Kjentmannsmerket 2014-2016

Nå som vi har tatt sølvmerket for kjentmannsmerket 2014-2016 tenkte jeg det kunne vært fint å oppsummere litt.

Vi kjøpte boka for kjentmannsmerket 2014-2016 våren 2015 og var sånn sett allerede litt på etterskudd. Men målsetningen vår var egentlig ikke å ta merket, men å få gode turforslag og å bli kjent med mer av marka, spesielt det som ligger øst for Nordmarka, så det gjorde ikke så mye.

Vi tok vår første post i slutten av mai 2015, sammen med Ola, Åse og Ruben, mens vi var på hytta i Knivsvik. Noen turer har vi hatt med venner, de fleste har vi gått alene. En tur var ikke Erik med. Noen av turene har vært overnattingsturer og vi har sovet både i telt og på hytte.

  • 2015: 5
  • 2016: 7
  • 2017: 13

I løpet av to år ser dere at vi har tatt absolutt flest poster i år, men at det egentlig var i fjor vi tok færrest poster. Men så var det vel først i vinter at Erik fikk den gode ideen at vi ikke bare skulle ta 15 poster, men 25 🙂

Her ser dere fordelingen av poster etter *mark. Vi har tatt flest poster i Nordmarka, men der var det også flest poster. Vi har tatt prosentvis færrest poster i Krokskogen og Vestmarka. De fleste postene vi har tatt er fra nord, øst og sørøst.

  • Hurum: 1/1
  • Kjekstadmarka: 2/3
  • Vstmarka: 0/4
  • Bærumsmarka: 1/2
  • Krokskogen: 2/12
  • Nordmarka: 9/13
  • Romeriksåsene: 3/5
  • Lillomarka: 1/1
  • Gjelleråsmarka: 1/1
  • Østmarka: 5/7
  • Sørmarka: 0/0
  • Nesodden: 0/1

Vi har brukt bil, tog, t-bane, buss, sykkel, ski og beina for å ta postene. Vi har sjelden reist mer enn en time for å komme til utfartssteder, selv når vi har reist kollektivt. Men det har vist seg å være veldig praktisk å bo på Carl Berner, for det går går busser og tog herfra til nord i marka og da slipper man de fleste bakkene. Vi har tatt poster som ligger midt i byen og så langt inn i marka som du kommer.

Vi merket opp postene med tusj i kartene våre, både kjentmannsmerket 2014-2016 og 2016-2019. Det gjorde det mye lettere å planlegge turer, spesielt våren 2017 når vi prøvde å ta poster fra begge bøkene.

Den morsomste bieffekten av å ta kjentmannsmerket 2014-2016 har vært at vi har lært masse lokalhistorie og postbeskrivelsene er virkelig fulle av gullkorn. Dessuten har vi blitt veldig flinke til å lese bok mens vi går på sti. Det er ingen lett øvelse.

Jeg har merket alle blogginnleggene med kjentmannsmerket 14-16 og laget en oversikt i hovedmenyen, så nå finner dere alt om dere vil lese dere opp.

English: I have made a summary of our experiences of kjentmannsmerket if you like to get into it.

Sølvmerket fra Katnosdammen og hjem

Den andre dagen på turen i Nordmarka ble ikke like lang, men vi tok sølvmerket for Kjentmannsposter 2014-2016 og det er ingen liten bragd.

Vi hadde jo ikke egentlig tenkt å overnatte på Katnosdammen, det var bare en nødplan. Men vi hadde med oss soveposer, tannbørster og en stor porsjon havregryn i tilfelle. Så da ble det havregryn til frokost 🙂

Det hadde vært stekhett dagen før, men søndagen startet i det litt kjøligere hjørnet.

Så glad ser man ut når man skal ta sølvmerket! Erik kjøpte denne sykkeltrøya på salg på Craft og jeg kan absolutt anbefale å ha en sykkeltrøye om du liker å sykle. Den har høy halv, lange ermer og glidelås foran, som alle tre er veldig praktisk å ha.

Vi startet med å sykle rundt Vesle Sandungen, ned til Langlivann og så trillet vi opp Fyllingsdalen, en trillesti. Som dere ser var den ikke alltid like tilgjengelig…

Men vi skulle ta post 28 Kveldsrohøgda sydvest ved utsikten og det var beste rute inn dit. Det var både vått, tett granskog og litt kronglete å komme seg til posten, men da vi først kom opp spilte det ingen rolle.

Det var helt nydelig utsikt der oppe fra og vi ble sittende betatte og se utover mens vi spise kanelboller. Det var en ypperlig post å ha som nummer 24, på veien mot sølvmerket.

Den siste posten, sølvmerketposten, ble post 31 Hengebroen over Fyllingselven.

Posten ligger rett sør for Kikutstua og er på en av fire hengebruer i Nordmarka. Vi har gått over en av de andre i en tidligere postjakt, faktisk.

Her ser dere meg ta posten og sølvmerket var i boks. Vi har tatt over ti kjentmannsposter fra 2014-2016 denne våren og flere fra 2016-2019, men det har virkelig vært morsomt.

Nå som vi har sølvmerket (jeg har til og med hentet det faktiske merket hos Skiforeningen) kommer vi til å gå over til 2016-2019-poster, men postene er uansett gode turforslag, så vi kommer ikke til å kaste boka.

Det er kanskje ikke så rart, men jeg har virkelig blitt mye bedre kjent i marka, alle markene, av å ta disse postene og jeg gleder meg til å ta flere, selv om jeg må pendle til Oslo for å ta dem 🙂

Vi avsluttet turen med lønsj på Kikutstua (vi hadde ikke noe mer mat igjen) og syklet ned alle bakkene til Carl Berner. Til sammen ble det 70 km på sykkel og 15 km til fots, så ikke en dårlig tur 🙂

English: the final day of the trip we managed to get the last two kjentmannsposter and the silver badge 🙂

En lang tur i Nordmarka – Grua til Kattnosa

For litt under en uke siden var vi på lang tur i Nordmarka for å ta kjentmannsposter og det var skikkelig fint.

Egentlig har vi tatt denne turen fra Grua og hjem før, men da tok vi bare én post på veien. Nå hadde vi satt oss som mål å få sølvmerket (25 poster) og da trengte vi fem poster til før vi dro på ferie.

Vi hadde lagt opp en ambisiøs plan for oss selv for turen gjennom Nordmarka, men hadde også nødplaner i bakhånd. Alltid beredt vet du. Vi startet med å sykle fra Grua, langs Mylla og til Tverrsjøstallen. Vi hadde planlagt å ta toget fra Tøyen kl 10, men vi hadde ikke reservert plasser til syklene og toget var fullt, så vi måtte vente til neste tog 🙁 Det gjorde at vi kom litt sent igang med turen vår og planen om å ikke overnatte i Nordmarka begynte å svikte, men vi var forberedt på alt, så det gikk bra.

Da vi begynte å gå innså vi at første post var over Nordmarkas høyeste punkt og at det var mulig vi allerede måtte begynne å endre dagens rute. Men vi klatret opp de 180 høydemetrene og krysset av “Nordmarkas høyeste punkt” på lista over ting vi har fått gjort på grunn av kjentmannspostene.

Dagens første post fant vi etter 400 meter gjennom granskog, post 23 (2014-2016) Der Milorg-cella ved Svarttjern sto. Vi hadde brae syklet 12 km og gått 5 km, men vi måtte spise lønsj før vi fortsatte. Mat er viktig for den gode stemningen!

På vei tilbake forbi Tverrsjøen syklet vi rett forbi en badeplass og bestemte at vi fortjente et bad. Det var tross alt juli og sommer.

Vannet var nesten lunkent og det var deilig å vaske av seg svetten etter topptur og oppoverbakkene fra Grua.

Egentlig hadde vi tenkt til å ta post 24 på Grasdalskollen, men vi innså at vi måtte holde gåingen til et minimum om vi skulle rekke mange nok poster. Derfor syklet vi rundt Gjerdingen til Store Fidlingen. Det er noen ordentlig vrange oppoverbakker rundt Gjerdingen, men vi fant en flokk geiter på veien og da ble alt bedre.

Før vi kunne ta dagens andre post måtte vi spise middag. Vi fant en idyllisk leirplass med masse maur i nordenden av Store Fidlingen og nøt sommerværet.

Det var godt å gå litt på beina mellom all syklingen, jeg er sikker på at avvekslingen gjorde at jeg ikke ble så støl og sliten.

Det er vakkert i Nordmarka en sen sommerkveld. Vi var ikke alene i Nordmarka, men du trenger ikke å dra mer enn noen hundre meter utenfor “motorveien” før du er helt alene.

Det var litt vått å komme rundt Store Fidlingen, men med en gang vi fant dammen var post 25Store Fidlingen, ved dammen lett å finne.

Ettersom det var blitt så sent hadde vi bestemt at vi skulle overnatte på Kattnosdammen, hytta til DNT. Men vi var ikke ferdige med å ta poster av den grunn! For på vei fra Gjerdingen til Kattnosa sykler man rett forbi en ny post.

Så da fikk vi tatt post 25 Snøploghøgda for 2016-2019 også. Det er bra når man får bonusposter på den måten 🙂

Vi var framme på Katnosdammen ganske sent på kvelden og det var godt å finne ut at det var noen ledige madrasser vi kunne sove på. Katnosdammen er en stor hytte med mange senger og mye plass og det var fullt inne og folk som teltet på alle holmene. De har også kanoer og alt mulig, så det er vel verdt turen.

Men vi var ennå ikke ferdige med å ta poster for kvelden. Det er nemlig to poster ved Katnosa og dem skulle vi ta før vi la oss.

Den fjerde posten for dagen var en ny post fra 2016-2019, nemlig post 26 Katnosa syd. Den ligger på den borteste atthaldsdammen, nesten rett bak hytta.

En liten kilometer bort ligger Fagerliseter. Post 27 Fagerliseter ble dagens femte og siste post og vi var to poster unna å få sølvmerket for 2014-2016.

Det var to slitne, men fornøyde Kormer som gikk tilbake til Katnosdammen og la seg den kvelden. Vi hadde både syklet og gått langt, men vi var veldig fornøyde med oss selv. Det hadde vært en deilig tur i Nordmarka så langt.

English: we took the train to Grua and cycled to Katnosdammen, finding five kjentmannsposter along the way. It was a long, but really nice trip. Nordmarka is truly beautiful in the summer.

Vi utforsket Lier og tok tre kjentmannsposter

Vi lå ikke på latsida denne langhelgen, selv om jeg egentlig bare hadde to dager fri, som enhver uke. Men jeg rakk som dere ser en liten tur til Lier.

Vi hadde to kjentmannsposter fra 14-16 og en fra 16-19 på programmet denne dagen, og begynte med å ta den nye posten. Det er post 5: Gjellebekk skanse.

De ryddet området rundt obelisken i 2016, så denne utsikten er helt ny. De er virkelig interesserte i lokalhistorie disse kjentisene.

Gjellebekk skanse på Lier spilte en viktig rolle i krigen mot Sverige i 1716 og denne palisaden ble bygget i fjor for å vise forsvarsverkene de bygde i tillegg til selve muren.

Posten ligger rett ved skogsbilveien, men det var fint å ta en runde på området og se seg litt rundt.

Obelisken er til minne om kong Fredrik V som kom på besøk i 1749 til marmorbruddet som også er her. Marmoren skulle brukes i Marmorkirken i København, men var så porøs at den bare kunne brukes inne. Obelisken klarer seg imidlertid fint.

Jeg likte best det svære teppet med blåveis og den store variasjonen av skogblomster. Det er nå et beskyttet område, men over veien er det industriområde, så det har nok vært kjempet hardt for…

 

Neste post i Lier var en gammel gruve ved Nordvollen, post 4 fra 2014-2016. Den var bak en motorcrossbane, opp en bakke, over et hogstfelt og under en strømlinje. Natur på Østlandet kan være så mangt.

Vi hadde ikke kart over Lier, så det ble orientering med GPS og kompass, men det gikk fint. Innimellom merker jeg at Erik faktisk har drevet med orienteringsløping.

Det var ikke en stor gruve, men den var ikke vanskelig å finne.

Vi klappet oss selv på skulderen over to poster gjort før lønsj og spiste i sola.

Dagens siste post var også dagens varmeste. Vi tok post 2 som bare heter “Nordvest på Sørumåsen” eller, som de skriver i teksten “enda flere taubanelodd”. Først måtte vi klatre opp et lite stykke av Lierbakkene i solsteika.

Det krevde litt rusling rundt i lyngen og klatring i sola, men vi fant dem til slutt. Som dere ser på bildet i boka har den ene kjentisen klatret opp på et av loddene, så det måtte jeg også prøve.

Jeg måtte ha hjelp av Erik, men jeg kom opp! Det var ingen trær eller noe å klatre i, så jeg trengte en å klatre på…

Etter at posten var tatt bar det ned Lierbakkene igjen. Det var ordentlig fin utsikt derfra, som dere kan se. Og nederst i bakken fant vi Buskeruds beste iskiosk aka Lierkroa. Dra dit og spis is!

English: we did three more kjentmannsposter last Thursday in the perfect weather. It was great, as you can see.

Sykkeltur til Maridalsvannet og Sognsvann

Det var på tide å ta flere kjentmannsposter og denne gangen tok vi en ved Maridalsvannet og en ved Nedre Blanksjø, rett ved Sognsvann.

Sykkel er vårt beste framkomstmiddel og vi startet med å sykle hjemmefra, over Sinsen og videre til Kjelsås. Vi hadde en sykkelveske med ekstra klær, vann og mat og en telefon med google maps for å navigere effektivt gjennom villastrøkene.

Det er ikke så langt opp til Maridalsvannet fra Carl Berner og posten lå i det sørøstre hjørnet, så den var lett å finne.

Den var på en plass der det har vært småbruk og så feriebolig for en riking fra byen. Nå er tomta eid av Oslo kommune, for drikkevannssikkerhet.

Det er mye rart man lærer i kjentmannsboka! Vi kommer til å bli skikkelig lokalhistorieleksikon til slutt.

Jeg har aldri vært rundt hele Maridalsvannet før, i hvert fall ikke siden jeg var veldig liten. Jeg har vært opp Maridalsveien en del, men ikke faktisk tatt turen helt rundt. Det var noe velkjent og sommerlig over å sykle over jorder langs vannkanten. Som å være på sykkeltur med familien rundt Nordsjøen.

Vi stoppet og tok en kikk på ruinene i Maridalen.

(Dom)kirka var ikke i drift i mer enn 100 år før svartedauden kom og ødela alt. Men kirka har allikevel vært viktig her. Å klatre på gamle ruiner er også noe jeg har gjort mye på sykkeltur 🙂

 

Neste post var en gammel post, Oslos geografiske midtpunkt. Det er ved Nedre Blanksjø, rett nordøst for Sognsvann og fikk en steinskulptur i 2014. Da hadde man nemlig endret måten man regnet ut geografisk midtpunkt og Nedre Blanksjø hadde blitt det nye midtpunktet.

Planen vår er å prøve å nå sølvmerket for 2014-2016 før de tar ned postene på slutten av sommeren, så nå tar vi gamle og nye poster om hverandre. Mange av postene er i nærheten av hverandre, så det gjør bare at vi får flere ting å gjøre på tur.

Vi spiste lønsj ved Nedre Blanksjø og nøt solskinnet.

Det var en veldig fin tur å sykle opp til Maridalsvannet, rundt på nordsiden og så over til Sognsvann, anbefales selv om man ikke tar kjentmannsposter.

Håper dere gjør noe fint denne langhelgen, det gjør jeg 🙂

English: we did two more kjentmannsposter last Sunday, cycling to Maridalsvannet and Nedre Blanksjø. You should try the trip, it was very nice.

Å finne kjentmannsposter i mørket

På søndag hadde vi planlagt å ta fire kjentmannsposter, to tok vi i solskinn, men det viste seg at å finne kjentmannsposter i mørket var utfordrende.

Det hadde begynt å skumre, så vi skiftet til “kveldstøy” og vanntett fottøy. Kjentmannsposter i mørket og smeltevann er ikke for den dårlig kledde (var det noen som sa “dårlig vær eller dårlige klær?”) og vi var klare for en kaldere sesong på kvelden.

Posten lå ikke langt fra veien, men vi var glade for den veldig presise veibeskrivelsen, for ellers hadde vi rota rundt i skogen lenge. Plutselig så jeg en mystisk glatt og lys stein oppe i lia, så der måtte jettegryta være.

Det var rart å finne rullesteiner midt i skogen og langt fra havet, men det er akkurat derfor vi tar kjentmannspostene, for å bli bedre kjent i marka og oppdage nye og spennende steder.

Post nummer tre i boks! Den var ikke vanskelig å finne, men vi var glade allikevel. Vi hadde aldri tatt mer enn to poster på en dag, så vi hadde allerede slått rekorden vår.

Det begynte å bli mørkt, det yret og vi var sultne, men som alle vet løser mat alle problemer. Mat!

Middag laget på primus på en parkeringsplass i skogen. Trikset er pappboks med indisk gryte, couscous og ferdigstekt kyllingfilét i biter – middag på 1-2-3.

Siste post skulle også bli den vanskeligste, uten av vi visste det da vi begynte. Det skulle være ca 6 km å gå totalt, hvorav 4 skulle være på vei. Den første bommen var åpen og vi tenkte “dette kommer til å gå greit” og “kanskje det ikke blir mørkt før vi er framme allikevel”, men det skulle ikke bli så lett.

For stien vi skulle følge var et skispor og snøen hadde bare akkurat gått, så det var kvist og myr hele veien og vi måtte gå oppå ryggen ved siden av stien. Og mens det ble mørkere og mørkere gikk vi uten sti lenger og lenger inn i skogen. Det er en dårlig følelse å være midt i skogen, navigere kun på GPS på telefonen og å vite at snart er det så mørkt at vi må snu. Men med koordinater og viljestyrke fant vi til slutt den store steinen og posten og kunne komme oss hjem. Kameraet var tomt for batteri, så Erik på vei over en liten myr er det siste bildet jeg har.

Klokka ti på kvelden var vi hjemme igjen. Vi hadde gått 20 km, vært ute i syv timer og tatt fire kjenntmannsposter i mørket, ikke dårlig for en søndag ettermiddag.

English: the last to kjentmannsposter were reached just before nightfall and after a dramatic late arrival.

Fire kjentmannsposter på en kveld – solskinnsposter

På søndag startet vi dagen med gjennomgang av de nye kjentmannspostene og vi avsluttet den med fire kjentmannsposter, de to første var absolutt solskinnsposter.

Vi begynte egentlig bare med å ville markere alle kjentmannspostene for 2016-2019 på kartet, så det skulle være lett å se hvilke som nære hverandre (og kan tas på én tur). Men så tenkte Erik at vi kunne jo tegne inn de fra forrige bok også, for man kan ta dem helt fram til august 2017. Og plutselig hadde vi mange prikker på kartet og en svært ambisiøs plan om å ta fire kjentmannsposter på én dag. Ikke bare én dag, men én ettermiddag.

Vi valgte fire poster som lå langs Enebakkveien og den første var rett bak anleggsplassen for den nye Follobanen. Vi skulle nemlig til Oslo kommunes sydligste punkt, vår tredje post i 2016-2019.

Jeg var glad over å kunne ta solskinnsposter i kortbukse i påskeferien. Det er sånt som gjør meg glad.

Det var ikke lange turen fra veien, men det var veldig fint å gå. Er det ikke rart hvordan man ikke trenger å gå så langt fra motorveier og villastrøk før man finner veldig fin natur?

Midt på en hogst-/ myrflate fant vi posten og Oslos sydligste punkt. Litt av morroa med kjentmannspostene er å bli bedre kjent med lokalhistorien i området også og å lese hvordan gjengen som setter opp postene innimellom er som detektiver for å finne ut “hvilken furu er egentlig grensemerket?”.

Den andre posten for dagen var en 2014-2016-post og var en stor stein som så ut som et troll eller en bjørn (alt ettersom). Vi startet på en golfbane, som m,an gjerne gjør i tettbygde strøk.

Blåveis! Jeg har ikke sett blåveis på mange år og det var så utrolig fint å følge en sti, en blåveisallé, oppover. At selv om det er mange folk som tar solskinnsposter så var det ingen som hadde plukket blåveisen.

Solskinnsposter tar man i shorts, t-skjorte og joggesko! Men vi hadde valgt turområde nøye på søndag, så vi ikke skulle møte skiføret, det var derfor det ble Østmarka og Sørmarka i april.

Det hadde vært en solfylt dag, men klokka begynte å bli 17 og vi innså at vi skulle ha flaks om vi skulle rekke fire poster.

Men vi fant bjørnehodet! Vi hadde en liten diskusjon om det kanskje egentlig var et torskehode eller noe med nebb, men trollhode er kanskje like sannsynlig.

Det ble i hvert fall kjentmannspost nr 16 i 2014-2016 og en fin tur.

English: last Sunday we decided to find four kjentmannsposter in an evening and for the first two we walked in beautiful sunshine.