Turen over fjellet til Bergen

Det ser ut som om det blir en hektisk uke her i Bergen, men jeg ville vise dere noen av det jeg har sett på veien over fjellet og på min første dag her i byen.

Det var nydelig sol og varmt da jeg kjørte fra Oslo på søndag og jeg koste meg oppover til Geilo. Da jeg kom over vannskillet kom også regnbygene, men ingenting er så vakkert som sol som presser seg mellom skyene. Dessuten begynte det å bli innmari mye fjell og fjorder, så jeg hadde mye å se på mens jeg svinget meg nedover fjellsidene.

Jeg hadde avtalt å møte huseier kl 20 og 19:55 trillet jeg inn foran mitt nye hus. Det er helt tydelig at Dolly er ment for Bergen, for hun matcher så utrolig bra. Er dere ikke enige?

Jeg har allerede rukket å pakke ut mesteparten av det jeg hadde med meg (i hver fall det jeg har møbler til) og jeg er veldig fornøyd med hvor bra det nye teppet mitt fra Marokko passer inn. Men alt man trenger i en grå leilighet er neonfarger, er det ikke sånn? Jeg har dessverre ikke utsikt til fjellet (ingen av dem faktisk) fra leiligheten, men det har man fra over alt her i byen, så jeg suger til meg utsikt hele tiden. Det hjelper på hjemlengselen, vet dere.

Det er mye fin grafitti her i byen og jeg gleder meg til å gå rundt og oppdage alt sammen. Jeg har vurdert om jeg skal på fjellet og gå Stoltzen igjen på onsdag, men akkurat nå føles det som det er mye igjen å gjøre og at uka allerede er kort. Men jeg har begynt å samle gode steder å spise og drikke i Bergen, så jeg er snart klar for å kose meg.

English: it has been a long day, but I wanted to show you some of the nice things I have seen on my way over the mountain and here in Bergen.

Barcelona på én ettermiddag

Årets ekspedisjon startet i Barcelona (for dit går det mange billige fly), men vi hadde bare satt av én ettermiddag, så nå skal dere se hva vi opplevde.

Vi landet i Barcelona ca kl 12 og etter å ha tatt toget til byen måtte vi stå i kø. Vi skulle nemlig sørge for togbilletter gjennom Spania med NSB-ansatt rabatt og det krever personlig oppmøte. Etter 1,5 time (det var 140 nummer foran oss i køen) var billettene i boks og vi var klare for å oppleve byen.

Etter å ha innsett hvor store avstander det er i byen og hvor varmt det var, bestemte vi oss for å leie sykler. Det var heldigvis døgnåpen sykkelutleie rett ved hotellet (man styrte alt med en app), så da var vi igang. Det var veldig godt tilrettelagt og helt flatt, så det anbefaler jeg absolutt!

Planen vår for dagen var å ta noen av sightsene, gamlebyen for eksempel. Vi syklet i smale gater og så på livet.

Da vi ble sultne stoppet vi ved en baskisk tapasrestaurant og tenkte “dette skal vi spise resten av uka!”

Det var her vi lærte at man plukker det man vil ha, bestiller glass med vin og at soler er for pingler.

Etter mat syklet vi til La Sagrada Familia. Vi hadde vært for sene med å bestille billetter, så vi kunne ikke så inn, men den var fin fra utsiden også. Og den har snegler og salamandere på utsiden! Kult, synes biologen.

Fra kirka syklet vi rett opp alle bakkene til Park Güell. Vi hadde tre gir og det var 30 grader (og jeg var litt mør i beina da vi kom opp), men det gikk. Vi hadde forhåndskjøpt inngang i parken, så da fikk vi sett all den rare arkitekturen og den fine utsikten over Barcelona.

Det er ingen tvil om at man blir glad av fine farger og morsomme former 🙂

Vi syklet opp på den høyeste toppen i parken og så sola gå ned over byen og kjente at temperaturen sakte ble mer behagelig. Så fant vi hipsterøl på Google maps som var på veien hjemover og syklet dit.

Det ble øl og pulled pork til kveldsmat og så var dagen over. Vi fikk ikke gjort så mye, men det går så mange fly til Barcelona, at vi skal klare å ta en helgetur om ikke så lenge, så vi får sett resten. Den er vel verdt et besøk til!

English: This is everything we did in Barcelona one afternoon.

Det viktigste jeg har lært i Spania, Portugal og Marokko

Nå er det snart en uke siden jeg kom hjem fra årets ekspedisjon til Spania, Portugal og Marokko og jeg ville si noe om hva jeg har lært.

    • Det funker å sykle opp alle bakkene i Barcelona med bare tre gir
    • I Rioja koster god vin 8 kr glasset
    • Museet for samtidskunst i Oslo er like bra som Guggenheim
    • Gratis jazzfestival gjør alt bedre
    • Man kan leve på loff, skinke, tomater, olivenolje og rødvin

    • Strender det er bra å sørfe på er dårlige å bade på
    • Pintxos uttales pintchos (baskiske navnet på tapas)
    • 4 meter høydeforskjell på havet krever mye oppmerksomhet på stranda
    • Jeg orker ikke å være turist i mer enn 30 grader

  • Tawny er mye bedre enn ruby, selv vintage’r
  • Det er ikke vanskelig å smake på portvin for over 1000 kr dagen mange dager på rad
  • Bamseunderlag rett på grusen er ski hardt
  • Atlanterhavet utenfor Portugal er kaldt
  • Bilferie er mye kjedeligere enn togferie
  • Jamón iberico de bellota er skikkelig dyrt, men så verdt det
  • Fergekø er kjedeligere enn alt
  • Jo mindre likestilt land jo mer slitsomt å være dameturist
  • Takterrasser er undervurdert
  • Berbere er ikke arabere og er de originale nordafrikanerne
  • EU er best som har bestemt at mobildata er en menneskerett

Å være på ferie i Spania, Portugal og Marokko har vært magisk, deilig, varmt, annerledes og fylt med deilig mat og drikke, akkurat som jeg hadde håpet. Jeg har ca 1000 bilder fra ferien og det kommer til å komme på bloggen etter hvert. Men samtidig som det blir mer fra Spania, Portugal og Marokko blir det også mer fra livet mitt i Bergen, som starter nå på søndag!

English: I learned many things on holiday in Spain, Portugal and Marocco this summer and these are some of them.

Ha det på badet! Nå starter sommerferien!

I dag reiser vi til Spania, så nå har sommerferien offisielt startet!

Vi skal være borte i nesten tre uker, så det blir lite blogging mens vi er borte, men jeg har skrevet ferdig noen innlegg jeg vil dere skal lese. Mest av alt gleder jeg meg til å oppleve Spania. Jeg har vært i Madrid  en helgetur, men ellers har jeg bare vært på Kanariøyene. Men nå skal det oppleves i sommerferien!

Vi skal til Spania, Portugal og Marokko i sommerferien og vi har en lang liste med ting å se og steder og stoppe på veien. For andre gang bruker vi tog til å komme oss rundt, både fordi det er billig og fordi det er behagelig. Dessuten kan begge drikke vin til lønsj, fordi ingen er sjåfør. Dette er spesielt viktig fordi vi skal gjennom Rioja og til Porto.

Vi skal se på kunst, lære om historie, spise mat, drikke vin, bade og bare være sammen. Vi skal øve oss på å snakke spansk, oppdage Baskerland og endelig få sett Portugal etter å ha drukket så mye portvin som vi har gjort. Dessuten gleder jeg meg til å se om Marokko likner på Tyrkia og Egypt og om jeg merker at vi er ytterst i Middelhavet.

Jeg har pakket mine tynneste og letteste klær og er klar for hetebølge og sol hver dag i 19 dager. Jeg har fylt Kindlen med nye bøker, pakket sommerkjoler og hatter og er klar for mer av det vi opplevde i Frankrike i fjor. Så får vi se hvordan turistfeller midt i høysesongen passer oss som pleier å reise langt utenfor høysesong…

Når vi kommer tilbake har vi noen få dager i Knivsvik og ukespass på Øya og så flytter jeg til Bergen. Svusj og så starter høsten med et brak i august.

English: today the summer holiday officialy starts! We first go to Spain, then Portugal and finally Marocco. There will be less blogging and when I come back I only have a week before I move to Bergen.

Ekspedisjon Eggedal – åpning av Eggedal mølle

Siste dag av Ekspedisjon Eggedal skulle tilbringes på åpningen av Eggedal mølle.

Dette er Eggedal mølle. Den ble bygget i 1912, men det har vært sag og sikkert mølle også der mye lenger enn det. Som dere ser er den lafta, akkurat som alt annet i Sigdal 🙂

Det var sesongåpning på Eggedal mølle, så oppgangssaga (til venstre) var også i drift. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor hestene var med, men de var i hvert fall sikkert fine å hilse på for barna.

Det er ikke hver dag både saga og mølla er åpen, så det var flere som fulgte med på omvisningen. Det lille huset der oppe er den lille mølla. Den kunne ikke male så mye av gangen, men den er også mye eldre, som dere ser.

Guiden var fra møllas venner, det er frivillige som har restaurert mølla, som guider og som driver mølla nå. Veldig kult at Buskerud har kulturminnemidler som brukes på sånt.

Kornet kommer altså ned i den trakten og så styrer man hastigheten på steinen som snurrer med den stokken som mannen holder i hendene. Da får man den malingsgraden man ønsker.

Her ser dere hvordan den lille mølla er vanndrevet. Den store mølla er også det, men den har fænsi turbin og brukes fremdeles til å male mel som selges til inntekt for Eggedal mølle. Bra greier.

Omvisningen fortsatte inni mølla og vi fikk se hvordan det hele fungerte. Mølla var i drift fram til 60-tallet og det er flere generasjoner med utstyr der inne.

De malte litt mel som demonstrasjon også, så vi var helt oppe på loftet for å helle korn i kammeret, klatret ned og så mølla i sving og fikk smake på byggmelet som var ferdig til slutt.

Det blir godt mel av gammel mølle 🙂

På kontoret i mølla har de fremdeles den gamle protokollen der all produksjon i mølla er skrevet ned. Hvem som hadde med hvor mye og hva slags mel det ble. Alt er fotografert, så kanskje kommer noen til å gå gjennom det en gang og vite akkurat hvilke år som var gode og hvilke som var dårlige i Eggedal.

Det er kanskje ikke et museum for alle, Eggedal mølle, men det var virkelig en opplevelse. Spesielt å høre at man i Eggedal spise bygggraut laget på grovmalt mel. Sånt mel får man ikke i butikken lenger, så alle kjøper det fra mølla. Det er kult.

English: the final stop on our trip through Eggedal was the old mill that was opened for the season. I have never been in an old, but functional mill before, so Iwas exhited.

 

Ekspedisjon Eggedal – Skredsvigs Hagan

Siste museum andre dag av Ekspedisjon Eggedal var Christian Skredsvigs Hagan.

Vi klarte akkurat å få med oss dagens siste omvisning på Hagan og det er jeg veldig glad for, for man får ikke gå inn uten omviser. Men nå får dere se det her hos meg i hvert fall. Det første man legger merke til på Hagan er fargene og kråteslottfølelsen.

Hagan er faktisk en gammel låve og en gammel mølle (som han flyttet dit) og så alle de ekstra smårommene Skredsvig ville ha i tillegg. Så det er et ganske kaotisk og kronglete sted.

Derfor er det enda rarere å tenke på at kona hans Beret bodde der helt til 60-tallet når hun var nesten 90 år.

Men de liker røde pelargoniaer på Hagan også, som dere kan se. Men det er jo mulig at det er den samme personen som kjøper inn blomster til alle museene i Kunstnerdalen, for de er alle en del av den samme stiftelsen.

Alt i huset er som det var da Sredsvig bodde der, for Beret endret ingenting etter at han døde og familien endret ingenting etter at hun døde. Det er virkelig spennende å gå gjennom kunstnerhjem. Dette var damestuen, derfor er den rosa, har plass til teselskaper og pen utsikt. Legg merke til de matchende blomstene! Så fint at folk tenker på de små detaljene på museer. Stolpen i midten kommer fra stavkirken som stod i Eggedal og som ble revet på slutten av 1800-tallet. Tenk så trist at det var en stavkirke her for bare 100 år siden. Skredsvig fikk faktisk flere søyler og vinduer fra den gamle stavkirken og det er det eneste som er igjen av den.

Alle rommene var bittesmå, også soverommet. Jeg likte dette vinduet. Det ser ut som en vannlilje,akkurat som Kittelsen var så glad i. Jeg likte også at de hadde festet en rye langs veggen, både for varme og for pynt.

Det eneste rommet som var stort og luftig var atelieret til Skredsvig, størsteparten av den gamle låven. Han hadde et kjempestort vindu i taket som slapp inn lys (på nordsiden, så det ikke skulle bli direkte lys) og mange av sine egne bilder på veggene. Han var visstnok veldig opptatt av forstudier, å prøvemale deler av bilder før han lage selve maleriet. Det er forståelig når han jo malte så mange gigantiske bilder.

Omvisningen på Hagan var bra og utstillingen i det nye galleriet var også bra, men det beste var utsikten. Jeg skjønner så godt hvorfor Skredsvig ble her.

 

Se på dette her. Tenk å sitte her oppe og male. Å ha dalen der nede og fjellet rett bak seg, det var helt utrolig.

Etter en lang dag med museer og strålende sommervær tok vi oss en halvtime på gresset og bare nøt livet. Vi beundret utsikten og kjente at Eggedal er virkelig stedet å være. Kommer du deg helt til Eggedal må du også komme deg opp til Hagan.

English: the final museum of the Saturday in our Eggedal Expedition was at the home ans museum of Christian Skredsvig. The museum was good, but the view was great.

Ekspedisjon Eggedal – veterantreff i Eggedal

Jeg var så heldig å snuble inn på et veterantreff i Eggedal, Sigdal og Eggedal veteranklubbs årlige møte på åpningen av Eggedal mølle.

Jeg hadde ikke trodd at det kom til å være  mange biler på treffet, men jeg var ordentlig imponert over utvalget av biler i Sigdal og Eggedal.

Men det er kanskje sånn det er når man er på veterantreff et sted hvor alle har tilgang på låve. Når det ikke er noen begrensning på oppbevaringsplass ender folk ofte opp med å ha mange biler. Mange biler. Men når man har uendelig med plass så beholder man den gamle bilen når man får en ny. Og plutselig har man gamle Forder på veterantreff.

Vi fant lederen av veteranklubben også og lærte litt om klubben. Jeg intervjuet ham faktisk, til Citröphile, klubbladet til 2CV-klubben og de andre Citröenklubbene. DEt var kult å føle seg som feltreporter ute på veterantreff. Jeg har aldri lengtet etter å være journalist, men det var ganske morsomt.

Jeg likte dette hjørnet her, tre røde biler som alle er veldig forskjellige. Den bakerste er en gammel brannbil som nå er eid av Sigdal og Eggedal veteranbilklubb. Hvem vil vel ikke ha en brannbil?

Men det var Citröener på treffet også, se på denne 2Ven! Er den ikke fin? Utrolig gjennomført med det sorte og hvite. Om dere ikke har sett så nøye på 2CVer før, så vil jeg bare peke på alle de svarte kantene på ting, de er ikke orginale. Han hadde til og med lakkert dørhåndtakene svarte, så kult! Men så er den heller ikke en hverdagsbil, dessverre.

Som dere ser er Dolly i en litt annen forfatning… Men hun hadde det også fint på treff. Det er viktig å representere 2CV-klubben og å passe på at det i hvert fall er én kvinnelig bilentusiast på treffet.

Den siste Citröenen var en Tracion Avant, verdens tøffeste mafiabil og en skikkelig gammel dame. De er så kule, selv om det ikke er så mange som er mye ute og kjører. Om jeg noen gang blir rik skal jeg ha en sånn her (og en som mekker den for meg).

Selv om du kanskje ikke har gammel bil som meg, så anbefaler jeg å ta en tur innom et veterantreff, det er ganske så morsomt.

English: I thought you needed to see some old cars that I found in Eggedal.