Plutselig var det 3,5 år siden sist vi var i Paris, som er ganske svakt når det bare er 1,5 time med toget fra Brussel til Paris. Vi har vært en del andre steder i Frankrike siden, men nå kjentes det på tide å ta en ny runde.
Fredagsantrekket var vide, hvite jeans arvet fra Ida, jakke fra mamma, topp fra Ingeborg 14 år og solbriller noen har lagt igjen hos oss etter en fest. Skoene fra Vagabond har nå 14 år på nakken.
Vi tok ettermiddagstoget til Paris på fredag, i tide til både vin rundt hjørnet for hotellet vårt i Marais, en kaffe, litt teshopping og en galette før middag.
Følte meg veldig kul her. De solbrillene altså.
Denne våren går jeg endelig på ordentlig franskkurs og det er ikke overraskende mye mer tilfredsstillende å reise rundt i Frankrike nå. Men man trenger ikke mye fransk for å bestille to glass hvitvin på uteservering, selv i Paris.
Erik på Arpège.
På kvelden hadde vi bord på Arpège, verdens 45. beste restaurant. Den har hatt tre Michelinstjerner siden 1996 og er spesielt kjent for at den gjør vegansk og vegetarisk meny. Det er ikke så lett å få bord på de gode restaurantene i Paris, men Arpège hadde plass.
Må litt Ruby woo til på fænsi fransk restaurant.
Dessverre syntes vi at det var for lite innovasjon i rettene og at de var for like hverandre. Det er mulig å gjøre vegetarmeny både spennende og digg, og de fikk ikke det til dessverre. Men sommelieren gjorde en super jobb, så vi gikk ikke altfor skuffet derfra.
Erik som seg på slusen fylles.
En av hovedattraksjonene med denne Paristuren var å ta ferge langs Canal Saint-Martin. Det er en sidearm av Seinen og man beveger seg 25 høydemeter oppover gjennom 9 sluser. Erik hadde gledet seg veldig og det var virkelig koselig både å se Paris fra elva og å bevege seg sakte gjennom byen og vinke til de andre turistene.
Det er små broer over kanalen hele veien, der mange stod og så på oss og slusene. Erik og en spektakulær sjokoladedessert, og mine veldig gode oster.
Restaurant Vefour hadde dessverre avsluttet kapittelet med Paris’ mest spektakulære ostevogn, men både oksekjaken og ostetallerkenen var eksepsjonelle, så vi koste oss.
Erik og magnolia.
Vi satt en stund ved en fontene og leste bok og beundret magnoliane.
Erik, Seinen og skyene som snart skulle fange oss.
Vi gikk langs Seinens bredder og ble fanget i regnet.
Erik og veldig god sykkelinfrastruktur, på leiesykkel gjennom byen.
Vi syklet rundt alle steder i Paris. Det har blitt veldig godt tilrettelagt og det var en drøm å sykle rundt. Det er ingen tvil om at Paris er betraktelig større enn Brussel, for det tok stadig 20 minutter bare å sykle fra Marais til elva…
En fransk frokost før impresjonister.
Vi begynner å få sansen for fransk frokost, og det er lite som slår en rustique baguette i Paris, salt fransk smør, en liten joghurt og kaffe. Mmmm…
Erik med sin favoritt.
Vi har lært mye om kunst mens vi har bodd i Brussel, og det var spennende å endelig bruke en dag i Musée d’Orsay hos impresjonistene. I motsetning til Louvre så er det mulig å komme seg gjennom hele i løpet av en dag, selv om vi måtte ha lønsjpause.
Det er litt morsomt at Kolsåstoppen henger i Paris.
Jeg har ikke hatt så mange tanker om impresjonisme før, men jeg kjente at det er noe jeg virkelig har sansen for. Ikke spesielt orginalt kanskje, men det er virkelig vakkert. Som bæring er jeg oppvokst med fortellinger av Monet som malte fra Bærum, men det var allikevel morsomt å se Kolsåstoppen henge i Paris.
Plutselig oppdaget jeg hvor disse ikoniske søylene var i Paris, så da måtte det bli bilde. Erik klaget hele tiden på at jeg er veldig vanskelig å ta bilde av.
Det er mange fordeler ved å bo i Brussel og en av dem er absolutt at Frankrike bare er en togtur unna. Vi har etter hvert vært i Paris, Strasbourg, Champagne, Marseille, Lyon, Dijon og Alsace. Denne våren har vi vært tilbake i Paris og skal tilbake til Champagne, pluss at vi endelig skal til Lille. Så får vi se om vi også får til en liten tur til Sør-Frankrike i år…
English: we had a very cozy weekend in Paris in March, cruising the canal, seeing some art and enjoying food and life in the most popular city in the world.
Det er karnevalsesong i Belgia og forrige uke var det karnevalfest på jobb der jeg lurte avdelingen min til å kle seg ut som mannskapet på et skip. Det ble et veldig vellykket bidrag til karneval-“paraden”, der mesteparten av moroa var alle forberedelsene og samarbeidet før. I fjor var vi i Ghana da det var karneval, men for to år siden fikk vi sett både paraden i Aalst og i Binche, de to kanskje mest kjente karnevalene her.
Mardi gras karnevalparaden i Binche, Belgia, 2023
Karnevalet i Binche, med paraden på fetetirsdag (mardi gras), er det mest kjente i Belgia. Det har holdt på siden 1300-tallet og er kjent for at de kler seg ut i noen sett med faste kostymer.
Mardi gras karnevalparaden i Binche, Belgia, 2023
I tide til karneval kommer appelsinene, og i Binche har alle i toget kurver med appelsiner som de kaster til (på egentlig) publikum.
Mardi gras karnevalparaden i Binche, Belgia, 2023
Det mest kjente kostymet er det i rødt, gult og svart, gilles. Det skal være inspirert av tradisjonelle inkakostymer som kom tilbake over Atlanterhavet med spanjolene, med utrolige hatter av strutsefjær og bjeller over alt.
Mardi gras karnevalparaden i Binche, Belgia, 2023
Så danser de seg bortover mens bjellene klirrer, kaster appelsiner inn i folkemengden og forbereder seg på fastetiden.
Erik var veldig flink til å fange appelsiner
Vi er veldig glade for at vi dro, selv om vi måtte ta en halv dag fri. Det var deilig sol, vi fikk en fin plass langs ruta og fanget masse appelsiner (spesielt Erik). Det var skumle greier når tenåringene kylte appelsider rett mot deg, det var flere som fikk seg en på tygga, men det ble blodappelsinjus til frokost og blodappelsiner til lønsj hver dag resten av uka.
Karnevalparaden i Aalst, Belgia, 2023
Karnevalet i Aalst er noe helt annet. I Aalst handler karnevalet om samfunnskritikk og å harselere med andre, det er også gammelt, men de har valgt en annen rute. Aalst har den noe tvilsomme æren av å ha blitt tatt ut av UNESCOs verdensarvliste, som den første i verden.
Karnevalparaden i Aalst, Belgia, 2023
Og det er ikke fordi nesten alle mennene kler seg ut som damer, med falske pupper og lampeskjermer på hodet.
Karnevalparaden i Aalst, Belgia, 2023
Nei, det er fordi det er fullstendig akseptert at mange kler seg ut både rasistisk og antisemittisk. Aldri har jeg sett så mye blackfase eller jødekarikaturer i mitt liv. Men mest gjør de narr av ordføreren, feilslåtte byggeprosjekter, nabobyen, og Binche.
Karnevalparaden i Aalst, Belgia, 2023
Burde du dra og se en karnevalparade om du er i Belgia? Ja, absolutt! Ta toget, selv om det tar litt tid, for du kommer ikke til å finne parkeringsplass. Aalst og Binche er de mest kjente og kanskje mest verdt å se, men mange byer øst i landet langs grensa mot Tyskland, feirer karneval ordentlig. Ta et dypdykk i belgisk kultur og kos deg med kaoset. Husk gode sko, varme klær og niste i sekken.
English: It it carnival season again and I am looking back to two years ago when we saw both the Aalst and Binche carneval parades.
I oktober var vi ti dager i Elfenbenskysten, Benin og Togo. Det kan kanskje virke som vi hadde litt få dager i hvert land, men det er en grunn til at disse landene ikke er på turistdestinasjonstoppen i Afrika. Etter at vi oppdaget hvor kort det var til Ghana i februar, og Ola hadde spurt om vi ikke kunne dra på en morsom tur sammen, så bestemte vi oss for at vi kunne gjøre en ny runde i Vest-Afrika.
Første stopp på reisen var tre dager i Elfenbenskysten. Senere hadde vi fire dager i Benin og to i Togo. Elfenbenskysten kom først på grunn av hvilke fly som gikk når, og fordi da kunne Karen være med oss på helgetur.
St. Paul’s cathedral Abidjan, Elfenbenskysten.
Så hva gjør man en helg i Elfenbenskysten i oktober? Du kan gjøre en byvandring i Abidjan og se St. Paul’s katedral og markedet i Treichville. En italiensk arkitekt tegnet katedralen på 1960-tallet og den er noe av det bedre jeg har sett.
Markedet i Treichville Abidjan, Elfenbenskysten.
Jeg er tydeligvis litt for glad i markeder, de andre syntes jeg var veeeeldig treig hver gang vi gikk gjennom ett. Men det er så mye morsomt å se på, jeg elsker å gjette hva alt sammen er og hvordan man spiser eller bruker det.
Grønnsaker på markedet i Treichville Abidjan, Elfenbenskysten.
Hmmm, lurer på om jeg skal lage en fotoutstilling eller postkorkolleksjon av mine beste stillbilder fra markeder rundt kloden. Bare grønnsaker, rare fisk, snegler og annet morsomt.
Afrikansk lønsj: fisk, banan og alle varianter av karbohydrat.
Vi spiste lønsj ved elva og kom i prat med en nordmann som var der for den store kakaokonferansen som var den helga.
Fiskere i Abidjan, Elfenbenskysten.
Vi tok en cocktail ved vannet, med utsikt over oljeraffineriet og de lokale fiskerne som navigerte mengdene av flytene søppel og fergetrafikk.
Meg som spiser kokosnøtt i Grand-Bassam, Elfenbenskysten.
Så stakk vi Grand-Bassam, hvor de har fin strand og som pleide å være hovedstaden da Europeerne fremdeles bestemte. Jeg elsker å kjøpe mat langs veien, her med en nyhakket kokosnøtt som jeg først har dukket vannet til, og så gått tilbake til selgeren for å få delt så jeg kan spise kjøttet.
Forlatte bygninger i Grand-Bassam, bygget av Portugusere og andre.
Vi ruslet gatelangs, fant en bar i et forlatt hus (er det da egentlig forlatt?), spiste fritert banan og fisk i suppe på stranda, tok et bad og spiste kreps til middag.
Deilig vann, men store bølger og sterk strøm, så vi aldri lenger uti enn Ola er i bakgrunnen.
Det er ikke superbra å bade i denne delen av Afrika, for det er sterke strømmer og få bukter og annet, men om du ikke blir for avskrekket av sand i badebuksa så er det veldig deilig.
Utdeling av helt ferske kakaobønner.
Før vi dro fra Elfensbenskysten rakk vi innom den store kakaomessa. Det var en bransjemesse som var åpen for publikum, og vi fikk både smakt ekte, ferske kakaobønner, masse forskjellige kakao- og sjokoladeprodukter og kjøpt med oss noen spiselige suvenirer. Elfenbenskysten er den største produsenten av kakao i verden, og prisen på kakao settes av staten, så det var en ekstremt viktig helg for global sjokoladeproduksjon.
Det var en bra helg i Elfenbenskysten, vi fikk sett det meste som er i Abidjan og i hovedstandsområdet. Med flere dager hadde vi reist nordover og besøkt en kakaoplantasje, men de er såpass langt borte at det hadde trengt en del mer tid. Heldigvis traff vi på sjokolademessa i stedet for!
English: We went to Ivory Coast in October and had a great weekend exploring both Abidjan and the coast of Grand-Bassam.
Jeg kan ikke si annet enn at 2024 ble litt av et år. Jeg har ikke ro nok til å sette meg ned for å skrive julebrev, eller klarer å velge bilder til en fotobok, men nå har jeg skummet gjennom de 4000 bildene jeg tok i 2024 og har valgt ut 15.
Året begynte i Knivsvik, som vanlig, men vi dro rett opp til Eggedal for å nyte været og gå på ski. Det var -15 til -25 grader, mye snø og klar, høy himmel. Det er godt å puste med magen og kjenne på røttene før man reiser tilbake til hverdagen i syden.
Det var skuddår i 2024 og jeg feiret bursdagen min tre (!) ganger. Øl på dagen i Brussel, familieselskap med afternoon tea sammen med Erik og Ida, og vaffelbursdag i leiligheten til Ola med alle Oslovennene mine. Det ble en veldig, veldig hyggelig 36 års-dag.
Det var mange milepæler i 2024, men den største (?) er kanskje at vi dro til Eupen, den siste byen i Belgia på lista til Lonely Planet. Så nå har vi vært i alle byene i Belgia. Det tok 3 år og en pandemi, men nå er det gjort!
Det var mange bra folk som kom på besøk til oss i Brussel i 2024. Denne gangen var det pappa som kom da de blå hyasintene blomstret i Hallebos. Det ble en dag med vekslende vær og matpakke i skogen.
Vi var innom en del land i 2024, men den mest tøysete reisen var helgeturen til New York. Det var 13 år siden sist vi hadde vært der, og brukte mesteparten av tiden vår på mat og kunst. Amerikanske porsjoner er fremdeles for store, men krympflasjonen har heldigvis hjulpet litt. Men digg er det fremdeles!
Venner som gifter seg <3
Det er viktig å besøke vennene sine som bor i utlandet, og vi fikk en utrolig fin tur i Jordan hos Katarina. Buzzfeed har allerede brukt kamelbildet mitt et sted, det er årets hit på Unsplash 😉
Selve sommeren brukte vi i Norge med hyttekontor. Jeg skulle rapportere på EU-prosjektet mitt hele sommeren, men det ble heldigvis både seilturer og venner i solnedgang.
2024 bød også på den første sykkelturen siden før pandemien! Sammen syklet vi fra Scarborough til Norwich, den nest siste etappen rundt Nordsjøen.
Vi var på ferie i Afrika to ganger i 2024. Først besøkte vi Karen i Ghana i februar, og så tok vi med oss Ola til Elfenbenskysten, Togo og Benin i oktober. Det har vært spennende å utforske Vest-Afrika, og vi er glade for at vi nå snakker nok fransk til at vi kan overleve i ti dager.
En annen viktig milepæl i 2024 var at vi hadde 10 års-bryllupsdag. Vi inviterte de nærmeste av familie og venner med på Szechuan Chengdu i Oslo og hadde en nydelig kveld med kinesisk og hipsterøl på Tøyen.
Venner som gifter seg <3
Erik arrangerte Regis 95 års-jubileum og vi var i Trondheim i galla, som seg hør og bør i oktober. (Om oktober var litt travel? Ja, det var fire helger på rad jeg ikke var i Brussel.)
Og så har vi samlet venner rundt bordet. Nina og Kristen tok med pinnekjøtt til Brussel og vi hadde ekstrabordet ute og juleduken framme.
Året ble avsluttet som det alltid blir, med julefeiring med familiene, julewok med vennene og nyttår i Knivsvik.
Jeg har reist til fem nye land og en del gamle, jeg har fått både nye venner og ny jobb, vi skal bo i Brussel en stund til og være gift en stund til 🙂
For et år siden skrev jeg at jeg skulle følge Framtiden i våre henders anbefaling og handle maks fem nye plagg i 2024. Jeg trodde ikke det skulle bli noe vanskelig med shoppestopp, men jeg var sikker på at det ville være lurt å for en gangs skyld prøve å telle.
Så hva kjøpte jeg i 2024? Fikk jeg det til?
Nytt sommerskjørt.
Det første jeg kjøpte i 2024 var et skjørt. Det var sydd på et arbeidstreningssenter for kvinner i Kumasi i Ghana og føltes som den perfekte suveniren fra turen vår. Det er et omslagsskjørt med rysjer og er perfekt for varmt vær.
Nytt sykkelregntøy.
Det andre (og tredje) jeg kjøpte i 2024 var sykkelregntøy. Vi skulle på sykkeltur igjen for første gang siden før pandemien og sykkelregntøyet mitt var ikke tett nok til å tåle åtte timer regn i strekk. Så da ble det fin ny oransj regnjakke med hette og sorte regnbukser (ikke på bildet).
Nye, blå småsko.
Det fjerde jeg kjøpte i 2024 var et par blå småsko. De er håndsydd i Norwich og passer perfekt til det pene bylivet i Brussel. Sko teller ikke med i shoppestoppen egentlig, men jeg teller det med allikevel.
Ny, blå ullbukse.
Det femte jeg kjøpte i 2024 var en blå ullbukse. EU Kommisjonen holder kun 19 grader på kontoret og jeg kjente at jeg trengte en varm og pen bukse i garderoben. Jeg har ikke så mange dressbukser i garderoben, så det var plass til et par til, men det var veldig vanskelig å finne noen som faktisk var i ull.
Så ja, shoppestopp og maks fem plagg i 2024 var ikke noe problem. Men det var absolutt nyttig å holde telling gjennom året, og det fikk meg til å stoppe og tenke meg om. Spesielt i sommer, da jeg allerede hadde kjøpt tre plagg, så stoppet jeg stadig og tenkte “skal jeg kjøpe denne nå? Da har jeg bare ett plagg igjen resten av året?”
En annen grunn til at det ikke var så vanskelig å kun handle maks 5 plagg i 2024, var at jeg arvet helt utrolig mye klær i 2024. Mamma og pappa solgte huset og tømte loftet, samt at jeg arvet klær av damene i Eriks familie. Jeg tror jeg endte opp med 8-10 søppelsekker med klær, som definitivt holdt behovet for nye ting i sjakk… Men det viktigste er å ikke kjøpe nytt, ikke hvor mye du har allerede…
I tillegg til klær har jeg også kjøpt ny telefon og høretelefoner, for det ble stjålet på jobbtur i Napoli, og jeg fikk nye ullsokker og et par øredobber til jul, men ellers har det vært et ganske rolig konsumår.
Nå er planen å gjøre akkurat det samme en gang til, og satse på at det går like lett i 2025. Vil du være med, så heng på!
English: I decided a year ago to try and only buy 5 new peices of clothing in 2024. I didn’t think it was going to be very difficult, but I had never actually counted before, and it was time. And after a year I have to say that it wasn’t very difficult, but it did make me stop and think a couple of times, which I guess is the whole point. I am so happy with the project, that I am going to do it again in 2025.
Jeg var på ferie i Ghana i februar, Vest-Afrikas hyggeligste land. Det bare er 6 timer med direktefly fra Brussel, og når man i tillegg har en god venn som bor der så må man jo dra! Det er ingenting som slår en uke med sol og varme midt på vinteren 😎
Fort William, Ghana
Ghana var den første tidligere kolonien i Afrika som ble uavhengig og regnes som et av de fredeligste og mest demokratiske landene på kontinentet. Før Ghana ble uavhengig het kolonien Gullkysten og Ghana har fortene de aller fleste slavene i den trans-atlantiske slavehandelen ble sendt ut gjennom. Portugal, Nederland, Danmark-Norge og Storbritannia var alle involvert i handel av mer eller mindre sjarmerende varer her, og man ser spor etter oss over alt.
Cape Coast Castle, Ghana
Vi var en uke i Ghana og fløy til og fra Accra. Vi brukte en dag på å kjøre fra Accra, hovedstaden i Ghana, vestover langs kysten for å besøke fortene og lære om slavehandelen fra den afrikanske siden. Det er interessant at det begynte med krydder, treverk og annet, men endte med mennesker. Og hvordan den eksisterende tradisjonen med å handle med slaver langs handelsrutene over Sahara, var frøet for hele den transatlantiske slavehandelen. Også ghaneserne var en del av slavehandelen og kjøpte og solgte landsmenn. Nå er Ghana stedet mange reiser for å lete etter røttene sine, siden de fleste gikk ut gjennom “the door of no return” her.
Ussher fort, Ghana
Etter kysten hadde vi noen dager i skogen. Vi kjørte nordover på ekstremt humpete veier, klatret litt i trær, fikk omvisninger i skoger og nasjonalparker og så på alt det er mulig å gro i dette fargerike landet. Alt fra avokado og mango, til plantain, cassawa, ris og kakao, og så plukker de gull, olje og andre mineraler rett opp av bakken. Det er helt utrolig hvor frodig det er.
Afrikas eldste treetop walk, i Kakum National Park
Vi var også ved verdens største kraterinnsjø, Lake Bosomtwe. Rett sør for Kumasi, Ghanas nest største by, ligger dette meteorittkrateret. Vannstanden varierer over tiår og akkurat nå synker den sakte. Sjøen er hellig og det er ikke lov med motorisert ferdsel, så fiskerne satt på enkle kanoer av tre mens de sjekket garnene sine. Jeg skulle ønske jeg levde i en tid med mindre lydforurensing.
Aldri har jeg kjørt så lenge på veier som var mer elvebunn og ren fjellside enn fra Kumasi til Lake Bosomtwe, på tross av at vi var knappe 50 km utenfor byen. Til sammen på en uke kjørte jeg nesten 1000 km i Ghana, og alle 1000 føltes som Mario Kart fordi det var dype hull i veien over alt og du aldri visste hva som lå bak neste sving.
En fisker på Lake Bosomtwe, tidlig en morgen
Å oppdage ny mat er noe av det beste med å reise og Ghana har noen veldig distinkte retter som vi ble godt kjent med. I Ghana er cassawa og yam de viktigste stivelsene. De kokes eller moses og det var imponerende å se fufu (pounded cassawa) bli laget. Det serveres hovedsaklig til lønsj og krever den totale oppmerksomheten til to personer. En som står og morter deigen med stor kraft med en stokk, og en annen som vender og væter deigen. Se for deg kjerning av smør, bare av deig. Du kunne få fufu med alt, men jeg foretrakk den i groundnut (peanøtt) soup og med kylling eller geit. De har en lokal kylling som har så hardt skinn at vi ikke fikk til å bite gjennom det, så det ble mer fisk og geit utover uka. Andre favoritter var krydret ris, jollof rice, palmeoljebønnestuing (red red) og grillet tilapia. Alt spist med fingrene. Å spise glodhet cassawamos i peanøttsuppe var en utfordring…
Meg og min frokostbofrot kjøpt langs veien.
Til frokost kjøpte vi bofrot langs veien, deilige, friterte deigballer. Og fikk masse deilig frukt, spesielt kokosnøtter og ananas. Det er på slike steder at man skjønner hvorfor piña coladaen ble oppfunnet.
Vi har reist mye rundt, men dette var første gang jeg faktisk kjøpte mat av selgerne som stod i lyskryssene. Engelsk er et av språkene man snakker i Ghana, så selv om ikke alle er flytende, så kan de fleste i hvert fall tallene, så det er ikke noe vanskelig å handle på landsbygda.
Kokosnøtt til frokost. Man kunne be om at den først ble åpnet så man kunne drikke vannet og så be om at den ble delt så man kunne spise kjøttet etterpå.
Det tristeste med å bo i Brussel er at det er 100 km fra kysten, så heldigvis fikk vi vært litt på stranda da vi var i Ghana. Det er to typer strand i Ghana: den man må betale for, der man betaler for at noen rydder søppel, og dem der folk bor, hvor alt europeisk søppel kommer for å dø.
Man kan svømme hvor man vil, men du har den store Sør-Atlanteren rett ut og mye skumle understrømmer, så det er ikke stedet for lange svømmeturer eller dykking dessverre. Men vannet er varmt selvfølgelig og det er alltids svømmebasseng der de serverer smoothies av fersk frukt.
En vanlig strand/ havn langs kysten av Ghana, midt i byen.
Mye av klærne som doneres i Europa havner til slutt her på strendene i Ghana. På bildet er det mye plast og mat og alt mulig, men nedi sanda var det masse klær. Hele, gjenkjennelige klesplagg. Og dette er stranda folk må leve på, leke på, trekke opp fiskebåtene sine på. Det er helt nødvendig at vi finner ut hva vi skal gjøre med de gamle klærne våre, men det første skrittet er å kjøpe færre klær selv.
Mitt første nye plagg for 2024 kjøpte jeg i Ghana. Jeg skal kjøpe maks 5 nye plagg i 2024 og ett av dem ble et skjørt sydd av et kvinnekollektiv som driver med arbeidstrening for damer i Kumasi, Ghanas viktigste senter for trykk og tekstil. Det de fleste tenker på som “afrikansk stoff” eller “afrikansk mønster” er ofte kente cloth eller adinkra mønster, så det føltes som riktig ting å ta med seg hjem. Det er ingenting som heter nøytrale farger i Ghana, det er bare farger. Helst alle på en gang.
Stranden til et fænsi hotell vi kjørte en halvtime ut av byen for å finne.
Ghaneserne var veldig hyggelige, hjelpsomme og allikevel lite plagsomme, selv for en nordmann. Men de likte ikke å bli tatt bilde av, så for det meste sa de nei når jeg spurte. Det skjønner jeg godt, men det gjør at jeg har veldig få bilder av hvor utrolig fint og fargerikt de var kledd. Fargekombinasjonene og mønstermiksen var utrolig ❤️ Noe helt annet enn marineblå Norge…
Det store markedet i Accra, skiltet sier alt.
Alt i alt var Ghana mye mindre illeluktende og trangt enn India. Det føltes veldig som Afrika, var enkelt og hyggelig å reise rundt i (selv om du må ha lokalt sim-kort), trygt og oversiktlig. Maten er nok ikke en ny favoritt, men var spennende å ha prøvd. Jeg tar med meg groundnut soup og bofrot, mønstermiks og vevkunst, og gleder meg til å utforske mer av Vest-Afrika i framtiden.
English: we went to Ghana in February and had a wonderful time. It is a colourful and friendly place with possibly too much pounded cassawa, but an important history and beautiful nature and culture.
Unsplash er en side der man kan finne bilder man kan bruke gratis og lovlig. Som de selv sier: “Beautiful, free images and photos that you can download and use for any project. Better than any royalty free or stock photos.” Jeg begynte å bruke Unsplash for noen år siden, og det er mitt beste sted å finne vakre bilder som kan illustrere alle mulige temaer.
Det første bildet jeg lastet opp på Unsplash. En fisker som akkurat har tatt en makrell, Whitby, UK, sommeren 2018.
For to år siden hadde vi en fotokonkurranse på jobben. Jeg ikke fikk lov å sende inn et bidrag siden jeg var en del av sekretariatet, men kjente på et behov for annen ekstern bekreftelse. Derfor lastet jeg opp bildet jeg hadde tenkt til å sende inn, på Unsplash i stedet. På statistikken så jeg at folk kikket på det, så to måneder til lastet jeg opp to bilder til.
Mitt mest populære bilde i 2022. Det er en strand nedi et synkehull på Algarvekysten i Portugal, sommeren 2017.
De neste bildene ble enda mer populære enn det første, og i løpet av 2022 lastet jeg opp 17 bilder. Jeg gikk fra 251 views i januar 2022 (på ett bilde), til 2100 views i juli til 3600 views i desember. De 17 bildene hadde blitt lastet ned 147 ganger, så jeg lastet opp flere bilder.
En rose på Lindisfarne, UK, sommeren 2018. Nå sett 24 895 ganger og lastet ned 50 ganger.
Det fine med Unsplash, er at folk for det meste vil ha illustrasjonsbilder, sånne som man putter på Power point presentasjoner, brosjyrer eller som bakgrunn i apper som Notion, Trello eller Mailchimp. Og da fikk jeg plutselig “brukt” alle de vakre bildene mine som bare er kunst. Dem jeg ikke blogger eller trekker fram når jeg viser høydepunkter fra ferie.
Mine Topp 10 mest nedlastede bilder på Unsplash
Kinkaku-ji, Kyoto, Japan, spring 2023. Gullpalasset i Kyoto. Jeg står jeg midt en stor gjeng med turister og går sakte i kø langs et gjerde mens vi alle tar bilder. Jeg veldig fornøyd med hvordan det virkelig skinner, selv om det er overskyet. Det er morsomt hvor utrolig populært Japan er på internett. Bildet er sett 5603 ganger og lastet ned 232 ganger.
Kinkaku-ji, Kyoto, Japan
2. The six jiso statues, in Okunoin cemetery, Koyasan, Japan. Spring 2023. Det var så morsomt med alle disse statuene som hadde lue og skjerf og smekke/forkle i gravlunden i Koysan. Det føltes så norsk midt i det japanske. Det var veldig fredfullt at gravlunden var en del av skogen. Bildet er sett 9692 ganger og lastet ned 219 ganger.
Seks jiso statuer, Okunoin gravlund, Kyasan, Japan
3. Enoki mushrooms at the Omicho market in Kanazawa, Japan, spring 2023. Dette er kanskje det rareste populære bildet mitt, men det ble brukt i en Buzzfeedartikkel (jeg vet ikke hvilken) og ble over natten sett 70 000 ganger. Nå er det sett 89 687 ganger og lastet ned 207.
Enokisopp, Omichomarkedet, Kanazawa, Japan
4. Marinha Beach, Portugal, summer 2017. Jeg liker veldig godt fargene på dette bildet og det er jeg tydeligvis ikke alene om. Det er morsomt at jeg har tatt et sånt bilde som blir brukt som bakgrunn i folks huskelister eller feriedrømlister. Det er sett 8418 ganger og lastet ned 182 ganger.
Marinhastranda, Algarvekysten, Portugal
5. Kruger National Park, South Africa, February 2020. En termittue i kontrast til det frodige grønne i Kruger nasjonalpark. Jeg er ikke helt sikker på hva folk bruker dette til, men det er sett 8374 ganger og lastet ned 119 ganger.
Kruger nasjonalpark, Sør-Afrika
6. Hiking on Table Mountain, Cape Town, South-Africa in the sunset. February 2020. Erik i solnedgangen <3 Jeg elsker at han klærne og sekken i lyseblå og oransj matcher vegetasjonen og solnedgangen så godt. Det er ikke rart oransj og blå passer så godt sammen. Det er sett 28 063 ganger og lastet ned 100, så ja, Erik har blitt kjendis.
Table mountain, Cape Town, Sør-Afrika
7. Sakura in Takayama, Japan, spring 2023. Japan er en superhit og Japan er vakkert. Denne kirsebærblomsten er sett 6211 ganger og lastet ned 86.
Takayama, Japan
8. Crew working on the Norwegian tall ship Statsraad Lehmkuhl, October 2021. Det er overraskende vanskelig å ta fine bilder av en båt man er på selv, man får liksom ikke nok med i bildet. Men jeg er fornøyd med dette, for det fanger litt av storslåttheten av seilskipet. Sett 4903 ganger, lastet ned 78.
Statsraad Lehmkuhl på Atlanterhavet
9. Stairs in La Sagrada Familia, Barcelona, Spain, november 2022. Dette er et bilde som bare kunne vært populært på et stock photo sted som Unsplash, en av trappene inne i La Sagrada Familia. Men det er ikke noe tvil om at Gaudi var inspirert av naturen da han tegnet denne kirka. Sett 7778 ganger og lastet ned 72.
La Sagrada Familia, Barcelona, Spania
10. Abandoned factory in Charleroi, Belgium, november 2022. Jeg synes det er så morsomt at kanaler har skilt, akkurat som veier. Dette skiltet er i et kanalskille (-kryss?) og man må velge om man vil seile til Brussel eller ikke. Sett 5116 ganger og lastet ned 67 ganger.
Charleroi, Belgia
Det var de ti mest nedlastede bildene mine. Det er bare tre av dem (jisoene, soppene og Erik) som er på topp ti på mine mest sette, men jeg tenker at nedlasting er et tydeligere tegn på at bildene er likt.
Nå er bildene mine til sammen sett 376 076 ganger og lastet ned 2319 ganger. Det er ganske vilt å tenke på. Jeg synes det er veldig spennende å vite at bildene mine finnes rundt omkring i verden. Jeg får melding når de brukes direkte på ulike plattformer og det er kult å vite at to av bildene mine har blitt brukt av Buzzfeed for eksempel. Jeg håper jeg en dag plutselig ser et av bildene mine brukt et sted. Så kan man jo tenke at jeg kanskje heller burde selge dem, ikke bare gi bort bruksretten av dem gratis. Men jeg setter selv så pris på å få bruke andres bilder gratis at jeg synes jeg burde gjøre det samme tilbake. Jeg deler allerede bildene mine åpent her på bloggen og i 12 år åpent på Instagram også (jeg lukket brukeren min nå i høst), så det er bare mer av det samme. Det selvfølgelig en følelse av anerkjennelse, men mest er jeg glad for at bildene mine er til glede og nytte for noen, og ikke bare finnes i mitt eget lukkede arkiv og ikke blir sett av noen. Jeg blir sammenliknet med alle fotografer i verden og så velger noen akkurat mitt bilde. Det er kult. Så får vi se hva jeg føler om noen bruker dem uten å gi meg æren, men det er et spørsmål for en annen dag.
Jeg lurer veldig på hvorfor 27 953 personer har sett dette bildet og 64 lastet det ned. Det er bare to naust på Lindisfarne.
English: I started sharing photopgraphs on Unsplash two years ago, and these are my top ten most downloaded. I love thinking that I might see my photos out in the world, being used by someone else.
I 2024 skal jeg bare kjøpe fem plagg og jeg tror ikke det blir det minste vanskelig. Hvorfor? Utfordringen kommer fra Framtiden i våre hender, som sier at noe av det enkleste vi alle kan gjøre for å redde verden (sånn miljømessig) er å redusere forbruket vårt til kun fem plagg i året. Norge importerer 15 kg nye tekstiler per person per år, der 13 kg er til privat bruk. I gjennomsnitt donerer hver av oss 12 kg brukte klær i året, og 97% av det doneres videre til utlandet. Så her er det mye vi nordmenn kan gjøre. Synes du det høres vanskelig ut?
Meg og en jakke jeg ikke kjøpte i Japan. Den var ikke perfekt.
Jeg har alltid vært glad i klær og sko, og selv om jeg tidvis har handlet mye, så har jeg alltid hatt et par regler. Ingeborgs første shoppingregel er at jeg må trenge det. Det jeg kjøper må fylle en nisje som ingenting annet i klesskapet allerede fyller. Så må man bestemme selv hva det betyr, men for meg har det for eksempel betydd at jeg har ett par sorte, enkle pumps, og dem kjøpte jeg i 9. klasse (for 20 år siden).
En kjole jeg arvet fra Eriks farmor, funnet innerst på loftet. Jeg fikk skredderen til å sy inn glidelås i siden og åpnet utringningen for å få plass til brystet 😉
Ingeborgs andre shoppingregel er at du må elske det. Det må passe, det må være deilig, det må være fint, det må gjøre deg glad. Om det ikke gjør det kommer det ikke til å være et godt kjøp. Det er ikke alle kroppsfasonger som har det like lett her, men prinsippet står. Vi er for det meste konsekvente når det kommer til hvilke farger vi liker, så om du liker fargen kommer det til å matche det andre du har i skapet.
Cordfløyelsjakke jeg fant på loftet hos mamma og pappa (pappas), skjerf jeg fant på bakken i Bergen, genser jeg kjøpte i herrebutikk mens jeg var student (15 år gammel).
Så hvorfor tror jeg ikke det blir vanskelig med kun fem plagg i 2024? Fordi de sier fem nyproduserte plagg, og teller ikke med sko, sokker, truser eller bruktkjøp. Arrogant som jeg er har jeg aldri giddet å teste #shoppestopp, fordi jeg har ikke tenkt at jeg handler noe særlig. Men så kjenner jeg så mange mennesker som stadig sier “jeg handler jo nesten ikke noe klær”, men som jeg synes handler masse. Og så tenkte jeg, kanskje jeg ikke er så flink som jeg tror? Så nå skal jeg faktisk telle.
T-skjorte arvet av Eriks farmor (merker dere et mønster her?), hodetørkle funnet på bakken, gratissolbriller fra et hotell, jakke arvet av Eriks mormor, olabukse fra Livid (7 år gamle, repartert en gang, nå med forlengede lommer så jeg får plass til hele hånda).
Jeg er ganske sikker på at jeg bare kjøpte et par sko (rosa, fra Ecco), en kjole (med sitroner fra Essentiel Antwerp) og en blazer (lilla, brukt) i 2023, men jeg er ikke helt sikker. Og jula 2022 kjøpte jeg flere nye ting, mens jeg ventet på bagasjen min som var mistet. Så nå er jeg spent på hvor lite jeg faktisk handler. Vi får se hvordan 2024 går!
English: I am accepting a challenge for 2024, to only buy 5 new items of clothing. I don’t think it’s going to be hard, because I barely buy new things anymore, but it’s time to actually count and see if I am as good as I think.
Vi var i Japan i 19 dager i våres. Om du følger meg på Instagram kan du sjekke mine highlights fra turen (eller kanskje du fulgte med i real time?), men jeg tenkte det kunne være fint å lage en liten oversikt her også. Det var nemlig en som spurte meg for noen dager siden om jeg hadde tips til Japan, siden jeg var der i våres, og jeg endte opp med å sende henne lenken til regnearket vårt. Regnearket, ja.
Det er dem som planlegger reisene sine i regneark, og det er dem som ikke gjør det.
Den viktigste grunnen til at jeg ikke har skrevet om turen vår til Japan før nå, er fordi dette er det vi gjorde. Hver kolonne er en dag, hver dag er delt i morgen, ettermiddag og kveld, og alt vi ville gjøre er plassert ut. Vi besøkte 11 forskjellige byer/ steder på 19 dager, bodde ikke mer enn to netter noe sted og smakte oss gjennom 20 av 23 matretter vi hadde på lista. Hvordan skriver man om det?
Det første vi gjorde i Japan, var å dra rett på superfænsi restaurant og få mat laget av han her <3 Michelin-stjerne sushi på Ginza Okuda.
Vi var i Japan i overgangen mars-april og traff perfekt på kirsebærblomstringen (sakura). Vi hadde justerte ruta vår etter når det blomstret i hvert område, for maks effekt, så det var vakkert, men betydde også at det var fullt, trangt og dyrt nesten over alt. Om det ikke passer for deg, er visstnok høsten med vakkert oransj løv høysesong nr. 2.
Philosopher’s path, Kyoto. Kirsebærtrærne er plantet langs hele elva bare for å spre glede.
Ruta vår var som følger:
Tokyo: se kirsebærblomstring i park, spise kaiseki og uni (kråkebolle), dra på Nasjonalmuseet, utforske den koselige bydelen Yanaka, og yakitory i Golden Gai/ Omoide Yokocho – et bittelite restaurantområde inntil togstasjonen med barer og restauranter.
Mt Fuji (Kawaguchi-ko): se Mt Fuji og gå på tur. Det var for tidlig å gå opp på selve Mt Fuji, men vi hadde veldig fin utsikt fra Chureito Pagoda.
Tokyo: Meiji-helligdommen og kirsebærblomster i Yoyogi park og kaffe hos Kaffefuglen.
Osaka: takoyaki og okonomiyaki, Osaka castle, ramen, samlebåndsushi (fra der det var oppfunnet), kjøkkenutstyrmarked og Michelinstjerne hos La Cime.
Koyasan: se masse buddisttempler, bo i et buddistkloster og spise shojin ryori (buddistmunkmat), morgenrituale og gå i Oku-no-in gravlundskogen.
Nara: hilse på rådyrene, se alle templene Todai-ji, Nigatsu-do, Kasuga-taisha, Kofuku-ji, gå tur langs den gamle handelsveien, og spise somen nudler.
Uji: oppleve tradisjonell tesermoni, tesmaking og wagashi, og besøke verdens eldste tebutikk Tsuen.
Kyoto: tidlig opp for å gå opp gjennom de røde portene Fushimi Inari-Taisha, Kinkaku-ji golden pavilion, Nijo castle og sushi, Ginjaju-ji silver pavilion, gå Philosopher’s path, se Nanzen-ji, vandre i det tradisjonelle nabolaget Gijon og gjøre enda en hanami (kirsebærblomstringpiknik).
Hiroshima: spise ekiben bentoboksfrokost på toget, spise okonomiyaki og gå på Peace museum.
Kyoto: Se bambusskogen, botanisk hage og aper i Arashiyama, spise katsudon.
Kanazawa: sushi fra Omicho Market til frokost, gå i Kenrokuen park og få teseremoni i Shigure-tei, se moderne kunst, spise gullbladiskrem, gjøre moderne onsen og livets beste ramen.
Takayama: spise Hida beef (wagyo) på alle vis (sushi, grillspyd, i bolle etc), se gamlebyen og besøke alle de seks sakebryggeriene, spise hoba miso, besøke tradisjonelle Hida folk village og museet Takayama Jinya. Vi så en ekte geisha!
Okuhida onsengo: et døgn med ryokan og tradisjonell onsen, lagde vår egen mochi, fikk tradisjonell massasje, gikk tradisjonelt kledd i yukata og spiste mer hida beef.
Tokyo: gå over Shibuya crossing, drikke umeshu i Nonbei Yokocho, gå på National Museum of Modern Art, gå langs Meguro river.
Det var intenst, men godt planlagt. Vi hadde mye tid til å sitte under kirsebærtrærne å nyte (og stå i kø for å få bord på restauranter) og fikk møtte tre forskjellige grupper med folk vi kjente som også var i Japan samtidig. Vi gikk tur, spiste god mat og rar mat, så templer, lærte om historie, kultur og religion, gjorde spa og tok tog. Vi shoppet ingenting, gjorde ingenting som hadde med data, manga, teknologi eller en eneste kafe med dyr.
English: Spring 2023 we travelled in Japan for 19 days, exploring a number of places. This is what we did.
Kledd i yukata, på vei til utendørsonsen: tradisjonell japans spa i varmt mineralsk vann. Hida folk village er et folkemuseum som viser hvordan folk har levd i fjellene ikke langt fra Nagano. Det var spennende å lære, og morsomt å se hvor like vi fjellfolk er.I Takayama er det seks tradisjonelle sakebryggerier som alle ligger i gamlebyen. Du vet det er et sakebryggeri fordi de har en sederball sugidama utenfor.Overalt hadde folk pyntet seg i kimonoer og tok bilder under kirsebærtrærne. Det må være Japans mest populære bryllupssesong for vi så brudepar overalt. Her i Kenrokuen park, Kanazawa.Aldri har jeg blitt så hageinspirert som i Japan. Jeg vil også bare eie mosedekket, sette en fin stein midt i og være fornøyd. (Selv om den viktigste suksessfaktoren er å betale noen for å børste løv av mosematta, hver dag.) Fra et tempel i Arashiyama, Kyoto. Ikke noe problem med dagstur til Hiroshima fra Kyoto! Vi spiste den spesielle okonomiyakien derfra og tok inn over oss de utrolige ødeleggelsene som fremdeles kan merkes i byen.Gijon i Kyoto var nusselig, men veldig tett med turister. Heldigvis fant vi dette gamle tehuset som kun serverte ting med ris og/ eller røde bønner i. Og te. Grønn te.Uji rett utenfor Kyoto er et av de mer ekslusive teområdene i Japan og de har verdens eldste tebutikk. Man kan si mye om Japansk te, men grønt smaker den!Slik skal sobanudler serveres, med et par bonitoflak (tørket tunfisk), syltet Japansk reddik og vårløk. Vi syntes ofte det kunne være litt på den magre og pietistiske siden, men her utenfor Nara er stedet soba kommer fra, så autentisk var det i hvert fall.Nara utenfor Kyoto er en gammel hovedstad med flere store templer, men er nå mest kjent for de enorme flokkene med rådyr som rusler rundt og som man kan mate med spesielle kjeks.Pilgrimer i Koyasan. Det er ikke en by, den finnes bare på grunn av templene som ligger på det hellige fjellet. Glicomannen i Osaka og Erik med hanamipledded. Ja, vi hadde med oss eget pledd, så vi alltid skulle være klare for kirsebærblomstringpiknik. Osaka var byen der der var for trangt og helt sinnsvake køer i restaurantene, det eneste stedet vi ikke fikk ordentlig dreisen på. Vi hadde kun én natt i Kawaguchi-ko for å se Fuji. Det regnet da vi kom, så vi fulgte værmeldingen og stod opp ved daggry for å være sikre. Og i det øyeblikket jeg så fjellet, så skjønte jeg hvorfor det er så utrolig mye kunst med Fuji som motiv. Yakitori betyr helt bokstavelig grill og fugl, og de griller alle biter av kyllingen. Her sitter vi i et skur, bek en togstasjon i Tokyo og koser oss. Det var helt nydelig å være i Japan under kirsebærblomstringen. På tross av høye priser og lange køer vil jeg allikevel anbefale det, det var så vakkert <3
Jeg har også bilder på Unsplash, om du har lyst til å bruke noen av bildene mine til noe.
For en gangs skyld var vi hjemme for å feire vår bryllupsdag i år. Da vi forlovet oss for snart ti år siden, bestemte vi bryllupsdag etter når vi tenkte det kunne være fint å feire bryllupsdag. Vi tenkte at bryllup skal man bare ha én gang, mens bryllupsdag skal man (i hvert fall etter planen) feire resten av livet. Så når ville vi feire bryllupsdag?
To glade personer som bare trenger lett jakke når de skal gå til restauranten for å feire 9 års bryllupsdag.
Vi valgte oss 11. oktober. Da hadde vi 9 måneder til å planlegge bryllup, var utenfor høysesongen og fikk bryllupsdag på en tid der vi ikke har noe annet å feire, men der man virkelig trenger noe å feire. Dessuten, når man gifter seg i oktober i Norge så kan man gifte seg i bunad uten å smelte helt vekk 🙂
Men i oktober 2023 var det ikke noe behov for hverken stakk eller strømpebukse. Jeg hadde kjole kjøpt i Sør-Korea i 2013, veske arvet av farmor, lave lakksjo fra Michael Kors og verdens beste brokadebomber fra Baum und Pferdgarten. Alt er mer enn 10 år gammelt. Lurer på hva jeg skal gjøre når den jakka blir utslitt.
Oktober i Brussel er ikke som i Oslo.
Vi pyntet oss (tok på gamle favoritter) og ruslet ned til La Bonne Chère for å spise middag. Det fine med de bittesmå husene og trange gatene i Brussel, er at det ikke er langt å gå tre kvartaler.
En av våre mange hyggelige nabolagsrestauranter på Sablon – La bonne Chère.
Og så gjorde vi det vi gjør best – spiste deilig mat, testet ny vin og pratet om livet. Sladret med personalet, sladret om de andre gjestene, mimret om tidligere bryllupsdager og planla neste sted vi skal oppdage.
Erik hadde valgt den sløyfen jeg liker best – den med store prikker <3
Det var første dag med ny meny på restauranten, så vi fikk teste flere vinalternativer til flere av rettene (men måtte også vente litt ekstra på maten). Men man får alltid ekstra god service når man sier man har bryllupsdag 😉
En klassiker – østers med champagnegranité.
Jeg er veldig glad for at Erik nå spiser litt østers. I hvert fall når det er champagnegranité på 🙂
Mmmm, mini sitron- og marengspaier.
Og slik feiret vi vår niende bryllupsdag. I fjor feiret vi den ved Ganges i India og i 2021 på vei over Atlanterhavet. Så får vi se hvordan vi skal feire 10 år neste år!
English: this year, we celebrated our 9 year wedding anniversary at our local restaurat here in Brussels.
Vi er tilbake fra tre uker med reise under sakura i Japan, kirsebærblomstringen. Det er kanskje litt tøysete å si det, men vi hadde ikke trodd at det var så vakkert.
Osaka castle, Osaka, Japan
Når man reiser til litt klisjefylte destinasjoner, som Taj Mahal eller for å se sakura i Japan, så er det vanskelig å vite hvor bra det egentlig er. Det du skal se har blitt så ikonisk (og du har sett så mange bilder av det allerede), at forventningene dine er så høye at det er vanskelig å ikke bli skuffa. Bildene har aldri med folkemengdene og bråket, køen og søpla.
Kirsebærblomster og tjuker langs Philosopher’s path i Kyoto, Japan
Men kirsebærblomstringen var faktisk så bra som de sier. Det er ikke bare en gimmick, alle japanerne er ute og koser seg, tar selfier, familiebilder eller bryllupsbilder foran trærne. De gjør hanami – kirsebærblomstringspiknik, i store vennegjenger, med familien eller for seg selv. Det var en sånn sprudlende, 17. mai-stemning alle tre ukene og alle som var i nærheten av et kirsebærtre smilte.
Hanami i full sving i Yoyogi park, Tokyo, Japan
Vi koser oss mest på tur når vi gjør så de lokale, så vi var selvfølgelig godt forberedt og hadde med oss både sitteunderlag og piknikpledd med plast på ene siden 😉 For det meste var det fint vær, og vi nøt å sitte ute og kjenne på sakurastemningen. Ettersom Japan først nå har åpnet etter pandemien, var det en spesielt elektrisk stemning (og mange turister som oss), men det gjorde det ikke mindre koselig.
Meg som blir fotobombet av en japaner som også vil ta bilde av sakura i Kenrokuen park, Kanasawa, Japan
Grunnen til at det er så mange kirsebærtrær i Japan er todelt, i utgangspunktet så vokser de vilt og japanerne har alltid satt pris på naturen og skjønnet, spesielt i shintoreligionen. Så tradisjonelt har de plantet vakre trær i templer og andre steder. Men også derfor plantet de veldig mange kirsebærtrær etter andre verdenskrig i 1945, for å spre skjønnhet og glede i landet. Så derfor er det kirsebærtrær langs alle elver, bekker, rundt vann, ved templer og i store områder i parker. Det morsomme (triste?) er at de ikke får frukt, det er bare blomstene som er til pynt.
Kirsebærtrær som fremdeles blomstrer i Takayama, i de japanske alpene.
Da vi begynte å detaljplanlegge turen vår i vinter, oppdaget vi at japanerne selvfølgelig har et sakuravarsel, som kommer allerede i slutten av januar. Vi hadde superflaks og traff veldig godt med ukene vi skulle være i Japan, og la opp rekkefølgen på stedene vi skulle til, slik at vi fikk med oss mest mulig blomstring. Og det funka kjempebra! Vi har med på “full bloom” hele veien fra Tokyo som er først, til Osaka og til Kyoto, til opp på fjellet der det er nesten til slutt.
Sakura var en utrolig vakker opplevelse, og vi måtte stadig stoppe og ta en liten “synkepause”, bare for å ta inn over oss skjønnheten.
English: we went to Japan for sakura and were extremely lucky with our timing. The cherry blossoms were more beautiful than we thought, which says a lot.
Så, du er på besøk hos oss i Brussel og skal bruke en helg med utgangspunkt i Sablon. Her er mine beste tips! (Det er veldig mange hyggelig nabolag i Brussel, for mange til at jeg kan lage en ultimat Brusselguide, så dette er guiden til nabolaget mitt.)
Velkommen til mitt Brussel! Alt ditt hjerte begjærer finner du på Sablon.
Beste frokost
Ikke gå langt for frokost! Alt ditt hjerte begjærer finner du på Sablon.
Disken i min yndlingsostebutikk Catherine, nede på Rue Midi.
Kjøp croissant på Wittamer, finn et utebord på Pop up Sablon, bestill et cappuccino og observer livet med de gamle mennene (må gjøres før 12).
Kjør klassisk fransk, stor eller liten, med eller uten bobler, på Pain au Quotidien. Det er en stor kjede, men den på Sablon har fin innglasset bakgård.
Tilfredsstill dine pannekakefantasier hos Crème, den med spekuloos er utrolig. Men vær forberedt på laaang kø. Om du vil ha ekstra fluffy pannekaker går du til Kafei for japanske pannekaker og nydelig kaffe.
Vil du ha en hipp croissant i hånda, kjøp den fra Fine og ta en kaffe fra Urban therapy.
For ekte hipster brunch dra til Le Super, før 12 har de plass og maten er super.
For en nordic roast og lekkert bakverk, gå til Bouche.
Beste lønsj
Om du ikke har spist deg altfor mett på frokost, er det også noen lønsjsteder som er å anbefale.
Ida på La fabrique en ville i Parc Egmont.
L’ami de Claire Fontaine har de beste paiene, rare rørene og sånne klissete kaker. Familiedrevet og koselig. Har to bord utenfor når det er varmt.
Wittamer gjør påsmurt pistolet, byens beste kaker og tøysete mini osteformer, men har ennå ikke åpnet kafeen sin etter pandemien.
Oppe i Egmontparken ligger La Fabrique en Ville. De gjør super brunch og er spesielt bra når du kan sitte ute.
Har du kommet til Belgia for å spise frites? Vår beste og nærmeste er Friture la Chapelle, de tar bare kontanter og er bare åpne når de vil. Køen er lang, men går fort!
Aux vieux Saint Martin har byens beste steak américain (biff tartar), en klassiker i Belgia, klassiske retter og ypperlig service, om du vil ha en fyldigere lønsj eller mer klassisk middag.
Beste middag
Enda flere restauranter?!? Ja, det er veldig mange steder å spise på Sablon, men det er verdt å sjekke disse.
Les petits oignons er en klassiker som alltid leverer lekker fisk.
Det er ikke så mye edgy på Sablon, men det er mange bra steder å ta et glass.
Ikke alle belgiske øl er gode og noen er veldig sure!
Café des Minimes har bra stemning, god mat i alle størrelser og nydelige utebord under et tre.
Chez Richard er en evig ung klassiker, fra tidlig på morgenen til sent på kvelden. Serverer småmat sent og gir følelsen av Paris.
Vertigo er perfekt for en AW eller en GT, har koselig bakgård og nusselige kroker.
Le Perroquet har sol, vin og småmat, uteservering og utsikt til kullkuppelen.
Om sommeren er det øl og solstoler foran Palais des Justice, nyt utsikten!
På torsdager er det marked på Grand Sablon. Ta deg en østers, kjøp biff fra argentineren eller Brussels beste cochinita pibil fra mexicanerne. Eller bare et glass vin.
Sjokolade <3
Men sjokolade!? Hvor skal du kjøpe det? Disse er på Sablon.
Min favoritt er sjokoladepralinene fra Wittamer.
Wittamer har de aller beste sjokoladepralinene. Spesielt den med pasjonsfrukt, yuzu eller bringebær. De har også iskrem om sommeren og vafler om vinteren.
Neuhaus er den beste store produsenten, godt utvalg og en helt utrolig custom iskrempinne om sommeren.
Pierre Marcolini er kulest og har fint design, god sjokolade som er halvparten så stor som alle andre.
Gå på Bozar eller hovedbiblioteket og se en midlertidig utstilling eller lær om alle instrumentene på Musikkinstrumentmuseet.
Gå ned forbi Grand Place, til ostebutikken Catherine, til Nordzee ved Saint Catherine-kirken for østers og sprudle, eller et av de mange andre spisestedene. Gå langs den gamle kaia og ta en is hos Gaston.
For litt vindusshopping, gå opp til Metrostopp Namur og så langs veien til Metrostopp Louise. Følg Avenue Louise og kos deg.
Atomium, Belgias Eiffeltårn. Bygget til verdensutstillingen i 1958 og fremdeles like futuristisk.
In English: this is my guide to Brussels. But since Brussels is too big, I am just giving you a guide to my neighbourhood Sablon. You can get almost everything quintessentially Belgian there.
Frognerparken er ikke et sted vi har vært mye, men da vi var i Oslo sist testet vi ut frokost på Anne på Landet.
Ruben og Erik nyter solskinnet.
Vi bodde på Blindern og skulle møte Åse, Ruben og Ola til frokost. Ettersom vi for det meste har brønsjet på Tøyen eller Günerløkka, var vi ikke helt sikre på hvor det kunne være fint å spise, som ikke var for langt fra Blindern. Men heldigvis fikk vi anbefalinger om Anne på Landet i Frognerparken.
Langveisfaren Ola.
Vi har ettertrykkelig lært at om man ikke skal stå for lenge i kø og vente for lenge på maten, så må man nesten møte til brønsj før kl 12. Så stakkars Ola, Ruben og Åse ble tvunget til å trekke gjennom halve byen tidlig en lørdag morgen 🙂
Sopptoast og pølse og potetstappe er ypperlig frokost.
Men i Frognerparken får man ypperlig frokost! Både varm og kald mat, på den fyldige eller lettere siden. Kaffen var god og det var deilig å sitte i drivhuset i sola og se ut på parken. Det var også veldig fint å møtes sånn til frokost (for oss og Ola) eller lønsj, alt ettersom.
Avokadotoast og cappuchino <3
Jeg merker at jeg stadig kommer tilbake til avokadotoast og cappuchino for tiden, også i Frognerparken. Det virker som min gamle favoritt Eggs Benedict er gått av moten, men avokadotoast er fremdeles her.
Avslutt med en tur i Vigelandsparken.
Noe av det beste, er nesten at du etterpå kan ta en tur i Vigelandsparken og se på skulpturene. Det er rart hvor lite man er turist i egen by, så ikke glem å utforske litt du også! Det er ekstra spesielt å se på Vigelands skulpturer etter å ha sett så mye klassisk kunst det siste året, de er virkelig skjellsettende og viser menneskelige følelser på en helt utrolig måte.
En glad laks utforsker nye steder.
English: We had a wonderful breakfast in Frognerparken in Oslo, with our friends who came from the other side of town. It was sunny and we finished breakfast with a stroll in Vigelandsparken.
Londontur med tog var på lista over ting vi virkelig gledet oss til å få oppleve når vi flyttet til Brussel. Vi har lenge vært tilhengere av togferier, men det er noe spesielt eksotisk ved å kunne reise på Londontur uten å fly. Spesielt når det bare tar 2 timer med Eurostar fra Brussel, nesten like lenge som fra Oslo til Hamar.
Første stopp i London: real ale på britisk pøbb!
Det var fem år siden sist vi hadde vært i London. Den gang var vi der med Eriks familie og det var mitt første besøk. Vi hadde mange planer og om du søker på London her på bloggen, ser du mange innlegg jeg skrev om besøket.
Neste punkt på programmet: battered cod og mushy peas.
Vi hadde få planer for vår Londontur denne gangen, i hvert fall til oss å være. Vi skulle på teater og musikal, hadde booket et par restauranter, hadde en idé om et sted for lønsj og hadde funnet et sted for afternoon tea. Det eneste museet vi ville se var Tate Britain.
Et rom på Tate Britain har alle de fantastiske familiemaleriene til en gammel jødisk familie.
Sist så vi Wicked, en kjent musikal basert på en bok, som handler om heksene fra The Wonderful Wizard of Oz. Denne gang hadde vi gått for en anbefaling fra min beste YouTuber Leena Norms, Come from Away. Det var en helt _utrolig_ musikal! Den gjorde meg varm om hjertet, ga meg tårer i øynene og var så morsom at jeg bare ga meg ende over. Neste gang du skal på Londontur, må du se den.
Vi hadde en nydelig langhelg i London i februar 2022. Verden hadde nesten åpnet opp igjen, så det gikk fint å reise, men var knapt en sjel i byen. Vi nøt det fine været, gikk langs Themsen, syklet på de nye og fine sykkelveiene og koste oss. Vi spiste en utrolig cheese toasty fra The Wigmore, pølse og potetstappe på Mother Mash og drakk masse deilig real ale (The Lamb, The French House).
Et sweet og et savory afternoon tea tårn på Fortnum & Masons kjente blå servise.
Vi avsluttet vår Londontur først på Glossier og så med afternoon tea på Fortnum & Mason. Afternoon tea kostet 70£ per person, men var helt utrolig. The var bottomless afternoon tea i praksis og vi rakk seks kanner te mens vi satt der. Det var altfor mye mat til at vi egentlig kunne be om påfyll av mat, men det skulle jeg gjerne gjort. La oss si det sånn at vi ikke spiste noe mer resten av dagen 🙂
English: we had a wonderful weekend trip to London in February. London was sunny andquiet, and we managed a play, a musical, some excellent food, a lot of real ale, Tate Britain, afternoon tea.
I år feiret vi bursdagen min med trøfler. Det var ikke noe 29., den 28. februar var en mandag, jeg ble 34 år og ønsket meg ikke noe som helst, så det passet perfekt at Erik hadde booket bord på et hemmelig sted og at vi “bare” skulle gå ut og spise. Nesten alle restauranter i Brussel er stengte på mandager, de fænsi åpner gjerne ikke før onsdag, så Erik måtte jobbe litt for å finne noe bra og til slutt falt valget på La Truffe Noire.
Alt i La Truffe Noire var i pasteller fra 80-tallet.
La Truffe Noire er da en restaurant som bruker trøfler til alt, enkelt og greit. Vi gjorde som vi pleier, lot være å velge ved å velge smaksmenyen og vinmenyen.
Vi begynte med en cocktail.
Vi begynte med en cocktail og koste oss med å være ute for å prøve noe nytt. Ikke at det er så sjeldent for oss, vi er vel på restaurant en gang i uka, men bursdag, penantrekk og trøfler gjør det til noe spesielt. Vi var ikke så mange i lokalet denne mandagen, men det gikk fint.
Jeg spiser suppe med sugerør i kjole jeg har arvet av Eriks farmor og øredobber kjøpt av Erik i New York 2011.
Vi fikk endelig belgisk vaffel på fænsi resturant! Den hadde ost og grønne krydder i røra og fois gras på, de klarer ikke å la være. Restaurantene i Brussel er så franske og tradisjonelle i sin luksusmat (trøfler, fois gras, hummer, østers, biff) at det nesten blir litt kjedelig. Det er så opplagt, nesten litt gammeldags. Har jeg spist for mye på “new nordic cuisine” restauranter og forventer for mye innovasjon og rare ting? Må jeg bli overrasket for at det skal være bra? Jeg er jommen ikke sikker. Men jeg har aldri spist så mye trøfler noe annet sted som i Brussel.
Kamskjell i karrisaus med trøffel.
La Truffe Noire er jo en konseptrestaurant, så jeg skal ikke klage på at de hadde mye trøffel. Og når du velger et klassisk luksusprodukt som trøfler, så forventer man ikke mat som har falt ned fra månen, men det føltes så trygt at det grenset mot kjedelig i hvert fall.
Alle rettene hadde trøffel og du kunne be om ekstra trøffel på alt.
Om du ønsker deg en klassisk fænsi middag, med andrebryst, trøfler, digg fisk og trøffeliskrem (!) så vil jeg absolutt anbefale La Truffe Noire! Alt var perfekt tilberedt og sørvisen var god. Det var en ypperlig måte å feire en ellers litt ubetydelig bursdag og bare det at Erik hadde booket det og at det var hemmelig hvor vi skulle, gjorde bursdagen min ekstra glitrende <3
Årets bursdags-“kake”, trøffelis.
Erik har bursdag på tirsdag, men han er for syk til å gå i sin egen bursdagsfest i helga, så vi får se hva vi får til av bra plan B 🙂
English: Erik had booked a table at a truffle restaurant for my non-birthday birthday this year. It was a nice place, even on the slightly too classic side.
Det nye Munchmuseet i Oslo er (endlig) ferdig og vi var innom en tur i januar for å se hvordan ståa var.
Er fremdeles ikke overbevist om at denne grå klumpen var det beste valget.
Vi skulle møte mamma og pappa på Munchmuseet og gikk hele havnepromenaden fra Tjuvholmen og dit. Det er fremdeles ikke superkoselig å gå forbi cruiseskip og å plutselig stå midt i et kryss uten fotgjengerfelt noe sted, men for det meste er det en veldig fin tur. Selv i januar.
Det var fint å se noen nye verker av Munch, nå som de har plass til å vise fram mer.
Vi har vært mye på kunstmuseum og galleri i Belgia det siste året og kjente vel begge to at vi trengte å kjenne litt bedre til vår egen kunst. Det var en veldig bra Munchutstilling på KODE i Bergen da jeg bodde der, så jeg tenkte jeg hadde sett en del, men var spent på hva de hadde fått til med det nye Munchmuseet.
Jeg har brukt mange timer i Aulaen i Oslo, så disse verkene kjenner jeg veldig godt.
Og hva hadde de fått til? Jeg er ikke helt overbevist. Akkurat da vi var der var det ikke noen midlertidig utstilling, så det var ikke egentlig så mye å se på. Det var veldig fullt i rommene med mest Munch (som var litt ubehagelig egentlig) og ellers var det bare rommet med verkene i serien fra Aulaen og rommet som var en interaktiv modell av huset hans. Det var morsomt med kikkhullene og å bli kjent med Munch på en litt annen måte, men det var så utrolig mye kø der det var tekst at det hele føltes litt tøysete.
De hadde laget kikkhull i flere av møblene i “huset” til munk, og inni dem bodde disse musene 🙂
Det jeg likte best på Munchmuseet var egentlig all den andre kunsten. De som var samtidige med Munch eller inspirert av Munch. Det er nesten litt vanskelig å skjønne hvor stor han er, hvor dramatisk det han gjorde var, så det hjelper å se ha litt i kontekst.
Så hva synes jeg om det nye Munchmuseet i Oslo? Det er helt greit. Jeg håper de kommer til å være flinke til å rullere Munchverkene, så man kan komme tilbake og se nye ting. Jeg håper de er flinke til å ha spennende midlertidige utstillinger. Uansett er det fint både på taket for en cocktail eller i kafeen for lunch, og de har veldig bra merch, akkurat som et ordentlig museum skal 🙂
English: We had to see the new Munch museum in Oslo and it is ok 🙂 Not spectacular, but the collection is nice, the view of the city is excellent and the roof-top cocktail bar is nice.
I dag skal jeg reise til Hamar for å besøke morfar og etter et år med mye besteforeldersorg i vår familie, kjente jeg at jeg bare vil skrive en liten ode til morfaren min.
Morfar og jeg, sommeren 2020
Jeg liker morfaren min veldig godt. Han er egentlig den eneste ordentlige besteforelderen jeg har hatt, ettersom mormoren min døde av kreft da jeg var 1 år og farmoren og farfaren min var veldig gamle og hadde en litt gammeldags innstilling til det å være besteforelder, så han har ikke hatt mye konkurranse, men jeg vil si at helt objektivt er han en bra bestefar.
Morfar og jeg har aldri hatt et veldig nært forhold, men jeg er veldig glad for at vi virkelig glad for at vi har funnet hverandre etter at jeg flyttet hjemmefra. Jeg er stolt av at vi har etablert en rakfisktradisjon og at vi til og med har lurt Erik til å like det. Ingen middagsselskaper jeg gleder meg til så mye som å komme på rakfisklag hos morfar for et uendelig utvalg av potet. Jeg elsker at han er like glad i meieriprodukter fra Røros som jeg <3
Under pandemien har vi snakket mer sammen og det vi snakker mest om (mer enn om været og forskjellen mellom Brussel og Hamar!) er mat. Hva vi har spist i det siste, hva vi gleder oss til å lage, hvilken matsesong som er på vei, hva som er godt for tiden. Morfar har laget middag til én i 40 år og lager fremdeles fårikål til seg selv, gleder seg til skreisesongen, lager pinnekjøtt og annet som vanligvis krever middagsselskap. Han er min beste inspirasjon når det kommer til å spise akkurat det du har lyst til.
I tillegg er morfar en kløpper på kryssord, og kryssord er en familieaktivitet som alle i familien min er med på. Det er så ille at vi også har smittet Eriks familie 😛
Januar 2022, etter en litt slitsom mørketid.
Morfar har hatt en litt slitsom høst og vinter, så jeg kommer på besøk til Hamar i helga for å spise skrei til lønsj og løse kryssord. Vi gleder oss begge over at det begynner å bli lysere tider, til tørre fortau og at blomstene spirer i hagen. Pandemien har i enda større grad hjulpet meg med å leve i nuet og å bruke tid på dem jeg er glad i.
Etter å ha begravet begge Eriks bestemødre i 2022 er jeg bare takknemlig for at jeg kan snakke med morfar om hvilken potetsort man burde spise i februar, gledene ved skrei og hvordan det var i London. Krysser fingrene for at vi får til en fin 90 års-feiring i oktober.
English: feeling very grateful for my grandfather and looking forward to seeing him this weekend.
I 2021 har jeg begynt å bruke The StoryGraph, som er en app eller nettside der man kan registrere hva man leser. Det er jo ikke akkurat nytt, GoodReads har eksistert i evigheter, men jeg syntes aldri det var noe fengende. Men så endret alt seg da jeg så Leena Norms video om at GoodReads er død – hva nå? Leena er min absolutte favoritt-YouTuber og jeg anbefaler alle å følge henne, hun er gjennomtenkt, velartikulert, optimistisk, nøye og morsom. Hun er også en “booktuber” og anti-kapitalist og da trenger man The StoryGraph.
Mitt lesemål for 2021: lese 30 bøker.
Helt enkelt bestemte jeg meg for at jeg ville lese mer i 2021. Jeg er egentlig en lesehest av rang og har vært det hele livet, men studiene klemte det ut av meg og jeg har knapt lest noe de siste ti årene. Når jeg har ferie og ligger langflat så leser jeg en bok om dagen, men bøker har ikke vært en del av hverdagen min, men nå kjente jeg meg klar for å ta noen grep. Det første var å laste ned StoryGraph og sette meg et lesemål. Jeg ante ikke hvor mange bøker jeg hadde lest i 2020, men ettersom alle booktuberne hadde mål om å lese 50 bøker i året (og syntes det var vanskelig), så tenkte jeg at 30 bøker i 2021 var ambisiøst for meg. I tillegg begynte jeg å brukke appen Allbok, der man registrerer bibliotekkortet sitt og så kan låne lydbøker (og digitale bøker). Lydbøker har absolutt vært viktige for lesingen min i 2021!
Mitt lesehumør i 2021.
Det jeg synes er morsomst med The StoryGraph er at de har masse statistikk. Statistikk er noe jeg liker og alle oppsummeringene fra The StoryGraph er som å ta en kontinuerlig personlighetstest 😛 For eksempel kan dere se at jeg for det meste leste dark, mysterious, emotional, adventurous og reflective bøker i 2021. Jeg leste nemlig mye krim og kjærlighetshistorier.
Mine litterære genre i 2021.
Fra genrene kan dere se at det gikk mest i romantikk, krim, historiske ting og at jeg jobbet med klassikerne mine. Bøker kan jo falle i flere av kategoriene. Det har ikke vært et spesielt komplisert leseår i 2021, jeg har fokusert på leseglede og at å lese gjør meg glad, neste uansett hva jeg leser.
Jeg leser for det meste mellomlange bøker.
Jeg har aldri lest korte bøker, for jeg synes det er så slitsomt at de går over så fort og jeg liker ikke å plutselig gå tom for bok. Men ettersom jeg nå nesten bare leser bok på skjerm så leser jeg mange flere korte bøker. Mange av lydbøkene er også korte, spesielt en del av klassikerne. Allikevel har jeg ikke lest mange bøker over 500 sider, bare én tror jeg.
Hele leseåret 2021.
Alt i alt leste jeg 33 bøker i 2021, 3 bøker mer enn målet mitt. Det er jeg utrolig fornøyd med! Jeg leste 9 bøker på vei over Atlanterhavet og det var nok det som hjalp meg over grensa, men også august og september var gode lesemåneder. Jeg begynte ikke egentlig å registrere i The StoryGraph før i april, så det før er etterregistreringene jeg husket.
Mest av alt er jeg så glad for at jeg leser igjen – at bøker er en del av hverdagen min. Jeg føler meg mer som meg selv, kjenner jeg. Kanskje er det også fordi jeg får så få kulturinntrykk for tiden, siden teater og alt annet er stengt. Alt er bare billedkunst og bøker. Men jeg er så fornøyd med at jeg har mental kapasitet igjen til å utvide horisontene mine både ved å endelig lese klassikere og å lese nye og spennende ting.
Til slutt, mine beste leseopplevelser i 2021:
Egalias døtre – Gerd Brantenberg. Fremdeles en skjellsettende bok. Gender swap på samfunnet som setter all kjønnsdiskriminering i grotesk relieff. Fremdeles aktuell, selv om den er utgitt i 1977.
Treasure Island – Robert Luis Stevenson. Det var fantastisk å lese denne på engelsk, på et seilskip fra 1915, på vei over Atlanterhavet til Karibia og å kunne hvert eneste sjømannsuttrykk.
Klubben – Matilda Gustavsson. Utrolig velskrevet bok om Sveriges største #metoo sak, som sentret om Den Svenske Akademien (de som bestemmer Nobelprisen i litteratur).
Don’t you forget about me – Mhairi McFarlane. En utrolig lekker og lett liten romantisk bok, som jeg er sikker på at vil gjøre deg glad. Jeg gleder meg til jeg skal lese den igjen.
Arv og miljø – Vigdis Hjort. Jeg forsvant fullstendig inn i familiedramaet og følte meg så truffet av hvordan følelser, familie og hytter blander seg sammen.
English: I have really enjoyed getting back to my old habits of reading a lot in 2021. I especially love the visualisations and statistics of the app The StoryGraph, that I have been using since April. Highly recommend!
Jeg har krysset Atlanterhavet med Statsraad Lehmkuhl og det er litt annerledes å krysse Atlanterhavet for en biolog enn for andre, for man har litt andre forventninger til hva man kan se. Men så blir man også mer opprømt når man ser noe som er veldig uventet, så det går kanskje opp i opp?
Bottlenose dolphins som fulgte skipet.
Det flest har lurt på om jeg så da vi krysset Atlanterhavet var hval, og det var det de fleste håpet mest på å se også. Men i oktober er alle hvalene på vei fra nord til sør, og for det meste følger de kystene (fordi der er det mest mat), så det er veldig lite sannsynlig å se dem midt ute på det åpne havet. Dessuten er havet veldig stort, så den generelle sannsynligheten for å se en hval midt utpå havet er veldig liten. Jeg trodde ikke at jeg kom til å se hval, og det så jeg ikke heller. Vil du se på hval, dra til Nord-Norge 🙂
Men! Delfiner er teknisk sett hvaler, og delfiner så jeg. Det vi så var bottlenose dolphins og Risso’s dolphin. Bottlenose dolphins er de mest kjente, er lekne og liker å surfe i baugbølgene til båter. De finnes ikke bare i Atlanterhavet, men over alt. Jeg har sett dem flere ganger før og de er like morsomme hver gang. På turen så vi flere ganger store flokker med mødre og bittesmå kalver, utrolig søte! I tillegg så vi Risso’s dolphin som var veldig kule! De var store og svare og så nesten ut som svarte haier der de føk gjennom vannet. De kom da vi hadde fått en stor fisk på kroken, og holdt følge med oss en stund.
Signi holder en mahi-mahi som hun var med å fiske.
Den fisken vi så mest av var flyvefisk, men det klarte jeg ikke å få et eneste ordentlig bilde av. De er i store stimer og når de blir skremt av båten så hopper de opp i lufta og flyr bortover havoverflaten, med halen nedi vannet innimellom for ekstra fart. Det er mindre motstand i luft enn i vann, så det er raskere over enn under vann (det er også derfor delfiner hopper). Dessuten prøver de for det meste å komme unna predatorer i vannet, så det er en bra strategi sånn sett (vi kommer tilbake til fugler senere). Det var fint å se på flyvefiskene mens man ventet på at tiden skulle gå når man hadde utkikksvakt.
En sverdfisk som blir hengt opp i masta for å bli veid.
Vi fikk tre typer fisk, en mahi-mahi (også kjent om common dolphinfish eller dorado), en sverdfisk (Atlantic blue marlin) og gulfinnetunfisk (yellowfin tuna). Planen var å fiske hele veien over Atlanterhavet, men både så var det ikke så mange av slukene som fisken likte (og de drev å mistet dem når fisken kom seg av kroken) og det er ikke så mange fisk i havet lenger, så vi fikk ikke så mange. Havet er på ingen måte utømmelig og etter trålerne ble oppfunnet av vi tømt det flere ganger, men det er litt annerledes denne gangen. Uansett, de tre fiskene vi fikk opp i båten ble middag til alle 140 om bord og var en veldig velkommen avveksling fra alt kjøttet 😉
En gulfinnetunfisk som akkurat har tapt kampen.
Det er mye som bor i Atlanterhavet, ikke bare fisk! En ting du kanskje ikke vet, er at det er en type tang som flyter i overflaten. Den heter Sargassum og er veldig vanlig i Sargassohavet, havet øst for Karibia. Den sprer seg østover med havstrømmene og vi så den i lange remser i overflaten nesten helt fra Kanariøyene. Det er de runde kulene som er flyteelementene og det hvite er ulike kolonier av mosdyr (bryozoa) og posthornmark.
Makroalgen Sargassum med kolonier av dyr på seg, plukket opp midt på Atlanterhavet.
Vi så andre små dyr også, men de satt fast på skipet. Da vi fikk bade spurte Gro meg om jeg kunne hjelpe henne med å plukke noe av det som satt fast på skipssiden. Da fant jeg disse rankefotingene, som er i slekt med rur og striped goose barnacles (EDIT fra Gro: striped goose barnacles) og som lever livet ved å sitte fast på ting som flyter rundt i tropiske farvann. De hadde nok blitt med Statsraad Lehmkuhl fra Sør-Europa og hadde allerede blitt så store.
Goose barnacles som var med på turen. Foten de sitter fast med er ned og åpningen som de spiser gjennom er opp.
Det er langt fra Afrika til Sør-Amerika og de fleste flygere trekker nord-sør langs land heller enn på tvers over havene. Men innimellom blir de tatt av en storm og da kan man på overraskelser midt ute på Atlanterhavet også. Vi fikk en svale i masta i begynnelsen av turen, men jeg tviler på at den kom seg tilbake til land. Og det var ingen måker, for de bor på land. Det var først da vi var i “nærheten” av Sør-Amerika at vi begynte å se fugler. Det vi så mest av var suler, eller boobys, som de tropiske artene heter. Vi så både masked booby og brown booby og det var spennende å se dem følge båten og stupe etter flyvefisk.
En masked booby, eller masket tropisk sule.
Da vi var krysset mellom karibiske øyer så vi også sommerfugler! Det var både en stor flokk med hvite sommerfugler, Great Southern White, som trakk mellom øyene en dag. Det så nesten ut som at det snødde sidelengs. Det var vakkert å se på.
Og en morgenvakt på oppdaget vi en gigantisk sort sommerfugl som hadde hengt seg til for å sove i en luke. Det var en Black Witch Moth som har mange skumle assosiasjoner i Sør-Amerikansk kultur. Jeg har aldri sett en så stor sommerfugl ute i naturen, utrolig kult!
Black Witch Moth. Foto: Garret Cree.
Vi så flere morsomme ting før vi kom til Curacao. En morgen var det en flaggermus (!) som var veldig misfornøyd med å bli forstyrret i søvnen. Den var kjempestor, men Wikipedia har 250 sider om Sør-Amerikanske flaggermusarter, så hvem vet hva det var. En annen gjest var en falk som tok seg en hvil i ytre klyver.
En falk hviler i ytre klyver.
Til slutt så vi også mange fregattfugler som seilte høyt, høyt over oss. De er vanlige i Karibia som tropiske fugler og vi så dem også da vi var i Isla Mujeres i Mexico for noen år siden. Både suler og fregattfugler kan sveve på vindene i ukevis i strekk, de lever hele livet sitt over havet.
Som dere skjønner så var det ikke så mye forskjellig å se for en biolog på vei over Atlanterhavet, men det var noe vakkert bare ved å være ute så lenge og se hvor stort havet er. Det er mest en klisjé å snakke om hvor stort havet er, så det er godt å ha kjent det på kroppen. Spesielt midt ute på havet var det bare oss, ikke en levende sjel annet enn flyvefisken. Delfiner, fugl, store fisk, ja alle andre holdt seg “i nærheten” av kysten. Til slutt vil jeg bare takke Gro som var den andre biologen på turen. Hun var der på ferie sånn som meg, men med mye mer biologi i bagasjen 🙂 Det at jeg hadde en ekspert å konferere med hver gang jeg så noe, gjorde turen ekstra bra. Tusen takk, Gro!
English: these are all the animals and plants I saw while crossing the Atlantic ocean. It isn’t much, but it was still a great experience for a biologist.
