Verdens beste maissuppe hos Quesadillas

Posted on 22/03/2017 by Ingeborg

På Eriks bursdag i forrige uke spiste vi på den nye restauranten Quesadillas på Olaf Ryes plass.

En glad gutt! Ingenting er som å spise supergod mat ekstra billig. Det er sånt som gjør Erik en ekstra glad gutt. Vi hadde bestilt en smaksmeny for to gjennom en tilbudsside, så vi bare møtte opp og brukte tiden på å bestemme oss for hva vi ville drikke.

Vi startet med chips & dip, det vil si tortillachips, guacamole, tomatsalsa, noe jeg tror jeg agurksalsa (?) og en tomat, agurk og koriandersalat. Mmmm. Er deilig å ha noe å småspise på når man er skrubbsulten.

Den neste retten er det aller beste vi fikk på Quesadillas, nemlig en maissuppe. Egentlig var alt vi fikk veldig godt, men maissuppa var utrolig god. Den smakte søt, grillet mais, var varm, men ikke veldig sterk, må ha hatt både kanel og spisskumen og koriander i og var pyntet med tortillachips og beiken. Om du drar til Quesadillas så må du bestille den. Så god.

Jeg var litt harkete, så jeg hadde på meg ullkjole, men jeg var glad. Så mye morsom mat og spennende krydder i det mexikanske kjøkken.

Vi bestilte to smakeplanker til, en med rom og en med tequila. “Dessverre” manglet de en av de billige romene, så vi fikk smake på ting som var fra før morfar var født. Da snakker vi. Gammel, lagret sprit smaker alltid bedre enn fersk sprit. Jeg har sagt det før og sier det igjen. Alt smaker bedre når det er lagret (på fat) en stund, uansett om det er akevitt, tequila eller whisky.

Rett nummer tre og fire var quesedillas, en med kylling og en med chorizo. Chorizo er noe av det beste jeg vet og de blir bare bedre med ost i hvetelompe. Mmmm.

De tre siste rettene var tacos, en med storfe, en med and (eller var det kylling? Hm) og en fritert med ost og jalapenos. Fuglen var helt grei, men den med storfe var nydelig. Så saftig og full av smak. Ah.

Som dere skjønner koste jeg meg på Quesadillas i forrige uke. Det var så mye mat at jeg trillet ut, men jeg skal tilbake, det er helt sikkert!

English: we tried out a new restaurant for Erik’s birthday last week, Quesadillas in Grünerløkka, and you should try it out too.

Steder du bør spise i Oslo

Posted on 16/03/2017 by Ingeborg

Ved en tilfeldighet satt jeg og snakket om bra steder å spise i Oslo i lønsjen denne uka, noe som førte til at jeg tenkte litt på mine yndlingssteder å spise i Oslo.

Først gikk jeg gjennom kartet mitt over restauranter i Oslo (som du finner her på bloggen) og slettet restauranter som ikke finnes lenger, la til nye favoritter og la inn fargekoder på kategoriene for at det skal bli lettere å navigere.

Og mens jeg kikket på alle blogginnleggene merket med “restauranter i Oslo” så lagde jeg en liste over de stedene i Oslo jeg liker aller best. Jeg er ganske snobbete når det kommer til restauranter og det skal mye til for at jeg tar initiativ til å gå tilbake til et sted jeg allerede har vært på (ukjente steder er mye morsommere enn kjente steder). Men noen steder kommer jeg faktisk tilbake til.

Restaurantene jeg synes var aller best på pris + opplevelse + lekker mat (må ikke være dyrt, men pris som passer til opplevelsen de ønsker å formidle) er (i usortert rekkefølge):

Cru på Majorstua. Dyrt, fænsi, lekkert.
Maaemo på Grønland. Dyrt, fænsi, grensesprengende.
Izakaya på St. Olavs plass. Perfekt mat, atmosfære og cocktails.
Grådi på Tøyen. Moderne, nordisk og hipstert.
Taste of China (dim sum) ved Rådhuset (de finnes ikke i Torggata lenger). Billig, perfekt dim sum og hyggelig.
Mr. India på Jernbanetorget. Moderne indisk-norsk fusion.
Nighthawk diner på Grünerløkka. Kvalitets amerikansk dinermat og bra øl.
Stadtholdergaarden i sentrum. Lekkert, elegant, solid.
Kampen bistro på Kampen. Elegant, trivelig.
Lille Saigon i sentrum. Billig, nydelig mat, hektisk.
Crowbar i Torggata (for øl og snacks). Masse øl og nydelig hjemmelaget snacks.
Baccus bak Domkirken. Koselig fransk og comfort food.

Alle disse stedene har jeg vært på i løpet av de siste 12-14 månedene og er steder som jeg helt klart skal tilbake til. De dyre stedene leverer matopplevelser som inspirerer meg og som jeg aldri kunne gjort selv, de billige stedene leverer kvalitetsmat og god stemning hver eneste gang jeg er der.

Hvor liker du å spise i Oslo?

English: I was talking about mye restaurant map during lunch the other day and it inspired me to go through it again to edit and tweak. It also made me think about my favorite places to eat in Oslo.

En dag i Thailand – på Tøyen

Posted on 08/03/2017 by Ingeborg

Erik blir 30 år snart, men har allerede fått gaven sin, en dag i Thailand – på Tøyen.

Jeg tok ikke så mange bilder, men brukte mesteparten av tiden på å kose meg i Thailand 🙂 Jeg hadde gått gjennom alt vi likte å gjøre i Thailand og innså at du kan få en fullstendig og fullendt dag i Thailand på Tøyen, så hvorfor dra lenger enn det? Det eneste jeg ikke hadde regnet med var at jeg skulle være frivillig på Victoria dagen før og ikke var hjemme før kl 3:30, men det gikk bra.

Første stopp for dagen var thaimassasje! Vi hadde funnet et tilbud på nettet på massasje og det måtte vi selvfølgelig ta. Det er ikke rart at det koster mye for massasje i Norge, men det er allikevel for dyrt til at man kan gjøre det hele tiden. Vi var på Phaiwan Thai massasje og de var flinke, men hadde rot i systemet sitt, så det var en blandet opplevelse.

Massasjen tok litt lenger tid enn vi hadde trodd, så vi måtte stoppe for lønsj før neste punkt på lista. Vi hadde verdens beste lønsj på Grådi, anbefales! Jeg skal helt klart tilbake dit, så mye deilig mat.

Neste punkt på programmet var Tøyenbadet! Man må jo bade når man later som man er i syden. Vi kjøpte skliepass så vi kunne leke i sklia og det var skikkelig morro og kjøre rundt og rundt sammen med alle barna.

Etter å ha blitt knadd og badet var det på tide å sole seg! Vi gikk til Brun og Blid på Hasle torg og fikk 20 minutter med varme. Det er så utrolig deilig å bli gjennomvarm midt på vinteren, jeg tror jeg skal ta sol oftere.

Til slutt lagde vi en thai curry til middag, som seg hør og bør. Noe av det beste med Thailand er jo maten. Så mye deilig på menyen.

Alt i alt må jeg si at gaven var veldig vellykket og at vi begge koste oss på endagersferien vår. Jeg tror kanskje vi skal gjøre det igjen en dag.

English: I gave Erik “a day in Thailand” for his 30th birthday and we did it all here at home.

Tapas på Bon Lio var Supper Club i februar

Posted on 06/03/2017 by Ingeborg

For to uker siden var det tid for Supper Club igjen og denne gangen var vi på Bon Lio, et spansk, fænsi tapassted.

Vi hadde booket bord tidlig og det var bra, for vi brukte litt tid på å komme oss gjennom alle rettene. Jeg hadde vært i Ås den dagen og helt glemt å ta med kameraet, så jeg har dessverre bare mobilbilder å by på.

Mens vi ventet på at alle skulle komme tok vi et glass cava og snakket med kelneren vår om spansk vin. Jeg drikker egentlig veldig lite spansk vin, så det var nesten litt utfordrende å navigere.

Men med maten var det enkelt, de hadde én tiretters meny så det var bare å si tusen takk og så kom maten.

Da jeg satt på Bon Lio innså jeg at jeg har spist veldig lite spansk mat utenfor Spania. Kanskje er det fordi jeg fikk mye av det på Kanariøyene i oppveksten, kanskje fordi “spansk tapas” var den vanligste cateringmaten da jeg var student (og den var aldri veldig bra) eller kanskje fordi jeg har oppdaget asiatisk mat i tyveårene. Uansett var jeg spent på om de spanske traverne ville imponere meg.

Alt vi fikk var deilig og det var spennende smakskombinasjoner både her og der, men jeg er ikke sikker på om jeg egentlig smakte det spanske oppi det hele.

For hva er egentlig spansk? Paprika? Chilli? Lam? Jeg er ikke helt sikker.

Vi fikk lam med mynte og kreps. Vi fikk kamskjell og granatepleskum og nydelig fisk. Men var det spansk? Hvor langt er det egentlig mellom “moderne nordisk” og “moderne spansk laget med de beste råvarene i Norge”? Jeg tror kanskje det ikke er så langt mellom de to.

Men maten og sørvisen og vinen var nydelig. Det var et godt lokale og god stemning, du merket at de som jobbet der trives og vi koste oss veldig.

Til og med (eller egentlig, som vanlig) var desserten utrolig god. Det var kokoskrem med mango (eller var det ananas?) i bunnen og sprø karamell på toppen. Bon Lio kan virkelig sine ting.

Kommer jeg til å dra dit igjen? Jeg er virkelig ikke sikker. Jeg ble ikke forført, men det var god mat og god stemning, så om noen andre betaler og de vil ha fænsi mat, men ikke bli utfordret for mye tror jeg Bon Lio er en god kandidat.

English: for February supper club we went to Bon Lio and it was nice, but I don’t think I will be coming back.

Persia Classic var første supper club i år

Posted on 23/01/2017 by Ingeborg

Torsdag over helga var det tid for første Supper Club og nå bar det (endelig) til Persia Classic.

En kollega av meg fra Iran anbefalte dette stedet for lenge siden, men jeg har ikke klart å komme meg hit før nå. Peyman sa at det var ordentlig og god persisk mat, det beste stedet i Oslo om du ville ha billig og bra.

Og persisk var det virkelig! Det var såpass eksotisk og annerledes at de svært bereiste menneskene i supper cluben trengte litt tid til å bestemme seg.

Vi var hele 12 stykker til bords denne gangen og jeg er ikke helt sikker på hvorfor. Kanskje er det fordi Kelly og jeg har satt opp datoer for (nesten) hele året og foreslått spisesteder for nesten alle gangene? Mer oppmøte til ferdig dekket bord, færre ting å bestemme seg for?

Først fikk vi persisk nan med to typer ost/rømme/noe. Det var veldig godt og folk var sultne, så det gikk ned på høykant.

Så fikk vi middagen. Jeg hadde bestilt lam med spinat og bønner. Det var utrolig godt, smakte så grønt og friskt og samtidig kremete og deilig.

Safran er en hjørnestein i persisk mat og det manglet heller ikke på Persia Classic. Selv om det gule i risen nok er gurkemeie, så hadde de en safranis som var utrolig god.

Erik og Ola bestilte hver sin av denne. Det er kylling i granateplepuré. Tenk på det. Det smakte som sånn meksikansk sjokoladegryte, som sjokolade og bønner og noe friskt og fruktig. Neste gang jeg skal på Persia Classic skal jeg helt klart spise den.

For det blir en neste gang, helt klart. Med lave priser, ypperlig og spennende mat og veldig god sørvis er det helt klart et sted jeg kommer tilbake til.

Se så fornøyd Ola er 😉

Etter at alle hadde smakt på alles mat og det siste brødet var brukt til å få med seg det siste av sausen, bestilte noen safranis og så delte vi en kanne te. Det var virkelig en god start på året!

English: the first Supper Club of 2017 was persian, at Persia Classic by St. Olavs plass.

Supper Cluben hadde julebord på Olympen

Posted on 20/12/2016 by Ingeborg

Søndag for en uke siden, etter julekakebaking, hadde Supper Cluben julebord på Olympen på Grønland. Jeg hadde trodd det skulle bli vanskelig å finne bord til ti stykker på kun fire ukers varsel, men trikset var tydeligvis å ville ha julebord på en søndag. Så på et tidspunkt hadde jeg seks reservasjoner stående, men til slutt ble det Olympen.

Vi stemte oss fram til en ikke veldig tradisjonell julemeny. Den startet med Røkt og bakt laks med stangselleri, eggekrem, lodderogn, brønnkarseolje, rød mizunasalat og rugchips. Jeg er ikke sikker på om vi egentlig fikk den røde salaten, men det var veldig godt. Fisken var fast, lett røkt og det var veldig deilig.

Fellesbilde! Takk, Kelly, for at du var fotograf! Glade Supper Clubere på julebord på Olympen.

Anne var veldig glad for hun har levert doktorgrad. Men hun vet heller ikke helt hva hun skal gjøre med livet sitt. Morsomt hvor mange vi er som er nesten 30 og ikke vet hva vi egentlig vil. Livet, altså.

Til hovedrett kunne vi velge enten Pannestekt torsk, rosenkål, gulbeter, med brunet smør, potetmos eller Krydderbakt svinebog med rødkål, eple og sennepskompott, sjy og kokte poteter. Jeg valgte svinebogen og innså at det har jeg kanskje aldri spist før. Fasongen var i hvert fall helt ukjent, men godt var det!

Som vanlig var det mye god konversasjon, prat om jul og om god mat.

Til dessert fikk vi Riskrem, mandarinsorbet og mandelkrokan. Det føltes litt enkelt å få riskrem til dessert, men krokan og appelsinsmak løftet desserten helt klart.

Alt i alt var vi fornøyde med julebord på Olympen. Maten var god, julemenyen var kanskje bittelitt overpriset og ølutvalget var veldig bra, men litt dyrt, som vanlig. Det er alltid god stemning på Olympen, så jeg anbefaler absolutt å ta seg en tur, men jeg har fremdeles ikke hatt en perfekt kveld der.

Etter middag dro de fleste hjem, mens De Gamle (TM) gikk på Oslo Mek for mer øl før kvelden var over.

Til neste år fortsetter vi med Supper Club, men i en videreutviklet utgave. Jeg gleder meg!

English: we did the December Supper Club as a Christmas party at Olympen. The food was great, the night was nice and we are all exited for the new year.

Dim sum i Torggata var en suksess

Posted on 05/12/2016 by Ingeborg

For to uker siden var det novembers Supper Club og denne gangen ble det dim sum i Torggata. Vi prøver jo å spise på litt forskjellige steder og dim sum i Torggata har vi hørt mye om, så nå var det på tide.

Det er Taste of China som er verdenskjent i Oslo for sin gode dim sum. Taste of China ser ut som en helt vanlig kinesisk restaurant i Norge, med unntak av at det bare var hipstere der inne. De har en stor meny og det var så mye å velge mellom at vi bad dem om å sette sammen noe for oss.

Vi endte opp med mye deilig, både dampet (dim sum), fritert og panert.

Ina er hard core fan av Taste of China og fritert kinesisk mat 😉 Det var hun som tipset meg om dette stedet og det er jeg veldig glad for!

Vi fikk to tårn med dim sum og det var så mye godt i. Ragnhild bestilte vegetariske dim sum, resten av oss fikk dem fylt med svin, kylling og reker.

Anne-Linn var veldig fornøyd med maten, selv om de friterte kyllingkakene var litt vanskelige å spise med pinner.

Jeg elsker dette bordet. All den gode maten, å sitte og dele mat med venner. Smake, prøve, diskutere, bli overrasket og glede seg sammen.

Her er novembers Supper club, skjønt enige om at dim sum i Torggata var en ypperlig idé. Det viktigste jeg lærte var i hvert fall at når man bestiller blandet dim sum, får man ikke bare de dampede, innbakte pakkene, men også mye annet. Men etter en kveld med å kunne smake på alt, må jeg absolutt si at den vanlige dim sum’en er min favoritt.

Vi lot Taste of China velge både hva vi skulle spise og hvor mye og det var en veldig god idé. Vi var veldig fornøyde med utvalget og hadde én bit igjen da alle var forsynte. Men når fritert banan står på menyen, så må det nesten bli dessert. Ah, det er så godt.

Så, bør du dra på Taste of China og spise dim sum? Så absolutt! Veldig god sørvis, flinke folk, deilig mat og godt utvalg. I tillegg betalte vi bare 300 kr hver, så ikke så dum pris heller. Anbefales!

English: the Supper Club in November was dim sum at Taste of China. The food was wonderful, the service perfect and the price just right. You should try it.

Lønsjbuffet og utsikt på Voksenåsen restaurant

Posted on 12/11/2016 by Ingeborg

På søndag hadde Eriks farmor invitert oss på lønsj på Voksenåsen restaurant. De har lønsjbuffet og nydelig utsikt og sånt må man jo utnytte.

Jeg var altfor opptatt av å spise til å ta bilde av maten, men jeg tenkte jeg skulle beskrive opplevelsen allikevel. Det snødde og var 5 minusgrader og de klarte ikke å holde inngangsdøra lukket, så vi frøs hele måltidet. Men det var også det eneste dumme med Voksenåsen restaurant. Lønsjbuffeen deres var nydelig. Hjorten med saus er noe av det beste jeg har smakt på evigheter. Jeg likte at de hadde pasta med brunostsaus, fordi det var rart til å være et så tradisjonelt sted. De hadde den beste sjokolademoussen jeg har smakt på evigheter. Ikke at jeg har spist så mye sjokolademousse i det siste, men jeg vil heller at den skal komme tilbake enn rullekake.

Men uten bilder av maten blir det bilder av Erik. Han var kjekk og pen i oransj (ja, vet det ser rødt ut) og blå. Man skal sette pris på en mann som tenker på at sko, hansker og belte skal matche, som tar de morsomme buksene i stedet for de kjedelige. Jeg liker den mannen her 🙂

Selv følte jeg meg litt basic i boblejakka mi ved siden av min kjekke mann, men du vet. Man kan ikke alltid være den best kledde i forsamlingen.

Og om Voksenåsen restaurant; det var god mat der, uoppmerksomme servitører og tok en time kollektivt fra Carl Berner, så jeg kommer nok ikke tilbake. Men om jeg ender der igjen så blir jeg ikke trist.

English: we had lunch at the restaurant at Voksenåsen last week and it was cold, the food was great and it was far up on the hill. I won’t travel all the way up there again, but the food and view was nice.

Den Franske Sal på Nasjonalgalleriet

Posted on 09/10/2016 by Ingeborg

For noen uker siden tok Erik og jeg med oss mamma på Nasjonalgalleriet og Den Franske Sal en søndag for å feire bursdagen hennes.

Vi så Japanomaniautstillingen på Nasjonalgalleriet, som var nesten like fin som den på Kunstindustrimuseet, men siden det var fotoforbud der, har jeg ingen bilder derfra. Men det jeg har bilder fra er lønsjen vår etterpå i Den Franske Sal. Det var nemlig på tide med afternoon tea.

Den Franske Sal er høy og dekket fra gulv til tak i grønn marmor. Den har små bord og marmorskulpturer på veggene og føles både litt kald (på grunn av all den skinnende steinen) og glansfull på en gang.

Vi er ikke så tidlig oppe i min familie, så innen vi ville ha lønsj var lønsjrushet over. Flaks for oss!

Mamma hadde hatt bursdag, og som alle på andre trenger hun ikke egentlig flere ting. Så da ble det en opplevelsesdag i stedet for. Jeg hadde pyntet meg og kjolen min gikk nesten i ett med veggen 🙂

Det stod afternoon tea på menyen og vi bestilte et tårn til tre og en mugge med te. Erik er en frysenpinn og har på seg ullgenser og skjerf inne når jeg sitter i korte ermer 🙂

Vi fikk to typer sandwicher. En med røkelaks, rømme, epler og agurk på rugbrød. Den var veldig god. Mmm, laks.

Den andre typen var med spekeskinke, brie, deilig syltetøy og grønt. Det er ikke bare jeg som omorganiserer fine snitter, er det vel? Jeg vil jo ha litt av alle smakene i alle bitene jeg tar, ikke sant? Og så drakk jeg te med melk. Det gjør jeg bare når jeg drikker britisk te. Den er liksom litt bitter og trenger litt melk.

Husk, når du gjør afternoon tea, at du kan be om påfyll av vann uendelig. Det er bare din egen toleranse for utvannet (hø, hø) te som er grensa for hvor mye vann du kan få. Så varer kannen lenge.

Halve poenget med afternoon tea er scones, men dem vi fikk i Den Franske Sal var gjennomstekt og supertørre. Jeg prøvde å spise dem med smør og blåbærsyltetøy, men det var bare fælt. Skal du hit må du helt klart først gå bort i disken og sjekke sconsene. Er de mørkebrune må du klage/ gå et annet sted. Huff.

For å kompensere for sconsene kjøpte jeg er stykke sjokoladekake. Det var sånn ordentlig konfektkake og var helt perfekt.

Dagens kulturelle antrekk. Nygammel vintage kjole fra UFF, ballerinapumps fra Paris 2011, gul veske også fra Paris 2011 og blått belte som fulgte med en kjole fra H&M. Burde kanskje hatt rødt på leppene for å få med alle primærfargene 😉

English: we tried the afternoon tea at Den Franske Sal, the café at Nasjonalgalleriet. The sandwiches were great, but the scones’ dry.

Supper Club på Cru

Posted on 07/10/2016 by Ingeborg

Det ble ingen Supper Club i august med ferie og begge organisatorene i Frankrike, men i september ble det tur til Cru på Majorstua.

For første gang i år var det bare damer på middag, men det er ikke så rart kanskje, for det er flere damer enn menn i gruppa 🙂 Her er Anne-Linn og Kelly veldig klare for middag 🙂

Vi gikk alle for set menyen pluss én rett, men først fikk vi noen smakebiter. Dette er aguskskiver med agurkstøv (minnet meg om fururetten på Maaemo). Den var frisk og god.

En annen smakebit var brød av noe slag med eggeplomme og stekt eggeplomme med karse på. Kremete og veldig god.

Vi fikk også veldig godt brød med luftig smør til. Frøbrødet var deilig, men sirupsbrødet var aller best. Det smakte julekake og krydderkake i ett.

Første rett var min ene ekstrarett, nemlig snøkrabbe. Den kom med frossen, revet pepperros, morsom majones og rugbrødsmuler (fått mye rugbrødsmuler i år). Frisk og god, enkel og deilig.

Vi delte rødvin og Vilde koste seg.

Første ordinære rett var hjortetartar med pepperglacé (det er de flakene), syltet rødløk (er så godt) og frukt (fersken?). Det var kjempegodt, nesten litt sterkt og så deilig og enkelt med bare svart pepper og kjøtt. Svart pepper er så undervurdert.

Neste rett var jordskokkretten. Har du fulgt med på alt jeg har skrevet om restaurantbesøkene mine i år vet du at jeg har spist mye jordskokk etter hvert. Men jordskokkenretten var god også på Cru. Vi fikk den som skum, i små kokte biter og fritert i små og store biter. Den var full av umami og morsomme teksturer og veldig god.

Tredje ordinære rett var langstekt gris med fritert skinn (det hvite flaket), grønnkål og eplemos. Den smakte høst og var bare en deilig frisk og perfekt variant av tradisjonsmat. Veldig god.

Siste rett var desserten. Den var noe pisket, friskt fra ku, en sorbet av musserende vin, sjokolade og kjeks i bunnen og deilig, frisk skogsyre som bandt det hele sammen. Veldig god dessert. Mmm.

Da vi var ferdige med å spise ville ikke alle gå hjem helt ennå, så vi gikk til Oslo Mikrobryggeri litt lenger ned i gata for en øl.

Jeg tipset de andre om bra øl og koste meg ute en fredag. Så, jeg vil absolutt anbefale Cru. Det var god mat og grei pris, selv om vinene deres var dyre. Men det var kaldt der vi satt i andre etasje, så finn et bord nede…

English: we had Supper Club at Cru at Majorstua. You should go there, the food was really nice, but the wine a bit expencive.

Stille Revolt på Museet for Samtidskunst

Posted on 16/09/2016 by Ingeborg

For to uker siden var jeg på Stille Revolt på Museet for Samtidskunst med Åse og Ruben. De hadde gitt meg galleritur i bursdagsgave og nå fant vi noe som passet.

Det var en kuratoromvisning så det var selve kuratoren som hadde laget utstillingen som viste oss rundt. Ikke kunstneren, men den som har plukket ut verkene som skulle bli utstillingen. Hun hadde faktisk vært med å lage noen av verkene, men det kommer jeg tilbake til.

Utstillingen var av norske prosess- og konseptkunstnere på 70- og 80-tallet, noe som ikke har blitt utstilt i Norge før. Prosesskunst er beslektet med performance art, kan man si, bruker enkle materialer og det er mer prosessen et kunstverk går gjennom, symboliserer eller beskriver som er viktig. Høres kanskje rart ut, men det føles veldig moderne.

Prosesskunst er brød i en boks som mugner (Bård Breivik, første bildet) og endrer farge, en kjempestor ballong dekket med tovet ull (Inghild Karlsen, øverste bildet), omriss av klusser i teip (Gerd Tinglum, bildet over) eller farget vann som sakte blir blandet i tanker og blir gusjefarget (Viggo Andersen, bildet under).

Utstillingen var delt opp i tre deler. En introduksjon med tidlig prosess- og konseptkunst. Kuratoren fortalte at flere at verkene var egentlig bare dokumentasjonsbilder kunstnerne hadde tatt og lagt i en skuff og som aldri hadde blitt vist. Flere av verkene hadde teknikerne på Museet for Samtidskunst laget på nytt med hjelp av kunstnerne, fordi “verket” hadde blitt kastet etter at det ble vist (brødene og balanseskulpturene av Bård Breivik og fargetankene av Viggo Andersen feks). Det hadde jo ikke noe verdi etterpå og hadde gjerne blitt kastet.

Den andre delen handlet om flukten fra gallerirommet. Her var det for det meste bilder av kunstverk som var laget ute. En blokk som var “støttet opp” av planker (Kile av Oddvar I. N. Daren, Lars Paalgard og Terje Munthe, bildet over), en bildeserie av en mann som sakte ble gravd ned i snøen (Måling av snødybde, Oddvar I. N. Daren, bildet under) eller bilde av snøballer festet på trær så de skaper en hvit linje gjennom landskapet (ikke bilde).

Ellers på 70- og 80-tallet var det bare hyperpolitisk kunst i Norge og denne typen kunst ble ikke godtatt. Det var ingen gallerier som ville stille det ut og alle alvorlige kunstkritikere sa at det var søppel. Derfor var det mange som trakk ut i naturen i protest. Etter 40 år til med moderne kunst og performance art har jeg ikke noe problem med å se at dette er kunst, veldig bra kunst.

Den tredje delen av utstillingen var om prosesskunst. Her var det mugne brødet (Bård Breivik), fugleskremsler i ull som var satt ut på et skjør og sakte ble ødelagt av vind og vær (Inghild Karlsen), et rom fylt av aske som viste avtrykket av et bibliotek (Bente Stokke), en lang linje med rusk plukket ut av en gammel fabrikkbygning (Oddvar I. N. Daren og Lars Paalgard) og en sirkel med 36 små glass med kobbersulfatløsning (Paul Brand, bildet over).

Stille Revolt var en utrolig spennende utstilling, det var morsomt å lære om denne perioden av norsk kunsthistorie og så likte jeg kunstverkene i seg selv. Det er flere av fotoseriene jeg gjerne kunne eid og det er rart å tenke på at mye av det aldri har blitt sett før.

Etter Stille Revolt gikk jeg og fant meg en plass på Kafé Celcius på Christiania Torv (der skulpturen med hånden står) og spiste en veldig god skalldyrpasta og drakk et glass sprudle.

Jeg satt i solveggen og leste og det var så varmt og deilig. Ingenting er som en varm og solfylte september, man blir så glad.

Dessverre er Stille Revolt over og mange utstillinger er stengt i høst og vinter på grunn av oppussingsarbeid, men legg merke til søndagsomvisningene, de er veldig gode.

English: I went to see Stille Revolt a couple of weeks ago, an exhibition on Norwegian prosess and concept art from the 70’s and 80’s. It was very good.

Mr. India med Beate

Posted on 22/08/2016 by Ingeborg

Jeg er så heldig at jeg stadig er med venner ute på nye spisesteder og for to uker siden var Beate og jeg på Mr. India.

Mr. India er en av de beste indiske restaurantene i Oslo, så den måtte vi selvfølgelig prøve. De har både klassiske indiske retter, indiske retter fra mange ulike deler av India og til og med litt norsk-indisk fusion.

Vi bestilte en kylling og en lam, hver vår nydelige saus (var det en 54 og 51 vi bestilte, mon tro?) og en garlic nan på deling.

Det var skikkelig god mat. Kjøttet var mørt, sausen perfekt kremete og nanen deilig. Det var bønner og annet grønt i sausen min til og med, og de var knusprige og akkurat som de burde være.

De har til og med sin egen øl. Schouskjelleren Mikrobryggeri har laget en IPA som heter Mr. India, akkurat som restauranten. Det var en fyldig, humlete og veldig god IPA og den passet veldig godt til maten vår. Spesielt fordi vi fikk maten vår “sterk” (i hvert fall norsk-sterk) og da var det ekstra godt med noe friskt til.

Til dessert bestilte vi en magisk mangokombinasjon. Det var mangosorbet og mangokompott og enda noe mer med mango. På toppen var det friske bær og nøtter. Mmmm. Vil absolutt anbefale den også.

Så, bør du dra på Mr. India? Ja! Det var et veldig hyggelig lokale, flinke og oppmerksomme servitører, en spennende meny, spesielt til indisk restaurant å være og hyggelige priser. Restauranten ligger i Dronningensgate, nesten nede ved Jernbanetorget, du bør absolutt ta deg en tur.

English: I tried another Indian restaurant in town. This is a bit more fancy, also does Norwegian-Indian fushion and is well worth your time.

Cargo på Sørengkaia

Posted on 21/08/2016 by Ingeborg

Som sagt hadde jeg en veldig fin dag på Sørengkaia forrige uke og jeg avsluttet dagen på Cargo på Sørengkaia.

De har et stort lokale og masse plass ute på Cargo på Sørengkaia og ettersom alle helst ville sitte ute (og jeg måtte ha ventet 40 min for å ha fått plass der) så satt jeg inne. Det er et hyggelig lokale med mye plass, det er fint innredet og jeg koste meg der.

Jeg startet med et glass rosé for å nyte sommeren (og øve til Frankrike) og solskinnet og ha nye ekstra hyggelig til boka. Ah, ingenting beholder sommerfølelsen som å lese på brygga i sola.

Men da det var tid for middag ville jeg har noe med sjømat (sommeren er jo tiden for sjømat og jeg får for lite av det hjemme) så jeg endte opp med pasta med tomatsaus og hummer. Ahh, så godt. Perfekt tomatsaus, nydelig hummer, perfekt med sancerre, mmm. Det var veldig mange som spise pizzaen der også, så tror det er det jeg skal bestille neste gang. De hadde gode priser, spesielt på pizzaen, så det er absolutt en god anbefaling.

Det var et veldig hyggelig sted. Det var veldig flinke og oppmerksomme servitører som ga gode anbefalinger. Jeg kikket på cocktailmenyen som så veldig spennende ut, dessuten hadde de morsomt italiensk øl. Hvem visste at det fantes?

Så, bør du prøve Cargo på Sørengkaia? Ja! Deilig mat, gode priser, ypperlig utsikt og sol hele dagen.

English: I re-tried Cargo at Sørengkaia, had amazing pasta and it was wonderful. You really should go there, try the pasta or the pizza and sit in the sun and watch the sunset.

Oslos beste iskrem

Posted on 20/08/2016 by Ingeborg

For litt over en uke siden da jeg var ute og nøt sola kom jeg over det som må være Oslos beste iskrem.

Iskremen finner du hos Dolce Vita rett bak Stortinget. Det er en veldig bra italiensk kafé der alle snakker italiensk, det er god stemning (litt mindre god nå som det er masse anleggsarbeid i gata utenfor) og du får Oslos beste iskrem.

De har et normalt stort utvalg av is, men kvaliteten er så høy at man blir litt mo knærne. De har alle de klassiske italienske smakene og jeg valgte pasjonsfrukt og pistasj. Jeg tok en liten smak av pasjonsfrukten mens jeg ventet på å betale og visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Den var så fløyelsmyk og smakte så mye av ekte pasjonsfrukt at jeg bare måtte stønne litt. Pistasjen smakte så nøttete at jeg tror jeg aldri kan spise en annen pistasjis igjen.

Jeg tok med meg isen min til festningsparken og nøt augustsola med is i hånden og vissheten om at det kommer til å bli mye mer is fra Dolce Vita. Hvordan har jeg kunne unngå å oppdage isen herfra når jeg har bodd i Oslo i fire år? Er vennene mine egentlig vennene mine når de ikke har fortalt meg om dette stedet? Problemet mitt er kanskje det at aldri er på den siden av Karl Johan, er jo knapt så langt vest i byen, men det skal det bli en endring på nå! Neste solskinnsdag jeg er i Oslo skal jeg tilbake!

English: I suddenly discovered the best ice-cream place in Oslo. It is close to Stortinget and is an Italian place called Dolce Vita. You need to go there.

Mucho Mas med Foodora

Posted on 13/08/2016 by Ingeborg

Da vi kom tilbake fra fjellet var det en måned siden sist kjøleskapet var ordentlig fullt og vi ville ikke handle, så vi gjorde det eneste fornuftige og kjøpte middag fra Mucho Mas med Foodora.

Om du ikke lever under en stein vet du at Foodora leverer mat hjem til deg, fra en mengde restauranter. Etter fem dager uten noe særlig grønnsaker eller krydder var vi klare for noe annerledes. Og når du kan velge mat fra ordentlige restauranter så må man jo nesten det.

Etter en runde i appen valgte vi Mucho Mas, deilig mexicansk med krydder og krønskji grønnsaker.

Vi valgte taco begge to, en med maislomper og en med hvete-. Begge med ris og bønner (så gode bønner!), begge med masse guacamole (guders nektar folkens) og frisk salat med syltet rødløk. Jeg ser fler og fler sylte rødløk selv, tror jeg må ha det på hipsterlista mi for neste år. Jeg hadde langrøkt ribbe og Erik valgte biff og bacon. Det var masse kjøtt, det var masse guacamole, presentasjonen i pappen var ikke veldig delikat og maten skulle gjerne vært bittelitt varmere. Men det var utrolig digg med annerledes mat, det var raskt levert på døra (ikke lenger enn vi hadde måttet vente på en restaurant) og det ble ikke dyrt. Det hjalp at vi brukte vervekampanje for å få rabatt, men det kan alle få (bare snakk med meg).

Alt i alt anbefaler jeg absolutt mat fra Mucho Mas med Foodora.

English: we tried to order food from Mucho Mas via Foodora last week and it worked really well

Supper club juli: Bass Oslo

Posted on 28/07/2016 by Ingeborg

Et halvt år har gått, men vi fortsetter med Supper Club og i juli dro vi til Bass Oslo. Det er en nyåpnet restaurant på Grünerløkka, med gode anmeldelser, så vi tok oss en tur.

Det var sommerbyger den dagen, men stedet så innbydende og lokalet var kult.

Vi satte oss ned for å vente på noe godt og det skulle vi ende opp med å gjøre hele kvelden. Vente, altså. Det er forresten den nye mintgrønne kjolen min dere ser der bakerst 🙂 Vi valgte å kjøpe tre * full meny etter deres anbefaling, men det skulle ikke bli så fint som vi trodde.

Men det startet godt. Første rett var kveitecarpaccio. Det var godt og friskt.

Mmm, fænsi mat på en onsdag. Det er alltid en god idé.

Neste rett var nepe med ansjossaus. Nepe var kjedelig, men sammen med ansjosen var det ikke så dumt. Denne retten kom som hel-vegansk alternativ med kapers, forresten.

Til å være en nyåpnet restaurant på Grünerløkka hadde de dårlig utvalg for vegetarianere, så vår ene vegetarianer fikk ikke så mye. Denne osten var en av rettene hennes. God var den, men kanskje ikke helt på nivå med den andre maten…

Men cocktailmenyen deres var bra og flere av oss endte opp med å drikke cocktails til maten.

Neste rett var ørret med syltet agurk. Fisken var nydelig og selvsyltet agurk var mye morsommere enn sånn på glass. Dette var riktig lekkert.

Men nå begynte problemene. Det tok lenger og lenger tid mellom hver rett og vi ble stadig med skuffa over Bass Oslo. Det var sant nok fullt i lokalet, men såpass må man egentlig få til. Klarer man ikke å servere alle bordene sine må man nesten skaffe ser færre bord…

Neste rett var som et dekonstruert biff tartar-smørbrød. Det var deilig, med ost og mye kjøtt.

For det skal de ha, all maten vi fikk smakte veldig godt, når vi fikk den.

Ingenting er som hvite perler mot sommerbrun hud. Mintgrønn i mitt hjerte.

Etter vinter og vår fikk vi vår and med reddik og kål. Vi var tre stykker som delte denne tallerkenen, så det var ikke en stor smak vi fikk, men det var en god smak. Da denne retten kom var vi så lei av å vente at vi bestemte oss for å avbryte resten av menyen. Vi gikk med på å spise neste rett også, siden de holdt på med den på kjøkkenet, men hele tiden fram til neste rett brukte vi til å diskutere hvor vi skulle gå etterpå for å få mer mat.

Den siste retten på Bass Oslo for kvelden ble dermed sommerkål og ost med kandiserte nøtter. Det var veldig godt og en spennende smakskombinasjon. Osten var luftig, som en fromage, kålen perfekt og kandiserte nøtter gjorde det hele spennende og annerledes.

Dessverre var vi lei av å vente og av å fremdeles være sultne, så etter å ha betalt gikk vi til Nighthawk Diner. Der bestilte vi alle en stor porsjon pannekaker hver og ble endelig mette og glade.

Det er første gang med Supper Cluben at vi ikke har vært fornøyde med et sted vi har vært og jeg håper at Bass Oslo strammer opp, så kommer jeg kanskje tilbake senere. I hvert fall for cocktails.

English: the July Supper Club was at a new restaurant, Bass Oslo. The food was good, but the service so slow that we left before we had finished our courses and had pancakes at Nighthawk Diner instead.

Eggs benedict fra The Nighthawk Diner

Posted on 18/07/2016 by Ingeborg

Vet dere hva som er godt? Eggs benedict er godt. Jeg har bare spist det ett sted, men jeg mener fremdeles at det er en viktig ting å fortelle dere alle.

På torsdag skulle jeg både til psykologen og legen og mellom dem fikk jeg tid til en lønsj på The Nighthawk Diner. Da jeg var der sist spiste jeg eggs benedict og det var så godt at jeg bestemte meg for at jeg skulle spise det neste gang også. Jeg er egentlig en person som nesten religiøst spiser forskjellige ting hver gang jeg er på restaurant, men eggs benedict tror jeg kanskje skal gjøre til noe fast.

For tilbake på The Nighthawk Diner var jeg ikke i tvil om hva jeg ville ha. Etter å ha bestilt maten fant jeg et bord i sola og leste masse Lenny-letters som var igjen i innboksen fra juni. Om du ikke får The Lenny Letter så bør du det. Det kommer en gang i uka og det er smarte damer som prater med smarte damer og om ting som skjer i verden.

Men tilbake til maten, muffinsrundstykket var nydelig, skinken var perfekt røkt, eggene var perfekt posjert, de har fått smale poteter (men de var fremdeles gode), hollandaisen var perfekt og jeg spiste til og med grapefrukten. Det var nydelig.

English: I am quickly falling in love with the eggs benedics from The Nighthawk Diner at Grünerløkka. You should try it. Both the dish and the place. They have the most popular brunch, so be prepared.

Aye Aye Club i sentrum

Posted on 03/07/2016 by Ingeborg

På onsdag dro jeg en spontantur til XXL for å kjøpe Real Turmat på tilbud og da jeg allikevel var i Storgata tok jeg en tur innom Aye Aye Club.

Jeg kunne ikke huske å ha vært der inne noen gang, så jeg tok en kikk inn. Det var en bra, mørk rockebar, der var nesten fult og det var god stemning, så jeg gikk inn. De hadde en bra meny og et godt ølutvalg, så jeg bestemte meg for å spise middag der.

Burgermenyen deres var lengst og de fleste folka der spiste burger, så det ble burger. De hadde et god utvalg både for vegetarianere og veganere, baker burgerbrødet selv, stekte burgeren min svært medium/rare (hurra!) og hadde nydelige poteter. Dessuten hadde de svært godt utvalg med flaskeøl, så jeg kunne godt sittet der en stund.

Det var en veldig trivelig kveld jeg satt der. Det var mye folk og det var veldig god stemning. Jeg fikk veldig god sørvis, de som jobbet der var flinke og trivelige. De ga gode anbefalinger og spilte bra musikk. Det var flere store grupper som spiste der også, virket som flere likte stedet for after work. Er sikkert bra sted å dra om man er flere enn 10 som vil sitte og spise rask mat sammen.

Bør du dra på Aye Aye Club? Ja! Ikke superbillig steg, men stor burger for under 200 kr og veldig bra øl. Gå!

English: I tried this new place for Aye Aye Club and the burgers and beer was really good. You should go there. You are going to like it.

Søndag i sola på Grønland

Posted on 26/06/2016 by Ingeborg

Helt siden Teshome tok meg med til Office bar and grill på Grønland har jeg fortalt alle vennene mine at de må dra dit. Så for noen uker siden, en søndag i sola, tok jeg med meg Erik, Ina og Ola for å spise etiopisk.

Denne gangen tok det dessverre over en time å få mat, så da vi endelig fikk maten glemte jeg helt å ta bilde. Dessuten spiser man jo med hendene, så når man først er igang blir det klissete å ta bilde. Heldigvis var maten nydelig denne gangen også. Men skal du dit og spise bør du kanskje være litt streng, eller ikke så sulten når du ankommer.

De har ikke noe særlig utvalg av drikke på Office bar and grill og det var fremdeles en varm kveld så vi gikk videre. Man vil aldri at en søndag i sola skal ta slutt. Det er jo mye å velge mellom på Grønland, men vi valgte Dattera til Hagen. De har et veldig godt utvalg av øl, både på tapp og flaske og selvfølgelig den mest fargerike bakgården.

Vi fant en varmelampe, to øl og en sider og nøt den varme kvelden. Dattera til Hagen har fått en pizzabil inne i bakgården og hadde det ikke vært for at jeg var veldig mett på etiopisk hadde jeg prøvd pizzaen. Det stod en dame og gjorde klar deigemner i pizzabilen og det så veldig lovende ut.

Da ølen var drukket og sola helt klart var borte, syklet vi hjem. Heldigvis er det en lang sommer igjen, så det er masse tid til flere søndager i sola.

English: a couple of weeks ago I took my friends to the Ethiopian restaurant in Grønland. It took an hour to get food, but it was delicious. When it came I was so hungry I forgot to get a photo, but after the meal we went to Dattera til Hagen for beers. It was such a lovely Sunday evening.

Farvel til Fauna

Posted on 19/05/2016 by Ingeborg

Fredag i forrige uke var vi på en av Michelinstjernerestaurantene i Oslo, Fauna. De skal legge ned nå, så vi ville rekke en tur der før de stenger. Vi var fem stykker fra Supper Cluben med, Karen, Ola, Morten og oss. De hadde en fast set-meny på fem retter, en tilleggsmeny der det kom to retter til og i tillegg enda noen enkeltretter man kunne bestille. Jeg fikk for alt, dvs 5 + 2 + 1, noe som egentlig var for mye mat, i tillegg til at rettene var litt for like hverandre, men det var fint å kunne velge litt.

Dere legger kanskje merke til at Karen og Morten også var med på Maaemo i april? Det var mange likheter mellom menyene på de to stedene og det var morsomt å ha dem å prate med om likheter og forskjeller mellom de to menyene. Jeg var overrasket, egentlig, ove rhvor mange likheter det var. Det er tydeligvis trender som går, såpass mye at man kanskje ikke burde gå på Michelinrestauranter oftere enn en gang i kvartalet, så man får litt variasjon…

Men til maten! Det var mye sjømat på Fauna, akkurat som på Maaemo. Vi startet med en appetittvekker, røkt rogn på fritert brød. Nam, nam. Minner om det lille kremmerhuset på Maaemo.

Neste appetittvekker var kamskjell med asparges. Jeg var litt overrasket over at det ikke var mer asparges på menyen, egentlig. Er jo så godt. Kanskje ikke fænsi nok akkurat nå.

+1 retten, løyrom på potetkake. Dill synes jeg bare er sånn passe, ikke fordi jeg ikke liker det, men fordi det føles litt gammeldags. Det var en veldig tung rett, hadde ikke trengt de to andre ekstrarettene egentlig, når jeg hadde spist denne. Potetkake fikk vi jo også på Maaemo, så mange likheter. Ettersom jeg ble veldig mett burde jeg nok ikke bestilt denne allikevel. Men den var god, da.

Neste ordinære rett var råbiff med fritert kylling(skinn?) og Västerbottenost. Det var en veldig god rett, som en fænsi hamburger, på en måte. Må kjøpe Västerbottenost neste gang vi er i Sverige.

Jeg syntes det ble mange tunge sauser etter hvert og hadde vært glad for mindre saus og mer knusprige grønnsaker eller syrlige smaker. Men så begynner jeg kanskje å bli litt blasert etter noen måneder med mange Michelinstjerner…

Første tilleggsrett; hummer, selleri og einebær var egentlig veldig lik som neste ordinære rett; sjøkreps, purreløk og rug(brød). De var gode, men litt for like, så jeg ville holdt meg til sjøkrepsen, for det ble flere interessante konsistenser med de friterte brødsmulene og purreløken. Jeg trodde et øyeblikk det skulle være pak choi, tror det hadde vært enda bedre 😉

Men det var nydelig, altså. Sjømaten var perfekt hver gang og de ville nok bare ikke overdøve hummersmaken. Skjønner det. Men hadde vært godt med noe friskt til den også.

Det kom en liten hvilerett med brød og pisket smør og rømme (tror jeg) med revet spekeskine på. Minnet så om det vi fikk til potetkakene på Maaemo og spekematdrysset på rømmegrøten. Alle disse likhetene.

Men neste hovedrett har jeg ikke bilde av. Det var torsk, grønnkål og brønnkarse. God, men føltes på dette tidspunktet som enda en rett med hvit, kremete saus, sjømat og noe litt grønt til. Man blir for fort vant til å få perfekt sjømat.

Kveldens andre “kjøttrett” (for er ikke fisk kjøtt, egentlig?) var and, brokkoli og jordskott. På dette tidspunktet måtte vi le litt, for nå fikk vi jo halvparten av jordskokkretten fra Maaemo, komplett med fritert jordskokkskall. Men vi skulle ikke bruke dem som skjeer denne gangen, da. Men anda var utrolig mør, jordskokken var nydeli og brokkolien så rar ut, men var ~~dessverre~~ bare en vanlig brokkoli.

Den andre tilleggsretten var rabarbra, youghurt og verbena og var den beste retten den dagen. Det er ikke ofte jeg liker desserten best, men den var veldig god. Den friste rabarbraisen, youghurten og den grønne sausen. Mmmm.

Desserten i hovedmenyen var sjokoladeganasch, tindvedbær og karamellis. Isen og bærene var gode, men sjokoladen var så mye og så søt at jeg ga bort halvparten til sidemannen. Kanskje var det også fordi jeg var så mett.

Før vi gikk fikk vi en liten sjokolatetrøffel med solbær i. Den var god, men det kunne helt klart vært mer solbær, et så bra og friskt bær. Mmm.

Som en oppsummering vil jeg si at Fauna var bra, det var høy standard og råvarene var eksemplariske. Det var mange likheter til menyen på Maaemo, som jeg egentlig var litt skuffet over, men det er kanskje ikke så mange som drar begge steder innenfor 6 uker. Det var god, men ikke magisk sørvis, det var et bråkete lokale og servitørene skumpet borti meg hvert 5. minutt hele slutten av måltidet. Så jeg vet ikke om jeg hadde dratt tilbake, selv om jeg hadde kunnet, faktisk. Da heller Stadtholdergaarden.

English: last week I went to Fauna, to try it before it closes. It was good, the menu a bit close to Maaemo, and some dishes were almost too similar, but it was good. And way less expensive than Maaemo…

Ingeborg Korme

Reising, feminisme, mat og tur

Tag Archives: restauranter i Oslo