Diamond Indian Cuisine på Majorstua

På torsdag i forrige uke var det på tide med Supper Club for mars og denne gangen prøvde vi ut Diamond Indian Cuisine på Majorstua.

Diamond Indian Cuisine er ikke overraskende en indisk restaurant. Den åpnet i sommer der Hotpot lå tidligere (RIP) og Rucha mente at den absolutt var verdt en tur.

Det er et stort ansvar som ligger på deg når du er indisk på indisk restaurant. Alle spør deg om hva de skal bestille og forventer at du vet alt 🙂

Det var god mat på Diamond Indian Cuisine, flere retter jeg ikke har hørt om før og en ganske så spennende avdeling med vegetar, men jeg ble ikke dødsimponert. Så siktet de kanskje ikke på å imponere meg i senk, det er med en god indisk restaurant der du vet hva du får.

Maten var i hvert fall nydelig, mørt lam, nydelig nan, deilige sauser og mer enn nok til alle. Det er alltid fint å spise indisk i store grupper for da kan man smake og prøve mye forskjellig rundt på bordet.

Jeg valgte sterk og det var akkurat perfekt for meg. Erik syntes sterk kikertgryte ble for sterkt, men han er ikke like barsk med sterk mat som meg 😉

Er jeg fornøyd? Ja. Drar jeg dit igjen? Tror ikke det. Det er så mange indiske restauranter nærmere hjemme, så å dra til Majorstua for indisk føles som å gå over bekken etter vann. Men bra var det, så vil du ha indisk på Majorstua så anbefaler jeg Diamond Indian Cuisine absolutt.

English: I tried a new Indian restaurant last week and it was nice, but I am not in love.

Verdens beste maissuppe hos Quesadillas

På Eriks bursdag i forrige uke spiste vi på den nye restauranten Quesadillas på Olaf Ryes plass.

En glad gutt! Ingenting er som å spise supergod mat ekstra billig. Det er sånt som gjør Erik en ekstra glad gutt. Vi hadde bestilt en smaksmeny for to gjennom en tilbudsside, så vi bare møtte opp og brukte tiden på å bestemme oss for hva vi ville drikke.

Vi startet med chips & dip, det vil si tortillachips, guacamole, tomatsalsa, noe jeg tror jeg agurksalsa (?) og en tomat, agurk og koriandersalat. Mmmm. Er deilig å ha noe å småspise på når man er skrubbsulten.

Den neste retten er det aller beste vi fikk på Quesadillas, nemlig en maissuppe. Egentlig var alt vi fikk veldig godt, men maissuppa var utrolig god. Den smakte søt, grillet mais, var varm, men ikke veldig sterk, må ha hatt både kanel og spisskumen og koriander i og var pyntet med tortillachips og beiken. Om du drar til Quesadillas så  du bestille den. Så god.

Jeg var litt harkete, så jeg hadde på meg ullkjole, men jeg var glad. Så mye morsom mat og spennende krydder i det mexikanske kjøkken.

Vi bestilte to smakeplanker til, en med rom og en med tequila. “Dessverre” manglet de en av de billige romene, så vi fikk smake på ting som var fra før morfar var født. Da snakker vi. Gammel, lagret sprit smaker alltid bedre enn fersk sprit. Jeg har sagt det før og sier det igjen. Alt smaker bedre når det er lagret (på fat) en stund, uansett om det er akevitt, tequila eller whisky.

Rett nummer tre og fire var quesedillas, en med kylling og en med chorizo. Chorizo er noe av det beste jeg vet og de blir bare bedre med ost i hvetelompe. Mmmm.

De tre siste rettene var tacos, en med storfe, en med and (eller var det kylling? Hm) og en fritert med ost og jalapenos. Fuglen var helt grei, men den med storfe var nydelig. Så saftig og full av smak. Ah.

Som dere skjønner koste jeg meg på Quesadillas i forrige uke. Det var så mye mat at jeg trillet ut, men jeg skal tilbake, det er helt sikkert!

English: we tried out a new restaurant for Erik’s birthday last week, Quesadillas in Grünerløkka, and you should try it out too.

Steder du bør spise i Oslo

Ved en tilfeldighet satt jeg og snakket om bra steder å spise i Oslo i lønsjen denne uka, noe som førte til at jeg tenkte litt på mine yndlingssteder å spise i Oslo.

Først gikk jeg gjennom kartet mitt over restauranter i Oslo (som du finner her på bloggen) og slettet restauranter som ikke finnes lenger, la til nye favoritter og la inn fargekoder på kategoriene for at det skal bli lettere å navigere.

Og mens jeg kikket på alle blogginnleggene merket med “restauranter i Oslo” så lagde jeg en liste over de stedene i Oslo jeg liker aller best. Jeg er ganske snobbete når det kommer til restauranter og det skal mye til for at jeg tar initiativ til å gå tilbake til et sted jeg allerede har vært på (ukjente steder er mye morsommere enn kjente steder). Men noen steder kommer jeg faktisk tilbake til.

Restaurantene jeg synes var aller best på pris + opplevelse + lekker mat (må ikke være dyrt, men pris som passer til opplevelsen de ønsker å formidle) er (i usortert rekkefølge):

  1. Cru på Majorstua. Dyrt, fænsi, lekkert.
  2. Maaemo på Grønland. Dyrt, fænsi, grensesprengende.
  3. Izakaya på St. Olavs plass. Perfekt mat, atmosfære og cocktails.
  4. Grådi på Tøyen. Moderne, nordisk og hipstert.
  5. Taste of China (dim sum) ved Rådhuset (de finnes ikke i Torggata lenger). Billig, perfekt dim sum og hyggelig.
  6. Mr. India på Jernbanetorget. Moderne indisk-norsk fusion.
  7. Nighthawk diner på Grünerløkka. Kvalitets amerikansk dinermat og bra øl.
  8. Stadtholdergaarden i sentrum. Lekkert, elegant, solid.
  9. Kampen bistro på Kampen. Elegant, trivelig.
  10. Lille Saigon i sentrum. Billig, nydelig mat, hektisk.
  11. Crowbar i Torggata (for øl og snacks). Masse øl og nydelig hjemmelaget snacks.
  12. Baccus bak Domkirken. Koselig fransk og comfort food.

Alle disse stedene har jeg vært på i løpet av de siste 12-14 månedene og er steder som jeg helt klart skal tilbake til. De dyre stedene leverer matopplevelser som inspirerer meg og som jeg aldri kunne gjort selv, de billige stedene leverer kvalitetsmat og god stemning hver eneste gang jeg er der.

Hvor liker du å spise i Oslo?

English: I was talking about mye restaurant map during lunch the other day and it inspired me to go through it again to edit and tweak. It also made me think about my favorite places to eat in Oslo.

En dag i Thailand – på Tøyen

Erik blir 30 år snart, men har allerede fått gaven sin, en dag i Thailand – på Tøyen.

Jeg tok ikke så mange bilder, men brukte mesteparten av tiden på å kose meg i Thailand 🙂 Jeg hadde gått gjennom alt vi likte å gjøre i Thailand og innså at du kan få en fullstendig og fullendt dag i Thailand på Tøyen, så hvorfor dra lenger enn det? Det eneste jeg ikke hadde regnet med var at jeg skulle være frivillig på Victoria dagen før og ikke var hjemme før kl 3:30, men det gikk bra.

Første stopp for dagen var thaimassasje! Vi hadde funnet et tilbud på nettet på massasje og det måtte vi selvfølgelig ta. Det er ikke rart at det koster mye for massasje i Norge, men det er allikevel for dyrt til at man kan gjøre det hele tiden. Vi var på Phaiwan Thai massasje og de var flinke, men hadde rot i systemet sitt, så det var en blandet opplevelse.

Massasjen tok litt lenger tid enn vi hadde trodd, så vi måtte stoppe for lønsj før neste punkt på lista. Vi hadde verdens beste lønsj på Grådi, anbefales! Jeg skal helt klart tilbake dit, så mye deilig mat.

Neste punkt på programmet var Tøyenbadet! Man må jo bade når man later som man er i syden. Vi kjøpte skliepass så vi kunne leke i sklia og det var skikkelig morro og kjøre rundt og rundt sammen med alle barna.

Etter å ha blitt knadd og badet var det på tide å sole seg! Vi gikk til Brun og Blid på Hasle torg og fikk 20 minutter med varme. Det er så utrolig deilig å bli gjennomvarm midt på vinteren, jeg tror jeg skal ta sol oftere.

Til slutt lagde vi en thai curry til middag, som seg hør og bør. Noe av det beste med Thailand er jo maten. Så mye deilig på menyen.

Alt i alt må jeg si at gaven var veldig vellykket og at vi begge koste oss på endagersferien vår. Jeg tror kanskje vi skal gjøre det igjen en dag.

English: I gave Erik “a day in Thailand” for his 30th birthday and we did it all here at home.

Tapas på Bon Lio var Supper Club i februar

For to uker siden var det tid for Supper Club igjen og denne gangen var vi på Bon Lio, et spansk, fænsi tapassted.

Vi hadde booket bord tidlig og det var bra, for vi brukte litt tid på å komme oss gjennom alle rettene. Jeg hadde vært i Ås den dagen og helt glemt å ta med kameraet, så jeg har dessverre bare mobilbilder å by på.

Mens vi ventet på at alle skulle komme tok vi et glass cava og snakket med kelneren vår om spansk vin. Jeg drikker egentlig veldig lite spansk vin, så det var nesten litt utfordrende å navigere.

Men med maten var det enkelt, de hadde én tiretters meny så det var bare å si tusen takk og så kom maten.

Da jeg satt på Bon Lio innså jeg at jeg har spist veldig lite spansk mat utenfor Spania. Kanskje er det fordi jeg fikk mye av det på Kanariøyene i oppveksten, kanskje fordi “spansk tapas” var den vanligste cateringmaten da jeg var student (og den var aldri veldig bra) eller kanskje fordi jeg har oppdaget asiatisk mat i tyveårene. Uansett var jeg spent på om de spanske traverne ville imponere meg.

Alt vi fikk var deilig og det var spennende smakskombinasjoner både her og der, men jeg er ikke sikker på om jeg egentlig smakte det spanske oppi det hele.

For hva er egentlig spansk? Paprika? Chilli? Lam? Jeg er ikke helt sikker.

Vi fikk lam med mynte og kreps. Vi fikk kamskjell og granatepleskum og nydelig fisk. Men var det spansk? Hvor langt er det egentlig mellom “moderne nordisk” og “moderne spansk laget med de beste råvarene i Norge”? Jeg tror kanskje det ikke er så langt mellom de to.

Men maten og sørvisen og vinen var nydelig. Det var et godt lokale og god stemning, du merket at de som jobbet der trives og vi koste oss veldig.

Til og med (eller egentlig, som vanlig) var desserten utrolig god. Det var kokoskrem med mango (eller var det ananas?) i bunnen og sprø karamell på toppen. Bon Lio kan virkelig sine ting.

Kommer jeg til å dra dit igjen? Jeg er virkelig ikke sikker. Jeg ble ikke forført, men det var god mat og god stemning, så om noen andre betaler og de vil ha fænsi mat, men ikke bli utfordret for mye tror jeg Bon Lio er en god kandidat.

English: for February supper club we went to Bon Lio and it was nice, but I don’t think I will be coming back. 

Persia Classic var første supper club i år

Torsdag over helga var det tid for første Supper Club og nå bar det (endelig) til Persia Classic.

En kollega av meg fra Iran anbefalte dette stedet for lenge siden, men jeg har ikke klart å komme meg hit før nå. Peyman sa at det var ordentlig og god persisk mat, det beste stedet i Oslo om du ville ha billig og bra.

Og persisk var det virkelig! Det var såpass eksotisk og annerledes at de svært bereiste menneskene i supper cluben trengte litt tid til å bestemme seg.

Vi var hele 12 stykker til bords denne gangen og jeg er ikke helt sikker på hvorfor. Kanskje er det fordi Kelly og jeg har satt opp datoer for (nesten) hele året og foreslått spisesteder for nesten alle gangene? Mer oppmøte til ferdig dekket bord, færre ting å bestemme seg for?

Først fikk vi persisk nan med to typer ost/rømme/noe. Det var veldig godt og folk var sultne, så det gikk ned på høykant.

Så fikk vi middagen. Jeg hadde bestilt lam med spinat og bønner. Det var utrolig godt, smakte så grønt og friskt og samtidig kremete og deilig.

Safran er en hjørnestein i persisk mat og det manglet heller ikke på Persia Classic. Selv om det gule i risen nok er gurkemeie, så hadde de en safranis som var utrolig god.

Erik og Ola bestilte hver sin av denne. Det er kylling i granateplepuré. Tenk på det. Det smakte som sånn meksikansk sjokoladegryte, som sjokolade og bønner og noe friskt og fruktig. Neste gang jeg skal på Persia Classic skal jeg helt klart spise den.

For det blir en neste gang, helt klart. Med lave priser, ypperlig og spennende mat og veldig god sørvis er det helt klart et sted jeg kommer tilbake til.

Se så fornøyd Ola er 😉

Etter at alle hadde smakt på alles mat og det siste brødet var brukt til å få med seg det siste av sausen, bestilte noen safranis og så delte vi en kanne te. Det var virkelig en god start på året!

English: the first Supper Club of 2017 was persian, at Persia Classic by St. Olavs plass.

Supper Cluben hadde julebord på Olympen

Søndag for en uke siden, etter julekakebaking, hadde Supper Cluben julebord på Olympen på Grønland. Jeg hadde trodd det skulle bli vanskelig å finne bord til ti stykker på kun fire ukers varsel, men trikset var tydeligvis å ville ha julebord på en søndag. Så på et tidspunkt hadde jeg seks reservasjoner stående, men til slutt ble det Olympen.

Vi stemte oss fram til en ikke veldig tradisjonell julemeny. Den startet med Røkt og bakt laks med stangselleri, eggekrem, lodderogn, brønnkarseolje, rød mizunasalat og rugchips. Jeg er ikke sikker på om vi egentlig fikk den røde salaten, men det var veldig godt. Fisken var fast, lett røkt og det var veldig deilig.

Fellesbilde! Takk, Kelly, for at du var fotograf! Glade Supper Clubere på julebord på Olympen.

Anne var veldig glad for hun har levert doktorgrad. Men hun vet heller ikke helt hva hun skal gjøre med livet sitt. Morsomt hvor mange vi er som er nesten 30 og ikke vet hva vi egentlig vil. Livet, altså.

Til hovedrett kunne vi velge enten Pannestekt torsk, rosenkål, gulbeter, med brunet smør, potetmos eller Krydderbakt svinebog med rødkål, eple og sennepskompott, sjy og kokte poteter. Jeg valgte svinebogen og innså at det har jeg kanskje aldri spist før. Fasongen var i hvert fall helt ukjent, men godt var det!

Som vanlig var det mye god konversasjon, prat om jul og om god mat.

Til dessert fikk vi Riskrem, mandarinsorbet og mandelkrokan. Det føltes litt enkelt å få riskrem til dessert, men krokan og appelsinsmak løftet desserten helt klart.

Alt i alt var vi fornøyde med julebord på Olympen. Maten var god, julemenyen var kanskje bittelitt overpriset og ølutvalget var veldig bra, men litt dyrt, som vanlig. Det er alltid god stemning på Olympen, så jeg anbefaler absolutt å ta seg en tur, men jeg har fremdeles ikke hatt en perfekt kveld der.

Etter middag dro de fleste hjem, mens De Gamle (TM) gikk på Oslo Mek for mer øl før kvelden var over.

Til neste år fortsetter vi med Supper Club, men i en videreutviklet utgave. Jeg gleder meg!

English: we did the December Supper Club as a Christmas party at Olympen. The food was great, the night was nice and we are all exited for the new year.