Sol, kunst og kanelsnurr i Trondheim

En lørdag med sol i Trondheim må utnyttes, så vi dro ut på vift.

Dette er sånn man ser ut når man skal ut på vift i Trondheim. Det var jo sol, himmelen var klar og blå, fjellene var vakre som alltid og vi hadde hele dagen til å bare kose oss.

Vi bestemte oss for å gå på galleri og se på kunst. Som dere ser er Fride en del av mer-er-mer-gjengen og også rødt-er-best-gjengen. Tarjei er ikke i klubben vår, men sånn går det når man er så hipp at man ikke er hipster, bare kul.

Vi gikk til Trøndelag senter for samtidskunst (ser noen et mønster her?) og utforsket kunsten. Tarjei kjente selvfølgelig hun som jobbet i galleriet. Kanskje jeg også hadde gjort det om jeg bodde i Trondheim?

Moderne kunst, altså. Det er så morsomt. Så lenge man er leken i hvert fall. Utstillingen vi så brukte speil, fotografier og lagde skulpturer av bøker.

Det var også tegninger av isbreer. Kunstneren hadde lagt papir oppå faktiske isbreer og så tegnet av dem, veldig kult. Og så minnet de lange remsene med papir meg om de liknende bildene til Sidsel Paaske. Det beste med å se mye kunst er at man assosierer ny kunst med gammel. Det er som at man får større vokabular for kunst etter hvert som man ser mer.

Etter at vi hadde sett på kunst gikk vi over veien til Antikvitethuset Tordenskjold der Fride og Tarjei hadde sett seg ut et nytt stuebord. Iskald bruktshopping er også fint å gjøre i sola. Det er på en måte fint og trist at vi ikke trenger noe mer i leiligheten, men det er uansett fint å gå i brukthandler.

Det var på tide med lønsj og vi gikk tilbake til det som snart blir vårt stamsted i Trondheim, Jacobsen & Svart på Bakklandet. Det er så bra der. Lyst lokale, fine sittekroker, god mat, skikkelig gode kanelknuter og alltid nydelig kaffe.

Etter lønsj gikk vi innom et popup feministhus i anledning kvinnedagen.

Det skjedde ikke noe mens vi var der, men vi fant dette veldig fine handlenettet.

Det siste vi gjorde var å kjøpe episke nye olabukser. Vi gikk innom nye Livid Jeans som selger olabukser sydd i Trondheim. Nå er de for populære, så noen sys også i Portugal, men det viktigste er at de lager olabukser i alle passformer (inkludert min!) og at de åpner butikk i Oslo til sommeren. Jeg skal vise olabuksa mi etter hvert, men nå skal jeg bare si at de er fantastiske.

Som dere skjønner er det mye man får til når det er sol i Trondheim.

English: we spent our Saturday in Trondheim walking in the sun, watching art, looking at furniture, having a great lunch and buying new jeans.

Å ake for første gang var veldig morsomt

Det siste jeg gjorde på hytta for en uke siden var å ake.

Jeg vet ikke om du har akt så mye siden du var liten, men om du har prøvd å ake som voksen vet du at det er skikkelig slitsomt. En ordentlig intervalløkt, egentlig. Det er ikke selve akingen som er slitsom, det er å gå opp bakken igjen etter at du har akt ned. Alle vet hvor slitsomt det er å gå i løs snø og i oppoverbakker, tenk nå igjen på hvordan små barn løper opp akebakken om og om og om igjen. Helt sinnsvakt. Men men, aking er i hvert fall veldig gøy.

Søndag på hytta var vi alle litt treige og frokosten varte lenge. Bror begynte tidlig med å leke i snøen. Det har ikke snødd så mye på fjellet i vinter, men det har tydeligvis blåst mye, så det var mye snø på trærne.

Så Bror gikk rundt og slo på trærne, så snøen falt ned og han fikk snø i nakken 🙂 Egentlig hadde vi planlagt å lage snømann, men dessverre var det bare snøen på trærne som var kram, den på bakken var perfekt pudder. Men i stedet for å finne et fjell å klatre opp for å kjøre ski ned, fant vi fram akebrett (for det er selvfølgelig fire akebrett på hytta) og akte i stedet for.

Å ake er en våt affære, i hvert fall i strålende solskinn og puddersnø, så det ble ikke tatt så mange bilder underveis, men vi tok et gruppebilde til slutt.

Vi fant ut at den beste bakken å ake i ved hytta er bakken ned til parkeringsplassen, den er passe rett, passe bratt og passe lang. Jeg tror vi klarte fem turer før vi var passe slitne og helt gjennomsvette. Men det var utrolig deilig å være ute i solskinnet, leke i snøen og henge med broren min. Det er ting jeg synes alle bør gjøre.

English: in stead of skiing my brother and I went sleighing at the cabin the last day. It was very fun and exhausting.

En perfekt skitur på fjellet

Det beste som skjedde forrige uke var som sagt skitur i solskinnet.

I løpet av frokosten ble det klart at det kom til å bli en strålende dag, så det var bare å komme seg ut. Vi smørte matpakke, fant solbriller og kom oss ut.

Vi hadde sjekket at løypene hadde blitt preppet, men preppemaskinen hadde ikke gått forbi hytta ennå, så vi var alle fornøyde med gamasjene våre.

Vi fant sporet og gikk med sola i ryggen og bare nøt det perfekte været.

Jeg husker ikke sist jeg var på skitur med hele familien min. Ikke at jeg har gått på skitur så mye de siste 15 årene (guri så gammel), men det var veldig hyggelig å være alle sammen på skitur igjen.

Jeg hadde første skitur i min nye skibukse og det var virkelig en revolusjon. Jeg har vært notorisk dårlig til å kjøpe nytt turutstyr de siste fem årene, etter hvert som at jeg har blitt for for det jeg hadde. Men denne nye skibuksa som er stor nok og superstretchy var nydelig å gå i. Å kjenne at klærne jeg hadde på meg jobbet med meg, at de gjorde det lettere å gå. Så utrolig deilig.

Det var morsomt at alle unntatt bror hadde skijakker i rødtoner.

Vi skulle gå runden til Fiskeløysingen og se om det var mulig å få vafler.

Det var mange folk rundt hytta, men ingen vafler dessverre. Det var ikke bare jeg som var trist over det, men heldigvis hadde jeg matpakke og te og solskinn. Men det var kaldt å sitte stille, så vi ble ikke lenge.

På denne runden til Fiskeløysingen er vaflene etter 6 av 9 km. De 3 siste kilometerene er flate og har en lang og slak nedoverbakke, så de går veldig fort.

Fulltallig gruppebilde! Takk for deilig skitur alle sammen, jeg koste meg innmari mye.

English: the perfect ski trip last Saturday. 

Den aller beste utsikten til frokost

I helga var vi i Eggedal og det jeg liker aller best i Eggedal er utsikten til frokost.

Jeg har vist dere utsikten mange ganger nå, men det er så utrolig vakkert og deilig å sitte ved kjøkkenbordet og ha denne. Å se utover fjellet og kjenne roen senke seg, å ha vinduer langs hele veggen selv om det er en vinterhytte. Å se hvordan lyset spiller på fjellet gjennom hele dagen og å bare nyte hvordan fargene endrer seg gjennom dagen.

På lørdag så kjempet sola seg gjennom skyene i løpet av frokosten og det ble en helt nydelig dag. Det er rart hvordan jeg både får lyst til å løpe ut i det fine været og bare nyte det inne fra stua når vi er på fjellet.

Vi brukte lang tid på frokosten, nøt fjellet og solskinnet. Vi planla skitur, smurte matpakke og smurte ski. Bare bror hadde pakket solbriller, så vi andre fikk låne fra lageret på hytta. Flaks at man har en hytte med solbriller helt tilbake til tidlig 70-tall.

I dag sitter jeg også og drikker te og ser på utsikten, men nå ser jeg ikke på fjell og bjørkeskog, men på Hasle og Østmarka i det fjerne. Det er heller ingen dårlig utsikt, men det er ikke det samme som Dronninggutunatten i Eggedal.

Vi hadde det så fint på hytta i helga at vi allerede har planlagt å dra opp en helg til i vinter, så nå gleder jeg meg til det mens jeg leser prosjektledelse til oppstart på BI i morgen.

English: my favourite view is from the kitchen table at the mountain cabin. I just love this mountain and how the sun colours it in different shades all through the day. It really is my favorite view and I loved how my family fell in love with it too this weekend. 

Solnedganger fra Aditro 

For to uker siden begynte jeg å henge i barcode, en mulighet jeg er veldig takknemlig for, men aller mest er jeg takknemlig for solnedganger.

Aditro har kontorer i 15. etasje og ser rett ut over byggeplassen til nye Lambda. Operaen er rett til høyre, Sørenga ett til venstre. Det er så nydelig utsikt med havet og Hovedøya rett forut. Jeg liker å ta med meg kaffekoppen og bare stå foran vinduet litt og betrakte verden. Soloppganger ser vi ikke fra kontoret, de er borte bak Ekeberg et sted, men solnedganger stuper dramatisk ned bak Nesodden og farger hele den store himmelen.

Jeg liker også kontrasten mellom den travle byggeplassen og den rolige naturen rundt. Spesielt nå som isen har lagt seg og fuglene står og vagler ute på vannet, så er den hektiske aktiviteten med oransje- og gulkledde folk på byggeplassen er sterk kontrast. Men også den bare jorda mot den isdekkede verden er motsetningsfylt. Det er som den er naken når alle andre er påkledd.

Det er morsomt å følge med på alt som skjer ute i barcode nå. Det er en ny rad med hus som bygges og det er tydelig at alle som henger i den “opprinnelige” rekken med hus kommer til å måtte venne seg til mindre utsikt og færre solnedganger.

English: I am hanging out at barcode now and I am just loving the sunsets.

En vintertur i solnedgang i Knivsvik

På nyttårsaften, før siste innspurt med maten, tok vi en liten vintertur i solnedgang for å lufte oss litt.

Hele verden blir oransj når sola når ned i desember og man kjenner lengselen etter sol og varme. Man kjenner det aldri sterkere hvor mye liv sola gir deg enn om vinteren. Hvordan hver solstråle gjør deg gladere og liksom varm i kjernen.

Det er så vakkert i Knivsvik. Jeg har tatt bilde av utløpet av elva mange ganger og jeg klarer ikke å la være. Det er noe med de linjene som fanger meg hver gang.

Dette er grunnen til at man går vintertur i solnedgang; sol mellom trær.

En oransj verden. Det ser ut som hele verden har blitt rustrød.

En Guri i solnedgang. Det er noe med strender om vinteren. De føles så bare og kalde. Kanskje det er fordi man vanligvis er så veldig lettkledd på dem? Guri hadde det uansett fint på tur.

Før kunne jeg kanskje trodd at det bare er jeg som er ekstra glad i fine skyer med morsomme farger, men #cloudporn er et tydelig eksempel på at det ikke bare er meg som liker sånt. Det et kanskje det beste med skyer, at de er et lerret for solnedganger.

 

Det er en grunn til at sosiale medier eksploderer hver gang det er en spesielt vakker solnedgang, det bare er noe med dem som fasinerer oss. Sol altså. Det er ikke rart at jeg er en soltilbeder tenker jeg.

Ha det bra fra vår vintertur i Knivsvik, hvor liker du å gå på tur? Jeg synes du bør gå på tur i helga, det er så godt å få litt lys nå på vinteren.

English: some pictures I took on New Year’s Eve, when we took a stroll in the sunset, just efore the dinner and party began. I love winter sunsets.

Trilletur i høstlige Oslo

Torsdag i forrige uke var jeg så heldig å være på trilletur med Kristian og datteren hennes. Det ble min siste tur i høstlige Oslo for i år, for dagen etter begynte det å snø.

dsc_0135

Jeg bestemte meg for å dokumentere turen. Jeg tar jo nesten aldri bilder herfra, så her kommer litt lokal koloritt fra Carl Berner. Her er utsikten sørover fra blokka. Viktig med fin utsikt fra sykkelparkeringen sier nå jeg.

dsc_0138

Kristin var litt sen, så jeg tok omveien ned til rundtkjøringen, forbi smeden. Han fikset et metalldeksel på kjøkkenet vårt faktisk. Anbefales om du trenger en smed.

dsc_0141

Barnehagen har pyntet i vinduene på den gamle fabrikken. Fargerikt og fint, synes dere ikke?

dsc_0143

Hasleveien har noen veldig søte trehus. De ser litt bortkomne ut midt mellom den andre bebyggelsen, men nusselige er de.

dsc_0145

Jeg liker Trondheimsveien, jeg. Som en bred, gyllen elv midt i byen. Men så var det tid for å møte Kristin. Vi skulle til Sandaker og hadde to timer på å komme oss dit, så vi startet med Torshov.

dsc_0167

Først gikk vi til Trikkestallen for en kopp kakao/kaffe/morsmelk. Deretter til Torshovparken hvor vi tok dagens outfit-bilder og lekte med snurrehusken. Ah, det var veldig morsomt! Skulle tatt bilde, men var for opptatt av å huske. dsc_0171

Kristin viste meg også Torshov kirkepark og vi hadde flaks og fikk gå inn i kirka. Jeg likte den veldig godt, enkel, moderne, med veldig kule lamper og nydelige glassmalerier.

dsc_0194

Etter at jeg hadde fulgt Kristin til Sandaker gikk jeg hjem igjen i høstlige Oslo. Jeg gikk ned til Torshovdalen og nøt utsikten og de gyldne bladene. Er det ikke vakkert?

dsc_0200

Jeg fant til og med litt prosesskunst ute i parken. Denne skulpturen er laget av Marianne Heske som en del av konseptet frenologisk analyse. Det er ganske slående at det står et gigantisk babyhode midt i parken, men jeg liker det.

dsc_0207

Tilbake fra Torshovdalen liker jeg å gå langs toglinjen hjem. Det er fin utsikt og man slipper trafikken. For første gang jeg helt til enden av Schouterrassen, for det så ut som den fortsatte som en gyllen vei ut i himmelen. Og den måtte jeg følge.

dsc_0215

Jeg er veldig glad for at Kristin inviterte meg med på tur, jeg er glad for at jeg fulgte den gyldne veien og at jeg fikk oppleve den siste gyldne dagen i 2016.

English: I had the prettiest walk with Kristin last week. The last golden day of 2016.