkken, inkludert Thailand, Vietnam og Hawaii. Så du kan få vietnamesisk wok, bahn mi burgere, thai karri og altså poké bowl.

Poké er sushi i bolle fra Hawaii. Du får en bolle med ris og oppå den forskjellige rå og syltete grønnsaker og så fisken eller det du har bestilt. Alt pent, ryddig og elegant plassert på risen. Jeg bestilte tunfisk og fikk rå, nydelig marinert og kjempemør tunfisk på. Det var veldig godt med kombinasjonen av gulrot, kål, sjøgress, salat og fisk og jeg skjønner godt at alle har dilla på det for tiden.

Det var en lett og mettende middag, perfekt for et sent måltid eller til lønsj. Dessuten kostet den bare 169 kr, så du blir ikke fattig av å spise der heller. Jeg kommer helt klart til å dra tilbake til Munks, både for poké bowl og for annet.

English: I accidentaly tried the new place Munks at Tøyen torg a few weeks ago and the poké bowl was great. You should check them out.

En fin ting i uke 46

Posted on 24/11/2017 by Ingeborg

Hvorfor tok det meg nesten en ekstra uke å skrive om uke 46?

Vel, mest fordi jeg brukte de fire første dagene av uka på å sitte leeenge på kontoret og jobbe med prosjektoppgaven. Den hadde frist 22. november og vi hadde siste innspurt i uke 46. Men så da helga kom (og jeg egentlig skulle være flink og skrive da også), så fikk jeg først mange veldig fine planer og så forsvant skrivelysten min helt.

Så ingenting å melde hjem om før fredagen i uke 46. Men fredag var til gjengjeld skikkelig bra. Jeg hadde først en klatreavtale kl 14 på fredag, så helga startet kl 14. Det gjør den ikke ofte hos meg. Jeg klatret i to timer og det var like morsomt som alltid. Etter klatringa holdt jeg en lite juleølsmaking med noen kolleger som var veldig vellykket (litt lite utvalg, men jeg kan legge ut resultatene våre allikevel) og etter smakingen var vi en gjeng som gikk ut og spiste. Så plutselig ble det klatring, øl og god mat med bra folk. Da har det vært en fin fredag.

Lørdag hadde jeg frokostdate med noen venner av Vilde som hun mente jeg ville like og det gjorde jeg 🙂 Dessuten snakket vi masse om kor og jeg tror jeg skal prøvesynge litt over jul, så det blir litt mer sang i livet mitt. Det hadde vært veldig fint. Det er mye å velge mellom i Bergen, men man må finne et kor som passer for seg. Det ble mindre lesing enn planlagt, men på kvelden kom Ida på middag og vi drakk vin og snakket om livet og hadde det veldig fint.

Søndag ble bare en grå dag uten mye produksjon eller morsomme avtaler, så man kan vel si at uke 46 generelt var en kjedelig uke med en god topp på fredagen. Det beste som skjedde var egentlig underveis i juleølsmakingen mens vi hadde statistikken på storskjerm og folk gikk forbi i gangen og kom med forslag til forbedringer av visualiseringen av dataene våre 🙂 Statistikknerder er så fint.

English: I am so late writing about week 46 because it was a really boring week with a lot of school work. But I had a great Friday with climbing, Christmas beer and food out with friends that made up for the whole week.

Mormor ble 90 år i en sky av rosa

Posted on 24/11/2017 by Ingeborg

Eriks mormor ble 90 år i oktober og vi feiret det med kokk og masse rosa pynt.

Det var en helt fantastisk luksus å ha kokk. Det var fint at alle satt til bords hele tiden (selv om Chris og Knut også var servitører) og å få lekker mat presentert lekkert selv om du var hjemme.

Chris og Knut hadde også pyntet vakkert. Det pleier å være flinke på pynten, men når mormor ble 90 år fortjente hun litt ekstra. Jeg elsker at de valgte lys rosa, det er så ungdommelig og uvanlig for 90åringer kan jeg se for meg, men det passer veldig bra til mormor.

Forretten var krabberøre med selleri og kastanje. Kastanje er jo ikke egentlig så eksotisk, men jeg spiser det veldig lite og det løftet virkelig en ellers enkel rett.

Det pleier ikke å være så mange taler i Eriks familie, men Chistine holdt en veldig morsom og fin tale. Man fortjener såpass når man blir 90 år.

Glade lyttere. Det er rart å tenke på at mormor og Bess har kjent hverandre i over 30 år. Tenk at foreldrene til barna dine sine ektefeller også kommer til å bli en viktig del av livet ditt. Livet er underlig.

Hovedretten var klassisk, men elegant. Verdens luftigste potetmos, så mør indrefilét at vi ikke visste hvor vi skulle gjøre av oss. Ovnsbakt pastinakk og brekkbønner. Så enkelt, så nydelig. Ah. Sa jeg forresten at en sommelier hadde plukket ut vinen spesielt til hver rett? Så vi fikk perfekt vin til alle rettene? Så godt.

Hver rett ble presentert av kokken. Han jobber til vanlig på en bra restaurant i Oslo, men gjør tydeligvis også “hjemme hos”-kokkelering.

Til dessert fikk vi en sjokoladedrøm med mørk og lys sjokolade. Den var luftig og lett og med mandarinsorbet, salt karamellsaus og kandiserte tomater. Det er sjelden jeg stønner så mye over dessert som jeg gjorde over den der.

Det virket som om bursdagsbarnet også var fornøyd. Hun fikk mange fine gaver til og med. Jeg liker at man kan ønske seg ting når man blir 90 år, det betyr at man ser fremover, tenker jeg.

Kvelden ble avsluttet med bløtkake og dessertvin. Chris og Knut gjør jo som mamma og pappa, så man ender alltid opp med seks dessertvinglass til slutt. Det er jo så mye godt her i verden.

Ole Andreas vant prisen for beste sløyfe og sveis. Vi øvde oss også på å smize, det er overraskende vanskelig.

Kanskje er det også vanskelig etter en lang middag med mye god vin og med krone på hodet. Men såpass må til!

English: Erik’s grandmother turned 90 and it was a great night with a private chef, perfect food and everything pink.

Sushi i Bergen på Sumo

Posted on 15/11/2017 by Ingeborg

Hvor går man og spiser når man har vært på nye Media City Bergen og ikke fått middag? Sumo!

Jeg fant en ny venn og fikk enda en da jeg var på ODA treff på Media City Bergen for noen uker siden. Og heldigvis for meg var de også sultne, så jeg fikk middagsselskap. Dessuten fikk jeg prøve sushi her i Bergen, på sushirestauranten Sumo. Jeg går ikke så ofte på restaurant og spiser sushi, for det meste kjøper jeg det og spiser på veien, så jeg var ikke helt sikker på hva jeg skulle bestille. Men Jorun og Cecilie hadde peiling og syntes det var en god idé å dele, så da var det bare å kjøre på.

Cecilie fortalte meg at Sumo gjør den mest kreative sushien i byen, men spennende kombinasjoner og nydelige oppsetninger. Sushi er jo like mye vakkert som det er deilig.

Vi bestilte to retter hver og passet på å bestille seks ting vi alle ville smake på. Det var veldig godt og ganske dyrt. De hadde ikke så mange klassiske, japanske varianter, men det er kanskje ikke så mange i Bergen som liker det. Amerikansk stil på sushien har i hvert fall mange morsomme smakskombinasjoner.

Bør du dra på Sumo? Ja, om du liker kreativ sushi og ikke er redd for å betale for den.

English: I tried the sushi restaurant Sumo, which is great for creative sushi, but slightly pricey

Det året det nesten var for lite fisk på rakfisklaget

Posted on 14/11/2017 by Ingeborg

I år ble det nesten for lite fisk på rakfisklaget hos morfar, ikke dårlig at alle nå spiser mer enn normal porsjon.

Erik og jeg hadde hadde startet dagen med nydelig brønsj på Grådi, så vi kom akkurat da rakfisklaget skulle begynne. Erik hjalp morfar med å dekke på og kjenne om potetene var klare.

Vi dekket opp med alt som er godt. Fisken i midten og så flatbrød, lefse, mandelpotet, seterrømme og Rørosrømme, meierismør og kviteseidsmør, purre, bayer og tre typer akevitt. Det er viktig å ha noe å velge mellom og som dere skjønner er morfar en connoisseur når det kommer til smør.

Jeg hadde pappa til bords. Det var dessverre bare Bror som arvet de blå øynene der.

Jeg gikk for lefse, kviteseidsmør, pusse, mye fisk, Rørosrømme og purre. Ah, rakfisk er virkelig noe av det beste jeg vet. Selv om rakfisklag er så fint fordi det er så mye mer enn bare maten. Det er at vi samles alle sammen hos morfar, at det er litt feststemning over kvelden og at det handler like mye om å sette sammen maten som å spise den. Vi forteller røverhistorier, skåler i akevitt og bare koser oss.

Jeg tror vi alle sammen foretrekker forskjellige kombinasjoner, men maten er hele tiden i sentrum.

Og ølet og røverhistoriene 🙂 Rakfisklaget hos morfar er noe av det beste som skjer hver høst, helt klart. Jeg lurer på om det snart holder på å bli bedre enn julaften. Er det lov? Det går kanskje greit når det er de samme menneskene?

Kanskje er det litt ekstra koselig fordi vi sitter litt trangt også? At vi sitter rundt et rundt bord og er alle sammen sammen. Morfar hadde ikke nok stoler, men nektet noen andre å sitte på krakken, han var tross alt verten…

Morfar ble 85 år tidligere samme uke, så rakfisklaget var også 85 årslag. Derfor ble det for en gangs skyld kake til dessert. Restekaker er like bra som andre kaker, tenkte vi.

Ettersom vi spiste opp all fisken på et blunk, var middagen snart over og vi trakk over i sofaen. Vi mimret om gamledager, snakket om verdenspolitikk og løste kryssord, som man gjør på en lørdagskveld.

English: it is Autumn and we had another great rakfisklag, as we always do. This year we even finished the fish a little earlier, so next year morfar needs to buy extra large portions.

Frida er fremdeles ypperlig mexikansk

Posted on 13/11/2017 by Ingeborg

Vi var tilbake på den mexikanske restauranten Frida da vi var i Trondheim og jeg må si at de er fremdeles skikkelig bra.

Frida har utvidlet med nesten 100 sitteplasser siden vi var der for fem (!) år siden, men maten og sørvisen er fremdeles av ypperste klasse. Du må be spesielt om å få den sterke salsaen, for trøndere er fremdeles trøndere, men ellers smaker det ekte og autentisk (så vidt jeg vet).

Vi startet kvelden med en margarita (frozen var eneste valget på Frida, men ellers liker jeg dem best uten is), som seg hør og bør. Det er rart hvordan Trondheim alltid føles som hjemme, selv om det er en stund siden sist og ting egentlig endrer seg der hele tiden, så er alt også det samme. Gatene er mine, mørket og det hustrige været.

Jeg bestilte mole, som jo egentlig bare betyr saus, men jeg fikk altså kylling med kakaosaus. Det er en tradisjonell meksikansk rett og det er verdens beste idé med sterk kakaosaus til middag. Det var helt nydelig, så prøv det neste gang du er der.

Det var litt rart å møtes på en restaurant i Trondheim, at vi hadde reist dit hver for oss og så hverandre først på Frida. Det er mye å bli vant til når man bor i hver sin by og det er absolutt en av dem. Men det var fint å være på et av de første stedene vi var ute og spiste sammen. Jeg blogget om Frida da og jeg er glad for at de fremdeles er like bra.

Erik gikk for quesedillas og kyllingstrimler med alle sausene og det var også skikkelig godt. Sist bestilte vi en deletallerken som var skikkelig god, men vi hadde ikke så mye tid og var ikke skrubbsultne, så det ble tallerkenretter denne gangen.

Har jeg sagt at vi skal til Mexico, forresten? Ikke at vi har flybilletter ennå, men det ser ut som om vi får til en tur i mars, når jeg allikevel skal til San Diego 🙂 Gleder meg allerede til all maten vi skal spise!

English: we came back to Frida, the best Mexican place in Trondheim, five years after we went there last and it was still as good. You really should try it.

En fin ting i uke 45

Posted on 12/11/2017 by Ingeborg

Uke 45 er over og det er på tide å tenke på hva som er det beste som skjedde denne uka.

Uke 45 skulle være en uke med mye skoleoppgaveskriving, men det har blitt veldig lite av det,dessverre. Det begynner å bli kort tid til innlevering og jeg må virkelig få ting ferdig, men jeg har jobbet altfor mye. Ikke for det, jeg tror jeg har jobbet for mye fordi jeg ikke ville skrive oppgave. Det er slitsomt å studere.

Jeg har gjort mange fine ting i uke 45 også da. På onsdag var jeg på kjempebra konsert med Bergen filharmoniske orkester! Jeg trodde det bare skulle være Trine, Marte og jeg, men plutselig var vi ti stykker og det var veldig hyggelig. Konserten var bra, folk var bra og det ble en veldig fin kveld. Musikk fra scifi er en god ide.

Helga i uke 45 ble bra da! Fredag jobbet jeg skrekkelig lenge, men jeg avsluttet dagen med burger og øl med PhDer fra NHH og UiB og det var veldig fint. Tidlig lørdag morgen dro jeg på klatrekurs, på vei hjem kjøpte jeg deilig mat på bondens marked og kvelden ble tilbrakt med Aina ute på byen. I dag var det mer klatrekurs og jeg har endelig fått brattkort! Hurra! Resten av dagen har jeg egentlig brukt på sofaen og det har vært veldig deilig.

Det beste i uke 45 tror jeg er likt mellom Imperial march fra Star Wars spilt av symfonien og å endelig få brattkort.

English: I should have worked more on my project management assignment, but I have worked too much instead. But the best thing this week is tied between a stellar concert with scifi music with the symphony orchestra and climbing this weekend. I really love climbing.

Galla er alltid like gøy

Posted on 11/11/2017 by Ingeborg

Hva er vel en Trondheimstur uten galla? Nå kan dere få bli med på våre to kvelder i Trondheim, som var så bra at de nesten ikke tok slutt.

Første kvelden var vi ikke teknisk sett i galla, for vi kom rett fra jobb, men Erik slo til med sløyfe og hvem kan vel motstå en sløyfe?

Men premierehelg var det og alle rundt oss var enten vakre i galla eller vakre i arbeidstøy. Det er morsomt hvor annerledes UKA er første helgen og siste helgen. Så forskjellig stemning. Første helgen er alt nytt og ingen er utslitt ennå og revyen hadde ikke engang fått anmeldelse. Alt var veldig spennende.

Vi hang med bra folk og prøvde å finne ut om folk likte revyen (det gjorde de) og om alt ellers var ved det samme gamle (det var det).

Vi fant Ingrid som har vært med og skrevet revyen i år og hun var veldig, veldig spent på hva anmeldelsene kom til å si. Heldigvis er alle enige med oss i at årets UKErevy er helt superduper, som ikke egentlig er så rart fordi Ingrid er veldig morsom.

Venke er blitt et skikkelig UKEdyr og kjempekul og kjente alle, og vi hadde det veldig morsomt sammen med henne hele kvelden. Det er så fint å møte masse folk nå som ikke har vært med på UKA uten henne og blir imponerte over at jeg har kjent henne hele livet. Veldig stolt av deg, Venke!

Vi drakk gammel whisky og hørte på ABBA og nøt at kvelden aldri ble kjedelig og at det aldri ble trangt og plutselig var klokka 6.30 og vi måtte hjem.

Dagen etter startet tidlig med UKErevy og tombola (gammel tradisjon visstnok), der vi vant! En fin UKEplakat som Erik ennå ikke har hengt opp…

Jeg var fin i galla. Dere vet at jeg bruker denne mye, men den er så behagelig og strekker seg etter meg, så jeg kommer aldri til å slutte å bruke den. Dessuten er den ekstremt moderne nå, i fløyel og med spagettistropper som den er, og det er veldig morsomt. Den er tross alt fire år gammel og kostet 250 kr 🙂

Vi tok en tur innom casinoet og Erik spilte mens jeg drakk cocktails. Jeg forstår ikke gleden i sannsynlighetsregning i mørke rom, må jeg innrømme.

Vi fikk med oss en Pirumkonsert på Knaus, til og med! Det var veldig fint. Det er ikke nok småkor i livet mitt og har ikke vært det på lenge. De hadde laget en musikal om en pølsebod, forresten. Eller en tøyseopera, rettere sagt.

Det ble ikke like seint kveld nummer to, men det var bare fordi vi veldig resolutt dro hjem og la oss tidlig fordi vi skulle rekke middag dagen etter. Og fordi det er kort fra søndag morgen kl 7 til mandag morgen kl 7. Men litt voksenproblemer må man ha.

Om du er i tvil må du gå i galla oftere, det gjør alt morsommere.

English: two nights of gala in Trondheim for UKA. Gala makes everything more fun, as you can see.

Regntøy til dame som er kort og dyp

Posted on 10/11/2017 by Ingeborg

Nå skal jeg fortelle hva jeg gjorde da jeg skulle kjøpe regntøy til dame som er kort og dyp (meg selv).

Når man bor i Bergen må man ha regntøy. Ikke at det har regnet så mye ennå, men når værvarselet sier enten 0,8 millimeter regn eller 12 millimeter regn den neste timen, så er det greit å være forberedt. Men hva gjør man når man har vokst ut av det gamle regntøyet? Jo, da må man kjøpe nytt. Og man skulle trodd at det ikke var så vanskelig her i Bergen, men det var det.

For det første så prøvde jeg å kjøpe det for sent i sesongen. Da jeg gikk i sportsbutikkene fortalte de meg at i oktober er sykkelsesongen over og du får ikke sporty regntøy før til våren. Som om det kommer til å snø masse i Bergen i vinter og ingen kommer til å ha på seg regntøy før i april. Tomme var de uansett. Men så skulle jeg til Oslo og jeg fikk tid til å prøve å finne regntøy til dame der.

Da begynte neste problem. Hver produsent har kun én modell sporty regntøy til dame. Og det er ikke kort og dyp som produsentene tenker på når de lager sånne klær. Så hva gjør man da? Jo, man finner et merke som har passet før og ser om de fremdeles lager klær som passer. Jeg har allerede skrevet om treningstøy fra Craft som jeg er veldig fornøyd med, så da jeg fant Craft på XXL i Storgata så håpet jeg på det beste og flaks for meg hadde de sykkelregntøy igjen og det passet!

Eller “passet”. For jeg endte opp med regnbukse i herremodell i størrelse M og regnjakke i damemodell i størrelse XL. Jeg er 160 cm høy og ellers ikke spesielt stor til dame å være, så det sier litt når jeg trenger XL. Om noen kjenner de som designer regntøy kan de gjerne tipse dem om hvordan damer faktisk ser ut, så det kommer regntøy til dame som faktisk passer damer…

English: I needed new raingear and finally find some from Craft, but the pants are men’s size M and the jacket is women’s size XL. So good luck finding anything if you are bigger than me…

Jeg får ikke nok av brunch på Grådi

Posted on 09/11/2017 by Ingeborg

Det er et godt tegn når jeg som elsker å prøve nye steder stadig kommer tilbake til Grådi.

To pene folk klare for brønsj på Grådi. Vindusbordene er best, helt klart. Det er så fint å kjenne at man er på Tøyen og å se på Oslo sakte våkne til livet. Ina må reise et stykke til Tøyen, men hva gjør man vel ikke for perfekt brønsj?

Det var på tide med ny date med Ina og derfor ble det brønsj på Grådi. Det er to grunner til det, 1) det er ikke brønsj i Bergen, 2) det er den beste brønsjen i Oslo. Enkelt og greit. Så digg. Men husk å komme tidlig (dvs når de åpner) eller reserver bord, for det er fullt hele lørdag og hele søndag.

På Grådi har de små retter, så man må bestille flere ting, men det er sånn jeg liker det best, for da får jeg smake på flere ting også. Å smake er livet. Alle trenger posjert egg og god skinke i livet sitt, benedict er en klassiker.

Men det beste er madammen, eller croque madame, fransk ostesmørbrød med skinke og stekt egg. Så enkelt, så godt. Etter å ha smakt alle rettene må jeg bare si at den er det beste du kan bestille. Litt større og litt mer mat i enn de andre, skinke, ost og egg, så mettende og comfort food på en gang.

Det er ikke brønsj uten cocktails, men alkoholserveringen åpner ikke før kl 13 (gisp), så det ble jomfrudrinker på oss. Men mimosa er ikke så verst allikevel. Dessuten er det portvin i deres bloody mary, så god idé. Alle som fremmer portvin er bra folk.

Jeg velger mer ost over dessert, men pannekakene må også nevnes. Her snakker vi ordentlige amerikanske pannekaker, med pisket rømme og blåbærsyltetøy. Jeg tror jeg må begynne å piske rømme selv, det er en veldig god idé.

Som dere skjønner liker jeg Grådi like bra nå som sist gang og synes fremdeles at dere må komme dere dit.

English: I went back to Grådi for brunch and it is still the best brunch in Oslo. But book a table and come after 13 if you want alcohol in your mimosa.

Middag på Spisekroken og vin på Altona Vinbar

Posted on 08/11/2017 by Ingeborg

For noen uker siden ble Ida med meg på date på Spisekroken på Nordnes.

Kanskje er jeg litt for redd for å være alene en lørdagskveld, men om jeg gjør akkurat det samme en lørdagskveld som en tirsdagskveld, hvordan skal jeg kjenne at det er helg? Så heldigvis for meg ble Ida med på middag. Gressenker unite!

Spisekroken er av de litt mer fine restaurantene i Bergen, men det er alltid plass til to 🙂 Det var surdeigsbrød og vispet kryddersmør til ventemat (som det er nå for tiden).

Spisekroken har en treretters smakemeny der du får tre forretter, en hovedrett og tre desserter. Jeg tenkte at det var en perfekt måte å smake på alt det beste på, så jeg valgte selvfølgelig den. Og vet du hva det beste var? Hver av de tre forrettene hadde hver sin akevitt! Tror jeg aldri har fått akevitt til en forrett før. Eller på en fænsi restaurant før. Dessverre visste kelneren min ingenting om akevitt, så de mistet poeng for det, men det var uansett gode kombinasjoner av mat og drikke.

Jeg fikk altså en gravet ørrett, en sopp- og jordskokksuppe (burde jeg begynne med en jordskokk-tag, så man kan se hvor ofte jeg får det på fænsi restaurant?) og jeg tror det var rakfisk med løyrom, men er sannlig ikke helt sikker. Godt var det i hvert fall alt sammen.

Jeg var pen i leopardmønster og rosa pom-pom-øredobber fra Porto.

Hovedretten var langstekt kalv. Det er noe veldig tilfredsstillende med kjøtt som smelter i munnen. Jeg velger ikke så ofte stort kjøttstykke på restaurant, men det kan være veldig godt. Spisekroken er kjent for sin kalv og det med rette. Anbefales absolutt.

Og så var det tre desserter. Så god idé, synes jeg. Dessertene fikk hver sin dessertvin, som seg hør og bør. Det er allerede 1,5 år siden jeg var på Maaemo, men rettene jeg fikk der sitter fremdeles i meg. For eksempel brunosttertene, de er liksom Maaemo sine, men jeg synes det er morsomt at de dukket opp på Spisekroken også. Så var det en perfekt plommerett med lune Hardangerplommer og is. Og så grotteost, for hva er dessert uten ost?

Jeg må si at Spisekroken var ikke så fænsi som jeg hadde trodd, det var litt i utførelsen som ikke var helt tipp topp, men maten var absolutt verdt det. Neste gang skal jeg sitte i første etasje, men jeg tror nok det blir en neste gang.

Etter middag ruslet vi bort til Altona vinbar for et glass vin og myke stoler. De har et godt vinutvalg, men det viktigste er egentlig at de er så kunnskapsrike der. Det er liksom made to measure vin. Dessuten er det bare damer som jobber der. I hvert fall som jeg har sett.

Det ble en veldig god lørdag med Ida, jeg er så glad for at jeg har venner her i Bergen som jeg kan ta med ut på middag.

English: Ida joined me for dinner at Spisekroken and I loved their food, especially the aquavit pairings with my apetizer, but it was not as top notch as I thought it would be. After dinner we had a glass of wine at Altona wine bar, that you should also check out.

Lasagne og whisky med Alexander

Posted on 07/11/2017 by Ingeborg

Lasagne og whisky er kanskje ikke den vanligste kombinasjonen, men det er sånn det blir når Alexander kommer på middag.

Heldigvis for meg skulle jeg til Oslo en av de to helgene Alexander var i byen, så han kunne komme på middag. Erik disket opp med lasagne og whisky, om enn etter hverandre. Jeg var altfor sulten og for glad for å se Alexander, til å huske å ta bilder av selve lasagnen, men la meg bare si at den var veldig god. Erik er skikkelig flink til å lage lasagne, enkelt og greit.

Da vi var ferdige med å spise fant vi ut at en liten whiskysmaking kunne være fint på en fredagskveld. Så vi fant fram isrestene Erik hadde i fryseren og smakte oss gjennom all whiskyen vi hadde i skuffen (vi har en spritskuff i stedet for et barskap).

Alexander var glad for å være på besøk hos noen med mer whisky enn seg selv, tror jeg. Det var lenge siden vi hadde drukket noe whisky vi også, så det var fint med lasagne og whisky for å prøve noe av det nye vi hadde kjøpt. Som dere ser har vi en 10 årig Glen Grant, whiskyen som Aass og Egge gård har laget, Lasantaen fra Glenmorangie, en Scapa skiren (?) og så sammenliknet vi med en juleakevitt. Og ja, det er en sukkerklype brukt til isbiter du ser i forgrunnen, det er bare sånn det er hos oss…

Det er ikke ofte man har whiskysmaking selv, og man kan vel si at de alle var gode og ganske like, ettersom vi kjøper sånne whiskyer som vi liker selv, men det var kult hvor bra whiskyen til Aass og Egge faktisk er.

Om du bør kjøpe whisky i Norge eller utlandet varierer mye på hvor sterk krona er og hva slags whisky du liker. Vinmonopolet har ikke veldig stort utvalg, men greie priser på det de har. Vil du ha bedre utvalg anbefaler jeg absolutt å dra til Skottland, men ikke forvent at det er billig…

English: Alexander came for dinner, Erik made lasagna and we tasted our way through all our current single malts.

Kristin med Barsel på Litteraturhuset i Bergen

Posted on 06/11/2017 by Ingeborg

Min venninne Kristin Storrusten ga ut diktboka Barsel i høst og for noen uker siden var hun i Bergen og snakket om den.

Boka hennes heter Barsel og er en moderne diktbok om nettopp barseltiden. Boka har tatt helt av både i sosiale medier og i virkeligheten og var utsolgt fra forlaget etter én uke. Så nå er den ute i andre opplag og Kristin reiser Norge rundt og snakker om den. Det er så utrolig kult å følge henne på denne reisen og jeg er veldig glad for at jeg fikk høre henne prate i Bergen.

Jeg har jo vært på Litteraturhuset før, men bare for å spise, så det var fint å være der for å faktisk snakke om bøker denne gangen. Det er så deilig å plutselig ha et liv der jeg kan gå på Litteraturhuset og høre på forfattere på en torsdag. Kanskje det blir sånn når man ikke jobber 14 timer om dagen.

Kristin leste fra Barsel, de leste alle litt fra bøkene sine, men det beste var egentlig diskusjonen etterpå. For det var ikke bare Kristin på Litteraturhuset i Bergen, den kvelden, de var tre bokdebutanter som alle hadde skrevet bøker om omsorg på en eller annen måte. Det var en krim, en roman og Kristins diktsamling, så på en måte var de veldig forskjellige, men samtidig handlet de om omsorg og omsorgssvikt alle sammen.

Det var veldig spennende å høre tre smarte damer diskutere omsorg, det tredje skiftet, plikter og ønsker, kvinnerolle, omsorgens stilling og nødvendighet i samfunnet og å ikke kjenne seg alene i alt sammen.

Etter at praten på Litteraturhuset var ferdig ble jeg med dem til Legal for å snakke mer om livet og barselrevolusjonen som Kristin har satt igang. Jeg synes dere skal kjøpe boka hennes.

English: my friend Kristin Storrusten has written a poetry book on the first months with a new baby and it is taking Norway by force. She came to Bergen to talk about it.

En fin ting i uke 44

Posted on 05/11/2017 by Ingeborg

Uke 44 ble en ordentlig fin uke, men på en litt stille måte, nå skal dere se.

Uke 44 startet i Oslo på den siste samlingen med prosjektledelseskurset mitt på BI. Innleveringsfristen for prosjektoppgaven er 22. november og samlingen bar preg av at alle plutselig har innsett hvor kort tid det er igjen og at man endelig må få litt svung på oppgaven og alt. Men det fine med samlingen var egentlig å kjenne at vi ikke er så sent ute og at jeg egentlig har ganske god oversikt over pensum. Ikke at jeg ikke trenger å lese akkurat, men jeg er ikke stressa og det er godt.

Uke 44 har også være en uke av velvære. På søndag kveld tok jeg sol, mandag fikk jeg massasje på Grønland og jeg avsluttet uke med tur og rød neglelakk.

På tirsdag kom Bror på middag og vi spiste rødcurry og spilte brettspill. På onsdag var jeg med på en samling med BWise på Amundsen bryggeri og spiseri der jeg snakket om dataanalyse og spiste burger og drakk gratis øl. Det er sånt man liker midt i uka.

Og så var jeg tilbake i Bergen og det var mye å gjøre på kontoret, men plutselig var det helg igjen. Og uke 44 fikk en helg med veldig mange hyggelige folk. Det viktigste var egentlig at Erik kom på besøk, så jeg nå har sett ham tre helger på rad. Det var veldig fint. Og vi har brukt nesten alle kveldene sammen i over en uke. Det er også fint.

Men Erik kom først på lørdag. På fredag var jeg ute og spiste italiensk med Trine og Geir på Bien Centro og drakk øl på Apollon og danset på Østre med Geir. Tidlig lørdag morgen kom Erik med nattoget og vi var på juleølfestival hele dagen. Det ble thaimat til middag enda en gang og så møtte vi mange av kollegaene mine på Apollon. Vi avsluttet kvelden med is på Hallaisen og der møtte vi også noen kollegaer. Det er veldig morsomt å kjenne at jeg nå har masse kjentfolk i byen!

På søndag gikk jeg tur med Trine og Geir, fra Svartediket, rundt vannet, opp Ulrikseggen og ned Ulriken. Det var veldig deilig å ha noen timer ute, selv om vi fikk sol, regn, vind, snø og tåke i løpet av turen. Det er sånt som gjør at du kjenner du lever 🙂

Det beste i uke 44 er en kombinasjon av å være mye sammen med Erik og å være mye sammen med bra folk, å kjenne at jeg har mange bra folk i livet mitt. Det er fint.

English: this week was spent both in Oslo and Bergen and luckily with Erik at both places. I also realised that I now know a lot of people in Bergen and that is really nice.

Middag på Pingvinen

Posted on 03/11/2017 by Ingeborg

Pingvinen er et bra middagstips om du vil spise noe skikkelig vestlandsk i Bergen

Pingvinen er en liten restaurant rett ved Den Blå Steinen og serverer klassisk vestlandsk mat i en retro innpakning. Hva mener jeg med klassisk vestlandsmat? Vel, det betyr plukkfisk og spekemat og lapskaus og torsk og lammeskank og annet deilig. De har sesongmat og serverer bare det ferskeste, men alt er tradisjonelt og veldig vestlandsk. Den er på en måte veldig typisk Bergen, for de som drar dit er bergensere som vil spise tradisjonsmat, hipstere som vil drikke kul øl blant retrointeriør og turister som vil oppleve ekte, norsk mat.

For Pingvinen har ikke bare en restaurant, det er også et veldig bra sted å drikke øl og det er jo noe jeg liker. De har et stort utvalg av øl på flaske og fire-fem øl på tapp som de endrer ganske ofte. Så det er et veldig bra sted å dra for hverdagsmiddag og kanskje en øl eller to.

Det er ikke et stort sted, men de er effektive og flinke de som jobber der, så du får alltid plass og maten kommer fort og er deilig. Dessuten har jeg hørt at de har byens beste popcorn, så om du skal på kino er det bra å kjøpe popcorn på Pingvinen og ta det med seg på kino.

Jeg har vært der tre ganger allerede, en gang for å drikke øl, en gang for hverdagsmiddag med Marte og en gang med en turist og alle tre gangene var veldig trivelige. Det eneste er at det er litt kaldt å sitte inntil murveggen, så ikke gjør det om du er en frysenpinn 🙂

Trenger du rask hverdagsmat, vil spise litt ekte vestlandsmat eller bare har lyst på morsom øl og popcorn anbefaler jeg absolutt Pingvinen.

English: I really think you should try Pinvinen. They do super traditional West Norwegian food, great artisan beer and there is a great vibe with a mix of tourists and locals. You should try it.

Bergen i septembersol – en tur fra Meyermarken til Fløyen

Posted on 01/11/2017 by Ingeborg

Nå er det november, så jeg tenkte vi skulle se litt på Bergen i septembersol for det er godt for sjela.

Som dere skjønner er det en stund siden jeg tok disse bildene, men de gjør meg så glade. Septembersol er jo noe av det vakreste jeg vet, selv da jeg var liten likte jeg høsten best. Den gjør hele verden vakrere. Naturen er vakrere, himmelen er blåere og du er allerede mer takknemlig for solskinnet.

Kanskje nettopp fordi det allerede har begynt å bli kaldere i september så setter man mye mer pris på solskinnet som varmer ansiktet. Men det er så deilig å gå ute i solskinnet, kjenne på den klare lufta, se at alle fargene er klarere og se på alle de glade menneskene som også er ute. Og kanskje spesielt er det vakkert å gå i Bergen, med alle de hvite husene (som jo nesten alltid er våte og derfor reflekterer ekstra mye lys).

Denne biten av Bergen som jeg viser dere nå er veien fra leiligheten min til sentrum. Den er helt nydelig, enkelt og greit.

Akkurat denne søndagen skulle jeg ut og gå i sentrum med Silje og det var hverken nødvendig med jakke, genser eller strømpebukse. Så utrolig luksuriøst å rusle rundt med bare armer i septembersol. Enda bedre enn i mai, nesten.

Det finnes sikkert fem murhus på veien min også, men de er ikke like pene som alle trehusene. Men jeg liker dette lyseblå her. Jeg går forbi det hele tiden og tenker at de må være fin utsikt derfra. Hele byen ser du, tenker jeg.

Så nå håper jeg at dere har kost dere med septembersol i Bergen og at dere kommer på besøk neste høst 😉

English: I just wanted to show you beautiful Bergen in sunny September and hope it has made you happier and that you now want to come visit next Autumn.

Ingeborg Korme

Reising, feminisme, mat og tur

Monthly Archives: November 2017