Hele Belgias kyst på sykkel – Knokke til De Panne

Det skal ikke mye til å sykle hele Belgias kyst, for den er bare 65 km lang. Men det var allikevel en fin aktivitet for en påskeferie i et nedstengt Belgia.

Alle sykkelturers begynnelse, bilde foran hotellet.

De som kjenner meg, vet at familien min har syklet rundt Nordsjøen helt siden jeg var liten. Jeg ser at jeg ikke har blogget så mye om det, men litt om sykkelturene i Skottland i 2014 og 2015 har jeg i hvert fall gjort. Men jeg har altså syklet rundt nesten hele Nordsjøen siden jeg var 12 år. Og dermed følte jeg meg virkelig hjemme da jeg var tilbake på hesten ved Nordsjøen.

En ganske ubehagelig statue av Leopold II med hans undersåtter under ham.

Planen vår var å sykle hele Belgias kyst i to deler. Ettersom vi hadde begynt i Oostende skulle vi sykle Belgias kyst fra Oostende til De Panne (vestsiden) og fra Knokke til Oostende (østsiden). For det er en ting som er sikkert når man sykler langs kysten, det er at man må sykle med vinden. Den første dagen skulle vi sykle fra Oostende til De Panne og det blåste 9 m/s.

Turens langs Belgias kyst var både for å ha syklet kysten og for å ha vært innom alle byene langs kysten. Vi holder jo på å skal besøke alle byene i Belgia. Og for å ha besøkt en by må man ha sett en sight, eller hvert fall spist en vaffel.

Belgias kyst, sand så langt du kan se.

Om noen lurer, så er ikke Belgias kyst spesielt spennende. Det er langgrunt og alt ser akkurat sånn her ut. Slett strand og slike oppmurede moloer eller bølgebrytere utover. Akkurat her blåste det så mye at jeg fikk sand langt inn i ørene.

Ettersom det var meldt grått og kaldt i påska, så var det ikke så mange ved kysten. Så da gikk det helt fint å sykle langs strandpromenaden nesten hele veien. Vi hadde Google Maps med oss hele veien, og den var ikke alltid helt enig med skiltingen, men det gikk fint å finne veien.

I Belgia har de hatt ridende fiskere, det er ganske kult.

Vi stoppet ved skulpturene av fiskerne som red ut med garn. Fiskerne som brukte garn for å fange de bittesmå nordsjørekene.

Til slutt slutter strandpromenaden og forsvinner i sanda.

Til slutt nådde vi strandpromenadens slutt. Veien gikk inn i sanddynen og der borte var Frankrike. Det var bare en kilometer eller to, men det er skrekkelig langt å sykle på sand. Så vi stoppet her og vinket. På vei tilbake stoppet vi i alt som telte som byer, kjøpte pannekake/ vaffel/ spekepølse/ is og så tok vi trikken (Kusttram) det siste stykket tilbake. Totalt syklet vi 55 km, 32 km Oostende – De Panne og 23 km tilbake til Nieuwpoort.

Kaffe og pannekake i Veurne, en liten omvei fra De Panne til Oostduinkerke.

Neste dag skulle vi sykle fra Knokke til Oostende. Det var fremdeles meldt mye vind og vi kunne ikke bruke hele dagen, så vi bestemte oss for å ta trikken bort og sykle tilbake.

Det var blitt enda litt kaldere, så jeg hadde dobbel bukse og buff både på hodet og halsen.

Dag to ble en kortere dag. Jeg stilte inn kartet og gjorde meg klar. Erik pleier å ha sykkelveskene, for å prøve å få litt likhet mellom oss på tur. Han er jo faktisk både 25 cm høyere enn meg og mer beinsterk enn jeg er.

Vi skulle på kaffebesøk i Knokke og rekke tilbake til Oostende før 14, så vi kikket bare bort på Nederland. Nærmest grensa er det en nasjonalpark, så man kommer ikke helt bort på østsida heller. Teknisk sett sykler man ikke Belgias kyst helt fra kant til kant, men dette er altså enden.

Turen fra Knokke til Oostende er bare 30 km, og ettersom det er helt flatt, var det bare å tråkke på. Vi ville krysse av De Haan på listen også, så vi stoppet og tok en vaffel. Langs kysten fikk vi utrolig gode vafler forresten! Ferske vafler som var så sprø og luftige at det var helt utrolig. Mmmm.

På vei ned til ferga.

Siste etappe inn til Oostende tok vi ferge. Ettersom hele Belgias kyst er sand, så har de laget havnene inne i kanalløpene. Det vil si at byene som ligger rundt kanalutløp er dypt splittet. Og i Oostende er det derfor en bitteliten gratis ferge som tar folk over kanalen, helt ute ved stranda. Det var litt kaldt å vente, men det føltes riktig å avslutte vår tur langs Nordsjøen med en liten båttur.

Alle var enige om at det var en fin tur!

Vil jeg anbefale andre å sykle langs Belgias kyst? Ja! Det var litt styr å leie bil, kjøpe sykkelstativ og kjøre til kysten, men ikke umulig. Sjekk vindretningen før du bestemmer hvilken ende du skal begynne i og så er det bare å tråkke. Generelt kan du bare holde veien og ha havet til høyre, så går det bra. Selv om det er 65 km så bør det ikke ta mer enn 3 timer i sykkeltid, for det er veldig flatt. Og så er det bare å ta trikken tilbake når du er ferdig. God tur!

Engelsk: We decided to bike the whole Belgian coastline. It is only 65 km and very flat and straight, but it was nice to stretch our legs, get some air and discover the towns along the North sea. Highly recommend the trip!

Kvinnen og havet – Ingeborg i Oostende

Vi dro til Oostende på påskeferie. For å hilse på havet og nyte det åpne landskapet, og det var virkelig deilig!

Stranda i Oostende, en dag sent i mars.

For hva gjør man egentlig i påskeferien når man må tilbringe den i Belgia? Og alle serveringssteder fremdeles må holde stengt? Vel, man drar til havet, selvfølgelig!

Jeg jobber videre med Prosjekt: Lese ut alle papirbøkene våre

Det kom en underlig hetebølge første del av påska i år, så vi dro rett på stranda. Det var 25,5C, selv i Oostende, så det var deilig å være på stranda. Vi tok et raskt bad i den iskalde Nordsjøen og så brettet vi ut piknikpleddet, fant fram en øl og leste litt. Det er rart hvordan man ikke trenger å gjøre noe særlig, så lenge det er sol. Da kan man bare nyte varmen og lyset og la tiden gå.

Strandpromenaden er kantet med høye blokker.

Kysten av Belgia er bare 65 km og Oostende er den største byen langs kysten. Oostende har togstasjon og det tar bare 1,5 time med toget fra Brussel, så havet er egentlig ganske tilgjengelig. Det er noe med dørstokkmil og å få ut fingeren, men jeg er glad for at vi endelig kom oss til havet.

Klar for tur på stranden på første påskedag.

Fire dager senere var det første påskedag og 20 grader kaldere… Vi hadde leid feriehytte i Bredene og vi ville gå en tur på stranda. Jeg måtte bare kle på meg først, for det blåste litt.

Kvinnen og havet, Ingeborg og Nordsjøen.

Se der, ja! Pappas cordfløyelsjakke, skjerf funnet i en krok på NHH, herregenser fra Volt i 2009 😉 JA, det gjorde meg virkelig glad å være ved havet. Som en ro man får i sjelen.

Der er det! Havet!

Vi jobber oss gjennom alle byene i Belgia (se Tournai og Liege) og i påska fikk vi sett alle byene langst kysten, ikke bare Oostende. Men det kommer det kanskje mer om etter hvert.

English: there is something magical about the sea, the ocean. We went to Oostende for our Easter holiday and we managed to get a beach day and a nice beach walk, when we were there.

Kunst og kjemper i Tournai og Ath

I februar var vi på dagstur til Tournai og Ath. Siden nyttår har vi utforsket Belgia for alvor. Det har vært lov å reise innenlands, selv om det ikke har vært lov til å reise utenlands. Det har vært lov å være ute, selv om det er portforbud fra 22-06 og serveringssteder kun får ha take-out. Man har bare så mye moro som man lager selv, og turen til Tournai og Ath er et godt eksempel.

Alle byer i Belgia ligger ved en elv, eller i hvert fall en kanal. Belgia er et konglomerat av bystater, og klarte bare å finne en plass mellom Frankrike, Tyskland, England og Nederland fordi de var så utrolig flinke til handel og industri. De har hele tiden hatt nok penger til å stå imot overmakta. Tournai har blitt invadert av alle tenkelige overmakter siden den ble grunnlagt av romerne, så sentralt ligger byen.

En liten kanalbåt med containere på vei gjennom Tournai.

Det er helt sikker at vi ikke hadde reist til Tournai om det ikke hadde vært noe annet å gjøre. Men det var allikevel verd en søndagstur. Det var morsomt å se en ekte kanalbåt som driver med ordentlig transport fremdeles. Å se at alle broene kan snurres på, så båtene kommer forbi.

Det ene sideskipet på katedralen i Tournai.

Lonely Planet skrev at Tournai kanskje har den fineste katedralen i hele landet, som føltes dramatisk. Men etter å ha sett den, så er vi nok enige. Katedralen er bygget oppå et romersk bad, har blitt brent av vikinger og overlevde reformasjonen. Den har to tårn på hvert sideskip og så mange krummelurer at man ikke vet hva som er opp og ned.

Erik ser på fin kunst i Tournai.

Ettersom museer er det eneste som er åpent i hele landet, må man booke plass på dem minst to uker i forveien. Det var vinterferie (“krokusferie”) den helga vi var i Tournai, så vi hadde bare fått plass på museet for fin kunst. Er lite og raskt museum. Ettersom Tournai var liten og det var få sights, bestemte vi oss for å dra innom en by til samme dag. Vi dro til Ath.

Erik og en kjempe.

I Ath var det bare ett museum som telte; kjempemuseet. Det er et par byer i Belgia som har en greie for tog. De har jo ikke 17. mai, men har tog som stammer tilbake til middelalderen. I Ath heter den The Ducasse of Ath og innebærer at man går i tog i byen utkledd som veldig spesifikke figurer. Disse kjempene er faste roller (som Espen Askeladd, eller St. Georg) og selve dukkene eller kjempene er også viktige. Som et borgertog på 17. mai med dukker i stedet for faner? Morsomt var det i hvert fall å se, kjentfolk møtte jeg også.

Meg som gjør speiderhilsen til dukkehodet av Lord Baden-Powell, grunnleggeren av speiderbevegelsen.

Det er mange byer i Belgia, noe som er fint siden vi ikke kommer til å kunne reise for morro skyld på en stund ennå. Jeg er glad for at våren kommer tidlig her sør, gleder meg til det som kommer!

English: We have decided to visit all the cities of Belgium, while we wait for the travel ban to lift. There are many cities on the list, and a Sunday in February we visited Tournai and Ath.

Fra Jambes til Dinant, langs elva Meuse

Vi gikk langs elva Meuse på vår første ordentlige tur i Belgia, fra Jambes til Dinant. For hvor går man egentlig på tur i dette landet?

Togstasjonen i Jambes, klare for tur!

I løpet av vinteren har vi perfeksjonert dagsturformelen. Vi velger en by, leser oss opp på sights og booker museer, så pakker vi sekken og tar toget ut på eventyr. Men nå som våren var på vei var vi klare for vår første ordentlige tur. Kollegaen min Anamaria anbefalte å gå langs elva Meuse, sørover mot Dinant. Hun hadde ikke gått helt fra Jambes, men sa man kunne gå av toget hvor som helst langs elva og så bare følge gang- og sykkelveien langs Meuse.

Erik og dagens første sluse. Vi gikk forbi fem sluser i løpet av dagen.

Så tenkt, så gjort. Planen var å gå de 28 km fra Jambes til Dinant, overnatte i Dinant og så gjøre Dinant dagen etter. Vi hadde hver vår sekk og mye optimisme. Det var overraskende ubehagelig å ikke ha kart eller rutebeskrivelse for turen, men sånn er det når ruta er for opplagt. Meuse var ikke så vanskelig å finne eller å følge, egentlig.

Vi fant en brygge å ha første lønsj på.

Det er ikke mye som er åpent i Belgia, så vi hadde med både mat og vann for mesteparten av turen. Første lønsj tok vi på en brygge langs gangveien. Det er joggeruta til mange langs elva, så vi var ikke de mest sporty kledde. For det meste lå det store hus ned mot elva, som hadde store hager og gjerne en liten brygge også. Litt som på Nesøya i Asker 😉

Gleden i å være ute i sol og frisk luft, men grønt rundt seg og elva rett ved siden av.

Det var litt ambisiøst å skulle gå 28 km etter å ha sittet mye stille det siste året, det må vi innrømme. Planen var å ta kollektivtransport det siste stykket om det ble for langt, men vi var for stae, så vi gikk hele veien. Kroppen min var ikke fornøyd neste dag, jeg fikk vannblemmer på nesten alle tærne…

Vannet var iskaldt men det var deilig å skylle og avkjøle føttene i Meuse.

Vi hadde planlagt som når vi har gått fra hytte til hytte hjemme. Vi estimerte gangtid, hvor mange matstopp vi kom til å trenge, tenkte på etterfylling av vann og dobesøk (det er ingen bekker å fylle flaska i og få busker å tisse bak i dette landet) og hadde en nødplan. Vi fant et åpent bakeri langs elva, så det ble en ekstra lønsj, men ellers stolte vi på matpakka.

Det tok syv timer å gå og ble totalt 30 km fra Jambes til Dinant. Vi hadde tre matpauser og måtte høre på lydbok de siste 8 km fordi landskapet ble veldig kjedelig. Men selv om jeg fikk tøysete mange vannblemmer og strakk noen rare muskler i ryggen, så var alle enige om at det hadde vært en fin tur.

English: We decided to walk along the river Meuse from Jambes to Dinant a sunny Saturday in March. We took the train from Brussels in the morninge, brought food and drink, and spent a wonderful day walking along the river. It was a little long (and a little boring landscape towards the end), but all in all it was a good trip.

En dag i Liège

I slutten av oktober reiste vi til Liège på dagstur med våre nye venner Simone og Giulia. Vi gjorde det til en heldagsaktivitet og startet med frokost hjemme hos dem.

Vi hadde lovet dem en ekte norsk opplevelse, så vi tok med oss vaffeljernet og ferdig røre og stekte vafler til frokost. De lagde perfekte cappuccinoer og hadde deilig ost, skinke og frukt til å ha på.

Hvilken dato er det egentlig i dag? Vanskelig å holde styr under en pandemi.

Alle som er folkeregistrert i Belgia fikk gratis togbilletter i høst, så Simone og Giulia brukte sin oktoberbillett på turen vår til Liège. Toget tar bare en time, men noe må man jo bruke dem på.

Dagens ekspedisjonsantrekk, fine og behagelige klær og min minisekk.

Vi hadde ikke store planer for Liège, men begynte å gå inn mot sentrum. Jeg hadde på min beste fargekombinasjon; grønn og rosa. Her ser dere et skjerf fra Burberry jeg fant på gata i Bergen, bomberjakke fra Baum und Pferdgarten i grønn brokade som snart har 10 år på nakken, burgunder kjøle fra H&M som også begynner å nærme seg 10 år, Fjällrevensekk jeg kjøpte på ungdomsskolen (dvs i 2002) og som jeg aldri har brukt før 90-tallet kom tilbake for noen år siden og mine “Bergenssko” fra Ecco som er perfekte vintersko i varme og våte vintre og nå har begynt sin fjerde sesong.

Målet for turen var La Boverie.

Målet for turen vår var museet/ galleriet La Boverie. De har en fast utstilling som vi tenkte vi skulle se og så skulle vi se om det var noen ledige plasser på utstillingen med Warhol. Det var fullt på nett, men i Belgia vet man aldri hva som er mulig. Dessverre var det ikke plass til oss, så det ble den faste utstillingen.

To planteelskere, en med og en uten sko.

Det er et lite museum, men det gir deg en liten innføring i kunst, sortert kronologisk, fra et flandersk synspunkt. Flandern var jo lenge et maktsentrum i Europa, et knutepunkt for handel og også derfor et sted med store verdier. Og med mye penger kommer mye kunst 😉 De hadde både klassiske ting som er mørke i fargen og med obskure motiver fra Bibelen eller klassisk litteratur, og moderne maleri og skulptur fra de siste 100 årene. En fin runde om man vil ha litt avbrekk.

Hvordan er Liègevaffel sammenliknet med Brusselvaffel?

En annen ting Liège er kjent for er vaflene sine. Jeg er ikke glad i søte ting, så jeg har ikke spist så mye belgiske vafler her i Belgia, og har derfor ikke egentlig tenkt over at de kommer i to typer. Tydeligvis er den kvadratiske fra Brussel og den runde fra Liège, så Simone og Giulia ville prøve en ekte Liègevaffel når vi først var der. Dessverre kom vi for sent til å få en fersk dagens spesial, men vi fikk smakt på dem allikevel. Mest var de bare mindre og enda søtere enn de fra Brussel, så jeg må innrømme at jeg nok kommer til å fortsette å holde meg til ost…

Det var deilig å få dra på tur, selv om vi ikke fikk sitte ned noe sted. Man får lov til å kjøpe ta-med-mat, så så lenge du tåler å sitte ute, så går det fint. Så lenge man ikke kan reise mellom land kommer vi nok til å fortsette å besøke alle byene i Belgia, en av gangen. Om du vil ha flere reiseskildringer er det bare å klikke her.

English: we took a day trip from Brussels to Liège go visit a gallery and try the Liège waffels. It was a nice and sunny day and it was great to feel like a tourist again 🙂

Ny høst, ny start!

Ny høst, ny start! Det er i hvert fall den følelsen jeg har nå etter å ha startet i ny jobb og flyttet til et nytt sted. Det er noe med å flytte som er veldig deilig, det tvinger deg til å ta stilling til hvem du er og alt du har med deg i livet, og dermed også å tenke på framtiden.

Ny kjole, veske og ballerinapumps fra 2011, jakke fra loftet til foreldrene mine

Det har jo vært en lang ryddeprosess for flere av oss i 2020, men jeg har rukket å flytte fra Bergen til Oslo, vært arbeidsledig i tre måneder, koronaryddet som en gud og nå flyttet alt* jeg eier til Brussel. I løpet av våren har jeg reparert “alt” i syhaugen, gått gjennom alle klærne som lå på “kanskje jeg blir mindre igjen”-vent i boden, donert kilovis til Røde Kors og nå flyttet resten til Belgia og puttet dem i et nytt klesskap.

Alt dette har gjort at jeg har kommet fram til et “ny start”-forsett: ikke kjøpe/skaffe flere klær mens jeg bor i Brussel, bare bruke opp og resirkulere klær. Jeg kjøper lite klær, men arver desto mer, og jeg er dårlig til å si at “nå er denne t-skjorten utslitt”, så det skal jeg gjøre nå. Det er vel en type #shoppestopp, men nesten enda litt strengere.

Dette er de siste nye klærne mine, topp og jakke kjøpt for reiseforsikringspenger og bukse kjøpt for den nye jobben i Forskningsrådet.

En annen prosess jeg har gått gjennom i sommer er at jeg har jobbet med en rapport om mat fra havet og ferskvann (på jobb). Det jeg skriver er et lite kapittel som er en del av en stor rapport fra Fit4Food2030, men det har gjort at jeg har tenkt mye på mat fra havet. Jeg har prøvd å hovedsaklig spise vegetar (altså mest ikke-kjøtt, men egg, melk og sjømat) de siste to årene, men nå kjenner jeg at jeg skal bli litt strengere igjen.

Det er på tide å ikke bare ikke kjøpe kjøtt, men å jobbe aktivt for å spise mer mat fra havet (og ferskvann). Så mitt andre “ny start”-forsett er: Jeg vil utfordre meg selv ved å spise fisk og skalldyr hver uke, ikke bare på restaurant, men også hjemme.

Er livet bakerisnop i badekaret?

En ny frisk i en ny by, med en ny jobb er en perfekt mulighet til å tenke over livet sitt og rekalibrere. Jeg hadde jo muligheten til å gjøre det for tre år siden da jeg flyttet til Bergen, men jeg kjenner at nå som hele livet mitt har flyttet til Brussel har jeg nå muligheten til å kalibrere hele livet også.

Jeg gleder meg til å finne ut av hvordan livet mitt skal se ut framover, men jeg er sikker på at det kommer til å inneholde færre klær og færre ting og at et kommer til å gå i et roligere tempo.

English: The mental and practical clean out this spring combined with moving to Brussels have inspired me to make some changes in my life. I have decided that I want to not buy or otherwise aquire new clothes (or shoes or bags or anything) and that I want to keep not eating meat, but also actively eat more fish and seafood.

Tre uker i Belgia

Nå har jeg vært tre uker i Belgia. Tre uker! Tre uker?

Ansiktsmaske på flyet og sommerfugler i magen.

For tre uker siden så jeg sånn her ut: med ansiktsmaske og lettere svett i panna. Jeg hadde akkurat tilbragt nesten 30 timer på Gardermoen etter at flyet mitt hadde blitt innstilt og forsinket, men her var vi faktisk på vei! Jeg skulle faktisk endelig flytte til Belgia!

Min faste frokost på Hotel NH Collection Brussels Grand Sablon.

Det var mye papirarbeid som måtte komme i orden de første tre uker i Belgia, så mens jeg ventet på å få time i banken for å få depositumkonto og innboforsikring (for å gi til huseier, så jeg kunne få nøklene til leiligheten, så jeg kunne avtale dato for innflytting med flyttebyrået), bodde jeg på hotellet vegg i vegg med huset jeg skulle flytte inn i og gikk på kontoret som “vanlig”. Jeg spiste eggerøre til frokost, testet ut restaurantene rundt Place du Grand Sablon til middag og tok det kuli.

Ny linkjole fra Massimo Dutti som er <3

Brussels Airlines mistet den ene bagen min på veien ned, så jeg fikk penger av reiseselskapet til å handle klær. Det var flaks, for jeg hadde ingenting som passer til kontorbruk i 35 grader… Men ellers tok jeg det ekstremt med ro etter en hektisk sommer, ble kjent i nabolaget, fikset papirarbeid, nøt varmen og solskinnet og så på Netflix.

Utsikten fra hotellrommet mitt med det som kan være Brussels beste pizza.

Etter litt over to uker hadde jeg fått nøkler og flyttetid og fri fra jobben og endelig fikk jeg flytte inn på Place du Grand Sablon på ordentlig! Det har vært noen slitsomme dager den siste uka, men det er ubeskrivelig deilig å få tilbake alle tingene mine. 14. juli begynte jeg å sortere i Hekkveien, ja egentlig pakket vi bagene 1. juli, og siden det har vi levd ut av bager begge to som nomader. Men nå pakker vi sakte opp alt vi eier og finner ut hvordan livet skal bli her i Brussel.

Utsikten fra terrassen vår <3

Det har vært tre uker i Belgia der både veldig mye og veldig lite har skjedd, men nå har Erik også kommet ned og vi har nesten pakket ut alt, så nå begynner det å bli bra! Nå skal vi bare øve på fransken, nyte osten, bli vant til en større leilighet og finne noen morsomme folk å bli venner med (uten å gå for mye ut over vår tilmålte sosiale boble).

English: I have already spent three weeks in Brussels and I am really enjoying it so far. There was a bit of trouble with my flight and I had to stay in a hotel for over two weeks, but now I have moved into my apartment and really start to settle.