Jeg var i Trondheim i helga og det var sol, sol, sol.
Ingenting er så vakkert som høsten.
Kaldt, klart, og høy blå himmel.
Det har vært for mye reising i høst, men om ikke annet har jeg fått tre besøk til vakker norsk høst.
Det blir ikke like dramatisk i Brussel.
Men kanskje er det også de vakre fargene på husene i Trondheim, som gjorde det så fint.
English: I went to Trondheim this last weekend and it was spectacularly sunny the whole weekend. It was beautiful.
Jeg var pÃ¥ ferie i Ghana i februar, Vest-Afrikas hyggeligste land. Det bare er 6 timer med direktefly fra Brussel, og nÃ¥r man i tillegg har en god venn som bor der sÃ¥ mÃ¥ man jo dra! Det er ingenting som slÃ¥r en uke med sol og varme midt pÃ¥ vinteren 😎
Ghana var den første tidligere kolonien i Afrika som ble uavhengig og regnes som et av de fredeligste og mest demokratiske landene på kontinentet. Før Ghana ble uavhengig het kolonien Gullkysten og Ghana har fortene de aller fleste slavene i den trans-atlantiske slavehandelen ble sendt ut gjennom. Portugal, Nederland, Danmark-Norge og Storbritannia var alle involvert i handel av mer eller mindre sjarmerende varer her, og man ser spor etter oss over alt.
Vi var en uke i Ghana og fløy til og fra Accra. Vi brukte en dag pÃ¥ Ã¥ kjøre fra Accra, hovedstaden i Ghana, vestover langs kysten for Ã¥ besøke fortene og lære om slavehandelen fra den afrikanske siden. Det er interessant at det begynte med krydder, treverk og annet, men endte med mennesker. Og hvordan den eksisterende tradisjonen med Ã¥ handle med slaver langs handelsrutene over Sahara, var frøet for hele den transatlantiske slavehandelen. OgsÃ¥ ghaneserne var en del av slavehandelen og kjøpte og solgte landsmenn. NÃ¥ er Ghana stedet mange reiser for Ã¥ lete etter røttene sine, siden de fleste gikk ut gjennom “the door of no return” her.
Etter kysten hadde vi noen dager i skogen. Vi kjørte nordover på ekstremt humpete veier, klatret litt i trær, fikk omvisninger i skoger og nasjonalparker og så på alt det er mulig å gro i dette fargerike landet. Alt fra avokado og mango, til plantain, cassawa, ris og kakao, og så plukker de gull, olje og andre mineraler rett opp av bakken. Det er helt utrolig hvor frodig det er.
Vi var også ved verdens største kraterinnsjø, Lake Bosomtwe. Rett sør for Kumasi, Ghanas nest største by, ligger dette meteorittkrateret. Vannstanden varierer over tiår og akkurat nå synker den sakte. Sjøen er hellig og det er ikke lov med motorisert ferdsel, så fiskerne satt på enkle kanoer av tre mens de sjekket garnene sine. Jeg skulle ønske jeg levde i en tid med mindre lydforurensing.
Aldri har jeg kjørt så lenge på veier som var mer elvebunn og ren fjellside enn fra Kumasi til Lake Bosomtwe, på tross av at vi var knappe 50 km utenfor byen. Til sammen på en uke kjørte jeg nesten 1000 km i Ghana, og alle 1000 føltes som Mario Kart fordi det var dype hull i veien over alt og du aldri visste hva som lå bak neste sving.
Ã… oppdage ny mat er noe av det beste med Ã¥ reise og Ghana har noen veldig distinkte retter som vi ble godt kjent med. I Ghana er cassawa og yam de viktigste stivelsene. De kokes eller moses og det var imponerende Ã¥ se fufu (pounded cassawa) bli laget. Det serveres hovedsaklig til lønsj og krever den totale oppmerksomheten til to personer. En som stÃ¥r og morter deigen med stor kraft med en stokk, og en annen som vender og væter deigen. Se for deg kjerning av smør, bare av deig. Du kunne fÃ¥ fufu med alt, men jeg foretrakk den i groundnut (peanøtt) soup og med kylling eller geit. De har en lokal kylling som har sÃ¥ hardt skinn at vi ikke fikk til Ã¥ bite gjennom det, sÃ¥ det ble mer fisk og geit utover uka. Andre favoritter var krydret ris, jollof rice, palmeoljebønnestuing (red red) og grillet tilapia. Alt spist med fingrene. Ã… spise glodhet cassawamos i peanøttsuppe var en utfordring…
Til frokost kjøpte vi bofrot langs veien, deilige, friterte deigballer. Og fikk masse deilig frukt, spesielt kokosnøtter og ananas. Det er på slike steder at man skjønner hvorfor piña coladaen ble oppfunnet.
Vi har reist mye rundt, men dette var første gang jeg faktisk kjøpte mat av selgerne som stod i lyskryssene. Engelsk er et av språkene man snakker i Ghana, så selv om ikke alle er flytende, så kan de fleste i hvert fall tallene, så det er ikke noe vanskelig å handle på landsbygda.
Det tristeste med å bo i Brussel er at det er 100 km fra kysten, så heldigvis fikk vi vært litt på stranda da vi var i Ghana. Det er to typer strand i Ghana: den man må betale for, der man betaler for at noen rydder søppel, og dem der folk bor, hvor alt europeisk søppel kommer for å dø.
Man kan svømme hvor man vil, men du har den store Sør-Atlanteren rett ut og mye skumle understrømmer, så det er ikke stedet for lange svømmeturer eller dykking dessverre. Men vannet er varmt selvfølgelig og det er alltids svømmebasseng der de serverer smoothies av fersk frukt.
Mye av klærne som doneres i Europa havner til slutt her på strendene i Ghana. På bildet er det mye plast og mat og alt mulig, men nedi sanda var det masse klær. Hele, gjenkjennelige klesplagg. Og dette er stranda folk må leve på, leke på, trekke opp fiskebåtene sine på. Det er helt nødvendig at vi finner ut hva vi skal gjøre med de gamle klærne våre, men det første skrittet er å kjøpe færre klær selv.
Mitt første nye plagg for 2024 kjøpte jeg i Ghana. Jeg skal kjøpe maks 5 nye plagg i 2024 og ett av dem ble et skjørt sydd av et kvinnekollektiv som driver med arbeidstrening for damer i Kumasi, Ghanas viktigste senter for trykk og tekstil. Det de fleste tenker pÃ¥ som “afrikansk stoff” eller “afrikansk mønster” er ofte kente cloth eller adinkra mønster, sÃ¥ det føltes som riktig ting Ã¥ ta med seg hjem. Det er ingenting som heter nøytrale farger i Ghana, det er bare farger. Helst alle pÃ¥ en gang.
Ghaneserne var veldig hyggelige, hjelpsomme og allikevel lite plagsomme, selv for en nordmann. Men de likte ikke Ã¥ bli tatt bilde av, sÃ¥ for det meste sa de nei nÃ¥r jeg spurte. Det skjønner jeg godt, men det gjør at jeg har veldig fÃ¥ bilder av hvor utrolig fint og fargerikt de var kledd. Fargekombinasjonene og mønstermiksen var utrolig ❤️ Noe helt annet enn marineblÃ¥ Norge…
Alt i alt var Ghana mye mindre illeluktende og trangt enn India. Det føltes veldig som Afrika, var enkelt og hyggelig å reise rundt i (selv om du må ha lokalt sim-kort), trygt og oversiktlig. Maten er nok ikke en ny favoritt, men var spennende å ha prøvd. Jeg tar med meg groundnut soup og bofrot, mønstermiks og vevkunst, og gleder meg til å utforske mer av Vest-Afrika i framtiden.
English: we went to Ghana in February and had a wonderful time. It is a colourful and friendly place with possibly too much pounded cassawa, but an important history and beautiful nature and culture.
Unsplash er en side der man kan finne bilder man kan bruke gratis og lovlig. Som de selv sier: “Beautiful, free images and photos that you can download and use for any project. Better than any royalty free or stock photos.” Jeg begynte Ã¥ bruke Unsplash for noen Ã¥r siden, og det er mitt beste sted Ã¥ finne vakre bilder som kan illustrere alle mulige temaer.
For to år siden hadde vi en fotokonkurranse på jobben. Jeg ikke fikk lov å sende inn et bidrag siden jeg var en del av sekretariatet, men kjente på et behov for annen ekstern bekreftelse. Derfor lastet jeg opp bildet jeg hadde tenkt til å sende inn, på Unsplash i stedet. På statistikken så jeg at folk kikket på det, så to måneder til lastet jeg opp to bilder til.
De neste bildene ble enda mer populære enn det første, og i løpet av 2022 lastet jeg opp 17 bilder. Jeg gikk fra 251 views i januar 2022 (på ett bilde), til 2100 views i juli til 3600 views i desember. De 17 bildene hadde blitt lastet ned 147 ganger, så jeg lastet opp flere bilder.
Det fine med Unsplash, er at folk for det meste vil ha illustrasjonsbilder, sÃ¥nne som man putter pÃ¥ Power point presentasjoner, brosjyrer eller som bakgrunn i apper som Notion, Trello eller Mailchimp. Og da fikk jeg plutselig “brukt” alle de vakre bildene mine som bare er kunst. Dem jeg ikke blogger eller trekker fram nÃ¥r jeg viser høydepunkter fra ferie.
2. The six jiso statues, in Okunoin cemetery, Koyasan, Japan. Spring 2023. Det var så morsomt med alle disse statuene som hadde lue og skjerf og smekke/forkle i gravlunden i Koysan. Det føltes så norsk midt i det japanske. Det var veldig fredfullt at gravlunden var en del av skogen. Bildet er sett 9692 ganger og lastet ned 219 ganger.
3. Enoki mushrooms at the Omicho market in Kanazawa, Japan, spring 2023. Dette er kanskje det rareste populære bildet mitt, men det ble brukt i en Buzzfeedartikkel (jeg vet ikke hvilken) og ble over natten sett 70 000 ganger. Nå er det sett 89 687 ganger og lastet ned 207.
4. Marinha Beach, Portugal, summer 2017. Jeg liker veldig godt fargene på dette bildet og det er jeg tydeligvis ikke alene om. Det er morsomt at jeg har tatt et sånt bilde som blir brukt som bakgrunn i folks huskelister eller feriedrømlister. Det er sett 8418 ganger og lastet ned 182 ganger.
5. Kruger National Park, South Africa, February 2020. En termittue i kontrast til det frodige grønne i Kruger nasjonalpark. Jeg er ikke helt sikker på hva folk bruker dette til, men det er sett 8374 ganger og lastet ned 119 ganger.
6. Hiking on Table Mountain, Cape Town, South-Africa in the sunset. February 2020. Erik i solnedgangen <3 Jeg elsker at han klærne og sekken i lyseblå og oransj matcher vegetasjonen og solnedgangen så godt. Det er ikke rart oransj og blå passer så godt sammen. Det er sett 28 063 ganger og lastet ned 100, så ja, Erik har blitt kjendis.
7. Sakura in Takayama, Japan, spring 2023. Japan er en superhit og Japan er vakkert. Denne kirsebærblomsten er sett 6211 ganger og lastet ned 86.
8. Crew working on the Norwegian tall ship Statsraad Lehmkuhl, October 2021. Det er overraskende vanskelig å ta fine bilder av en båt man er på selv, man får liksom ikke nok med i bildet. Men jeg er fornøyd med dette, for det fanger litt av storslåttheten av seilskipet. Sett 4903 ganger, lastet ned 78.
9. Stairs in La Sagrada Familia, Barcelona, Spain, november 2022. Dette er et bilde som bare kunne vært populært på et stock photo sted som Unsplash, en av trappene inne i La Sagrada Familia. Men det er ikke noe tvil om at Gaudi var inspirert av naturen da han tegnet denne kirka. Sett 7778 ganger og lastet ned 72.
10. Abandoned factory in Charleroi, Belgium, november 2022. Jeg synes det er så morsomt at kanaler har skilt, akkurat som veier. Dette skiltet er i et kanalskille (-kryss?) og man må velge om man vil seile til Brussel eller ikke. Sett 5116 ganger og lastet ned 67 ganger.
Det var de ti mest nedlastede bildene mine. Det er bare tre av dem (jisoene, soppene og Erik) som er på topp ti på mine mest sette, men jeg tenker at nedlasting er et tydeligere tegn på at bildene er likt.
Nå er bildene mine til sammen sett 376 076 ganger og lastet ned 2319 ganger. Det er ganske vilt å tenke på. Jeg synes det er veldig spennende å vite at bildene mine finnes rundt omkring i verden. Jeg får melding når de brukes direkte på ulike plattformer og det er kult å vite at to av bildene mine har blitt brukt av Buzzfeed for eksempel. Jeg håper jeg en dag plutselig ser et av bildene mine brukt et sted. Så kan man jo tenke at jeg kanskje heller burde selge dem, ikke bare gi bort bruksretten av dem gratis. Men jeg setter selv så pris på å få bruke andres bilder gratis at jeg synes jeg burde gjøre det samme tilbake. Jeg deler allerede bildene mine åpent her på bloggen og i 12 år åpent på Instagram også (jeg lukket brukeren min nå i høst), så det er bare mer av det samme. Det selvfølgelig en følelse av anerkjennelse, men mest er jeg glad for at bildene mine er til glede og nytte for noen, og ikke bare finnes i mitt eget lukkede arkiv og ikke blir sett av noen. Jeg blir sammenliknet med alle fotografer i verden og så velger noen akkurat mitt bilde. Det er kult. Så får vi se hva jeg føler om noen bruker dem uten å gi meg æren, men det er et spørsmål for en annen dag.
English: I started sharing photopgraphs on Unsplash two years ago, and these are my top ten most downloaded. I love thinking that I might see my photos out in the world, being used by someone else.
I 2024 skal jeg bare kjøpe fem plagg og jeg tror ikke det blir det minste vanskelig. Hvorfor? Utfordringen kommer fra Framtiden i våre hender, som sier at noe av det enkleste vi alle kan gjøre for å redde verden (sånn miljømessig) er å redusere forbruket vårt til kun fem plagg i året. Norge importerer 15 kg nye tekstiler per person per år, der 13 kg er til privat bruk. I gjennomsnitt donerer hver av oss 12 kg brukte klær i året, og 97% av det doneres videre til utlandet. Så her er det mye vi nordmenn kan gjøre. Synes du det høres vanskelig ut?
Jeg har alltid vært glad i klær og sko, og selv om jeg tidvis har handlet mye, så har jeg alltid hatt et par regler. Ingeborgs første shoppingregel er at jeg må trenge det. Det jeg kjøper må fylle en nisje som ingenting annet i klesskapet allerede fyller. Så må man bestemme selv hva det betyr, men for meg har det for eksempel betydd at jeg har ett par sorte, enkle pumps, og dem kjøpte jeg i 9. klasse (for 20 år siden).
Ingeborgs andre shoppingregel er at du må elske det. Det må passe, det må være deilig, det må være fint, det må gjøre deg glad. Om det ikke gjør det kommer det ikke til å være et godt kjøp. Det er ikke alle kroppsfasonger som har det like lett her, men prinsippet står. Vi er for det meste konsekvente når det kommer til hvilke farger vi liker, så om du liker fargen kommer det til å matche det andre du har i skapet.
SÃ¥ hvorfor tror jeg ikke det blir vanskelig med kun fem plagg i 2024? Fordi de sier fem nyproduserte plagg, og teller ikke med sko, sokker, truser eller bruktkjøp. Arrogant som jeg er har jeg aldri giddet Ã¥ teste #shoppestopp, fordi jeg har ikke tenkt at jeg handler noe særlig. Men sÃ¥ kjenner jeg sÃ¥ mange mennesker som stadig sier “jeg handler jo nesten ikke noe klær”, men som jeg synes handler masse. Og sÃ¥ tenkte jeg, kanskje jeg ikke er sÃ¥ flink som jeg tror? SÃ¥ nÃ¥ skal jeg faktisk telle.
Jeg er ganske sikker på at jeg bare kjøpte et par sko (rosa, fra Ecco), en kjole (med sitroner fra Essentiel Antwerp) og en blazer (lilla, brukt) i 2023, men jeg er ikke helt sikker. Og jula 2022 kjøpte jeg flere nye ting, mens jeg ventet på bagasjen min som var mistet. Så nå er jeg spent på hvor lite jeg faktisk handler. Vi får se hvordan 2024 går!
English: I am accepting a challenge for 2024, to only buy 5 new items of clothing. I don’t think it’s going to be hard, because I barely buy new things anymore, but it’s time to actually count and see if I am as good as I think.
Vi var i Japan i 19 dager i våres. Om du følger meg på Instagram kan du sjekke mine highlights fra turen (eller kanskje du fulgte med i real time?), men jeg tenkte det kunne være fint å lage en liten oversikt her også. Det var nemlig en som spurte meg for noen dager siden om jeg hadde tips til Japan, siden jeg var der i våres, og jeg endte opp med å sende henne lenken til regnearket vårt. Regnearket, ja.
Den viktigste grunnen til at jeg ikke har skrevet om turen vår til Japan før nå, er fordi dette er det vi gjorde. Hver kolonne er en dag, hver dag er delt i morgen, ettermiddag og kveld, og alt vi ville gjøre er plassert ut. Vi besøkte 11 forskjellige byer/ steder på 19 dager, bodde ikke mer enn to netter noe sted og smakte oss gjennom 20 av 23 matretter vi hadde på lista. Hvordan skriver man om det?
Vi var i Japan i overgangen mars-april og traff perfekt på kirsebærblomstringen (sakura). Vi hadde justerte ruta vår etter når det blomstret i hvert område, for maks effekt, så det var vakkert, men betydde også at det var fullt, trangt og dyrt nesten over alt. Om det ikke passer for deg, er visstnok høsten med vakkert oransj løv høysesong nr. 2.
Ruta vår var som følger:
Det var intenst, men godt planlagt. Vi hadde mye tid til å sitte under kirsebærtrærne å nyte (og stå i kø for å få bord på restauranter) og fikk møtte tre forskjellige grupper med folk vi kjente som også var i Japan samtidig. Vi gikk tur, spiste god mat og rar mat, så templer, lærte om historie, kultur og religion, gjorde spa og tok tog. Vi shoppet ingenting, gjorde ingenting som hadde med data, manga, teknologi eller en eneste kafe med dyr.
English: Spring 2023 we travelled in Japan for 19 days, exploring a number of places. This is what we did.
Jeg har også bilder på Unsplash, om du har lyst til å bruke noen av bildene mine til noe.
For en gangs skyld var vi hjemme for å feire vår bryllupsdag i år. Da vi forlovet oss for snart ti år siden, bestemte vi bryllupsdag etter når vi tenkte det kunne være fint å feire bryllupsdag. Vi tenkte at bryllup skal man bare ha én gang, mens bryllupsdag skal man (i hvert fall etter planen) feire resten av livet. Så når ville vi feire bryllupsdag?
Vi valgte oss 11. oktober. Da hadde vi 9 måneder til å planlegge bryllup, var utenfor høysesongen og fikk bryllupsdag på en tid der vi ikke har noe annet å feire, men der man virkelig trenger noe å feire. Dessuten, når man gifter seg i oktober i Norge så kan man gifte seg i bunad uten å smelte helt vekk 🙂
Men i oktober 2023 var det ikke noe behov for hverken stakk eller strømpebukse. Jeg hadde kjole kjøpt i Sør-Korea i 2013, veske arvet av farmor, lave lakksjo fra Michael Kors og verdens beste brokadebomber fra Baum und Pferdgarten. Alt er mer enn 10 år gammelt. Lurer på hva jeg skal gjøre når den jakka blir utslitt.
Vi pyntet oss (tok på gamle favoritter) og ruslet ned til La Bonne Chère for å spise middag. Det fine med de bittesmå husene og trange gatene i Brussel, er at det ikke er langt å gå tre kvartaler.
Og sÃ¥ gjorde vi det vi gjør best – spiste deilig mat, testet ny vin og pratet om livet. Sladret med personalet, sladret om de andre gjestene, mimret om tidligere bryllupsdager og planla neste sted vi skal oppdage.
Det var første dag med ny meny på restauranten, så vi fikk teste flere vinalternativer til flere av rettene (men måtte også vente litt ekstra på maten). Men man får alltid ekstra god service når man sier man har bryllupsdag 😉
Jeg er veldig glad for at Erik nå spiser litt østers. I hvert fall når det er champagnegranité på 🙂
Og slik feiret vi vår niende bryllupsdag. I fjor feiret vi den ved Ganges i India og i 2021 på vei over Atlanterhavet. Så får vi se hvordan vi skal feire 10 år neste år!
English: this year, we celebrated our 9 year wedding anniversary at our local restaurat here in Brussels.
Vi er tilbake fra tre uker med reise under sakura i Japan, kirsebærblomstringen. Det er kanskje litt tøysete å si det, men vi hadde ikke trodd at det var så vakkert.
Når man reiser til litt klisjefylte destinasjoner, som Taj Mahal eller for å se sakura i Japan, så er det vanskelig å vite hvor bra det egentlig er. Det du skal se har blitt så ikonisk (og du har sett så mange bilder av det allerede), at forventningene dine er så høye at det er vanskelig å ikke bli skuffa. Bildene har aldri med folkemengdene og bråket, køen og søpla.
Men kirsebærblomstringen var faktisk sÃ¥ bra som de sier. Det er ikke bare en gimmick, alle japanerne er ute og koser seg, tar selfier, familiebilder eller bryllupsbilder foran trærne. De gjør hanami – kirsebærblomstringspiknik, i store vennegjenger, med familien eller for seg selv. Det var en sÃ¥nn sprudlende, 17. mai-stemning alle tre ukene og alle som var i nærheten av et kirsebærtre smilte.
Vi koser oss mest på tur når vi gjør så de lokale, så vi var selvfølgelig godt forberedt og hadde med oss både sitteunderlag og piknikpledd med plast på ene siden 😉 For det meste var det fint vær, og vi nøt å sitte ute og kjenne på sakurastemningen. Ettersom Japan først nå har åpnet etter pandemien, var det en spesielt elektrisk stemning (og mange turister som oss), men det gjorde det ikke mindre koselig.
Grunnen til at det er så mange kirsebærtrær i Japan er todelt, i utgangspunktet så vokser de vilt og japanerne har alltid satt pris på naturen og skjønnet, spesielt i shintoreligionen. Så tradisjonelt har de plantet vakre trær i templer og andre steder. Men også derfor plantet de veldig mange kirsebærtrær etter andre verdenskrig i 1945, for å spre skjønnhet og glede i landet. Så derfor er det kirsebærtrær langs alle elver, bekker, rundt vann, ved templer og i store områder i parker. Det morsomme (triste?) er at de ikke får frukt, det er bare blomstene som er til pynt.
Da vi begynte Ã¥ detaljplanlegge turen vÃ¥r i vinter, oppdaget vi at japanerne selvfølgelig har et sakuravarsel, som kommer allerede i slutten av januar. Vi hadde superflaks og traff veldig godt med ukene vi skulle være i Japan, og la opp rekkefølgen pÃ¥ stedene vi skulle til, slik at vi fikk med oss mest mulig blomstring. Og det funka kjempebra! Vi har med pÃ¥ “full bloom” hele veien fra Tokyo som er først, til Osaka og til Kyoto, til opp pÃ¥ fjellet der det er nesten til slutt.
Sakura var en utrolig vakker opplevelse, og vi mÃ¥tte stadig stoppe og ta en liten “synkepause”, bare for Ã¥ ta inn over oss skjønnheten.
English: we went to Japan for sakura and were extremely lucky with our timing. The cherry blossoms were more beautiful than we thought, which says a lot.
Så, du er på besøk hos oss i Brussel og skal bruke en helg med utgangspunkt i Sablon. Her er mine beste tips! (Det er veldig mange hyggelig nabolag i Brussel, for mange til at jeg kan lage en ultimat Brusselguide, så dette er guiden til nabolaget mitt.)
Ikke gå langt for frokost! Alt ditt hjerte begjærer finner du på Sablon.
Om du ikke har spist deg altfor mett på frokost, er det også noen lønsjsteder som er å anbefale.
Enda flere restauranter?!? Ja, det er veldig mange steder å spise på Sablon, men det er verdt å sjekke disse.
Det er ikke så mye edgy på Sablon, men det er mange bra steder å ta et glass.
Men sjokolade!? Hvor skal du kjøpe det? Disse er på Sablon.
Vil du gjøre noe som ikke er å spise?
In English: this is my guide to Brussels. But since Brussels is too big, I am just giving you a guide to my neighbourhood Sablon. You can get almost everything quintessentially Belgian there.
Frognerparken er ikke et sted vi har vært mye, men da vi var i Oslo sist testet vi ut frokost på Anne på Landet.
Vi bodde på Blindern og skulle møte Åse, Ruben og Ola til frokost. Ettersom vi for det meste har brønsjet på Tøyen eller Günerløkka, var vi ikke helt sikre på hvor det kunne være fint å spise, som ikke var for langt fra Blindern. Men heldigvis fikk vi anbefalinger om Anne på Landet i Frognerparken.
Vi har ettertrykkelig lært at om man ikke skal stå for lenge i kø og vente for lenge på maten, så må man nesten møte til brønsj før kl 12. Så stakkars Ola, Ruben og Åse ble tvunget til å trekke gjennom halve byen tidlig en lørdag morgen 🙂
Men i Frognerparken får man ypperlig frokost! Både varm og kald mat, på den fyldige eller lettere siden. Kaffen var god og det var deilig å sitte i drivhuset i sola og se ut på parken. Det var også veldig fint å møtes sånn til frokost (for oss og Ola) eller lønsj, alt ettersom.
Jeg merker at jeg stadig kommer tilbake til avokadotoast og cappuchino for tiden, også i Frognerparken. Det virker som min gamle favoritt Eggs Benedict er gått av moten, men avokadotoast er fremdeles her.
Noe av det beste, er nesten at du etterpå kan ta en tur i Vigelandsparken og se på skulpturene. Det er rart hvor lite man er turist i egen by, så ikke glem å utforske litt du også! Det er ekstra spesielt å se på Vigelands skulpturer etter å ha sett så mye klassisk kunst det siste året, de er virkelig skjellsettende og viser menneskelige følelser på en helt utrolig måte.
English: We had a wonderful breakfast in Frognerparken in Oslo, with our friends who came from the other side of town. It was sunny and we finished breakfast with a stroll in Vigelandsparken.
Londontur med tog var på lista over ting vi virkelig gledet oss til å få oppleve når vi flyttet til Brussel. Vi har lenge vært tilhengere av togferier, men det er noe spesielt eksotisk ved å kunne reise på Londontur uten å fly. Spesielt når det bare tar 2 timer med Eurostar fra Brussel, nesten like lenge som fra Oslo til Hamar.
Det var fem år siden sist vi hadde vært i London. Den gang var vi der med Eriks familie og det var mitt første besøk. Vi hadde mange planer og om du søker på London her på bloggen, ser du mange innlegg jeg skrev om besøket.
Vi hadde få planer for vår Londontur denne gangen, i hvert fall til oss å være. Vi skulle på teater og musikal, hadde booket et par restauranter, hadde en idé om et sted for lønsj og hadde funnet et sted for afternoon tea. Det eneste museet vi ville se var Tate Britain.
Sist så vi Wicked, en kjent musikal basert på en bok, som handler om heksene fra The Wonderful Wizard of Oz. Denne gang hadde vi gått for en anbefaling fra min beste YouTuber Leena Norms, Come from Away. Det var en helt _utrolig_ musikal! Den gjorde meg varm om hjertet, ga meg tårer i øynene og var så morsom at jeg bare ga meg ende over. Neste gang du skal på Londontur, må du se den.
Vi hadde en nydelig langhelg i London i februar 2022. Verden hadde nesten åpnet opp igjen, så det gikk fint å reise, men var knapt en sjel i byen. Vi nøt det fine været, gikk langs Themsen, syklet på de nye og fine sykkelveiene og koste oss. Vi spiste en utrolig cheese toasty fra The Wigmore, pølse og potetstappe på Mother Mash og drakk masse deilig real ale (The Lamb, The French House).
Vi avsluttet vår Londontur først på Glossier og så med afternoon tea på Fortnum & Mason. Afternoon tea kostet 70£ per person, men var helt utrolig. The var bottomless afternoon tea i praksis og vi rakk seks kanner te mens vi satt der. Det var altfor mye mat til at vi egentlig kunne be om påfyll av mat, men det skulle jeg gjerne gjort. La oss si det sånn at vi ikke spiste noe mer resten av dagen 🙂
English: we had a wonderful weekend trip to London in February. London was sunny and quiet, and we managed a play, a musical, some excellent food, a lot of real ale, Tate Britain, afternoon tea.
I Ã¥r feiret vi bursdagen min med trøfler. Det var ikke noe 29., den 28. februar var en mandag, jeg ble 34 Ã¥r og ønsket meg ikke noe som helst, sÃ¥ det passet perfekt at Erik hadde booket bord pÃ¥ et hemmelig sted og at vi “bare” skulle gÃ¥ ut og spise. Nesten alle restauranter i Brussel er stengte pÃ¥ mandager, de fænsi Ã¥pner gjerne ikke før onsdag, sÃ¥ Erik mÃ¥tte jobbe litt for Ã¥ finne noe bra og til slutt falt valget pÃ¥ La Truffe Noire.
La Truffe Noire er da en restaurant som bruker trøfler til alt, enkelt og greit. Vi gjorde som vi pleier, lot være å velge ved å velge smaksmenyen og vinmenyen.
Vi begynte med en cocktail og koste oss med å være ute for å prøve noe nytt. Ikke at det er så sjeldent for oss, vi er vel på restaurant en gang i uka, men bursdag, penantrekk og trøfler gjør det til noe spesielt. Vi var ikke så mange i lokalet denne mandagen, men det gikk fint.
Vi fikk endelig belgisk vaffel pÃ¥ fænsi resturant! Den hadde ost og grønne krydder i røra og fois gras pÃ¥, de klarer ikke Ã¥ la være. Restaurantene i Brussel er sÃ¥ franske og tradisjonelle i sin luksusmat (trøfler, fois gras, hummer, østers, biff) at det nesten blir litt kjedelig. Det er sÃ¥ opplagt, nesten litt gammeldags. Har jeg spist for mye pÃ¥ “new nordic cuisine” restauranter og forventer for mye innovasjon og rare ting? MÃ¥ jeg bli overrasket for at det skal være bra? Jeg er jommen ikke sikker. Men jeg har aldri spist sÃ¥ mye trøfler noe annet sted som i Brussel.
La Truffe Noire er jo en konseptrestaurant, så jeg skal ikke klage på at de hadde mye trøffel. Og når du velger et klassisk luksusprodukt som trøfler, så forventer man ikke mat som har falt ned fra månen, men det føltes så trygt at det grenset mot kjedelig i hvert fall.
Om du ønsker deg en klassisk fænsi middag, med andrebryst, trøfler, digg fisk og trøffeliskrem (!) så vil jeg absolutt anbefale La Truffe Noire! Alt var perfekt tilberedt og sørvisen var god. Det var en ypperlig måte å feire en ellers litt ubetydelig bursdag og bare det at Erik hadde booket det og at det var hemmelig hvor vi skulle, gjorde bursdagen min ekstra glitrende <3
Erik har bursdag på tirsdag, men han er for syk til å gå i sin egen bursdagsfest i helga, så vi får se hva vi får til av bra plan B 🙂
English: Erik had booked a table at a truffle restaurant for my non-birthday birthday this year. It was a nice place, even on the slightly too classic side.
Det nye Munchmuseet i Oslo er (endlig) ferdig og vi var innom en tur i januar for å se hvordan ståa var.
Vi skulle møte mamma og pappa på Munchmuseet og gikk hele havnepromenaden fra Tjuvholmen og dit. Det er fremdeles ikke superkoselig å gå forbi cruiseskip og å plutselig stå midt i et kryss uten fotgjengerfelt noe sted, men for det meste er det en veldig fin tur. Selv i januar.
Vi har vært mye på kunstmuseum og galleri i Belgia det siste året og kjente vel begge to at vi trengte å kjenne litt bedre til vår egen kunst. Det var en veldig bra Munchutstilling på KODE i Bergen da jeg bodde der, så jeg tenkte jeg hadde sett en del, men var spent på hva de hadde fått til med det nye Munchmuseet.
Og hva hadde de fått til? Jeg er ikke helt overbevist. Akkurat da vi var der var det ikke noen midlertidig utstilling, så det var ikke egentlig så mye å se på. Det var veldig fullt i rommene med mest Munch (som var litt ubehagelig egentlig) og ellers var det bare rommet med verkene i serien fra Aulaen og rommet som var en interaktiv modell av huset hans. Det var morsomt med kikkhullene og å bli kjent med Munch på en litt annen måte, men det var så utrolig mye kø der det var tekst at det hele føltes litt tøysete.
Det jeg likte best på Munchmuseet var egentlig all den andre kunsten. De som var samtidige med Munch eller inspirert av Munch. Det er nesten litt vanskelig å skjønne hvor stor han er, hvor dramatisk det han gjorde var, så det hjelper å se ha litt i kontekst.
Så hva synes jeg om det nye Munchmuseet i Oslo? Det er helt greit. Jeg håper de kommer til å være flinke til å rullere Munchverkene, så man kan komme tilbake og se nye ting. Jeg håper de er flinke til å ha spennende midlertidige utstillinger. Uansett er det fint både på taket for en cocktail eller i kafeen for lunch, og de har veldig bra merch, akkurat som et ordentlig museum skal 🙂
English: We had to see the new Munch museum in Oslo and it is ok 🙂 Not spectacular, but the collection is nice, the view of the city is excellent and the roof-top cocktail bar is nice.
I dag skal jeg reise til Hamar for å besøke morfar og etter et år med mye besteforeldersorg i vår familie, kjente jeg at jeg bare vil skrive en liten ode til morfaren min.
Jeg liker morfaren min veldig godt. Han er egentlig den eneste ordentlige besteforelderen jeg har hatt, ettersom mormoren min døde av kreft da jeg var 1 år og farmoren og farfaren min var veldig gamle og hadde en litt gammeldags innstilling til det å være besteforelder, så han har ikke hatt mye konkurranse, men jeg vil si at helt objektivt er han en bra bestefar.
Morfar og jeg har aldri hatt et veldig nært forhold, men jeg er veldig glad for at vi virkelig glad for at vi har funnet hverandre etter at jeg flyttet hjemmefra. Jeg er stolt av at vi har etablert en rakfisktradisjon og at vi til og med har lurt Erik til å like det. Ingen middagsselskaper jeg gleder meg til så mye som å komme på rakfisklag hos morfar for et uendelig utvalg av potet. Jeg elsker at han er like glad i meieriprodukter fra Røros som jeg <3
Under pandemien har vi snakket mer sammen og det vi snakker mest om (mer enn om været og forskjellen mellom Brussel og Hamar!) er mat. Hva vi har spist i det siste, hva vi gleder oss til å lage, hvilken matsesong som er på vei, hva som er godt for tiden. Morfar har laget middag til én i 40 år og lager fremdeles fårikål til seg selv, gleder seg til skreisesongen, lager pinnekjøtt og annet som vanligvis krever middagsselskap. Han er min beste inspirasjon når det kommer til å spise akkurat det du har lyst til.
I tillegg er morfar en kløpper på kryssord, og kryssord er en familieaktivitet som alle i familien min er med på. Det er så ille at vi også har smittet Eriks familie 😛
Morfar har hatt en litt slitsom høst og vinter, så jeg kommer på besøk til Hamar i helga for å spise skrei til lønsj og løse kryssord. Vi gleder oss begge over at det begynner å bli lysere tider, til tørre fortau og at blomstene spirer i hagen. Pandemien har i enda større grad hjulpet meg med å leve i nuet og å bruke tid på dem jeg er glad i.
Etter å ha begravet begge Eriks bestemødre i 2022 er jeg bare takknemlig for at jeg kan snakke med morfar om hvilken potetsort man burde spise i februar, gledene ved skrei og hvordan det var i London. Krysser fingrene for at vi får til en fin 90 års-feiring i oktober.
English: feeling very grateful for my grandfather and looking forward to seeing him this weekend.
I 2021 har jeg begynt Ã¥ bruke The StoryGraph, som er en app eller nettside der man kan registrere hva man leser. Det er jo ikke akkurat nytt, GoodReads har eksistert i evigheter, men jeg syntes aldri det var noe fengende. Men sÃ¥ endret alt seg da jeg sÃ¥ Leena Norms video om at GoodReads er død – hva nÃ¥? Leena er min absolutte favoritt-YouTuber og jeg anbefaler alle Ã¥ følge henne, hun er gjennomtenkt, velartikulert, optimistisk, nøye og morsom. Hun er ogsÃ¥ en “booktuber” og anti-kapitalist og da trenger man The StoryGraph.
Helt enkelt bestemte jeg meg for at jeg ville lese mer i 2021. Jeg er egentlig en lesehest av rang og har vært det hele livet, men studiene klemte det ut av meg og jeg har knapt lest noe de siste ti årene. Når jeg har ferie og ligger langflat så leser jeg en bok om dagen, men bøker har ikke vært en del av hverdagen min, men nå kjente jeg meg klar for å ta noen grep. Det første var å laste ned StoryGraph og sette meg et lesemål. Jeg ante ikke hvor mange bøker jeg hadde lest i 2020, men ettersom alle booktuberne hadde mål om å lese 50 bøker i året (og syntes det var vanskelig), så tenkte jeg at 30 bøker i 2021 var ambisiøst for meg. I tillegg begynte jeg å brukke appen Allbok, der man registrerer bibliotekkortet sitt og så kan låne lydbøker (og digitale bøker). Lydbøker har absolutt vært viktige for lesingen min i 2021!
Det jeg synes er morsomst med The StoryGraph er at de har masse statistikk. Statistikk er noe jeg liker og alle oppsummeringene fra The StoryGraph er som å ta en kontinuerlig personlighetstest 😛 For eksempel kan dere se at jeg for det meste leste dark, mysterious, emotional, adventurous og reflective bøker i 2021. Jeg leste nemlig mye krim og kjærlighetshistorier.
Fra genrene kan dere se at det gikk mest i romantikk, krim, historiske ting og at jeg jobbet med klassikerne mine. Bøker kan jo falle i flere av kategoriene. Det har ikke vært et spesielt komplisert leseår i 2021, jeg har fokusert på leseglede og at å lese gjør meg glad, neste uansett hva jeg leser.
Jeg har aldri lest korte bøker, for jeg synes det er så slitsomt at de går over så fort og jeg liker ikke å plutselig gå tom for bok. Men ettersom jeg nå nesten bare leser bok på skjerm så leser jeg mange flere korte bøker. Mange av lydbøkene er også korte, spesielt en del av klassikerne. Allikevel har jeg ikke lest mange bøker over 500 sider, bare én tror jeg.
Alt i alt leste jeg 33 bøker i 2021, 3 bøker mer enn målet mitt. Det er jeg utrolig fornøyd med! Jeg leste 9 bøker på vei over Atlanterhavet og det var nok det som hjalp meg over grensa, men også august og september var gode lesemåneder. Jeg begynte ikke egentlig å registrere i The StoryGraph før i april, så det før er etterregistreringene jeg husket.
Mest av alt er jeg sÃ¥ glad for at jeg leser igjen – at bøker er en del av hverdagen min. Jeg føler meg mer som meg selv, kjenner jeg. Kanskje er det ogsÃ¥ fordi jeg fÃ¥r sÃ¥ fÃ¥ kulturinntrykk for tiden, siden teater og alt annet er stengt. Alt er bare billedkunst og bøker. Men jeg er sÃ¥ fornøyd med at jeg har mental kapasitet igjen til Ã¥ utvide horisontene mine bÃ¥de ved Ã¥ endelig lese klassikere og Ã¥ lese nye og spennende ting.
Til slutt, mine beste leseopplevelser i 2021:
English: I have really enjoyed getting back to my old habits of reading a lot in 2021. I especially love the visualisations and statistics of the app The StoryGraph, that I have been using since April. Highly recommend!
Jeg har krysset Atlanterhavet med Statsraad Lehmkuhl og det er litt annerledes å krysse Atlanterhavet for en biolog enn for andre, for man har litt andre forventninger til hva man kan se. Men så blir man også mer opprømt når man ser noe som er veldig uventet, så det går kanskje opp i opp?
Det flest har lurt på om jeg så da vi krysset Atlanterhavet var hval, og det var det de fleste håpet mest på å se også. Men i oktober er alle hvalene på vei fra nord til sør, og for det meste følger de kystene (fordi der er det mest mat), så det er veldig lite sannsynlig å se dem midt ute på det åpne havet. Dessuten er havet veldig stort, så den generelle sannsynligheten for å se en hval midt utpå havet er veldig liten. Jeg trodde ikke at jeg kom til å se hval, og det så jeg ikke heller. Vil du se på hval, dra til Nord-Norge 🙂
Men! Delfiner er teknisk sett hvaler, og delfiner sÃ¥ jeg. Det vi sÃ¥ var bottlenose dolphins og Risso’s dolphin. Bottlenose dolphins er de mest kjente, er lekne og liker Ã¥ surfe i baugbølgene til bÃ¥ter. De finnes ikke bare i Atlanterhavet, men over alt. Jeg har sett dem flere ganger før og de er like morsomme hver gang. PÃ¥ turen sÃ¥ vi flere ganger store flokker med mødre og bittesmÃ¥ kalver, utrolig søte! I tillegg sÃ¥ vi Risso’s dolphin som var veldig kule! De var store og svare og sÃ¥ nesten ut som svarte haier der de føk gjennom vannet. De kom da vi hadde fÃ¥tt en stor fisk pÃ¥ kroken, og holdt følge med oss en stund.
Den fisken vi så mest av var flyvefisk, men det klarte jeg ikke å få et eneste ordentlig bilde av. De er i store stimer og når de blir skremt av båten så hopper de opp i lufta og flyr bortover havoverflaten, med halen nedi vannet innimellom for ekstra fart. Det er mindre motstand i luft enn i vann, så det er raskere over enn under vann (det er også derfor delfiner hopper). Dessuten prøver de for det meste å komme unna predatorer i vannet, så det er en bra strategi sånn sett (vi kommer tilbake til fugler senere). Det var fint å se på flyvefiskene mens man ventet på at tiden skulle gå når man hadde utkikksvakt.
Vi fikk tre typer fisk, en mahi-mahi (også kjent om common dolphinfish eller dorado), en sverdfisk (Atlantic blue marlin) og gulfinnetunfisk (yellowfin tuna). Planen var å fiske hele veien over Atlanterhavet, men både så var det ikke så mange av slukene som fisken likte (og de drev å mistet dem når fisken kom seg av kroken) og det er ikke så mange fisk i havet lenger, så vi fikk ikke så mange. Havet er på ingen måte utømmelig og etter trålerne ble oppfunnet av vi tømt det flere ganger, men det er litt annerledes denne gangen. Uansett, de tre fiskene vi fikk opp i båten ble middag til alle 140 om bord og var en veldig velkommen avveksling fra alt kjøttet 😉
Det er mye som bor i Atlanterhavet, ikke bare fisk! En ting du kanskje ikke vet, er at det er en type tang som flyter i overflaten. Den heter Sargassum og er veldig vanlig i Sargassohavet, havet øst for Karibia. Den sprer seg østover med havstrømmene og vi så den i lange remser i overflaten nesten helt fra Kanariøyene. Det er de runde kulene som er flyteelementene og det hvite er ulike kolonier av mosdyr (bryozoa) og posthornmark.
Vi så andre små dyr også, men de satt fast på skipet. Da vi fikk bade spurte Gro meg om jeg kunne hjelpe henne med å plukke noe av det som satt fast på skipssiden. Da fant jeg disse rankefotingene, som er i slekt med rur og striped goose barnacles (EDIT fra Gro: striped goose barnacles) og som lever livet ved å sitte fast på ting som flyter rundt i tropiske farvann. De hadde nok blitt med Statsraad Lehmkuhl fra Sør-Europa og hadde allerede blitt så store.
Det er langt fra Afrika til Sør-Amerika og de fleste flygere trekker nord-sør langs land heller enn pÃ¥ tvers over havene. Men innimellom blir de tatt av en storm og da kan man pÃ¥ overraskelser midt ute pÃ¥ Atlanterhavet ogsÃ¥. Vi fikk en svale i masta i begynnelsen av turen, men jeg tviler pÃ¥ at den kom seg tilbake til land. Og det var ingen mÃ¥ker, for de bor pÃ¥ land. Det var først da vi var i “nærheten” av Sør-Amerika at vi begynte Ã¥ se fugler. Det vi sÃ¥ mest av var suler, eller boobys, som de tropiske artene heter. Vi sÃ¥ bÃ¥de masked booby og brown booby og det var spennende Ã¥ se dem følge bÃ¥ten og stupe etter flyvefisk.
Da vi var krysset mellom karibiske øyer så vi også sommerfugler! Det var både en stor flokk med hvite sommerfugler, Great Southern White, som trakk mellom øyene en dag. Det så nesten ut som at det snødde sidelengs. Det var vakkert å se på.
Og en morgenvakt på oppdaget vi en gigantisk sort sommerfugl som hadde hengt seg til for å sove i en luke. Det var en Black Witch Moth som har mange skumle assosiasjoner i Sør-Amerikansk kultur. Jeg har aldri sett en så stor sommerfugl ute i naturen, utrolig kult!
Vi så flere morsomme ting før vi kom til Curacao. En morgen var det en flaggermus (!) som var veldig misfornøyd med å bli forstyrret i søvnen. Den var kjempestor, men Wikipedia har 250 sider om Sør-Amerikanske flaggermusarter, så hvem vet hva det var. En annen gjest var en falk som tok seg en hvil i ytre klyver.
Til slutt så vi også mange fregattfugler som seilte høyt, høyt over oss. De er vanlige i Karibia som tropiske fugler og vi så dem også da vi var i Isla Mujeres i Mexico for noen år siden. Både suler og fregattfugler kan sveve på vindene i ukevis i strekk, de lever hele livet sitt over havet.
Som dere skjønner sÃ¥ var det ikke sÃ¥ mye forskjellig Ã¥ se for en biolog pÃ¥ vei over Atlanterhavet, men det var noe vakkert bare ved Ã¥ være ute sÃ¥ lenge og se hvor stort havet er. Det er mest en klisjé Ã¥ snakke om hvor stort havet er, sÃ¥ det er godt Ã¥ ha kjent det pÃ¥ kroppen. Spesielt midt ute pÃ¥ havet var det bare oss, ikke en levende sjel annet enn flyvefisken. Delfiner, fugl, store fisk, ja alle andre holdt seg “i nærheten” av kysten. Til slutt vil jeg bare takke Gro som var den andre biologen pÃ¥ turen. Hun var der pÃ¥ ferie sÃ¥nn som meg, men med mye mer biologi i bagasjen 🙂 Det at jeg hadde en ekspert Ã¥ konferere med hver gang jeg sÃ¥ noe, gjorde turen ekstra bra. Tusen takk, Gro!
English: these are all the animals and plants I saw while crossing the Atlantic ocean. It isn’t much, but it was still a great experience for a biologist.
Vi er tilbake fra seilasen over Atlanterhavet for lengst, One Ocean Exhibition med Statsraad Lehmkuhl. Men hvordan skriver man om en reise som inneholdt så mye og så lite på én gang? Hvordan var det egentlig å krysse Atlanterhavet i en seilskute? Intenst. Intenst er adjektivet som passer best.
Det er en egen spenning i en seilas som denne, ikke bare er det all usikkerheten pÃ¥ grunn av pandemien, eller Ã¥ skulle være bortreist i fem uker, det er at fra det øyeblikket skuta legger fra kai sÃ¥ fÃ¥r du ikke gjort noen endringer før du er framme. Kan ikke kjøpe sandaler som du har glemt eller en ny shorts om den blir ødelagt. Bordet fanger pÃ¥ alle mÃ¥ter, som gir den mest reisevante reisenerver, spesielt nÃ¥r man ikke egentlig har fÃ¥tt en detaljert pakkeliste fra Lehmkuhl eller noen god oversikt over temperatur, fasiliteter eller annet… Heldigvis hjalp det oss at vi har reist mye i tropiske omrÃ¥der de siste Ã¥rene, sÃ¥ vi traff veldig godt med det vi hadde med oss. Men det var mange som hadde med seg lass med ulltøy…
Om jeg skal si noe om seilasen over Atlanterhavet må jeg begynne med denne gjengen her, White Watch eller Hvit vakt, vi som jobbet fire til åtte (dvs 04-08 og 16-20). Vi sov på styrbord side av aktre banjer med 50 cm til hver hengekøye, spiste alle måltider sammen, pusset tenner sammen, sang shanties tidlig på morgenen, skrubbet dekk på ti språk og lå som sjøløver og solte oss på bakken. Disse 34 menneskene var hele turen min, egentlig og er det som gjorde det til en uforglemmelig opplevelse. De ga av seg selv, lærte bort det de kunne og trakk i tau av alle krefter.
Ã… sitte sÃ¥nn pÃ¥ en bÃ¥t, midt pÃ¥ havet, gjør at det blir mange samtaler. Mye handler som det veldig nære – at det er for mye potet og brun saus til middag, at BlÃ¥ Vakt aldri rydder dekk etter seg, at Slappen holder pÃ¥ Ã¥ gÃ¥ tom for solkrem, at de har fÃ¥tt en sverdfisk pÃ¥ kroken, at det er mandag og at det blir grøt til frokost, om vi klarer Ã¥ snike oss unna søndagsvasken denne uka ogsÃ¥, hvilken film vi skal se pÃ¥ storseilet pÃ¥ lørdag. SÃ¥nne ting, hverdagslige ting. Men ogsÃ¥ handler samtalene om Livet. Man har tid til ettertanke, til Ã¥ bruke en time pÃ¥ Ã¥ se pÃ¥ stjernene, til Ã¥ kveld etter kveld se pÃ¥ planetene som skinner i solnedgangen. Hver dag har bare én oppgave, klesvask eller trening eller Ã¥ sy litt pÃ¥ seilposen sin. Hvem er det du savner? Hva er det du savner? Hva er det du trives med pÃ¥ seilasen? Ikke bare om seilasen ble som du trodde, men om du er som du trodde.
Var jeg som jeg trodde? Ble seilasen som jeg trodde? Jeg hadde ikke så mange forventninger eller bekymringer, men her er en liten oppsummering:
Ting jeg likte på seilasen:
Ting jeg ikke likte på seilasen:
Etter denne oppsummeringen, ville jeg dratt igjen om jeg visste alt jeg vet nå? Ja. Angrer jeg på turen? Nei. Vil jeg reise på en liknende tur igjen? Nei. Men! Det var veldig fint å være ute på havet i mange uker. Det var fint å seile, selv om det aldri ble stille fordi motoren gikk for å produsere strøm og vann og alt annet vi trengte. Det var morsomt å seile seilskute og jeg vil gjerne være med å tall ships race, så jeg kan få prøvd meg på høyt tempo og mye spenning, men ikke noe mer enn en uke eller to av gangen. Dette er en opplevelse jeg er utrolig takknemlig for at jeg fikk ha. Vi hadde aldri dratt på denne turen om det ikke var for pandemien og det ble virkelig en intens opplevelse, på godt og vondt.
English: So how was the sailing trip across til Atlantic Ocean? Intense. I loved the sailing, climbing in the rigging, singing shanties and being out in the sun all day. But the food was terrible and it is challenging being stuck with 107 people that you don’t know for a full month.
Dere skal hva, sa du?!? Ja, Erik og jeg skal seile Statsraad Lehmkuhl over Atlanterhavet, fra Kanariøyene til Curacao i Karibia nå i oktober. Vi skal være på båten i en full måned, som en del av One Ocean Expedition, Statsraad Lehmkuhls ekspedisjon rundt jorda, en del av FNs havtiår, som begynner i år. De startet fra Arendal rett etter Arendalsuka og kommer tilbake til Norge etter ca 18 måneder.
På vei over Atlanterhavet har vi ikke dekning, så mens vi har radiostillhet fra vår side, tenkte jeg å skrive svar på noen spørsmål her, så dere vet hva som skjer.
Det var alt jeg kom på, skriv gjerne spørsmål i kommentarfeltet om det er noe mer du lurer på 🙂 Jeg er glad i å seile, men jeg har aldri før vært med på en så stor seilbåt som Statsraad Lehmkuhl. Dette blir litt av et eventyr, men denne uka har vi mest reisenerver og prøver å gjøre klart alt mulig på jobb før vi drar.
English: Erik and I are joining the tall ship Statsraad Lehmkuhl on their One Ocean Exibition from Gran Canaria to Curacao in October! There will be no cell signal, so here are some answers to the most common questions.
Knivsviksommeren var alt jeg hadde drømt om og mer til. Etter seks måneder i Belgia, bare avbrutt av en rask tur til Norge i begravelsen, lengtet jeg etter öppna landskap og utsikt til sjøen. Det kan bli litt trangt her i Belgia med smale, brolagte gater, velfriserte parker og folk over alt. Nusselig, men litt trangt.
Vi var veldig heldige med vaksineringen og rakk akkurat å få andre dose fredagen før den årlige Knvisvikuka hos Ola skulle starte. Vi var ikke fullvaksinerte, men Belgia var grønn og det gikk direktefly igjen fra Brussel til Oslo, så drømmen om Knivsviksommeren gikk i oppfyllelse <3 Vi pakket alt vi trengte for seks uker i Norge og dro rett til Knivsvik.
Alt vi ville var å henge med venner, forhåpentligvis bade, ta det rolig og bare kose oss. Spise god mat og være hjemme. Det hadde vært en lang innspurt inn mot sommerferie og jeg tror vi begge var veldig klare for å slappe av. Ikke for det, vi har aldri helt rolige ferier, men det blir et roligere tempo.
Det er tøysete, men også helt riktig å si at det er noe beroligende ved å være i naturen, og kanskje spesielt ved sjøen. Noe med stillheten, selv midt på sommeren når småbåttrafikken er på topp og barna hyler på stranda. Det er godt å kunne se langt, plukke blåbær langs stien og å kunne sitte alene på brygga og lese og ikke se en levende sjel.
Samtidig så blir ikke Knivsviksommeren den samme uten alle menneskene. Alle jeg har kjent i snart 15 år og alle som jeg møtte for første gang nå i sommer. Alt tøyset, volleyballturneringen der alle er skrekkelig dårlige, skyggedyrene som heller vil sitte inne og spille brettspill enn å være ute og bade, fullstendig alvorlige utflukter bare for å kjøpe is på den andre siden av Drammensfjorden, eviglange middager i solnedgang og overdådige frokoster.
Alt jeg trengte etter seks måneder i Belgia var litt Knivsvik, og det var akkurat det jeg fikk. Jeg gleder meg allerede til neste år <3
English: I am so grateful that Ola keeps inviting us for a week at his cabin by the sea in Knivsvik. It was the perfect holiday after six months in Belgium. Just see for yourself.
Båtpuss er en nødvendighet når man har hytte på en øy. Ikke at man må ha båt når man har hytte på Veierland, men det er veldig praktisk. Og har man båt, så må man også gjøre båtpuss.
Etter en uke i Knivsvik og noen dager pÃ¥ Killingholmen bar det til Veierland. Vi skulle bade mer, ta ut bÃ¥ten og besøke dem vi kjenner i TønsbergsomrÃ¥det. Vi begynte med Ã¥ bade – man mÃ¥ gjøre det viktigste først!
Etter badet ble det båtpuss. Det passet egentlig fint at man måtte gjøre litt hver dag, for da fikk vi både badet, lest og pusset. Det er en liten båt som bor under noen graner rett ved hytta. Når man åpner hytta for sesongen ruller man båten ut, skrubber, stoffer, polerer og vasker, og så er man klar.
Jeg må innrømme at jeg følte meg ekstra norsk der jeg stod nede ved vannet og pusset båt og snakket med hyttenaboene som gikk forbi, på vei for å ta et bad eller å dra ut på en båttur. Forklarte barna hvorfor man stoffer båten og prøvde å unngå å bli oppspist av klegg. Badet fire ganger om dagen og løste kryssord i pausene.
Dessverre tok kameraet mitt seg en svømmetur på første turen med båten etter at vi var ferdige med båtpuss, så det ble ikke flere bilder med kameraet på hytteferien. Men det ble lønsj og middag med Chris, Knut og mormor i Larvik, vi besøkte Kristian og Silje på Tjøme og Sara og Anders i Tønsberg og så kom mamma og pappa på besøk til Veierland. Et svært innholdsrikt Veierlandbesøk, det må man si.
English: Vi travelled to Veierland to continue the swimming, reading and relaxing, but we also helped get the boat ready for the sea. Unfortunately my camera drowned on the first voyage of the season.
Hyttesommeren er over, selv om det fremdeles er sol og deilig badetemperatur i fjorden. På tross av at kameraet mitt fikk et saltvannsbad og selv døde, så mistet jeg ikke bildene jeg tok de to første ukene våre i på hytteferie.
Hyttesommeren begynte med at vi dro rett fra Brussel til Holmsbu for hytteferie med Ola og gjengen. Det ble morgenbad hver morgen, tur både i Holtnesdalen og opp på Knivsfjellet, til Støa og Berger museum, mye is og til og med en liten båttur. Vi har vært mye i Holmsbu etter hvert, men er ikke alltid så flinke til å komme oss ut på ekspedisjon, men i år hadde vi bestemt oss for å gjøre noe med den saken. I år fikk vi til å gå tre litt mer ordentlige turer, jeg fikk tatt Svelvikferga for første (!) gang og jeg kjenner at jeg endelig er blitt kjent rundt hytta til Ola.
Jeg hadde gledet meg veldig til å være ved sjøen, kunne bade hver dag og ha litt plass rundt meg. Det har vært deilig å kunne sole seg på terrassen hver dag i Brussel, men det lille plaskebassenget vårt kan ikke måle seg med Oslofjorden. Sist vi hadde badet i sjøen var i Oostende i påska, som var ganske lenge siden.
Hver dag gjennom hyttesommeren badet Erik og jeg morgenbad, og så var det gjerne en utflukt eller annen aktivitet, deilig mat, flere bad, en del boklesing og sosialisering. Kanskje den enkleste og mest klassiske sommerferien, men det passet meg veldig bra. Etter en uke i Holmsbu dro vi videre til først for å besøke Åse, Ruben og Oda, og så til Veierland.
English: This summer we spent cabin-jumping and the first place we went was Ola’s cabin in Holmsbu. A yearly tradition that we love, especially this year after a year spent far from the sea.