De beste slottene i Sintra

Om du drar til Lisboa i Portugal bør du ta en liten tur til Sintra.

Vi hadde ikke egentlig så mange planer for Sintra annet enn å se slott. Og ettersom det er nesten alt som er å se i intra klarte vi målet vårt veldig godt. Opp dit dro vi, for eksempel.

Men først var vi inne i Palácio Nacional de Sintra. Det er et gammelt maurisk palass som har blitt brukt som kongelig residens i Portugal siden. Der har de for eksempel svaner i taket.

Og et kapell som er omgjort fra maurerne og derfor er dekorert med fliser fra topp til bunn. Ikke for det, portugiserne beholdt flisene da maurerne forsvant, så de synes vel det er like mye portugisisk nå som noe annet.

Gamle slott er alltid fasinerende å se. Jeg kan se for meg denne her kjøle sjampanje, kan ikke du?

Vi tok en sving i hagene også. Så mye vakre trær og nydelige farger på husene.

Bandet mitt.

Neste stopp i Sintra var Quinta de Regaleira. Det er derimot ikke et gammelt palass, det bare later som. Det er en kjempestor eiendom med nesten naturlig skog. Det er en kjempestor park med halvnaturlige huler, laget for at fintfolket skal ha noe å more seg med.

Det var en fin hage og ekstremt utsmykkede hus, men det morsomste var egentlig dette omvendte tårnet. I stedet for at det går langt oppover går det langt nedover. Noen arkitekter er rarere enn andre.

Siste punkt for dagen var den gamle mauriske borgen på toppen av fjellet (fra det første bildet). Vi var utaktiske som ikke dro med en gang det var sol, men det er ikke lett å vite at tåka kommer utover dagen og at den er TETT.

Vi leste på skiltene og lærte om hvordan til og med vikingene hadde vært innom Castelo dos Mouros en tur. Selvfølgelig seilte de langs Portugal og tenkte “så fin topp, den vil jeg bestige!”

Det morsomste med hele borgen var egentlig å klatre langs hele ytterveggen.

Det var ikke alltid det var så god utsikt, som dere ser, men rett der nede ligger resten av Sintra.

Det ble litt av en dag i Sintra, men det er flere slott igjen (inkludert det som egentlig fremdeles er i bruk), så om jeg noen gang kjeder meg i Lisboa så vet jeg hvor jeg kan dra. Om du liker å få litt mosjon og å se gammel stein, så er Sintra absolutt verdt et besøk!

English: we spent a day discovering Sintra, just outside Lisbon, this summer. We got caught by the fog, but we had a great day anyway.

Omvisning hos Graham’s

Jeg har allerede skrevet om hvordan vi fant ut at tawney er bedre enn ruby, men nå vil jeg vise dere hvordan omvisning, portvinssmaking og lønsj på Graham’s lodge i Vila Nova de Gaia var.

Vi hadde forhåndsbestilt tid (det må man), men hadde et øyeblikk til å kikke rundt utstillingen de hadde i inngangspartiet.

Den viste at både dronningen av Storbritannia (m.m.) og Churchill foredrakk Graham’s. Men det var morsomt å lære litt om historien til huset og å se hvordan portvinsmaking generelt har utviklet seg.

Omvisningen på Graham’s var en “full tour”, så vi fikk både foredrag om hvordan portvin blir laget, hvordan Graham’s lager portvin, om druer og tradisjoner og om familiebedriften som nå eier både Graham’s og flere andre produsenter.

Jeg har aldri brydd meg så mye om “politikk” når det kommer til alkoholen jeg konsumerer, men det er allikevel interessant å lære litt historie. Legg forresten merke til Beatriz i 1891 som giftet seg inn i familien og virkelig gjorde Graham’s stort.

 

Ikke minst fikk vi gå rundt mellom de faktiske portvinsfatene på lageret og kikke på både tønner og flasker. Det er noe spesielt i å tenke på at det faktisk er akkurat denne portvinen jeg kommer til å drikke.

Omvisningen går også gjennom den private kjelleren til eierne og der er det mye gammelt og godt.

Etter omvisningen var det portvinssmaking. Vi hadde kjøpt den dyreste billige smakingen og den midterste dyre smakingen, så vi ble ført inn i et eget smakerom. Vi satte oss godt til rette og satte igang.

Hos Graham’s får man egne bord med backlight og alt, som dere skjønner.

Noe av det viktigste vi fant ut hos Graham’s var jo nettopp det at dyre vintager er ikke like gode som dyre tawneyer og at tawneyen som var 10 år gammel egentlig var bedre enn de dyre vintagene.

Det er alltid sånn at med en gang folk skjønner at vi faktisk har litt peiling på det vi smaker så får vi mange veldig hyggelige, lange og informative samtaler og vi får ofte smake mer enn vi har betalt for. Det er sånt man kan like.

Både 2000 og 2007 var spesielt gode år for portvin og det er verdt å se etter dem i hylla når du er ute på vift. Det er ikke ofte man smaker portvin fra 1983 (men dere husker kanskje den fra 1968?)

Oppløftet av dette skrev vi postkort som man fikk gratis (og ferdig frankert) i smakerommet og gikk ut for å spise lønsj.

Vi kjente begge at vi var glade for at vi hadde pyntet oss litt den dagen for Graham’s lodge var et fænsi sted. Begge var lyseblå med prikker forresten, fordi vi er egentlig Sør-Koreanere (der matcher alle kjærester).

Vi hadde lest at det var veldig fin utsikt fra restauranten der, men at det var skrekkelig dyrt, så man måtte passe seg. Det vi fant ut var at lønsjmenyen hadde helt normal norsk pris, at den inkluderte drikke til maten (portvin!) og helt riktig hadde nydelig utsikt.

Det var fænsi lønsj, men blekksprutarmer med mango og gulrotsuppe med ingefær.

Og god biff (litt mer trælete enn den kunne vært, men ikke dum) med deilig rødvin.

Til dessert ble det ost og livet var godt.

Etter omvisning, portvinssmaking og lønsj var vi godt fornøyde og gikk nedover bakken for å finne en ny portvinssmaking før middag 🙂 Neste stopp var Cockburn, men kameraet gikk tomt for batteri, så det har vi kun bevart i minnet.

Vi brukte all vår tid i Porto på å være i Vila Nova de Gaia og smake portvin og det er jeg veldig glad for. Det krever litt planlegging, men det er sånn vi liker det.

English: we did the tour at Graham’s Lodge in Vila Nova de Gaia in Porto and we had a blast. Port wine is the best.

Lisboa på en dag

Hva gjør man nå man har én dag i Lisboa? Dette er det vi gjorde da vi var én dag i Lisboa i sommer.

Vi hadde tatt nattoget fra San Sebastian og det ankom kl 8 (en time fosinket). Vi begynte dagen med en kopp kaffe og en liten matbit stående ved disken på vei til hotellet. Det var spennende å få oppleve Lisboa sånn tidlig på morgenen når bakeriene knapt hadde åpnet og alle var på vei til jobb.

Hotellet vårt var i gamlebyen Alfama, så det var bare å trille seg gjennom de smale gatene og over brosteinen.

Det var virkelig vakkert. Og smalt. Og fargerikt.

Da vi hadde satt fra oss tingene på hotellet og skiftet til turistklær, gikk vi opp bakken for å få litt utsikt. Vi gikk først opp til Miraduoro das Portas do Sol og kikket over elva (ja, vannet er en elv, ikke havet) og på dagens cruiseskip.

Vi gikk videre opp mot Sao Jorge-borgen (ikke den bak Erik, den er lenger opp), men man måtte betale inngang for å komme inn i parken og vi skulle på Free walking tour, så vi gikk ned igjen. Vi kjøpte frokost nummer to som vi spiste på veien og var klare til enda med sight seeing.

Sånne free walking tours synes jeg er en ypperlig måte å bli kjent i en by raskt, spesielt fordi guidene ofte er unge og veldig lette å prate med, så man lærer så mye på en gang. Vi lærte om jordskjelvet i 1755 som drepte halvparten av innbyggerne i Lisboa (taket på kirka på bildet falt ned og drepte alle som var på gudstjeneste).

Vi gikk i nydelige gater, opp og ned trapper, så på utsikt og lærte Portugisisk historie. Jeg tror ikke jeg har innsett at Portugal også hadde et totalitært regime i mange år. Hadde alle det på 70-tallet? Verden var så annerledes da.

Til lønsj møtte vi Ida! Hun var en måned i Portugal og studerte og hun kom og møtte oss for lønsj. Veldig morsomt å spise lønsj med kjentfolk på den måten.

Ida ble med oss videre rundt i byen, men det begynte å bli så varmt at det var vondt å traske mye rundt. Vi spiste is fra en iskremdiner og fant en takterrasse med vind og skygge. Takterrasser er veldig kult i Portugal fortalte Ida oss. Det var helt riktig å bruke noen timer med utsikt og skygge, det er helt sikkert.

Ida skulle hjem, men vi fortsatte turen. Neste stopp var hipsterområdet LX Factory der det ble deilig pizza til middag og kikking i butikker.

Vi holdt på å kjøpe sko laget av kun kork, men det ble ikke denne gangen. Utekunst er så fint, det gjør meg alltid så glad å se.

Etter middag skulle vi ut til Belém for å se noen siste sights. Belémtårnet var et fengsel før og når elva steg så druknet fangene sakte, men nå har elva flyttet på massene og tårnet står nesten på tørr mark.

Det er også en tro kopi av broa i San Fransisco og et monument til ære for oppdagerne fra Portugal som “oppdaget” verden. Det er også mange morsomme museer der ute, så skal man ha mer enn én dag i Lisboa kan man helt klart bruke tid der ute.

Det begynte å bli mørkt, men dagen var ennå ikke helt over. Vi ville ta den ordinære turisttrikken (nr 28) før den sluttet å gå for kvelden. Det er historiske trikker som kjører ordinær rute, men som kjører forbi alt som er verdt å se i Lisboa, så du kan egentlig bare sette deg på den og kjøre en runde rundt byen. Veldig praktisk. Men det er nesten alltid helt full av turister…

På vei hjem til hotellet, mindre enn et kvartal fra det, så stod det en gruppe jazzmusikere på fortauet. Det var en stor gjeng med folk som hørte på dem, som hadde satt seg ned på fortauet for å høre på dem, faktisk. Så vi satte oss ned vi også.

Det var en liten kiosk som solgte vin og øl og creme de nata (portugisisk kake) der bandet stod (kanskje stod de der kiosken var), og hva mer trenger man egentlig en sommerkveld i Lisboa?

Det var en lang dag, den begynte kl 8 og sluttet kl 23, men vi fikk også sett nesten alt som er i Lisboa. Dagen etter tok vi toget til Porto og brukte tre dager på å drikke portvin.

English: we spent one day in Lisbon and managed to see almost everything.

Sommerkveld i Donostia/ San Sebastian

Lav internetthastighet i Bergen har gjort at jeg ikke har blogget så mye om Donostia/ San Sebastian som jeg hadde tenkt, men her kommer en veldig fin sommerkveld i Donostia midt i oktober.

Jeg var fin i silketopp fra Weekday, stripete bukser arvet av mamma, veske fra Michael Kors og nye skinnsandaler kjøpt i Donostia.

Vi skulle ikke langt, bare rett rundt hjørnet til Donostiarra, et av mange anbefalte steder å spise og drikke en sommerkveld i Donostia. Vi satt ute under utelysene og midt i gata og nøt livet.

Vi delte et stort langbord med mange andre, tyvlyttet på samtalene deres og gjettet på hva de handlet om. Det er liksom noe ekstra sommerlig med å sitte ute i mørket i ermeløs trøye og småspise og drikke vin.

Donostiarra er ikke et sted for pintxos, men småmat er en menneskerett i Donostia, spesielt tomat og skinke. Altså, denne tomatretten som egentlig bare er tomater skåret i store biter med olivenolje og salt, er noe av det beste som finnes. Kunne spist det for alltid. Og så kjøpte vi deilig skinke og pølse og rødvin og bare satt og nøt en sommerkveld for oss selv midt i en travel bar.

Det var vår siste kveld i Donostia og det var godt å få litt mer deilig vin fra Rioja og baskisk mat før vi dro til Portugal.

Jeg er så glad for at vi endelig kom oss til Donostia/ San Sebastian og for at det var like bra som jeg hadde trodd. Norwegian flyr direkte til Bilbo, så jeg tror vi skal klare å komme oss dit igjen 🙂

English: some summer memories from Donostia/ San Sebastian in July now that Autumn rain has taken over Bergen.

Kokotxa – Michelinstjerne i Donostia/San Sebastian

Det er på tide å snakke om Kokotxa som vi spiste på da vi var i Donostia/ San Sebastian.

Grunnen til at vi hadde lengtet etter å dra til San Sebastian var jo for å spise god mat og fordi San Sebastian har høyest tetthet av Michelinstjerner per innbygger. Derfor måtte vi prøve en av Michelinstjernene i byen når vi var der.

Vi sjekket ut alle stedene i San Sebastian og bestemte oss for Kokotxa. Det er et moderne sted oppkalt etter torskekjaker kokt i hvitløksolje, så det måtte jo bli bra. Første bordsetning var ikke før 20:30, så vi tok en øl hos Gerald først.

På Kokotxa var det ikke så mange spanjoler, som jo er litt morsomt. Men vi antar at det nok er fordi vanlige dødelige spanjoler synes det er litt dyrt. Men vi fikk smørskum og brødpinner til ventemat.

Til aperitif var det tomatsuppe med vannmelon og en liten rekekake med minireker på. Jeg har ikke sett sånne reker siden vi var på fiskemarkedet i Busan i Sør-Korea.

Det dere ser her er en Erik som er litt skeptisk til maten sin. Han spiser ikke all mulig sjømat og den neste retten var utfordrende.

Vi fikk nemlig blekksprutbein! Jeg syntes de var veldig gode og veldig fine. Det er kanskje klisje, men det er veldig vakkert med blomster i maten.

Den neste retten var en av de aller beste. Morsom, eksotisk, nyskapende, bra tekstur og deilig smak. Det var nemlig en halv krabbe som var fritert hel. Så man skulle spise hele greia. Den var sprø og knasende og det var veldig morsomt å spise en krabbe hel. Jeg fikk spise halvparten av Erik sin også 😉

Til første hovedrett fikk vi perfekt fisk. Jeg tror det var torsk. Og så var det blekksprutarm med fyll og ertestryk.

På tross av hel krabbe og perfekt fisk og at det egentlig er klisjé så var kjøttretten magisk. Den var dekket i rugaske og var ikke helt alene på tallerkenen, men mest var den bare så mør at vi stønnet hele veien gjennom.

Dessuten fikk vi den beste vinen jeg har drukket til biff noen gang. Vi var slått i bakken og nerdet masse over den med sommelieren. Dessverre er det nesten ikke noe igjen. Sukk.

Den første desserten var som en dekonstruert rullekake. Den var ikke så morsom, dessverre, men melkeis er ikke det beste jeg vet, så det er ikke så rart.

Den magiske desserten var den her. Det dere ser er lakrisbiter med sitronis i midten. Jeg elsker kombinasjonen av strukturer og temperaturer og alt. Sååå bra.

Da måltidet var over fikk vi en veldig fransk avslutning, flere bittesmå kaker. En perfekt Madeleine, sjokolade- og kaffepudding og en hasselnøtt i mørk sjokolade.

Vi avsluttet måltidet med fancy te og gikk ut i natten. Er du i Donostia/ San Sebastia så anbefaler jeg absolutt å dra innom Kokotxa. Det var skikkelig bra mat, god sørvis, masse damer som jobbet der (yay!) og midt i sentrum.

English: This summer, when we were in Donosta/ San Sebastian we went to Kokotxa. It is one of the Michelin star restaurants there and it was really good.w

Sjø og fjell i Donostia

Baskerland har både sjø og fjell og det gjelder også for Donostia (San Sebastian).

Vi hadde ikke egentlig tenkt til å gjøre så mye mer enn å være på stranda og spise deilig mat i Donostia, men vi oppdaget at en av turistattraksjonene var Jesus oppå et fjell, så da ble det både sjø og fjell den første dagen. Vi gikk fra leiligheten, over broa og bortover “strandpromenaden” som går rundt byfjellet midt i byen.

På en måte er Donostia bare sjø og fjell for byen er to strender adskilt av et lite fjell. Selv om vi ikke nødvendigvis  gå på tur når vi er på ferie så er det veldig deilig å få strukket litt på beina og fått opp pulsen litt. Spesielt når man sitter mye på tog ellers.

Det var mye fin utsikt over både sjø og fjell oppover bakkene. Vi fikk både god utsikt innover, så vi fikk sett byen og landet innafor. Men vi fikk også sett mye hav. Donostia er jo innerst i Biskayabukta og man ser rett ut til storhavet. Det er ingen øyer utenfor (det er derfor det er bra å surfe der) og derfor få båter på vannet (for hvor skal man seilie?), men det er alltid vakkert å ha litt hav å se ut på.

Det var varmt å klatre opp på fjellet, men vi ble belønnet med veldig fin utsikt til Jesus og til byen.

Jeg kan skjønne hvorfor både franskmenn og spanjoler kommer hit på sommerferie for det er både vakkert, godt vær, god mat og morsomme ting som skjer. Skal du ha flere turmuligheter i Donostia enn å gå opp fjellet kan du alltids gå langs hele den lange strandpromenaden (det rakk ikke vi) eller gå oppover langs elva. Jeg tror man kan klare å bruke mye tid i Donostia før man er lei.

English: we spent a couple of hours in Donostia walking up the city hill and admiring the view. 

Kjøtt og vin er alt du trenger i Bilbao

Da det ble tid for middag i Bilbao ville vi ha noe annet enn pintxos, så da ble det kaldt kjøtt i stedet for.

Vi gikk egentlig bare langs en stille bakgate på vei tilbake til hotellet og plutselig så vi et lite hull i veggen med veldig mange voksne folk som snakket spansk. Det er sånn vi vet at det er et bra sted å spise, så vi gikk inn.

Vi oppdaget at det hang skinker i taket og at skinke var valget til middag. Skinke på tallerken, skinke i brød, skinke som var lagret lenge eller skinke som var krydret. Så da ble det skinke.

Erik var sliten etter en lang dag på museum i Bilbao, men glad for å spise skinke til middag.

Vi fant ut at også i Baskerland har de god vin fra Rioja, så vi var optimistiske for de neste dagene i Nord-Spania.

Dette var middagen vår en stor tallerken med masse forskjellig skinke. Det ble nesten som en skinkesmaking, for det var her vi oppdaget den beste skinka. Eller salamien, egentlig. Her fikk vi nemlig både jamón iberico, lomo og salchichon i lagret og røkt og litt forskjellig. Og ost da, for det er en menneskerett. Vi oppdaget at lomo er kjedelig og at salchichon, som egentlig er en salami, er perfekt balansert og det man skal lete etter i butikken.

Vi brukte noen timer på å stønne, spise skinke, stønne, drikke rødvin og kose oss, som dere skjønner. Og på andre siden av gata var det en døgnåpen maskin der man kunne kjøpe små pakker med skinke. Sånn er det i Bilbao, ikke brus, men skinke.

Det er nok mye mer man kan gjøre i Bilbao, men jeg tror at moderne kunst, god skinke og god vin antageligvis er på topp 10.

English: we ended our day in Bilbao eating so many types of ham and drinking perfect redwine. As you should on holiday in Spain.

Kunst i Bilbao – utenfor Guggenheim

Det var ikke lov til å ta bilder inne i Guggenheim i Bilbao, men det var mye kunst utenfor som det var verdt å se på også.

Vi hadde tatt toget fra Logroño samme dag og forhåndsbestilt billetter til Guggenheim. Det er den største turistattraksjonen i Bilbao og etter å ikke ha fått plass i La Sagrada Familia to dager før var vi bestemte på at vi skulle få med oss Guggenheim. Det var ikke like fullt der, men det var uansett deilig å slippe å stå i kø.

Vi gikk fra hotellet og bort til Guggenheim, men fordi vi ikke skjønte hvor inngangen var (det var ikke så lett å skjønne fra kartet heller) fikk vi gått rundt nesten hele. Men vi fikk sett mye fin kunst, da. Mellom galleriet og vannet er det nemlig flere kunstverk. Det er en installasjon med vanndamp som kommer ut av en stor vanndam, for eksempel.

Utenfor stod denne også. Jeg likte hvordan den på en måte liknet på alle skyskraperne rundt, fordi det også bare har blanke overflater, men at den er helt annerledes fordi den består av kuler og ikke kuber.

Det var to verk som var en del av den faste utstillingen som det var lov til å ta bilde av. Dette verket er laget til Guggenheim og består av høye søyler med neon skilt (bare at det er dioder) med tekst både på baksiden og forsiden. Det er alltid morsomst når man gå gjennom og bak kunstverk, ikke bare se på dem passivt fra én side.

Det andre var dette. Jeg tenker bare på det som ballongene til Jeff Koons, men det heter sikkert noe annet. Det viktigste for Koons er vel at jeg kjenner dem igjen og husker hva han heter. Det er ikke så mange som jeg husker navnet på (av kunstnere altså), så det er ikke dårlig. Men hvem kan vel ikke like noe så fargerikt og fint?

Ved hovedinngangen (som vi fant da vi gikk ut igjen) står denne hunden. Den er egentlig en stor skulptur dekket med blomster og er helt tydelig en valp. Er det ikke morsomt hvor godt Erik matcher den? Burgunder, oransj og blå, det er bra.

Det er en stor veibro rett ved siden av Guggenheim og oppefra den har man god utsikt. Her ser dere den kjempestore edderkoppen i bronse som står utenfor, i tillegg til dammen, ballongene og kuleskulpturen.

Eriks farmor er arkitekt og var veldig misunnelig på oss for at vi hadde vært på Guggenheim. Og jeg skjønner henne godt, for det var utrolig stilig hvordan de brukte arkitekturen til å vise fram kunsten. Det fungerte veldig godt sammen.

Om du er i Bilbao vil jeg absolutt anbefale å ta en tur innom. Den faste utstillingen var god og i sommer er det utstilling med en videokunstner som også var veldig fengende. Anbefales!

English: on our one day in Bilbao we went to the Guggenheim to get some good modern art and life changing architecture.

Rødvin er obligatorisk i Rioja

Vi hadde ikke så mange planer for Rioja, men rødvin er obligatorisk i Rioja, tenkte vi. Så det gjorde vi.

Egentlig gikk vi bare en tur rundt i Logroño og koste oss i solskinnet og plutselig gikk vi forbi et hus det stod Bodega Franco-Españolas på og Erik sa “men er ikke det det kjente vinhuset?” Så da gikk vi bort og kikket og joda, det er de som har Rioja Bordón. Flaks for oss åpnet de fem minutter senere, så da ble det rødvin i Rioja, som seg hør og bør.

Vi hadde ikke tolmodighet til å vente på en ordentlig omvisning og smaking, så vi gjorde heller den raskere versjonen: be om små smaker av alt i baren og så kjøpe et glass eller to til slutt. Alle som jobber sånne steder har superpeiling, så du får like mye ut av å snakke med den som jobber i baren som å være på en smaking.

De hadde en perm med rødvin og en perm med hvitvin og det var vanskelig å velge hva vi ville smake på. Vi stod hele tiden også og sjekket prisene hos vinhuset mot prisene på polet og generelt så var de enkle vinene dyrere på polet og de komplekse vinene billigere på polet (enn i Spania, altså). Så skal du kjøpe dyr vin kan du like gjerne gjøre det hjemme, så slipper du å transportere den selv.

Vi smakte på en hvit, en dessertvin, en enkel rød (RB) med mer karakter og en gammel og dyr rød. Det er morsomt hvordan vin smaker annerledes i syden, alt er liksom litt bedre enn hjemme. Men de vellagrede er absolutt noe for seg selv, det kommer veldig god rødvin ut av Rioja, det er helt sikkert.

Om du skal på tur i vinland vil jeg aboslutt anbefale å bare henge i baren og be om små smaker av vin, heller enn å kjøpe en stor smakepakke.

Etter å ha vært litt nord i Spania i sommer kjenner jeg at det er absolutt er område jeg kan komme tilbake til, det er vanskelig å motstå god rødvin til 8 kr glasset.

English: we had an impromptu wine tasting at Bodega Franco-Españolas in Logroño and it was super nice of course.

Kveldsbad på Portugals fineste strand

På vei fra 2CV-treff til Marokko stoppet vi ved Portugals fineste strand – Playa de Marinha.

Vi hadde kjørt langt den dagen og det var på tide med litt mat. Vi hadde pakket sammen i hurten og sturten på campingplassen, men det gikk raskt å dekke på og det er ikke dumt når man har Portugals fineste strand som utsikt.

Den er Portugals fineste strand fordi det både er utrolig vakre naturlige strender der og fordi det er noen fantastiske steinformasjoner. vi var jo så heldige å ha med min bror geologen på tur og det er deilig å ha noen som kan fortelle deg alt om hvorfor det har blitt som det har blitt og som synes steinen er morsommere enn noe av det andre. Det er tydeligvis sånn det er for alle andre å ha en biolog i blandt seg vil jeg tro.

Det er en helt egen fargeskala sør i Portugal, sandstein, blått hav og grønne stikkebusker. Veldig vakkert!

Vi skulle ta kveldsbad og gikk alle trappene ned til stranda. Klokka var allerede 19 og nesten alle hadde dratt, så vi hadde stranda for oss selv. Hos oss heter det “Pisa-trikset” å komme rett før stengetid når alle turistene har dratt. Da får man hele stedet for seg selv og får virkelig nytt.

Det var en lang trapp ned til Portugals fineste strand, men vannet var deilig og det var veldig riktig å hoppe i sjøen etter en lang dag i bil. Det er ikke ofte at Erik løper ut i vannet, men sånn går det innimellom.

Opplevelsen blir litt sterkere når det er solnedgang og alt er usigelig vakkert og vannet er deilig og du er i syden på ferie og du vet at det fremdeles er en hel uke til du må hjem 🙂

Stranda var litt utenfor allfarvei, men det var kort fra parkeringsplassen til vannet. Så om du har bil og er sør i Portugal vil jeg absolutt anbefale at du tar en tur innom!

English: while in Portugal we tried the prettiest beach in Portugal – playa de Marinha. We came there just before the sun set and had the beach almost to ourselves. Perfect.

Hvordan vi fant ut at tawney er bedre en ruby

Vi smakte på veldig mange portviner i Porto og kom fram til at tawney virkelig er mye bedre enn ruby.

Så hva gjorde vi? Vi smakte på mange typer og vi tok notater, det var det aller viktigste. Vi har jo drukket og smakt mye allerede, men ingen av oss hadde ordentlig orden på portvinslandskapet. Det har vi nå endelig fått orden i! Og når jeg lærer skal dere lære, så her kommer en rask oversikt:

All vin som skal bli portvin lages i Duorodalen nord i Portugal. Så blir den transportert til kjøligere steder (for eksempel Porto) og lagret på eikefat (for det meste). Eikefatene kan være store eller små og det er det som skaper all forskjellen. Et lite fat gjør at vinen er mye i kontakt med eika, da får vinen smak av eik og mister farge (akkurat som whisky), den blir en tawney. Har man valgt ut tawney fra ett godt år og lagret den lenge kalles den en colheita (uttales koljeita) og den før være flasket kort tid før du drikker den.

Ligger vinen på et stort fat i kort tid, blir det lite eik og dyprød vin, den blir en ruby. Noe ruby lagres på flaske med all vinen fra samme år, da blir det en vintage. Har den ligget litt ekstra på fat før den lagres på flaske blir den en late bottled vintage (LBV). Er det ekstra gode år blir ett år lagret på flasker som en vintage.

Jeg har aldri tenkt så mye over forskjellen på tawney og ruby og LBV før, men jeg tror det er fordi jeg ikke har drukket ting som er gamle nok og ikke vært oppmerksom nok. Selv når de har vært lagret kort er rubyer og LBVer tydelig mørkerøde mens tawneyer er gyldne.

Men jo eldre en tawney blir jo lysere blir den og jo mer eik smaker den, jo mer smaker den som en cognaq eller whisky.

I Porto gjør de fleste portvinshusene det sånn at man kan kjøpe smakepakker, så man kan sammenlikne flere portviner. Og når man er to kan man kjøpe to uten at det blir for mye 🙂

Graham’s er kjent som dyr, men vil ville smake på det beste, så sånn fikk det bli. Ettersom vi kjøpte en av de dyre pakkene fikk vi sitte i et eget eksklusivt rom. Lyset i bordet er for at man skal ha motlys når man ser på fargen på portvinen 🙂 De hadde også ferdigfrankerte postkort som man kunne sende.

Vi smakte på et sett med tawneyer og et sett med vintager og fant ut at (for oss) vintager ikke er verdt prisen, mens tawneyer er gode selv om de er ganske unge. En 10 år gammel tawney er det mye god smak i og absolutt verdt å kjøpe.

English: we learned in Porto that tawneys are the best portwines, especially if they are 10 years old or older and that vintages are not good enough for the price.

Pintxos i alle regnbuens farger

Den aller viktigste grunnen til at vi dro på ferie til den Iberiske halvøy var Donostia (San Sebastian) og Pintxos.

Men lenge før vi kom til Baskerland møtte vi pintxos. Det første vi spise på ferien var faktisk pintxos i Barcelona. De ser ut som må kunstverk og er alltid kombinasjoner av smaker. Her ser dere chevre med salat og pinjekjerner, sild med ingefær, syltet paprika med krabbe og enda mer godt.

I Logroño i rioja hadde de også baskisk tapas, men her var det mer skivet sopp med saus, fleskepannekake med bare flesk, smeltet ost på kjøtt og tomatsalat. Også deilig, men ikke så utfordrende.

Pintxos er baskisk for tapas og uttales pintsjos. Pintxos kan være så mye, men vi oppdaget etter hvert at det er noen gamle kjenninger som du finner mange steder og så er det mange som gjør nye og spennende varianter også.

Ansjos med oliven og syltet chilli er for eksempel en klassiker, mens kampskjell er moderne. Selv om de som oftest består av mye sjømat, for det har de mye av i Baskerland.

Som i resten av Spania er de også glade i skinke på loff. Vi er enige i at det er en god idé 🙂

I Donostia er det pintxos over alt og vi spiste oss gjennom en liste av de beste, samlet på internett (takk, internett!). Noen hadde stort utvalg, andre hadde bare én type. Noen var moderne innredet, andre hadde ikke endret seg på mange tiår.

Til venstre ser dere torskekjaker i hvitløkssolje, til vensktre er det krabbepate, store reker og ost. Mmm, ost.

Vi fant også et sted der de ikke brukte loff, men smørdeig og alt ble mye mer luksuriøst med en gang.

Jeg spiste også blekksprutarm på loff med så store sugekopper at jeg kjente dem 😉 Erik smakte ikke på den, men den var veldig god!

En dag spiste vi pintxos til frokost også, men det var ikke så vanlig. De hadde utrolig mange gode kombinasjoner!

Tre var altfor mye mat, forresten, men de var alle veldig gode. Eggerøre og skinke og ost og nam.

Det var mer skinke enn ost, men osten var til gjengjeld veldig god.

Det beste var at man faktisk kunne smake på alt, kjøpe en av hver og et glass vin og så bare utforske. Noe var rart, noe var nesten vondt, men det meste var bare supergodt. Noen var enkle, bare sopp i hvitløk, noen var komplekse og hadde 15 ingredienser. For en som liker å smake nye ting var det himmelen.

Alt jeg kan si er dra dit og spis!

English: I had the best time eating pintxos, Basque tapas, both in Donostia/ San Sebastian and before. So much great food.

Sommerkjole i Rioja

Det er hektisk her i Bergen, men her kommer enda flere bilder av årets beste sommerkjole.

Som dere skjønner er jeg veldig fornøyd med den. Den er løs og ledig, lyseblå og prikkete. Jeg har aldri vært veldig interessert i lyseblå før, men den føles så sommerlig og fin. Jeg er veldig glad for at jeg hadde den med på interrail i Spania og Portugal, for den passet perfekt til supervarme byer. Når man vil være pen og avkjølt samtidig.

Dessuten har den utrigning! Det er mange år siden sist det var mulig å få klær med utrigning nå. Kanskje jeg er gammeldags, kanskje jeg er blitt litt gammel som synes jeg vet bedre enn butikkene. Kanskje har jeg egentlig alltid vært sånn, og ikke har endret meg så mye allikevel.

Jeg følte meg i hvert fall veldig fin. Hatten kjøpte jeg på sykkeltur i Nederland for over ti år siden og den fikk stripete bånd i fjor før jeg var i Frankrike. Sølvsandalene kjøpte jeg i Paris sommeren 2011 og er mine beste “pene sko når det er supervarmt”.

Alt man trenger er egentlig pen kjole, pen hatt og pene sko. Da føler i hvert fall jeg at jeg kan ta over verden. Og så følte jeg meg pen og damete selv om det var over 30 grader og jeg var varm og svett. Det er en kunst å finne klær som er fine selv om det er supervarmt og man er svett og klam.

Jeg er uansett fremdeles på utkikk etter mer sommerkjole til supervarmt vær, men med 16 grader og oversyket (ikke regn!) i Bergen er det ikke varmt nok til sånt. Den store utfordringen denne uka er å finne ut hva som er passe bekledning, for jeg kan ikke har for varme klær heller…

English: my new dress was perfect in the scorching heat in Rioja in Spain and was my best dress for the whole trip. Perfect when you want to be stylish and not melt at the same time.

Barcelona på én ettermiddag

Årets ekspedisjon startet i Barcelona (for dit går det mange billige fly), men vi hadde bare satt av én ettermiddag, så nå skal dere se hva vi opplevde.

Vi landet i Barcelona ca kl 12 og etter å ha tatt toget til byen måtte vi stå i kø. Vi skulle nemlig sørge for togbilletter gjennom Spania med NSB-ansatt rabatt og det krever personlig oppmøte. Etter 1,5 time (det var 140 nummer foran oss i køen) var billettene i boks og vi var klare for å oppleve byen.

Etter å ha innsett hvor store avstander det er i byen og hvor varmt det var, bestemte vi oss for å leie sykler. Det var heldigvis døgnåpen sykkelutleie rett ved hotellet (man styrte alt med en app), så da var vi igang. Det var veldig godt tilrettelagt og helt flatt, så det anbefaler jeg absolutt!

Planen vår for dagen var å ta noen av sightsene, gamlebyen for eksempel. Vi syklet i smale gater og så på livet.

Da vi ble sultne stoppet vi ved en baskisk tapasrestaurant og tenkte “dette skal vi spise resten av uka!”

Det var her vi lærte at man plukker det man vil ha, bestiller glass med vin og at soler er for pingler.

Etter mat syklet vi til La Sagrada Familia. Vi hadde vært for sene med å bestille billetter, så vi kunne ikke så inn, men den var fin fra utsiden også. Og den har snegler og salamandere på utsiden! Kult, synes biologen.

Fra kirka syklet vi rett opp alle bakkene til Park Güell. Vi hadde tre gir og det var 30 grader (og jeg var litt mør i beina da vi kom opp), men det gikk. Vi hadde forhåndskjøpt inngang i parken, så da fikk vi sett all den rare arkitekturen og den fine utsikten over Barcelona.

Det er ingen tvil om at man blir glad av fine farger og morsomme former 🙂

Vi syklet opp på den høyeste toppen i parken og så sola gå ned over byen og kjente at temperaturen sakte ble mer behagelig. Så fant vi hipsterøl på Google maps som var på veien hjemover og syklet dit.

Det ble øl og pulled pork til kveldsmat og så var dagen over. Vi fikk ikke gjort så mye, men det går så mange fly til Barcelona, at vi skal klare å ta en helgetur om ikke så lenge, så vi får sett resten. Den er vel verdt et besøk til!

English: This is everything we did in Barcelona one afternoon.

Det viktigste jeg har lært i Spania, Portugal og Marokko

Nå er det snart en uke siden jeg kom hjem fra årets ekspedisjon til Spania, Portugal og Marokko og jeg ville si noe om hva jeg har lært.

    • Det funker å sykle opp alle bakkene i Barcelona med bare tre gir
    • I Rioja koster god vin 8 kr glasset
    • Museet for samtidskunst i Oslo er like bra som Guggenheim
    • Gratis jazzfestival gjør alt bedre
    • Man kan leve på loff, skinke, tomater, olivenolje og rødvin

    • Strender det er bra å sørfe på er dårlige å bade på
    • Pintxos uttales pintchos (baskiske navnet på tapas)
    • 4 meter høydeforskjell på havet krever mye oppmerksomhet på stranda
    • Jeg orker ikke å være turist i mer enn 30 grader

  • Tawny er mye bedre enn ruby, selv vintage’r
  • Det er ikke vanskelig å smake på portvin for over 1000 kr dagen mange dager på rad
  • Bamseunderlag rett på grusen er ski hardt
  • Atlanterhavet utenfor Portugal er kaldt
  • Bilferie er mye kjedeligere enn togferie
  • Jamón iberico de bellota er skikkelig dyrt, men så verdt det
  • Fergekø er kjedeligere enn alt
  • Jo mindre likestilt land jo mer slitsomt å være dameturist
  • Takterrasser er undervurdert
  • Berbere er ikke arabere og er de originale nordafrikanerne
  • EU er best som har bestemt at mobildata er en menneskerett

Å være på ferie i Spania, Portugal og Marokko har vært magisk, deilig, varmt, annerledes og fylt med deilig mat og drikke, akkurat som jeg hadde håpet. Jeg har ca 1000 bilder fra ferien og det kommer til å komme på bloggen etter hvert. Men samtidig som det blir mer fra Spania, Portugal og Marokko blir det også mer fra livet mitt i Bergen, som starter nå på søndag!

English: I learned many things on holiday in Spain, Portugal and Marocco this summer and these are some of them.

Ha det på badet! Nå starter sommerferien!

I dag reiser vi til Spania, så nå har sommerferien offisielt startet!

Vi skal være borte i nesten tre uker, så det blir lite blogging mens vi er borte, men jeg har skrevet ferdig noen innlegg jeg vil dere skal lese. Mest av alt gleder jeg meg til å oppleve Spania. Jeg har vært i Madrid  en helgetur, men ellers har jeg bare vært på Kanariøyene. Men nå skal det oppleves i sommerferien!

Vi skal til Spania, Portugal og Marokko i sommerferien og vi har en lang liste med ting å se og steder og stoppe på veien. For andre gang bruker vi tog til å komme oss rundt, både fordi det er billig og fordi det er behagelig. Dessuten kan begge drikke vin til lønsj, fordi ingen er sjåfør. Dette er spesielt viktig fordi vi skal gjennom Rioja og til Porto.

Vi skal se på kunst, lære om historie, spise mat, drikke vin, bade og bare være sammen. Vi skal øve oss på å snakke spansk, oppdage Baskerland og endelig få sett Portugal etter å ha drukket så mye portvin som vi har gjort. Dessuten gleder jeg meg til å se om Marokko likner på Tyrkia og Egypt og om jeg merker at vi er ytterst i Middelhavet.

Jeg har pakket mine tynneste og letteste klær og er klar for hetebølge og sol hver dag i 19 dager. Jeg har fylt Kindlen med nye bøker, pakket sommerkjoler og hatter og er klar for mer av det vi opplevde i Frankrike i fjor. Så får vi se hvordan turistfeller midt i høysesongen passer oss som pleier å reise langt utenfor høysesong…

Når vi kommer tilbake har vi noen få dager i Knivsvik og ukespass på Øya og så flytter jeg til Bergen. Svusj og så starter høsten med et brak i august.

English: today the summer holiday officialy starts! We first go to Spain, then Portugal and finally Marocco. There will be less blogging and when I come back I only have a week before I move to Bergen.