Å ake for første gang var veldig morsomt

Det siste jeg gjorde på hytta for en uke siden var å ake.

Jeg vet ikke om du har akt så mye siden du var liten, men om du har prøvd å ake som voksen vet du at det er skikkelig slitsomt. En ordentlig intervalløkt, egentlig. Det er ikke selve akingen som er slitsom, det er å gå opp bakken igjen etter at du har akt ned. Alle vet hvor slitsomt det er å gå i løs snø og i oppoverbakker, tenk nå igjen på hvordan små barn løper opp akebakken om og om og om igjen. Helt sinnsvakt. Men men, aking er i hvert fall veldig gøy.

Søndag på hytta var vi alle litt treige og frokosten varte lenge. Bror begynte tidlig med å leke i snøen. Det har ikke snødd så mye på fjellet i vinter, men det har tydeligvis blåst mye, så det var mye snø på trærne.

Så Bror gikk rundt og slo på trærne, så snøen falt ned og han fikk snø i nakken 🙂 Egentlig hadde vi planlagt å lage snømann, men dessverre var det bare snøen på trærne som var kram, den på bakken var perfekt pudder. Men i stedet for å finne et fjell å klatre opp for å kjøre ski ned, fant vi fram akebrett (for det er selvfølgelig fire akebrett på hytta) og akte i stedet for.

Å ake er en våt affære, i hvert fall i strålende solskinn og puddersnø, så det ble ikke tatt så mange bilder underveis, men vi tok et gruppebilde til slutt.

Vi fant ut at den beste bakken å ake i ved hytta er bakken ned til parkeringsplassen, den er passe rett, passe bratt og passe lang. Jeg tror vi klarte fem turer før vi var passe slitne og helt gjennomsvette. Men det var utrolig deilig å være ute i solskinnet, leke i snøen og henge med broren min. Det er ting jeg synes alle bør gjøre.

English: in stead of skiing my brother and I went sleighing at the cabin the last day. It was very fun and exhausting.

En perfekt skitur på fjellet

Det beste som skjedde forrige uke var som sagt skitur i solskinnet.

I løpet av frokosten ble det klart at det kom til å bli en strålende dag, så det var bare å komme seg ut. Vi smørte matpakke, fant solbriller og kom oss ut.

Vi hadde sjekket at løypene hadde blitt preppet, men preppemaskinen hadde ikke gått forbi hytta ennå, så vi var alle fornøyde med gamasjene våre.

Vi fant sporet og gikk med sola i ryggen og bare nøt det perfekte været.

Jeg husker ikke sist jeg var på skitur med hele familien min. Ikke at jeg har gått på skitur så mye de siste 15 årene (guri så gammel), men det var veldig hyggelig å være alle sammen på skitur igjen.

Jeg hadde første skitur i min nye skibukse og det var virkelig en revolusjon. Jeg har vært notorisk dårlig til å kjøpe nytt turutstyr de siste fem årene, etter hvert som at jeg har blitt for for det jeg hadde. Men denne nye skibuksa som er stor nok og superstretchy var nydelig å gå i. Å kjenne at klærne jeg hadde på meg jobbet med meg, at de gjorde det lettere å gå. Så utrolig deilig.

Det var morsomt at alle unntatt bror hadde skijakker i rødtoner.

Vi skulle gå runden til Fiskeløysingen og se om det var mulig å få vafler.

Det var mange folk rundt hytta, men ingen vafler dessverre. Det var ikke bare jeg som var trist over det, men heldigvis hadde jeg matpakke og te og solskinn. Men det var kaldt å sitte stille, så vi ble ikke lenge.

På denne runden til Fiskeløysingen er vaflene etter 6 av 9 km. De 3 siste kilometerene er flate og har en lang og slak nedoverbakke, så de går veldig fort.

Fulltallig gruppebilde! Takk for deilig skitur alle sammen, jeg koste meg innmari mye.

English: the perfect ski trip last Saturday. 

Whisky og Calton hill en solskinnsdag

Andre dagen i Edinburgh var vår eneste plan å kjøpe whisky i gave til Alexander, men vi fikk også gått opp Calton hill, spist enda med afternoon tea og kost oss masse.

Det var solskinn og vakkert vær, så vi besluttet å få frisk luft. Vi hadde allerede sovet lenge og spist matpakkerester til frokost, så vi var klare for å erobre verden. I hvert fall Edinburgh. Vi startet med å beundre alle blomstene som stod i full flor på tross av at det er midt på vinteren.

Jeg hadde valgt identisk garderobe som i London helgen før, min rosa yndlingskåpe fra loftet på Bekkestua, blå lue med hvit kant fra & Other stories, nye spasersko fra Clarks og ny grønn veske fra Michael Kors.

Vi gikk over the Meadows, langs South Bridge inn til High street og fant Whiski rooms, som vi hadde fått anbefalt dagen før.

Vi hadde nemlig planlagt å gi Alexander en disputasgave fra alle vennene i Norge og vi hadde landet på “en skikkelig dyr whisky”. Vi hadde derfor spurt hvilke steder som var best til sånt, og plutselig hadde vi vår egen lille whiskysmaking mandag ettermiddag.

 

De hadde masse godt utvalg, vi fikk smake mange dyre whiskyer og vi fikk veldig god hjelp til å velge. Vi endte til slutt opp med å kjøpe to dyre flasker til ham, for vi hadde så mange penger. Der er forresten veldig gøy å handle for andres penger. Kanskje jeg burde gjøre det oftere…

Etter at vi hadde kjøpt whisky bestemte vi oss for å gå opp Calton hill. Calton hill var en av de få turistattraksjonene i Edinburgh vi ikke hadde gjort, så vi bestemte at det endelig var på tide. Det var muligens litt upraktisk å bære to flasker whisky opp dit, men må man så må man.

Calton hill er en liten haug med mange minnesmerker. Det er også veldig fin utsikt til Arthur’s seat der 🙂 Jeg liker haugene til Edinburgh, de er så fine å se på og du kan se dem fra over hele byen.

Vi klatret på monumentene, jeg skrapet opp tuppen på de nye skoene mine og så gikk vi ned og fant lønsj. Fint vær er alltid finere på steder hvor det er mye dårlig vær, så vi hadde en veldig fin dag ute. Mer om resten av dagen kommer senere.

English: Monday in Edinburgh was spent sleeping in, walking through town, buying expensive whisky for Alexander and walking up Calton hill.

Kjentmannsposter på Ekebergsletta og Mortensrud

På søndag fant vi endelig tid til å ta noen flere kjentmannsposter og denne gangen skulle vi ta to av de som er nærmest, nemlig en på Ekebergsletta og en på Mortensrud.

Jeg liker når vi reiser kollektiv for å ta kjentmannsposter og bruker Google Maps mer enn kart for å finne fram. Det føles så riktig at friluftsliv ikke bare er store ekspedisjoner, men også søndagsturer i boligstrøk. Vi hadde jo egentlig valgt en dårlig dag, ettersom det var tett tåke hele søndag og nydelig klar himmel og sol på lørdag. Men man må bruke den tiden man har. Erik startet turen med å prate med moren sin om turen vår til London på torsdag.

Det er morsomt hvordan noe så enkelt som å skulle finne en steinklump midt på en slette plutselig blir vanskeligere når det ikke er noe sikt. Det er tradisjon å lese all teksten i boka, så det gjør vi.

Gruppebilde! Jeg hadde på min nye jakke og bukse fra Craft og Erik dataspillvotter.

Vår post nummer 13, kjentmannspost nummer 44 Ekeberg basis A. Postene for 2014-2016 står ute helt til 1. september 2017, så vi har fremdeles muligheten til å ta bronsemerket.

Neste post var på Mortensrud, eller et sted mellom Skullerud og Mortensrud egentlig. Vi tok 74-bussen rett fra Ekeberg til Skullerud og begynte å utforske skogen. Det var flere veier og stier i virkeligheten enn på kartet, men vi klarte å finne den riktige.

Vår post nummer 14 og kjentmannspost nummer 46 Gruve nordvest for Dalsåsen. Den var bare rett opp en liten bakke fra et boligområde, men allikevel litt vanskelig å finne.

Fint å være fargerik i tåkehavet.

Etter en dag i den kalde tåka ble det matpakke på banen på vei hjem.

Etter matpakke på banen bestemte vi at det søndagen vår trengte litt kafé, så vi stoppet på Tøyen når vi allikevel skulle bytte bane. Nord hadde ikke boller igjen, så det ble Napoleonskake, kaffe og kakao på bakeriet.

Det var deilig med en søndagstur igjen og nå har vi bare én post igjen før vi har bronsemerket!

English: we did two more kjentmannsposter last Sunday and it was very nice spending the Sunday outside, even though it was foggy and chilly.

En vintertur i solnedgang i Knivsvik

På nyttårsaften, før siste innspurt med maten, tok vi en liten vintertur i solnedgang for å lufte oss litt.

Hele verden blir oransj når sola når ned i desember og man kjenner lengselen etter sol og varme. Man kjenner det aldri sterkere hvor mye liv sola gir deg enn om vinteren. Hvordan hver solstråle gjør deg gladere og liksom varm i kjernen.

Det er så vakkert i Knivsvik. Jeg har tatt bilde av utløpet av elva mange ganger og jeg klarer ikke å la være. Det er noe med de linjene som fanger meg hver gang.

Dette er grunnen til at man går vintertur i solnedgang; sol mellom trær.

En oransj verden. Det ser ut som hele verden har blitt rustrød.

En Guri i solnedgang. Det er noe med strender om vinteren. De føles så bare og kalde. Kanskje det er fordi man vanligvis er så veldig lettkledd på dem? Guri hadde det uansett fint på tur.

Før kunne jeg kanskje trodd at det bare er jeg som er ekstra glad i fine skyer med morsomme farger, men #cloudporn er et tydelig eksempel på at det ikke bare er meg som liker sånt. Det et kanskje det beste med skyer, at de er et lerret for solnedganger.

 

Det er en grunn til at sosiale medier eksploderer hver gang det er en spesielt vakker solnedgang, det bare er noe med dem som fasinerer oss. Sol altså. Det er ikke rart at jeg er en soltilbeder tenker jeg.

Ha det bra fra vår vintertur i Knivsvik, hvor liker du å gå på tur? Jeg synes du bør gå på tur i helga, det er så godt å få litt lys nå på vinteren.

English: some pictures I took on New Year’s Eve, when we took a stroll in the sunset, just efore the dinner and party began. I love winter sunsets.

Ett år med styrketrening

Nå har jeg hatt ett år med styrketrening og jeg tenkte å vise hva slags progresjon jeg har fått til.

Jeg har trent styrke 71 ganger i 2016, i gjennomsnitt 1,3 ganger i uka hele året. Jeg har for det meste trent inne på et treningssenter, men vedkløyving og å bære tunge ting på dugnad har kommet med blant disse 71. Jeg har trent med mindre enn to ukers mellomrom hele året, unntatt seks uker rundt september der jeg bare ikke klarte å komme meg ut. Jeg trente på andre måter, men måtte redusere vekt da jeg kom tilbake til vektene.

Jeg begynte året med et ganske enkelt program som jeg har utvidet etter hvert som året har gått. Jeg begynte ett år med styrketrening med disse øvelsene:

  • knebøy
  • benkpress
  • tåhev
  • militærpress
  • markløft

Det er øvelser som går på store muskelgrupper, på kjernemusklatur og som gir deg høy puls. Jeg har som standard startet med 5 repetisjoner og 3 serier på alle store muskler og 8*3 på små muskler i år. Etter fem økter splittet jeg opp programmet mitt i A og B og har holdt på med det resten av året. Jeg gjør få repetisjoner og serier, og da skal det være så tungt at du bare akkurat klarer siste repetisjon. Skriv en kommentar til deg selv i treningsboka di om hvordan det gikk, og når du klarer en vekt så øker du. Med frivekter er minste mulige økning 2,5 kg. Jeg varmer opp ved å ta halv vekt, 12 repetisjoner, på alle øvelser jeg skal gjøre den dagen.

A

  • knebøy
  • benkpress
  • hip thrust
  • nedtrekk
  • sidehev
  • tåhev
  • utside hofte m/ strikk (lagt til helt på slutten av året)

B

  • knebøy
  • militærpress
  • foroverbøyd roing
  • markløft
  • franskpress
  • bicep curl
  • planke

Så skal vi se hvor mye progresjon man kan ha med ett år med styrketrening.

  • knebøy: start 50 kg. Første mål var å ta egen kroppsvekt. Det nådde jeg allerede i mars, så da var neste mål 100 kg. Jeg klarte å komme til 95 kg før året var omme, men har hatt vanskelig for å komme over kneika.
  • benkpress: start 20 kg. Jeg er ikke så sterk i armene som i beina og 2,5 kg er en mye større prosent av 20 kg enn av 50 kg, så det har tatt tid å øke her. Men jeg klarte å komme til 45 kg, som er over dobbelt så mye.
  • hip thrust: start 50 kg. Det er viktig å trene rumpa når man gjør tung knebøy og jeg er nå på 70 kg, en økning på 30 %.
  • nedtrekk: start 50 kg. Jeg startet med nedtrekk først i mars, fordi jeg fikk tips om å bruke en maskin i stedet for å gjøre hang ups, som er djevelens verk. Jeg var innom 75 kg i desember, men jeg måtte gå ned igjen til 70 kg for å ha god kontroll. Men jeg er nære å kunne gjøre hang ups nå!
  • sidehev: start 10 kg. Jeg startet med å gjøre sidehev stående på siden på gulvet med vektskive på hofta, men nå har jeg det stående med en kettlebell i hånda. Fordi det er store intervaller mellom dem øker jeg repetisjoner først (5*3, 8*3, 10*3, 12*3) før jeg øker vekt. Nå er jeg på 26 kg, så en stor økning.
  • tåhev: start 55 kg. Som en representant for “Vi under 160 cm” så er jeg veldig sterk i leggene, så jeg har like mye i tåhev som i knebøy, nemlig 90 kg.
  • militærpress: start 20 kg. Militærpress er enda en “overkroppsøvelse” der det tar evigheter (aka 4-6 ganger) å øke, men jeg er nå på 35 kg, som tross alt er 40 % økning.
  • foroverbøyd roing: start 40 kg. Dette er en ryggøvelse og jeg har hatt vondt for å få til riktig teknikk på den, pluss at den er tung for hendene, å her har jeg bare økt med 27 %, til 55 kg. Men det går stadig oppover.
  • markløft: start 55 kg. Markløft er yndlingsøvelsen min, men jeg har ikke kjøpt stropper for å hjelpe meg med å holde stanga, så styrken i hendene mine har vært en utfordring. Jeg gjorde én serie med 5 repetisjoner og kom til 85 kg før hendene ikke kunne holde det lenger. Så begynte jeg med 3 serier og reduserte til 60 kg. Nå har jeg endret på det så jeg tar 4*4 og er på 82,5 kg.
  • franskpress: start 10 kg. Jeg trener armer mest fordi de må kunne holde stengene i de andre øvelsene, for det tar så lang tid å øke og det synes jeg er veldig kjedelig. Nå er jeg på 20 kg.
  • bicep curl: start 12 kg. Jeg gjør rett fram og ut til siden annenhver gang på bicep curl og det er bicepene mine som har økt mest i størrelse dette året, så nå passer ikke så mange jakker lenger. Men jeg er på 20 kg nå.

Jeg er imponert over hva jeg har fått til på ett år med styrketrening. Jeg har hatt minst 30% økning i alle øvelser, jeg nyter å være sterk og jeg har begynt å se musklene i lårene og armene mine (selv om magen ser helt ut som vanlig). Jeg har tenkt til å fortsette med styrke i 2017, men også å legge til yoga, så jeg holder meg myk og ikke blir for stiv. Jeg tror alle kan få til dette på ett år med styrketrening. Jeg har ikke trent ekstremt mye og jeg bruker kun 45 minutter i styrkerommet. Det tror jeg de fleste kan få til.

English: a summary of my weight lifting in 2016. I have done good and am much stronger now.

Mye og bra trening i 2016

Vi er tre dager inne i 2017 og det er på tide å oppsummere min trening i 2016. Jeg har hatt digital treningsdagbok i enda ett år og oppsummert treningen min hver måned. Nå tenkte jeg å oppsummere hele året.

Først ser vi på det måned for måned. Alle måneder unntatt februar trente jeg ti eller flere ganger. Sammenliknet med i fjor har jeg trent mer flere måneder enn jeg har trent mindre. Faktisk er det bare tre måneder jeg trente mer i 2015, april, mai og juni. Den største forskjellen på trening i 2016 og 2015 finner vi i oktober, med syv flere treninger. Men totalt har jeg trent 25 flere ganger i 2016 enn i 2015, i gjennomsnitt to ganger ekstra i måneden.

Nå vil jeg se litt på hva jeg har gjort på trening. Målet mitt i år var å øke kvaliteten på treningen min, spesielt å ha mer styrketrening. Ved opptelling kommer heldigvis styrke ut i tet med 71 treninger, eller 47 % av øktene. Dessverre kommer gåing nest øverst på lista i år, med 32 økter og 21 %, men sykling er på tredje plass med 28 økter og 18,5 %.

Så sammenliknet med 2015 har jeg redusert gåing med 15 %, syklet like mye, økt styrke med 30 % og fullstendig sluttet å løpe.

Jeg har skrevet ned tidspunktet jeg har trent hele året og nå er jeg spent på å se på når på døgnet jeg trener. Jeg fikk ikke til å plotte tid mot dato, så jeg finner ikke ut om jeg har hatt trender i når jeg har trent. Men det jeg har funnet ut er at jeg har trent på mange rare tidspunkter. Jeg er ganske sikker på at alle tidspunktene mellom 22 og 08 er sykling hjem fra fest eller til jobben. Av en eller annen grunn er det vanligste tidspunktet jeg trener kl 13, men jeg antar det er fra helger og ferier. Det ser også ut som jeg trener hele ettermiddagen, spesielt rundt 19.

Så hva synes jeg om min trening i 2016? Jeg er veldig fornøyd! Jeg har trent mer enn ifjor, jeg har trent mer styrke og gjort mer trening jeg liker. Det blir ikke noe nyttårsforsett med trening for 2017, men jeg håper at jeg klarer å holde fast ved treningen også i år.

English: going through my work out stats for 2016. I am very pleased with how well I have done and how much weight lifting I managed.

Mye styrke og sykling (!) i desember

Treningsåret 2016 er over og dette er min 12. treningsoppsummering. I desember 2016 har det vært både styrke og sykling, overraskende nok, men la oss først se på desember 2015.

Desember 2015 var en passe bra måned. Jeg var også da syk, men klarte å få til åtte treningsøkter allikevel. Men av de åtte var strengt tatt bare fem “ordentlig” trening, for gåingen skjedde for det meste i romjula og innebar ikke så mye svette. Men bevegelse og høyere puls var det, og det var alt som skulle til for å regnes med. Man skal ta de seirene man får.

Desember i fjor var viktig fordi det var første gang på lenge jeg trente styrke og det skulle bli starten på det som har vært nyttårsforsettet mitt i år, nemlig å trene mye styrke. Å trene styrke i 2016 har jo gått veldig bra, så det vil jeg også takke desember 2015 for.

På tross av at jeg har vært syk en uke i desember har jeg klart å få til en del trening. Det ble totalt 12 treningsøkter, hvorav en til og med var sykling. Styrke og sykling er ikke dårlig i september! Sykkelturen var på Ås etter julebordet og gåingen var til konsert på Grünerløkka og på nyttårsaften. Ellers har jeg bare trent masse styrke, noe jeg selvfølgelig er veldig fornøyd med.

Jeg klarte ikke å nå 100 kr i knebøy før nyttår, men det var fordi jeg var flink jente og tok vare på knærne mine. Jeg begynte nemlig å få vondt i knærne da jeg økte fra 95 kg til 97,5 kg, så jeg bestemte meg for å gå ned igjen til 95 kg. Men oppsummeringen av hvor mye jeg løfter nå kommer i eget innlegg.

Nå er mitt andre år med trening som nyttårsforsett over og det har gått enda bedre enn første gang. Jeg har kanskje trent mer også fordi jeg har vært sykemeldt 2/3 av året, men dette er uansett en seier. Oppsummering av hele året kommer etter hvert.

English: December is finished and I have managed to go to the gym many times. I am proud and pleased.

Nyttårsforsettet for 2017

Jeg har nå hatt seriøse nyttårsforsetter to år på rad nå, som dere vet. Nyttårsforsettet mitt for 2015 var å trene to ganger i uka. Jeg bestemte at alt som gjorde meg svett og varte mer enn 20 minutter telte som trening, og at målet mitt ikke skulle være å gjøre det i et helt år, men et halvt. Jeg ønsket et mål jeg faktisk kunne nå. Men etter et halvt år gikk det så fint med treningen at jeg bestemte meg for å utvide nyttårsforsettet til å vare hele året.

Etter et år med et vellykket nyttårsforsett i 2015 bestemte jeg meg for å oppgradere i 2016. Jeg besluttet å være strengere med kravet om trening og at jeg skulle få til så mye styrketrening som mulig.

Jeg har tenkt på hva jeg vil ha som nyttårsforsett i 2017. Hva er veien videre nå? Trene mer? Oftere? Trene noe annet? Eller gå ned i vekt? Å gå ned i vekt er jo øverst på lista over klisjeer når det kommer til nyttårsforsetter og det er det en grunn til. Så hva er det jeg ønsker å oppnå i 2017?

Kanskje det bare bør være å være glad og gjøre noe jeg liker og er flink til. Bruke dette året på å lage en liste på nytt over alt jeg er flink til, etter at jeg har brukt tid på å finne ut ettertrykkelig at jeg ikke skal bli forsker. Etter å ha fått mye dårligere faglig selvtillit mens jeg har holdt på med doktorgraden så trenger jeg å få litt faglig selvtillit tilbake. Og det tenker jeg å få til ved å gjøre ting jeg er flink til og så få ros for det.

Jeg har allerede begynt ved å bestemme meg for å avslutte doktorgraden og å begynne å lese prosjektledelse. Nå skal jeg begynne året med å skygge en prosjektleder (mamma) for å lære om storskala prosjektledelse i privat næringsliv. Første uka i januar har jeg møte med veilederne og da kommer jeg til å finne ut om jeg skal skrive ferdig artikkelen min eller ikke. Om jeg skriver den ferdig skal jeg bruke den som case i mitt selvlagde prosjektlederkurs.

English: I think for 2017 I will do my best to be happy and do things I am good at, to help build my self-esteem and happiness.

Posesalg på treningstøy fra Craft

I forrige uke gikk Erik innom et stort salg på Craft fordi han trengte ny skibukse. På salget oppdaget han at de hadde posesalg og at den minste posen kostet 500 kr, mindre enn det en skibukse koster, så da fylte han like godt en pose. Nå skal vi se hva jeg endte opp med.

Hva får du av klær når mannen/ kjæresten din handler klær til deg? Vel, først og fremst handler det om riktig størrelse. Erik har allerede hatt noen dårlige erfaringer på den fronten, så på slutten av et posesalg gikk han for “heller stor enn liten” og “heller to enn én”.

Jeg har blitt større både i livet, over rumpa og rundt lårene de siste årene og har egentlig trengt ny turbukse/skibukse. Hittil har jeg bare brukt Eriks gamle bukser, men nå som Erik skulle kjøpe skibukse til både seg og sin far, kjøpte han til meg også!

Denne skibuksa er damemodell, superstrechy, når et stykke over navlen min, i str L og altfor lang.  Den er ekstra vindtett på forsiden av lårene og veldig behagelig. Den er så behagelig at jeg faktisk sov i den natten etter julebordet på jobb. Så veldig fornøyd!

Den andre buksen er i lettere, skallmateriale, med netting inni, glidelås på sidene av beina og avtagbare bukseseler. Jeg har ikke brukt den ennå, men jeg tror det skal bli bra.

I tillegg til to bukser fikk jeg også tre trøyer fra posesalget. Den blå er en sykkeltrøye Erik hadde tenkt til seg selv, men den var litt for liten for ham, så da ble den min. De to andre er vanlige trøyer. Den ferskenfargede er ermeløs, noe jeg ikke har fra før av, og den ble nesten litt kjølig å trene i.

Det siste som kom fra Eriks posesalg var denne jakka! Jeg fikk en treningsjakke til jul av Erik for noen år siden, men den er lilla og denne er jo rosa! Dessuten er denne nye jakka litt større enn den gamle, som alltid kan være greit.

Nå gleder jeg meg til å være fysisk aktiv! Ingenting hjelper på lysten som klær som faktisk passer.

English: Erik went to a sale and bought a bag of stuff. Some of it was for me 🙂

Søndagstur i solfylte Bergen

Etter en veldig bra fest og en formiddag med rydding og vasking i leiligheten trengte vi alle litt luft igjen. Men denne gangen ble det en kort søndagstur.

Vi skulle gå til den nærmeste haugen med sol. Jeg mener, det nærmeste fjellet med sol. Det er jo tydeligvis ikke hver dag man opplever i Bergen og vi var veldig takknemlige.

Trine og Geir bor rett ved en veldig fin park. En nedoverbakkepark med en elv, selvfølgelig, man er jo i Bergen. Har jeg fortalt dere at den beste rasteplassen er der det er sol, bekk og utsikt? Ikke så vanskelig å få tak i i Bergen viser det seg. Kanskje det er derfor Trine og Geir er så glade i å gå på tur?

Vi gikk over en bro og lekte Ole Brum-pinneleken. Obligatorisk som dere vet. Vi fortsatte å gå oppover og oppover, som man gjør på tur på Vestlandet.

I parken var det til og med en liten mølle. Eller i hvert fall et vannhjul ved bekken. Det var virkelig ordentlig pent i parken.

Geir førte oss helt opp på toppen. Gjennom det som først så ut som noens hage, men som førte oss helt opp på toppen. Det fine med Bergen er at det er så mange fine fjell som man kan få fin utsikt fra. Fin utsikt med sol på, det er sånt man kan like på søndagstur etter en lang uke og mye alkoholkonsum.

Søndagstur i solskinn er vidunderlig for sjelen. Jeg er ganske sikker på at forskning har vist at både frisk luft, solskinn og fysisk fostring er godt for sjela. Altså for sinnet og humøret og alt, ikke faktisk sjela. Sjela er vanskelig å måle. Alle kan ha godt av en søndagstur, kanskje du skal ta en i morgen?

English: when I was in Bergen I was lucky enough to catch some sun and a walk the day after the party. Highly recommended if you need to lift your spirit.

Stoltzekleiven opp på en lørdag

Etter familieselskap på fredag og det som skulle bli en stor fest på lørdag, trengte vi litt luft på dagen. Vi bestemte oss for å gå Stoltzekleiven, en spektakulær Bergenstur.

dsc_0100

Det var meldt ganske pent og overskyet, men var ganske vekslende, så vi hadde på regnjakker og hadde regnbukser i sekken.

dsc_0101

Geirs foreldre hadde satt igjen bilen hos Trine og Geir kvelden før, så vi kjørte den hjem til dem. Og de bor i bunnen av Stoltzekleiven, så da bilen var levert var det bare å begynne å klatre. På kartet bak oss ser dere hele ruta. Det er langt og bratt, hele veien.

dsc_0113

Det er sherpaer fra Himalaya som har lagt denne steintrappa i Stoltzekleiven. Tenk på det, bære stein opp her. Jeg hadde mer enn nok med å bare bære meg selv. Det er et bakkeløp som heter Stoltzen, der de løper opp her og den raskeste har løpt på under 8 minutter. Folk ass.

dsc_0114

Vi brukte ca en halvtime opp. Jeg måtte stoppe og puste og ta bilder innimellom, men jeg klarte egentlig fint å holde jevn fart opp hele bakken og det er jeg fornøyd med.

dsc_0120

Ofte når jeg snakker om trening og at jeg egentlig bare trener styrke, pleier folk å si “det går jo ikke an” og “du må jo trene kondisjon også”, men jeg synes at turen opp Stoltzekleiven beviste at det trenger jeg egentlig ikke. 95 kg i knebøy var mer enn god nok oppvarming til 30 minutter i trapp og jeg ble ikke det minste støl av turen. Hurra!

dsc_0122

Hele turen måtte vi av og på med hette og vanter, men akkurat da vi kom opp bakken var det perfekt lys.

dsc_0125

Trine med bursdagssprudlen sin på toppen av Stolzen, det er sånn det skal være.

dsc_0130

To fornøyde damer på toppen av byfjellet! En veldig varm Ingeborg og en ikke fullt så varm Trine 😉

dsc_0141

Men å gå opp Stolzen var ikke nok for oss! Vi måtte jo ha litt ordentlig tur, så vi bestemte oss for at vi skulle gå hele veien hjem.

dsc_0144

Vi gikk ned fra fjellet, skiftet til regnbukse, kjøpte en skillingsbolle og gikk rundt vannet og plutselig var vi hjemme igjen. Det er ikke dårlig å få til tre timer med tur på en lørdag, sånn mellom familieselskap og fest!

English: the second day in Bergen we walked the iconic trip up Stolzekleiven and then all the way back to the apartment. It was lovely getting some fresh air before the party and I got to test myself up the steep hill.

Sightseeing og styrke i november

Året er snart over og i november har det blitt mye sightseeing og styrke. Men først tar vi en kikk på november i fjor.

image-20

Allerede ved første kikk på denne figuren ser man at november 2015 ikke var en bra treningsmåned. Det første tegnet på det er at nesten all trening var å gå. Å gå er jo som oftest kode for “orket ikke å dra på trening, men gikk i hvert fall når jeg skulle noe sted”. Når jeg ser nærmere på det er det også akkurat det det var, først kom jeg meg ikke på trening, så var jeg syk og så tok det tid å komme meg igjen etter sykdommen. Det ble faktisk bare 7 treningsøkter totalt i november i fjor, hvorav én var intervalltrening og bakkeløp. November i fjor var på delt sisteplass sammen med mars, de to eneste månedene hvor jeg var under målsetningen min på 8 treninger i måneden.

November i år har vært ganske så annerledes, selv om det har vært gåing har det vært sightseeing og styrke i hovedsak. Jeg har gått trilletur med Kristin, gått i Oslo, gått i Vilnius, syklet i København, gått i Bergen og trent mye styrke.

image-22

Til sammen har det blitt 13 treningsøkter i november, som absolutt er en god måned. Dessverre har det blitt over en tredel gåing, men sånn går det når man er bortreist hver helg. Den oppmerksomme leser har allerede lagt merke til at intervall er tilbake, for første gang i 2016. Jeg synes nemlig at turen min opp Stoltzekleiven i Bergen i helgen fortjente å være mer enn gåtur. Det er jo en trapp det tar en halvtime å gå opp. Men det viktigste er at jeg har fått til mange styrkeøkter denne måneden. Jeg har endelig gått forbi det jeg løftet i august og jeg tror jeg kan klare å nå 100 kr i knebøy i 2016!

Én måned igjen av året nå! Ingenting er som juleøl og styrketrening, am I right!?!

English: November has been a good month, but there has been much more walking than I like. But I am lifting more heavy weights than in August (finally!) and think I will reach 100 kg in December.

Spasertur i solskinnet på Hamar

Da vi var på Hamar for rakfisklaget fikk vi oss en liten spasertur i solskinnet. Det var nydelig vær og vi hadde en lang kveld foran oss, så det var godt å få litt frisk luft.

dsc_0020

Vi gikk først til en bitteliten park bak huset til morfar. På kanten av parken var det et minibibliotek. Min bror lesehesten sjekket ut utvalget.

dsc_0025

Så bar det inn i parken. Den var ikke store greia, den hadde fått lekeplass og tennisbane, men litt park var det igjen.

dsc_0028

Det var en liten haug i parken, fylt med furuer og lerker. Den var veldig fin i solnedgangen.

dsc_0030

Oppe på haugen fant vi en gammel bygrense for Hamar. Den er ikke akkurat langt fra sentrum, men ingen norske byer var vel store i 1878.

dsc_0034

Jeg hadde gått for barnehagepaletten, eller blå, gul, rød og grønn. Jeg er glad for at jeg kjøpte den tynne boblejakka, selv om den får meg til å føle meg veldig basic. At jeg ser ut som alle andre i gatebildet. Om ikke annet er det ikke så mange som har den rosafargen. Jeg har arvet buksene fra Eriks søster Ida, forresten. Brukt er best!

dsc_0037

Erik fant et rådyr. Erik liker alle dyrene.

dsc_0042

Vi gikk videre fra parken mot kirkegården. Hamar var vakker i solskinnet.

dsc_0049

Vi brukte enhver sjanse til å leke i det gyldne løvet. Det er sånt som får enhver i godt humør.

 

dsc_0054

Vi var framme på kirkegården og målet vårt var å finne mormor og mormor. Dvs mammas mormor og min mormor.

dsc_0056

Men først fant vi Andreas. Vi gikk sakte gjennom kirkegården og så på gravstøttene, som vi alltid gjør. Vi så denne gravsteinen og stoppet først fordi han ble så ung, født i 1994. Og så oppdaget jeg at han døde 22. juli 2011. Og plutselig trengte vi et øyeblikk alle tre til å minnes, til å sørge for denne gutten vi ikke kjente. Og for familien som mistet en far bare fire år etter. Det er rart hvordan man kan sørge over noen man ikke kjente.

dsc_0057

Men så gikk vi og fant mormor Ella. Min oldemor som døde i 2006. Som alltid hadde snop på bordet, som beholdt finnmarksdialekten sin selv etter 60 år i Hedmark, som alltid husket bursdagene våre selv om hun hadde barnebarn og oldebarn over alt. Det var fint å besøke henne igjen.

dsc_0060

Helt på den andre siden av kirkegården ligger mormor Inger Anna sammen med morfars foreldre. Mormor døde i 1989, da jeg var ett år gammel. Det er lenge siden jeg har besøkt graven til mormor og jeg er glad for at vi tok en spasertur i solskinnet for å besøke henne.

dsc_0064

Sola begynte å gå ned og det var på tide med rakfisk, så vi gikk hjem igjen. En nydelig spasertur i solskinnet gjorde oss klare for kvelden.

English: we went for a walk while wisiting my grandfather in Hamar this weekend. And we naturally ended up in the cemetary and said hi to my grandmother and my great grandmother.

Fjellturer og styrketrening i oktober

Treningen min i oktober kan oppsummeres med to ord, fjellturer og styrketrening.

image-17

Men først tar vi en kikk på oktober i fjor. Oktober i fjor var en god måned, jeg trente 11 ganger og fire av dem var styrketrening. Selv om det egentlig bare var én økt som var ordentlig styrke. Resten var turer i skog og fjell og yoga, da. Så selv om det ikke ble så mange “vanlige” treningsøkter, så fikk jeg trent mange ganger.

image-19

Denne oktoberen har slått alle rekorder. Jeg har trent 19 ganger, en ny rekord, og det er fordi det både har blitt fjellturer og styrketrening. Jeg har også syklet over alt i oktober, selv om det har blitt mørkere og mer regn. All trening på over en halvtime teller, så da blir det mange økter.

Etter at september ikke hadde så mange treningsøkter er jeg veldig fornøyd med at jeg klarte å komme meg tilbake på det gode sporet i oktober. Jeg har nå skrevet ut treningsboka mi, så nå kommer det en ny oppsummering av styrketreningen. Det har ikke vært et like godt halvår for styrketrening som forrige halvår, men det viser i hvert fall at jeg også er dødelig…

English: it’s time for another exercise summary! And I have been really good this October.

Topptur til Norenuten

Før bryllupsfesten på lørdag inviterte brudeparet til alle på tur til Norenut, Jon Martins hytte og noen av oss tok også en tur opp på Norenuten.

dsc_0107

Alle bryllupsgjestene møtte opp utenfor hotellet som også er togperrongen på Finse. Fine, fargerike folk klare for tur!

dsc_0122

Gruppetur i vakre omgivelser! Her ser dere Finsevann og sørover mot Hardangerjøkulen. Erik og jeg lå i teten 😉 Det blåste kraftig, men vi hadde vinden i ryggen, så det gikk bra. Men det var bred enighet om at stillongs var mer enn nødvendig på turen.

dsc_0144

Etter å ha gått tre kilometer langs Rallarvegen kom vi fram til hytta. Litt mer vinterstemt enn da vi var her i sommer. Jeg synes dette bildet ble så bra, klar blå himmel, gyllen bakke, den røde hytta og alle de fargerike jakkene.

dsc_0161

De barskeste av oss satt i solveggen da vi kom fram. Men vi hadde blåsten midt i fleisen, så det var en kald fornøyelse. Vi tok en tur inn for varm eplemost og lefser og så var det på tide med mer tur!

dsc_0195

Vi hadde bestemt at vi trengte en liten omvei på veien tilbake til hotellet, så Helge foreslo å gå over Norenuten. Jeg er jo ikke egentlig en stor tilhenger av “rett opp, rett ned igjen”-tur, men det var godt å gå. Bakken var frossen, så myra var fin å gå på, akkurat som i Eggedal i fjor.

dsc_0201

Etter mye pusting og pesing var vi på toppen. Er ikke Jøkulen majestetisk? Morsomt å tenke på at det bare er noen få måneder siden vi gikk rundt den. Nå er det veldig snart vinter og skiføre, da var det sommervarmt og shortsføre.

dsc_0209

Turgjengen på toppen av Norenuten! Anne, Ole Vebjørn, Siri, Simen, meg og Helge. Finsevann og Finse er rett bak oss.

dsc_0224

Etter toppen bar det nedover igjen. Det var bratt ned igjen, og mye is og snø i nordhellinga. Men det gikk bra å komme seg nedover, selv om noen av oss akte på de største snøpartiene. Vi så til og med en fjellrype! Det var morsomt.

dsc_0232

Vel nede ved sporet tok vi veien tilbake til hotellet.

dsc_0237

Det var deilig med en ordentlig tur, når vi først var på fjellet. Men så var det tid for fest!

English: before the wedding party started, we all walked to Jon Martin’s cabin, and then some of us took the long way back.

Kveldstur langs Finsevann

Første kvelden på Finse var alle enige om at vi trengte litt luft før middagen ble servert, så vi tok en tur langs Finsevann.

dsc_0026

Alle veier fører til Rom, og alle veier fører fra Finse kan det se ut som 🙂

dsc_0032

Helge hadde kjørt hele veien opp fra Mjøndalen. Som du kanskje vet går det ikke egentlig an å kjøre til Finse. Det går en vei, men den er privat og det koster 500 kr å komme gjennom bommen, så det er ikke noe man gjør om ikke man må.

dsc_0034

Turgjengen på veien langs Finsevann. Hotellet og stasjonen er midt i bildet og Norenuten bak til venstre. Det var friskt ute, men veldig deilig etter noen timer på toget.

dsc_0037

Karsten testet isen på pyttene. Det hadde tydeligvis vært kaldt en stund, for isen holdt.

dsc_0042

Det var så utrolig høy himmel og veldig deilig å være ute. Det er ganske goldt på Finse, det eneste som stikker opp er snøoverbyggene på toglinja. De er bygget for at det ikke skal legge seg snøskavler over sporene, for da kommer inn toget fram. Snø er det jo på Finse sikkert ti måneder i året, så det er veldig nødvendig.

dsc_0045

Erik og Anne og jeg ville utforske dammen. Det blåste skikkelig kaldt og jeg hadde bare tynne bukser og joggesko, men det var deilig på tur allikevel.

dsc_0049

Perfekt portrettlys, synes dere ikke? Vær så god, nytt profilbilde.

dsc_0050

Det blir så kult med den høye himmelen, det åpne landskapet og det varme lyset. Ah.

dsc_0055

Som sagt, vi utforsket dammen. Leste på skiltene fra NVE, sjekket vannstanden, kikket på alle som hadde kastet stein på isen og ikke fått til å knuse den og balanserte på kanten.

dsc_0058

Sola gikk ned, vi hadde kommet til enden av demningen og det ble stadig kaldere, så vi snudde nesa hjem for å finne mat og folk. Spontane kveldsturer er ikke så dumt. I hvert fall ikke på Finse.

English: last weekend was spent at Finse celebrating Camilla and Jon Martin. The first evening we had time for a short walk along the Finse lake before dinner.

En bryllupshelg i ti bilder

For litt over en uke siden var vi i bryllupet til Camilla og Jon Martin på Finse, her er helga i ti bilder.

dsc_0034

1. Kveldstur langs Finsevann med rastløse turfolk. Vi hadde alle brukt hele dagen på å komme oss til Finse og fikk med oss de siste solstrimene.

dsc_0083

2. Felles kveldsmat på hotellet med alle gjestene. Det var verdens deiligste brød, sodd og masse bra folk jeg ikke har sett på lenge.

dsc_0146

3. Tur for alle gjestene til Jon Martins familiehytte Norenut, 3 km fra Finse stasjon. Det er en gammel banevokterbolig og jeg har tilbrakt mange fine ferier her.

dsc_0169

4. 40 stykker på en hytte med plass til maks 10. Varm eplemost og lefse på gulvet med venner og familie, mens det blåste kaffer og bikkjer utenfor.

dsc_0206

5. Turgjengen på toppen av Norenuten, på vei tilbake til hotellet. Vi trengte litt mer tur og ville puste litt mer fjelluft før festen begynte.

dsc_0222

6. Den første snøen hadde kommet for vinteren og de mest lekne startet akesesongen umiddelbart.

dsc_0444

7. Camilla og Jon Martin! Til aperitiffen før middagen avslørte de at de giftet seg i november i fjor, men det hadde de hold hemmelig for alle. Men nå skulle det feires!

dsc_0474

8. Utrolig god mat! Hotellet serverte perfekt mat, en blanding av fænsi moderne og tradisjonell norsk mat. Mmmm.

dsc_0499

9. Dårlige vitser fra kransekaken og et gigantisk kakebord, akkurat sånn det skal være. Er de ikke vakre i bunad? Jeg liker at det er flere som har valgt bunadsbryllup i oktober.

dsc_0504

10. Kakefest og bonbonhatter utover kvelden. Fest med gamle venner og mye kos.

Så, det var helga i ti bilder. Når jeg har gått gjennom alle bildene kommer det mer 🙂

English: the wedding weekend at Finse in ten pictures.

Kjentmannspost på Varingskollen

For to uker siden hadde jeg nytt selskap på jakt etter en kjentmannspost, Beate. Vi skulle bestige Varingskollen, et fint utkikkspunkt i Nordmarka.

dsc_0003

Vi kjørte til Åneby, rett øst for toppen. Varingskollen er nok mest kjent for sin slalombakke, men vi ville opp på toppen og heller gå fra sør, så det ble litt mer skog og mindre idrettsanlegg.

dsc_0006

Når man går opp på en topp er det mye oppoverbakke, naturlig nok. Men det var deilig å få pusten i gang, spesielt siden jeg fremdeles var støl etter å ha trent styrke tidligere i uka. Litt opp i bakken fant vi et lite vann. Det var til og med noen som hadde satt opp en bank her, kanskje for å kunne ta en pust i bakken.

dsc_0012

Endelig var vi oppe! Ikke egentlig helt oppe, for posten var på “sidetoppen” av Varingskollen, ikke på hovedtoppen. Men Beate var glad for å ha kommet opp 🙂

dsc_0016

Det var skikkelig fin utsikt der oppe fra, utover hele dalen. Romerike altså, ikke så dumt sted. Og veldig mye skog, veldig nære. Liker man å gå på tur er det i hvert fall ikke et dumt utgangspunkt.

dsc_0020

Men det var ikke vanskelig å finne posten. Beate er flink og klipper i boka. Så glad blir man for å være på tur!

dsc_0023

Det blåste kaldt på toppen, så etter at posten var tatt bar det ned igjen. Vi stoppet og spiste litt niste litt nedi bakken, nøt de siste solstrålene og så bar det hjem igjen til Oslo. Nå har vi 13 poster, så vi mangler bare 2 før vi har bronsemerket!

English: I did another kjentmannspost, this time Beate joined me. We got a really nice view from Varingskollen, you should go there some time.

Tur rundt Bekkerudsjøen

Søndagen i Eggedal var det tid for en tur, så Kristen tok oss med rundt Bekkerudsjøen, rett nordvest for hytta.

dsc_0271

Det var ikke store stien vi skulle følge, så det var godt vi hadde kjentmann med på turen. Det er litt trist at det ikke er så mange tydelig merka stier i Eggedal, men nå lærer vi i hvert fall hvor det er fint å gå.

dsc_0276

Ved vannet rett bak hytta stod det et båthus som måtte inspiseres. Jeg fikk litt dånedimpen av alt dette fine høstlyset.

dsc_0283

Det har vært lite naturfotografi i det siste, men jeg klarte å lure til meg noen minutter med denne blomsterlaven. Trofaste lesere vet at blomsterlav er et yndet motiv hos meg.

dsc_0292

Vi kom opp på kneika helt i sørenden av vannet og plutselig så vi langt innover. Ingenting er så klart som høstluft. Dessuten ser man langt når man står på siste fjellet før resten av Østlandet…

dsc_0297

Nordover så vi hele Bekkerudsjøen foran oss. Her begynte stien å bli litt tydeligere også, så det var lett og fint å gå.

dsc_0299

Vi kom ned til en liten og gammel demning. Der lå det flere båter trukket opp,klare til å transportere folk til hyttene øst for vannet.

dsc_0310

Vi fulgte stien nordover, klatret opp og over en knaus, fant et sauetråkk langs nordsiden og fulgte myra oppover i åsen øst for vannet. Sauer er ikke de beste til å velge sti, men til slutt var vi oppe på østsiden.

dsc_0316

Det begynte å bli middagstid, men de som har lovet tyttebær til kjøttkakene, må plukke bær. Det var et hav av krekling, men knapt noe tyttebær, så det tok litt tid, men til slutt hadde vi nok.

Turen tilbake over åsen gikk raskt og plutselig var vi tilbake på hytta. Det var en ordentlig fin tur og jeg gleder meg til å gå den igjen. Er nok fin på ski også.

English: the last day in the mountains was spent walking around a lake just North West of the cabin. It was a lovely trip and the weather was perfect.