Jeg har spist min første poké bowl

Folkens! Jeg har plutselig, endelig spist min første poké bowl og det var skikkelig godt.

Og hvor fant jeg plutselig poké bowl? På Tøyen selvfølgelig. Det var ikke meningen å ende dagen med poké, men da sjansen bød seg innså jeg at jeg selvfølgelig måtte prøve det.

Det var tilfeldig at jeg havna på Tøyen torg den dagen, sulten og sent på på en mandag som det var. Mye er stengt på mandager, i hvert fall etter 20:00, men Munks var åpen og uprøvd, så vi gikk dit. Munks har mat fra flere asiatiske kjøkken, inkludert Thailand, Vietnam og Hawaii. Så du kan få vietnamesisk wok, bahn mi burgere, thai karri og altså poké bowl.

Poké er sushi i bolle fra Hawaii. Du får en bolle med ris og oppå den forskjellige rå og syltete grønnsaker og så fisken eller det du har bestilt. Alt pent, ryddig og elegant plassert på risen. Jeg bestilte tunfisk og fikk rå, nydelig marinert og kjempemør tunfisk på. Det var veldig godt med kombinasjonen av gulrot, kål, sjøgress, salat og fisk og jeg skjønner godt at alle har dilla på det for tiden.

Det var en lett og mettende middag, perfekt for et sent måltid eller til lønsj. Dessuten kostet den bare 169 kr, så du blir ikke fattig av å spise der heller. Jeg kommer helt klart til å dra tilbake til Munks, både for poké bowl og for annet.

English: I accidentaly tried the new place Munks at Tøyen torg a few weeks ago and the poké bowl was great. You should check them out.

En fin ting i uke 46

Hvorfor tok det meg nesten en ekstra uke å skrive om uke 46?

Vel, mest fordi jeg brukte de fire første dagene av uka på å sitte leeenge på kontoret og jobbe med prosjektoppgaven. Den hadde frist 22. november og vi hadde siste innspurt i uke 46. Men så da helga kom (og jeg egentlig skulle være flink og skrive da også), så fikk jeg først mange veldig fine planer og så forsvant skrivelysten min helt.

Så ingenting å melde hjem om før fredagen i uke 46. Men fredag var til gjengjeld skikkelig bra. Jeg hadde først en klatreavtale kl 14 på fredag, så helga startet kl 14. Det gjør den ikke ofte hos meg. Jeg klatret i to timer og det var like morsomt som alltid. Etter klatringa holdt jeg en lite juleølsmaking med noen kolleger som var veldig vellykket (litt lite utvalg, men jeg kan legge ut resultatene våre allikevel) og etter smakingen var vi en gjeng som gikk ut og spiste. Så plutselig ble det klatring, øl og god mat med bra folk. Da har det vært en fin fredag.

Lørdag hadde jeg frokostdate med noen venner av Vilde som hun mente jeg ville like og det gjorde jeg 🙂 Dessuten snakket vi masse om kor og jeg tror jeg skal prøvesynge litt over jul, så det blir litt mer sang i livet mitt. Det hadde vært veldig fint. Det er mye å velge mellom i Bergen, men man må finne et kor som passer for seg. Det ble mindre lesing enn planlagt, men på kvelden kom Ida på middag og vi drakk vin og snakket om livet og hadde det veldig fint.

Søndag ble bare en grå dag uten mye produksjon eller morsomme avtaler, så man kan vel si at uke 46 generelt var en kjedelig uke med en god topp på fredagen. Det beste som skjedde var egentlig underveis i juleølsmakingen mens vi hadde statistikken på storskjerm og folk gikk forbi i gangen og kom med forslag til forbedringer av visualiseringen av dataene våre 🙂 Statistikknerder er så fint.

English: I am so late writing about week 46 because it was a really boring week with a lot of school work. But I had a great Friday with climbing, Christmas beer and food out with friends that made up for the whole week.

Mormor ble 90 år i en sky av rosa

Eriks mormor ble 90 år i oktober og vi feiret det med kokk og masse rosa pynt.

Det var en helt fantastisk luksus å ha kokk. Det var fint at alle satt til bords hele tiden (selv om Chris og Knut også var servitører) og å få lekker mat presentert lekkert selv om du var hjemme.

Chris og Knut hadde også pyntet vakkert. Det pleier å være flinke på pynten, men når mormor ble 90 år fortjente hun litt ekstra. Jeg elsker at de valgte lys rosa, det er så ungdommelig og uvanlig for 90åringer kan jeg se for meg, men det passer veldig bra til mormor.

Forretten var krabberøre med selleri og kastanje. Kastanje er jo ikke egentlig så eksotisk, men jeg spiser det veldig lite og det løftet virkelig en ellers enkel rett.

Det pleier ikke å være så mange taler i Eriks familie, men Chistine holdt en veldig morsom og fin tale. Man fortjener såpass når man blir 90 år.

Glade lyttere. Det er rart å tenke på at mormor og Bess har kjent hverandre i over 30 år. Tenk at foreldrene til barna dine sine ektefeller også kommer til å bli en viktig del av livet ditt. Livet er underlig.

Hovedretten var klassisk, men elegant. Verdens luftigste potetmos, så mør indrefilét at vi ikke visste hvor vi skulle gjøre av oss. Ovnsbakt pastinakk og brekkbønner. Så enkelt, så nydelig. Ah. Sa jeg forresten at en sommelier hadde plukket ut vinen spesielt til hver rett? Så vi fikk perfekt vin til alle rettene? Så godt.

Hver rett ble presentert av kokken. Han jobber til vanlig på en bra restaurant i Oslo, men gjør tydeligvis også “hjemme hos”-kokkelering.

Til dessert fikk vi en sjokoladedrøm med mørk og lys sjokolade. Den var luftig og lett og med mandarinsorbet, salt karamellsaus og kandiserte tomater. Det er sjelden jeg stønner så mye over dessert som jeg gjorde over den der.

Det virket som om bursdagsbarnet også var fornøyd. Hun fikk mange fine gaver til og med. Jeg liker at man kan ønske seg ting når man blir 90 år, det betyr at man ser fremover, tenker jeg.

Kvelden ble avsluttet med bløtkake og dessertvin. Chris og Knut gjør jo som mamma og pappa, så man ender alltid opp med seks dessertvinglass til slutt. Det er jo så mye godt her i verden.

Ole Andreas vant prisen for beste sløyfe og sveis. Vi øvde oss også på å smize, det er overraskende vanskelig.

Kanskje er det også vanskelig etter en lang middag med mye god vin og med krone på hodet. Men såpass må til!

English: Erik’s grandmother turned 90 and it was a great night with a private chef, perfect food and everything pink.

Sushi i Bergen på Sumo

Hvor går man og spiser når man har vært på nye Media City Bergen og ikke fått middag? Sumo!

Jeg fant en ny venn og fikk enda en da jeg var på ODA treff på Media City Bergen for noen uker siden. Og heldigvis for meg var de også sultne, så jeg fikk middagsselskap. Dessuten fikk jeg prøve sushi her i Bergen, på sushirestauranten Sumo. Jeg går ikke så ofte på restaurant og spiser sushi, for det meste kjøper jeg det og spiser på veien, så jeg var ikke helt sikker på hva jeg skulle bestille. Men Jorun og Cecilie hadde peiling og syntes det var en god idé å dele, så da var det bare å kjøre på.

Cecilie fortalte meg at Sumo gjør den mest kreative sushien i byen, men spennende kombinasjoner og nydelige oppsetninger. Sushi er jo like mye vakkert som det er deilig.

Vi bestilte to retter hver og passet på å bestille seks ting vi alle ville smake på. Det var veldig godt og ganske dyrt. De hadde ikke så mange klassiske, japanske varianter, men det er kanskje ikke så mange i Bergen som liker det. Amerikansk stil på sushien har i hvert fall mange morsomme smakskombinasjoner.

Bør du dra på Sumo? Ja, om du liker kreativ sushi og ikke er redd for å betale for den.

English: I tried the sushi restaurant Sumo, which is great for creative sushi, but slightly pricey

Det året det nesten var for lite fisk på rakfisklaget

I år ble det nesten for lite fisk på rakfisklaget hos morfar, ikke dårlig at alle nå spiser mer enn normal porsjon.

Erik og jeg hadde hadde startet dagen med nydelig brønsj på Grådi, så vi kom akkurat da rakfisklaget skulle begynne. Erik hjalp morfar med å dekke på og kjenne om potetene var klare.

Vi dekket opp med alt som er godt. Fisken i midten og så flatbrød, lefse, mandelpotet, seterrømme og Rørosrømme, meierismør og kviteseidsmør, purre, bayer og tre typer akevitt. Det er viktig å ha noe å velge mellom og som dere skjønner er morfar en connoisseur når det kommer til smør.

Jeg hadde pappa til bords. Det var dessverre bare Bror som arvet de blå øynene der.

Jeg gikk for lefse, kviteseidsmør, pusse, mye fisk, Rørosrømme og purre. Ah, rakfisk er virkelig noe av det beste jeg vet. Selv om rakfisklag er så fint fordi det er så mye mer enn bare maten. Det er at vi samles alle sammen hos morfar, at det er litt feststemning over kvelden og at det handler like mye om å sette sammen maten som å spise den. Vi forteller røverhistorier, skåler i akevitt og bare koser oss.

Jeg tror vi alle sammen foretrekker forskjellige kombinasjoner, men maten er hele tiden i sentrum.

Og ølet og røverhistoriene 🙂 Rakfisklaget hos morfar er noe av det beste som skjer hver høst, helt klart. Jeg lurer på om det snart holder på å bli bedre enn julaften. Er det lov? Det går kanskje greit når det er de samme menneskene?

Kanskje er det litt ekstra koselig fordi vi sitter litt trangt også? At vi sitter rundt et rundt bord og er alle sammen sammen. Morfar hadde ikke nok stoler, men nektet noen andre å sitte på krakken, han var tross alt verten…

Morfar ble 85 år tidligere samme uke, så rakfisklaget var også 85 årslag. Derfor ble det for en gangs skyld kake til dessert. Restekaker er like bra som andre kaker, tenkte vi.

Ettersom vi spiste opp all fisken på et blunk, var middagen snart over og vi trakk over i sofaen. Vi mimret om gamledager, snakket om verdenspolitikk og løste kryssord, som man gjør på en lørdagskveld.

English: it is Autumn and we had another great rakfisklag, as we always do. This year we even finished the fish a little earlier, so next year morfar needs to buy extra large portions.

Frida er fremdeles ypperlig mexikansk

Vi var tilbake på den mexikanske restauranten Frida da vi var i Trondheim og jeg må si at de er fremdeles skikkelig bra.

Frida har utvidlet med nesten 100 sitteplasser siden vi var der for fem (!) år siden, men maten og sørvisen er fremdeles av ypperste klasse. Du må be spesielt om å få den sterke salsaen, for trøndere er fremdeles trøndere, men ellers smaker det ekte og autentisk (så vidt jeg vet).

Vi startet kvelden med en margarita (frozen var eneste valget på Frida, men ellers liker jeg dem best uten is), som seg hør og bør. Det er rart hvordan Trondheim alltid føles som hjemme, selv om det er en stund siden sist og ting egentlig endrer seg der hele tiden, så er alt også det samme. Gatene er mine, mørket og det hustrige været.

Jeg bestilte mole, som jo egentlig bare betyr saus, men jeg fikk altså kylling med kakaosaus. Det er en tradisjonell meksikansk rett og det er verdens beste idé med sterk kakaosaus til middag. Det var helt nydelig, så prøv det neste gang du er der.

Det var litt rart å møtes på en restaurant i Trondheim, at vi hadde reist dit hver for oss og så hverandre først på Frida. Det er mye å bli vant til når man bor i hver sin by og det er absolutt en av dem. Men det var fint å være på et av de første stedene vi var ute og spiste sammen. Jeg blogget om Frida da og jeg er glad for at de fremdeles er like bra.

Erik gikk for quesedillas og kyllingstrimler med alle sausene og det var også skikkelig godt. Sist bestilte vi en deletallerken som var skikkelig god, men vi hadde ikke så mye tid og var ikke skrubbsultne, så det ble tallerkenretter denne gangen.

Har jeg sagt at vi skal til Mexico, forresten? Ikke at vi har flybilletter ennå, men det ser ut som om vi får til en tur i mars, når jeg allikevel skal til San Diego 🙂 Gleder meg allerede til all maten vi skal spise!

English: we came back to Frida, the best Mexican place in Trondheim, five years after we went there last and it was still as good. You really should try it.

En fin ting i uke 45

Uke 45 er over og det er på tide å tenke på hva som er det beste som skjedde denne uka.

Uke 45 skulle være en uke med mye skoleoppgaveskriving, men det har blitt veldig lite av det,dessverre. Det begynner å bli kort tid til innlevering og jeg må virkelig få ting ferdig, men jeg har jobbet altfor mye. Ikke for det, jeg tror jeg har jobbet for mye fordi jeg ikke ville skrive oppgave. Det er slitsomt å studere.

Jeg har gjort mange fine ting i uke 45 også da. På onsdag var jeg på kjempebra konsert med Bergen filharmoniske orkester! Jeg trodde det bare skulle være Trine, Marte og jeg, men plutselig var vi ti stykker og det var veldig hyggelig. Konserten var bra, folk var bra og det ble en veldig fin kveld. Musikk fra scifi er en god ide.

Helga i uke 45 ble bra da! Fredag jobbet jeg skrekkelig lenge, men jeg avsluttet dagen med burger og øl med PhDer fra NHH og UiB og det var veldig fint. Tidlig lørdag morgen dro jeg på klatrekurs, på vei hjem kjøpte jeg deilig mat på bondens marked og kvelden ble tilbrakt med Aina ute på byen. I dag var det mer klatrekurs og jeg har endelig fått brattkort! Hurra! Resten av dagen har jeg egentlig brukt på sofaen og det har vært veldig deilig.

Det beste i uke 45 tror jeg er likt mellom Imperial march fra Star Wars spilt av symfonien og å endelig få brattkort.

English: I should have worked more on my project management assignment, but I have worked too much instead. But the best thing this week is tied between a stellar concert with scifi music with the symphony orchestra and climbing this weekend. I really love climbing.