Nå har jeg bodd i Trondheim i 3,5 år og jeg trives veldig godt. Men det siste halvåret, når jeg har vært på besøk, så har jeg kjent at jeg savner Oslo mer og mer. Jeg savner størrelsen på byen, jeg savner kulturtilbudet, jeg savner å bo ved en flyplass som når resten av verden og så savner jeg vennene mine som bor der. Jeg vet ikke om jeg kommer til å bo der så mye, men jeg kjenner at jeg kommer i hvert fall ikke til å bo i Trondheim resten av livet. Og når jeg er ferdig her så tror jeg jeg trenger å være litt i en større by. Bare for å bli meg selv igjen.
Jeg var jo på møte i Oslo på torsdag og det var godt å reise fra plussgreder, is og regn til dette:
Fordi jeg skulle da møtefly og skulle på viktig møte i Oslo hadde jeg pyntet meg litt (den nye grå kjolen fra Oasis og kileheler)
Jeg bodde i veska mi hele dagen og siden den var så tung måtte jeg få den over skulderen. Og siden det ikke går med den nye cepen ble det trenchcoat på tur. Men det funka bra, det 😉
Før møtene og lesinga startet spiste mamma og jeg lønsj (vi lønsjet, som det heter) på Theatercafeen på Nationaltheatret. Dette er mammas dessert (petit four)
Og dette er min. Napoleonskake er undervurdert.
Annet enn når jeg flyr til Oslo på møter denne våren, kommer jeg ikke til å være tilbake før til sommeren. Og kanskje ikke før i juli. Vi får se hva som skjer med sommerjobb.
jeg går for mammaen din sin dessert 🙂
var det ikke fryktelig kaldt med trenchcoat bare?
du må sjekke ut de nye skoene mine Ingeborg!
Nei, jeg hadde ullcardigan over og pelslue og da holder jeg meg varm. Deesuten er trenchen min litt tykk. 🙂 Ikke noe old school i kakeutvalget, du altså? 😉 Du mener de nye røde? De ble kule, om enn veldig glitrete 😛 Men noen ganger må man være litt vågal…