For en gangs skyld var vi hjemme for å feire vår bryllupsdag i år. Da vi forlovet oss for snart ti år siden, bestemte vi bryllupsdag etter når vi tenkte det kunne være fint å feire bryllupsdag. Vi tenkte at bryllup skal man bare ha én gang, mens bryllupsdag skal man (i hvert fall etter planen) feire resten av livet. Så når ville vi feire bryllupsdag?
To glade personer som bare trenger lett jakke når de skal gå til restauranten for å feire 9 års bryllupsdag.
Vi valgte oss 11. oktober. Da hadde vi 9 måneder til å planlegge bryllup, var utenfor høysesongen og fikk bryllupsdag på en tid der vi ikke har noe annet å feire, men der man virkelig trenger noe å feire. Dessuten, når man gifter seg i oktober i Norge så kan man gifte seg i bunad uten å smelte helt vekk 🙂
Men i oktober 2023 var det ikke noe behov for hverken stakk eller strømpebukse. Jeg hadde kjole kjøpt i Sør-Korea i 2013, veske arvet av farmor, lave lakksjo fra Michael Kors og verdens beste brokadebomber fra Baum und Pferdgarten. Alt er mer enn 10 år gammelt. Lurer på hva jeg skal gjøre når den jakka blir utslitt.
Oktober i Brussel er ikke som i Oslo.
Vi pyntet oss (tok på gamle favoritter) og ruslet ned til La Bonne Chère for å spise middag. Det fine med de bittesmå husene og trange gatene i Brussel, er at det ikke er langt å gå tre kvartaler.
En av våre mange hyggelige nabolagsrestauranter på Sablon – La bonne Chère.
Og så gjorde vi det vi gjør best – spiste deilig mat, testet ny vin og pratet om livet. Sladret med personalet, sladret om de andre gjestene, mimret om tidligere bryllupsdager og planla neste sted vi skal oppdage.
Erik hadde valgt den sløyfen jeg liker best – den med store prikker <3
Det var første dag med ny meny på restauranten, så vi fikk teste flere vinalternativer til flere av rettene (men måtte også vente litt ekstra på maten). Men man får alltid ekstra god service når man sier man har bryllupsdag 😉
En klassiker – østers med champagnegranité.
Jeg er veldig glad for at Erik nå spiser litt østers. I hvert fall når det er champagnegranité på 🙂
Mmmm, mini sitron- og marengspaier.
Og slik feiret vi vår niende bryllupsdag. I fjor feiret vi den ved Ganges i India og i 2021 på vei over Atlanterhavet. Så får vi se hvordan vi skal feire 10 år neste år!
English: this year, we celebrated our 9 year wedding anniversary at our local restaurat here in Brussels.
I år feiret vi bursdagen min med trøfler. Det var ikke noe 29., den 28. februar var en mandag, jeg ble 34 år og ønsket meg ikke noe som helst, så det passet perfekt at Erik hadde booket bord på et hemmelig sted og at vi “bare” skulle gå ut og spise. Nesten alle restauranter i Brussel er stengte på mandager, de fænsi åpner gjerne ikke før onsdag, så Erik måtte jobbe litt for å finne noe bra og til slutt falt valget på La Truffe Noire.
Alt i La Truffe Noire var i pasteller fra 80-tallet.
La Truffe Noire er da en restaurant som bruker trøfler til alt, enkelt og greit. Vi gjorde som vi pleier, lot være å velge ved å velge smaksmenyen og vinmenyen.
Vi begynte med en cocktail.
Vi begynte med en cocktail og koste oss med å være ute for å prøve noe nytt. Ikke at det er så sjeldent for oss, vi er vel på restaurant en gang i uka, men bursdag, penantrekk og trøfler gjør det til noe spesielt. Vi var ikke så mange i lokalet denne mandagen, men det gikk fint.
Jeg spiser suppe med sugerør i kjole jeg har arvet av Eriks farmor og øredobber kjøpt av Erik i New York 2011.
Vi fikk endelig belgisk vaffel på fænsi resturant! Den hadde ost og grønne krydder i røra og fois gras på, de klarer ikke å la være. Restaurantene i Brussel er så franske og tradisjonelle i sin luksusmat (trøfler, fois gras, hummer, østers, biff) at det nesten blir litt kjedelig. Det er så opplagt, nesten litt gammeldags. Har jeg spist for mye på “new nordic cuisine” restauranter og forventer for mye innovasjon og rare ting? Må jeg bli overrasket for at det skal være bra? Jeg er jommen ikke sikker. Men jeg har aldri spist så mye trøfler noe annet sted som i Brussel.
Kamskjell i karrisaus med trøffel.
La Truffe Noire er jo en konseptrestaurant, så jeg skal ikke klage på at de hadde mye trøffel. Og når du velger et klassisk luksusprodukt som trøfler, så forventer man ikke mat som har falt ned fra månen, men det føltes så trygt at det grenset mot kjedelig i hvert fall.
Alle rettene hadde trøffel og du kunne be om ekstra trøffel på alt.
Om du ønsker deg en klassisk fænsi middag, med andrebryst, trøfler, digg fisk og trøffeliskrem (!) så vil jeg absolutt anbefale La Truffe Noire! Alt var perfekt tilberedt og sørvisen var god. Det var en ypperlig måte å feire en ellers litt ubetydelig bursdag og bare det at Erik hadde booket det og at det var hemmelig hvor vi skulle, gjorde bursdagen min ekstra glitrende <3
Årets bursdags-“kake”, trøffelis.
Erik har bursdag på tirsdag, men han er for syk til å gå i sin egen bursdagsfest i helga, så vi får se hva vi får til av bra plan B 🙂
English: Erik had booked a table at a truffle restaurant for my non-birthday birthday this year. It was a nice place, even on the slightly too classic side.
I dag skal jeg reise til Hamar for å besøke morfar og etter et år med mye besteforeldersorg i vår familie, kjente jeg at jeg bare vil skrive en liten ode til morfaren min.
Morfar og jeg, sommeren 2020
Jeg liker morfaren min veldig godt. Han er egentlig den eneste ordentlige besteforelderen jeg har hatt, ettersom mormoren min døde av kreft da jeg var 1 år og farmoren og farfaren min var veldig gamle og hadde en litt gammeldags innstilling til det å være besteforelder, så han har ikke hatt mye konkurranse, men jeg vil si at helt objektivt er han en bra bestefar.
Morfar og jeg har aldri hatt et veldig nært forhold, men jeg er veldig glad for at vi virkelig glad for at vi har funnet hverandre etter at jeg flyttet hjemmefra. Jeg er stolt av at vi har etablert en rakfisktradisjon og at vi til og med har lurt Erik til å like det. Ingen middagsselskaper jeg gleder meg til så mye som å komme på rakfisklag hos morfar for et uendelig utvalg av potet. Jeg elsker at han er like glad i meieriprodukter fra Røros som jeg <3
Under pandemien har vi snakket mer sammen og det vi snakker mest om (mer enn om været og forskjellen mellom Brussel og Hamar!) er mat. Hva vi har spist i det siste, hva vi gleder oss til å lage, hvilken matsesong som er på vei, hva som er godt for tiden. Morfar har laget middag til én i 40 år og lager fremdeles fårikål til seg selv, gleder seg til skreisesongen, lager pinnekjøtt og annet som vanligvis krever middagsselskap. Han er min beste inspirasjon når det kommer til å spise akkurat det du har lyst til.
I tillegg er morfar en kløpper på kryssord, og kryssord er en familieaktivitet som alle i familien min er med på. Det er så ille at vi også har smittet Eriks familie 😛
Januar 2022, etter en litt slitsom mørketid.
Morfar har hatt en litt slitsom høst og vinter, så jeg kommer på besøk til Hamar i helga for å spise skrei til lønsj og løse kryssord. Vi gleder oss begge over at det begynner å bli lysere tider, til tørre fortau og at blomstene spirer i hagen. Pandemien har i enda større grad hjulpet meg med å leve i nuet og å bruke tid på dem jeg er glad i.
Etter å ha begravet begge Eriks bestemødre i 2022 er jeg bare takknemlig for at jeg kan snakke med morfar om hvilken potetsort man burde spise i februar, gledene ved skrei og hvordan det var i London. Krysser fingrene for at vi får til en fin 90 års-feiring i oktober.
English: feeling very grateful for my grandfather and looking forward to seeing him this weekend.
Knivsviksommeren var alt jeg hadde drømt om og mer til. Etter seks måneder i Belgia, bare avbrutt av en rask tur til Norge i begravelsen, lengtet jeg etter öppna landskap og utsikt til sjøen. Det kan bli litt trangt her i Belgia med smale, brolagte gater, velfriserte parker og folk over alt. Nusselig, men litt trangt.
Utsikten fra terrassen på oppehytta hos Ola i Knivsvik.
Vi var veldig heldige med vaksineringen og rakk akkurat å få andre dose fredagen før den årlige Knvisvikuka hos Ola skulle starte. Vi var ikke fullvaksinerte, men Belgia var grønn og det gikk direktefly igjen fra Brussel til Oslo, så drømmen om Knivsviksommeren gikk i oppfyllelse <3 Vi pakket alt vi trengte for seks uker i Norge og dro rett til Knivsvik.
Det krever sin kokk å lage vegetarlasagne til 12 personer på et hyttekjøkken, men Una får det alltid til <3
Alt vi ville var å henge med venner, forhåpentligvis bade, ta det rolig og bare kose oss. Spise god mat og være hjemme. Det hadde vært en lang innspurt inn mot sommerferie og jeg tror vi begge var veldig klare for å slappe av. Ikke for det, vi har aldri helt rolige ferier, men det blir et roligere tempo.
En veldig glad Ingeborg, som badet fire ganger om dagen og leste ut bok på bok.
Det er tøysete, men også helt riktig å si at det er noe beroligende ved å være i naturen, og kanskje spesielt ved sjøen. Noe med stillheten, selv midt på sommeren når småbåttrafikken er på topp og barna hyler på stranda. Det er godt å kunne se langt, plukke blåbær langs stien og å kunne sitte alene på brygga og lese og ikke se en levende sjel.
Badenymfer på vei til et helt nødvendig bad i en Drammensfjord som holdt sikkert 23 grader.
Samtidig så blir ikke Knivsviksommeren den samme uten alle menneskene. Alle jeg har kjent i snart 15 år og alle som jeg møtte for første gang nå i sommer. Alt tøyset, volleyballturneringen der alle er skrekkelig dårlige, skyggedyrene som heller vil sitte inne og spille brettspill enn å være ute og bade, fullstendig alvorlige utflukter bare for å kjøpe is på den andre siden av Drammensfjorden, eviglange middager i solnedgang og overdådige frokoster.
Brettspillere i solnedgang.
Alt jeg trengte etter seks måneder i Belgia var litt Knivsvik, og det var akkurat det jeg fikk. Jeg gleder meg allerede til neste år <3
Nybakt kringle til dessert <3
English: I am so grateful that Ola keeps inviting us for a week at his cabin by the sea in Knivsvik. It was the perfect holiday after six months in Belgium. Just see for yourself.
Båtpuss er en nødvendighet når man har hytte på en øy. Ikke at man må ha båt når man har hytte på Veierland, men det er veldig praktisk. Og har man båt, så må man også gjøre båtpuss.
Meg ved berget med mat og bagasje vi tok med på ferga og som vi bar over hele Veierland, fra fergeleiet til hytta.
Etter en uke i Knivsvik og noen dager på Killingholmen bar det til Veierland. Vi skulle bade mer, ta ut båten og besøke dem vi kjenner i Tønsbergsområdet. Vi begynte med å bade – man må gjøre det viktigste først!
Erik på vei ut på brygga, det var så deilig vann! 22 grader og bare vakkert.
Etter badet ble det båtpuss. Det passet egentlig fint at man måtte gjøre litt hver dag, for da fikk vi både badet, lest og pusset. Det er en liten båt som bor under noen graner rett ved hytta. Når man åpner hytta for sesongen ruller man båten ut, skrubber, stoffer, polerer og vasker, og så er man klar.
Praktisk å ha liten båt, så båtpuss ikke tar så lang tid og så den ikke tar så stor plass heller.
Jeg må innrømme at jeg følte meg ekstra norsk der jeg stod nede ved vannet og pusset båt og snakket med hyttenaboene som gikk forbi, på vei for å ta et bad eller å dra ut på en båttur. Forklarte barna hvorfor man stoffer båten og prøvde å unngå å bli oppspist av klegg. Badet fire ganger om dagen og løste kryssord i pausene.
Kaffekoppen og kryssordet er aldri langt unna.
Dessverre tok kameraet mitt seg en svømmetur på første turen med båten etter at vi var ferdige med båtpuss, så det ble ikke flere bilder med kameraet på hytteferien. Men det ble lønsj og middag med Chris, Knut og mormor i Larvik, vi besøkte Kristian og Silje på Tjøme og Sara og Anders i Tønsberg og så kom mamma og pappa på besøk til Veierland. Et svært innholdsrikt Veierlandbesøk, det må man si.
English: Vi travelled to Veierland to continue the swimming, reading and relaxing, but we also helped get the boat ready for the sea. Unfortunately my camera drowned on the first voyage of the season.
Hyttesommeren er over, selv om det fremdeles er sol og deilig badetemperatur i fjorden. På tross av at kameraet mitt fikk et saltvannsbad og selv døde, så mistet jeg ikke bildene jeg tok de to første ukene våre i på hytteferie.
Hyttefolket på tur i Holtnesdalen ved Holmsbu.
Hyttesommeren begynte med at vi dro rett fra Brussel til Holmsbu for hytteferie med Ola og gjengen. Det ble morgenbad hver morgen, tur både i Holtnesdalen og opp på Knivsfjellet, til Støa og Berger museum, mye is og til og med en liten båttur. Vi har vært mye i Holmsbu etter hvert, men er ikke alltid så flinke til å komme oss ut på ekspedisjon, men i år hadde vi bestemt oss for å gjøre noe med den saken. I år fikk vi til å gå tre litt mer ordentlige turer, jeg fikk tatt Svelvikferga for første (!) gang og jeg kjenner at jeg endelig er blitt kjent rundt hytta til Ola.
Glad Ingeborg på vei fra Holmestrand til Holmsbu.
Jeg hadde gledet meg veldig til å være ved sjøen, kunne bade hver dag og ha litt plass rundt meg. Det har vært deilig å kunne sole seg på terrassen hver dag i Brussel, men det lille plaskebassenget vårt kan ikke måle seg med Oslofjorden. Sist vi hadde badet i sjøen var i Oostende i påska, som var ganske lenge siden.
Nesten på toppen av Knivsfjellet.
Hver dag gjennom hyttesommeren badet Erik og jeg morgenbad, og så var det gjerne en utflukt eller annen aktivitet, deilig mat, flere bad, en del boklesing og sosialisering. Kanskje den enkleste og mest klassiske sommerferien, men det passet meg veldig bra. Etter en uke i Holmsbu dro vi videre til først for å besøke Åse, Ruben og Oda, og så til Veierland.
English: This summer we spent cabin-jumping and the first place we went was Ola’s cabin in Holmsbu. A yearly tradition that we love, especially this year after a year spent far from the sea.
Hva gjør jeg for å være mer miljøvennlig? Mandag 12. april var Earth Overshoot Day og det fikk meg til å tenkte på hva jeg selv gjør for å gjøre verden bedre og redusere forbruket mitt.
Generelt så tenker jeg middels mye på å være miljøvennlig. Jeg er biolog og har jobbet som forsker, så det er ikke ukjent. Og nå jobber jeg med havet, og mat fra havet, i forsknings- og innovasjonssammenheng, så miljøvennlighet er noe jeg snakker om hver dag. Men jeg har ikke lagt om hele livet mitt og har ikke miljøangst, så jeg plasserer meg selv på middels.
Meg i bukser, jakke, topp, BH og munnbind kjøpt i 2020. Vesken og skoene er eldre.
Jeg følger @kildesorteringioslo på Instagram, og de gjør en fantastisk jobb med å hjelpe folk med å kildesortere riktig i Oslo. (Jeg håper de også jobber for å prøve å strømlinjeforme resirkulering i hele Norge, krysser fingrene.) Deres liste for å bli mer miljøvennlig er:
kjøp mindre – reduser forbruket ditt
kjøp bedre – kjøp ting som varer og som lar seg reparere
velg brukt – velg produkter som allerede er laget, så slipper du å bruke av verdens ressurser på nytt
kast mindre mat – en tredel av maten som lages i verden blir ikke spist, det kan vi også gjøre noe med hjemme
kildesorter – gjenvinning gjør at ressursene i avfallet kan brukes om igjen
Denne lista fikk meg først til å føle meg veldig miljøvennlig. For jeg gjør alt dette! Jeg handler nye ting sjeldnere enn en gang i måneden, jeg kjøper ting i god kvalitet, og reparerer klær og pusser sko, jeg arver ting og handler både klær og møbler brukt, jeg spiser mat som er gammel og kaster lite, og så går veldig lite i restavfallet (selv her i Belgia). Men så lurte jeg på om det virkelig er sant? Etter at jeg jobbet med samfunnsøkonomer på NHH som jobbet masse med spørreundersøkelser, lærte jeg at folk ikke kjenner seg selv. Alle tror de er middelklasse, menn tror alltid de er flinkere enn de er, kvinner rapporterer lavere lønn enn de egentlig har og alle lyver på både høyden og vekta.
Foreldrene mine veide matavfallet sitt i mars for å se hvor mye mat de faktisk kastet.
Foreldrene mine ville teste hvor miljøvennlige de var og veide hvor mye mat de kastet. De er mennesker som kun spiser hjemmelaget brød, som skriver middagsliste, handler én gang i uka og som har total kjøleskapskontroll. Derfor var jeg ganske nysgjerrig på hvor mye de kastet. Etter en måned hadde de kastet 10,7 kg i den grønne posen. Det føltes mye med tanke på hvor mye rester de spiser. Mamma skrev at det også inkluderte bein fra kraftkoking og bærskall fra ripsgeleproduksjon, det får jo opp tallet. Men tenk hvor mye jeg egentlig kaster når de er på gjennomsnittet? Kanskje er det lettere å glemme den mugne maten jeg kaster enn jeg tror?
Men hva gjør jeg for å være miljøvennlig? Alle monner drar og jeg tenkte vi kunne hjelpe hverandre. Her er mine tips, sortert etter lista til @kildesorteringioslo:
Kjøp mindre
Innfør shoppestopp, dvs prøv å ikke kjøpe noe som helst en stund. Moderasjon er vanskelig. Når du har slitt ut noe, ikke kjøp noe nytt, men la klesskapet/ kjøkkenskapet/ leiligheten bli litt tommere. Skriv det ned på telefonen hver gang du kjenner du trenger noe og vent med å kjøpe det til neste lønning eller neste kvartal. Jeg har en mental liste der jeg først kjøper noe når jeg har trengt det et par ganger. Jeg kjøpte masse sko i tenårene, men har knapt kjøpt nye sko de siste ti årene, for jeg trenger ikke flere typer sko.
Om du ikke kan skru av helt, kjøp for å erstatte i stedet for å utvide. Reparer først, erstatt etterpå, doner om du kan.
Lei eller lån ting i stedet for å kjøpe det selv. Uansett om det er gallakjole, bil eller stige, spør naboen, mamma eller en venn.
Kjøp bedre
Kjøp ting i “ekte” materialer. Jeg har vært snobbete på materialer siden jeg har 13 år. Jeg har valgt skinn, lin, bomull, silke, ull og tre, både for klær, møbler og interiør. Derfor går jeg fremdeles med sko jeg kjøpte på ungdomskolen og ullgensere jeg kjøpte for 15 år siden.
Reparer tingene dine! Jeg steller skoene mine jevnlig (guide her), syr i knapper, stopper hull og syr sømmer som går opp. Jeg leverer også ting hos skredderen, spesielt jakker som trenger nytt fôr, og såler om sko hos skomakeren. Merker som Livid Jeans har gratis reparasjon også.
Velg brukt
Kjøp brukt! Jeg hadde min første tur på Fretex da jeg var 14 år. Jeg kjøpte et sort foldeskjørt som endret livet mitt. Velg loppemarked, bruktbutikker eller annet. Jeg har til og med en t-skjorte jeg har plukket opp av Oslofjorden. Mine beste bruktprodukter er: møbler som sofa, bord, servise, hyller, etc og klær som ullgensere, ytterjakker, kjoler, gallakjoler, skjerf og solbriller.
Si takk og si ja,arv ting av andre. Jeg har lett i esker på loftet hos foreldrene mine, arvet klær av både venner og besteforeldre og har tatt imot rare tallerkener, odd antall glass og slitte møbler. Det er en fin måte å tenke på noen man er glad i det å ha noe fra dem.
Kast mindre mat
Det er bare en ting å gjøre: spis det du har i kjøleskapet. Det er mange veier til Rom, du kan lage middagslister (mine tips her), ukeplaner, handle sjelden, ha matkasse, fryse rester, kjøpe mat som holder lenge. Men til slutt handler det om å ikke kjøpe mat om du har mat allerede. Uansett om du ikke har lyst på den, uansett om det blir rare kombinasjoner. Jeg er oppvokst med å alltid fryse alle rester og å ha restemiddag for å tømme fryseren. Spis restene til lønsj, som nødmat eller som en middag med flere retter, men spis maten i stedet for å late som at du ikke ser den bli dårligere bakerst i kjøleskapet.
Kildesorter
Kildesortering handler bare om vaner. Om å gidde. Man kan hjelpe seg selv på mange måter, men det er fint å starte med å ha nok plass til alt. En plass til alle søppeltypene, til glass og metall, papir og spesialavfall. Men for dem som bor i Oslo anbefaler jeg å sjekke ut @kildesorteringioslo på Instagram, de kan svare på alle spørsmålene dine og er veldig pedagogiske.
Kildesortering hjelper. Norge er best i verden på å resirkulere flasker på grunn av panteordningen. Men skal du sortere én ting, la det være metall.
En miljøvennlig framtid
Så hva skal jeg endre? Å gjøre verden bedre begynner med å endre seg selv. Hva kan jeg gjøre for å bli mer miljøvennlig?
Shoppestoppe ordentlig. Jeg har kjøpt noen nye plagg det siste året, men jeg må være enda strengere på shoppestoppen. For jeg har jo ikke shoppestoppet helt, bare shopperedusert. Og så tenke på det større også, ikke kjøpe noen andre nye ting heller. Arve er det eneste som blir lov, tror jeg.
Kaste enda mindre mat. Være streng med meg selv (og Erik) når det kommer til kjøleskapkontroll.
Hjelpe dem rundt meg. Å ta ansvar for meg selv og andre, for å gjøre verden bedre, er fremdeles min læresetning. Og da er det bare å hjelpe andre til å bli mer miljøvennlige også. Det er et lass vi på trekke sammen.
English: we all need to live more environmentally friendly. We need to buy less, buy better, buy second hand, throw away less food and recycle. Here I’ve written about what I do, to inspire you 🙂
Året 2020 har vært spesielt for oss alle, men jeg kjenner at selv når jeg får pandemien litt på avstand så kommer året 2020 til å skille seg ut i mengden. Det har vært et år med mange endringer, så nå kommer en liten oppsummering, måned for måned.
Januar
Min siste måned i Bergen! Overtakelse av den magiske leiligheten i Lille Øvregaten og siste måned på NHH. Bergen og FAIR kommer for alltid til å ha en spesiell plass i mitt hjerte. Jeg lærte så mye og ble så mye bedre kjent med meg selv mens jeg var i Bergen. Vennene jeg fikk der kommer jeg til å ha med meg lenge.
Jeg fikk så mange klemmer og så mange fine gaver på utflytningsfesten min i Bergen <3
Vi var i Trondheim på ridderpromosjon, jeg hadde Tone på besøk i Bergen og så kjørte vi hele livet mitt i Bergen over fjellet og tilbake til Oslo. Og så ble jeg Lead Volunteer i MO Support/ Capacity Building teamet i WAGGGS Europe sammen med Kate, noe som har løftet hele året 2020.
Februar
Planen min var å ha en ny jobb klar i februar, så det ikke ble noe hull i CV’en, men slik gikk det ikke denne gangen heller. Men 18 av 29 dager av februar 2020 tilbragte jeg i Sør-Afrika. Det var litt av en jobb å få det til, men vi klarte å planlegge en helt fantastisk tur! Et av høydepunktene i året 2020. Dessuten hadde jeg intervju på jobben i Forskningsrådet (som jeg jo fikk) og feiret bursdagen min! Ikke ofte skuddårsdagen havner på en lørdag! Lørdag 29. februar var nok siste gangen jeg spiste middag med 25 personer rundt samme bord…
På toppen av Lion’s Head, med utsikt mot Table Mountain i Cape Town, Sør-Afrika. Et helt utrolig sted!
Mars
Første helgen i mars var vi i Budapest med Eriks familie og fire dager etter at vi kom tilbake stengte Norge og vi måtte i hjemmekarantene. Jeg brukte dagene på å søke jobber og gjøre prosjektlederkurs, hadde andregangsintervju og var frivillig på internett, både med COVID-19-arbeidet til Norges Speiderforbund, språkkafé på Deichmann Tøyen og WAGGGS.
Noen nydelige dager med vinsmaking og ypperlig mat i Budapest. Fire dager etter at vi kom hjem stengte Norge.
April
Påska 2020 skulle jeg tilbake på IMWe. De laget et helt digitalt opplegg og jeg brukte mye av påska på Discord, Zoom og YouTube. Det var utrolig interaktivt og selv om det var mye læring på kort tid, så var det også så utrolig deilig å få den følelsen av samhold. Men vi syklet også på tur over alt, tok kjentmannsposter, sov i telt, trakk nytt ledningsnett i Dolly, jeg signerte kontrakt med Forskningsrådet og vi hadde hyttekontor på Veierland.
Kjentmannspostene gjorde virkelig våren så mye lettere. Tenk at vi syklet til Lillestrøm og sov i telt om vinteren!
Mai
Den 1. mai begynte jeg i Forskningsrådet og alt endret seg igjen. Hver dag syklet jeg fra Carl Berner til Lysaker på Eriks el-sykkel, og satt på kontoret og jobbet. Vi fortsatte med å rydde og reparere alt hjemme, dro på Veierland, var sosiale på video, hadde 17. mai-frokost som varte hele dagen og nøt det fine været.
Å sitte på et svaberg i skjærgården i solnedgangen i mai.
Juni
Jeg jobbet masse, lærte masse, var på Veierland, hadde språkkafé på onsdager på Zoom og badet på stranda utenfor kontoret etter jobb. Vi kjøpte leilighet på Tøyen og begynte arbeidet med å selge den på Carl Berner. Vi hadde eiendomsmeglere og stylister og håndverkere på befaring og lagde store regneark med oversikt over flytting til Belgia, oppussing av leilighet og alt mulig annet. Det var varmt og vi badet hele tiden.
Jeg badet mer enn jeg har gjort noen sinne, tror jeg.
Juli
I juli skulle alt koordineres og hver dag handlet om at alle brikkene skulle falle på riktig plass. Vi pakket alt vi trengte til ferie i juli og jobb i august, helt uten å vite når vi kom til å få tilgang til flyttelasset i Belgia. Vi hadde anbud på flyttevask, på håndverkere til Hekkveien, på flyttebyrå og på stylist, vi ryddet og pakket og prioriterte og resirkulerte. Vi omplasserte plantene og tømte garasjen og satte Dolly i Bærum. Og i tillegg hadde vi to uker sommerferie på Veierland, prøvde å se alle før vi dro, bodde på hotell i Bjørvika og hadde hjemmekontor og fikk en hel uke i Knivsvik. Enkelt og greit en magisk uke.
Tenk å ha en morfar på 87 år, som vil være med på kafe og gå tur langs Mjøsa.
En selfie med meg og kirka på torget der jeg bor i Brussel.
September
Erik kom til Belgia og vi jobbet masse for å gjøre leiligheten beboelig. Vi skrudde møbler, kjøpte lyspærer og prøvde å fikse internett. Og så nøt vi varme dager på terrassen, syklet tur i kortbukser, dro på spa for å bade og dro tilbake til Norge. Vi satt ti dager i karantene på Veierland, hadde overtakelse av Hekkveien og var i bryllupet til Morten og Mari.
Det var så varmt i september at vi måtte finne et spa med utendørsbasseng for å bade.
Oktober
Oktober begynte med at jeg hadde glemt nøklene mine i Norge, men det ble løst og det var så deilig å komme hjem. Oktober var også varm, jeg satt ute og spiste østers på torget, frokost på terrassen, vi var på middag hos venner, syklet tur i skogen, kjørte til Westvleteren for å kjøpe øl og hadde en deilig dag i Liege.
Siste dag før lockdown 2 i Belgia gikk vi på Flemish masters museum.
November
Jeg var med på The Academy digitalt og vi hadde mange fine sosiale kvelder på internett med venner. Vi lærte å lage perfekt carbonara av Simone og Giulia, hadde overtakelse på Tøyen, jeg gjorde yoga hjemme, vi hadde eventyr i Brugge, gikk tur med nye venner og var på ølfestival på internett. Vi rakk til og med å bake litt julekaker før vi måtte pakke alt som skulle være med til Norge til jul.
Nye venner, lobster rolls, belgisk øl og julekaker gjorde november bedre.
Desember
Med 100 kg innsjekket bagasje, inkludert en elsykkel, dro vi tilbake til Norge og inn i årets tredje karantene. Vi fikk låne møbler av foreldrene og bodde hele desember i den nye leiligheten på Tøyen. Vi fikk sofa og taklamper og oppvaskmaskinhjul på Finn.no, fikk gå på restaurant etter to måneder i lockdown med portforbud, hadde kjempehøyt juletre, fikk feiret jul med begge familiene, hadde julewok på nett og avsluttet året i Knivsvik.
Sånn går det når man har vært i sosial boble sammen et helt år, ekstremt koordinerte til nyttårsmiddagen.
Oppsummering
Året 2020 har vært et helt utrolig år for meg. Jeg sa opp jobben i Bergen og flyttet hjem til Oslo, uten å ha en ny jobb. Vi reiste til Trondheim, Sør-Afrika og Budapest før covid-19 kom og til påske fikk jeg tilbud om drømmejobben. Jeg har begynt i ny jobb, solgt to leiligheter, flyttet først over fjellet og så ut av landet, har pusset opp en leilighet for salg og en annen for utleie, har vært så utrolig mye på hytta og det har vært helt perfekt. Det har vært mye tid til venner og familie, mye spennende å gjøre i WAGGGS som Lead Volunteer, jeg har kost med som frivillig på språkkafé på Deichmann Tøyen på Zoom og jeg har klart å få noen nye venner i Belgia.
Året 2021 ser ut til å bli et vanskeligere år enn året 2020. Fremdeles kan man ikke planlegge noe, fremdeles er det karantene når man reiser og alt må gjøres på nett. Men nå har vi kjøpt Lonely Planet for Belgia og så håper vi at vi får lov til å reise til utlandet etter hvert, så vi kan begynne å nyte godt av at det er 1,5 timer med tog til Paris…
English: 2020 has been a crazy year for me, but mostly because I moved from Bergen to Oslo to Brussels, quit my job without having a new one, got a perfect new job, sold two apartments, bought one new one, spent a lot of time at cabins and in quarantine and really maximised quality of life.
Jeg leste innlegget “Vi er alle ufullstendige” av Miriam Aurora Hammeren Pedersen på MadDam om å være kvinne og syntes det var utrolig interessant.
Meg i badedrakt, et svært kvinnelig klesplagg, med langt hår, en kvinnelig sveis.
Hammeren Pedersen skriver om å være transkvinne og hvordan det av mange kvinner ikke regnes som å være ekte kvinne, men noe annet og annerledes. Det jeg likte godt med teksten hennes er at hun sammenlikner det med å være norsk og hvordan majoriteten bestemmer når du er norsk nok eller kvinne nok. Det jeg synes er interessant med det å være kvinne nok er at jeg selv aldri har følt meg ukomfortabel som kvinne (og tidvis svært bevisst har brukt min kvinnelighet som et middel), men at jeg stadig tenker på meg selv om kanskje bare maks 50% tradisjonelt kvinnelig.
Hammeren Pedersen skriver om å ha ufullstendig tilhørighet til en kategori og jeg tenker at mine 50% burde kvalifisere som ufullstendig tilhørighet. For hva er det som gjør meg til kvinne?
Meg i sykkelklær i Nordmarka.
Jeg ser veldig ut som kvinne, men hofter og pupper, noe jeg ikke kan gjøre noe med. Det har ført til at jeg i stor grad går med kjoler og skjørt, fordi jeg nesten aldri finner bukser som passer. Jeg har heller ikke funnet dresser som passer – det er som om de ikke skjønner hvor kort og bred jeg faktisk er og hvor mye og fort det går inn og ut her og der. Da er kjoler så mye bedre <3
Og selv om jeg har langt hår (som jo kvinner har), så gjør jeg aldri noe med håret mitt og har det kun i hestehale. Jeg har aldri på meg sminke (annet enn noen ganger i året når jeg pynter meg) eller parfyme, og har bare deodorant og ansiktskrem som en del av mine skjønnhetsrutine. Jeg har ikke barbert leggene på 10 år og med korona sluttet jeg å barbere armhulene også, så det eneste håret jeg friserer er det på hodet.
Jeg har alltid tatt mye plass, om ikke fysisk på psykisk. Jeg snakker høyt, stikker meg fram, har meninger, sier ikke unnskyld, er ikke sjenert, sier folk imot og mener generelt at jeg har rett. Jeg blir ofte sett på som kranglete, vanskelig og som at jeg ikke bryr meg om andre. Det er også fordi jeg ikke tenker på hva andre synes om meg og det jeg gjør, jeg tenker ikke på å ta med gaver, spørre hvordan andre har det og eller la andre slippe til først. Prestasjonsangst eller dårlig selvtillit har jeg kun hatt en gang i livet, da doktorgradsarbeidet mitt var på sitt aller verste.
Så hva med fritidsinteresser? Jeg synger, gjør yoga, lager mat, mekker bil, sykler, løfter vekter, drikker øl, går tur, reiser, leser blogger, tar bilder, skriver blogg, liker klær og mote, er speider… Jeg liker å lage mat, men vil heller grille enn å bake. Jeg vil heller bære noe tungt enn å sy gardiner, eller hente vann enn å fikse bordpynten. Jeg liker rosa cocktails, men er ofte den eneste dama på ølbarer. Jeg liker ikke håndarbeid eller gaming, fordi jeg ikke liker å leke alene for meg selv.
Julebilde av Erik og meg.
Så hva gjør meg til kvinne? At jeg liker å gå i rosa tyllskjørt på jobb og har langt hår? At jeg bryr meg om mote og har 50 par sko i skapet? Eller at jeg er uredd (både for folk, høyder og annet), helst vil bære noe tungt, ikke planla mitt eget bryllup og ikke vil ha barn? Simone de Beauvoir skrev: «Man er ikke født kvinne, man blir det» og jeg lurer på hvordan man vet at man er det?
Jeg trives godt meg å være kvinne. Det er fleksibilitet i å være norsk kvinne og det liker jeg. Jeg kan velge både hår og klær som jeg vil (selv om jeg skulle ønske jeg fikk være toppløs i offentlighet, det hadde vært fint). Jeg kan være så sterk eller svak jeg vil og mekke så mye bil eller strikke så mye som jeg vil. Men jeg vet også at jeg får dårligere betalt fordi jeg er kvinne og jeg er ofte den eneste kvinnen i rommet, i veldig mange ulike sammenhenger. Man er mye alene når man er kvinne mot strømmen.
English: I read a very good article on how it is to be a woman and it made me reflect on what makes me a woman. I feel a part of the group women, but I don’t think I am what most people think a woman should be.
Ny høst, ny start! Det er i hvert fall den følelsen jeg har nå etter å ha startet i ny jobb og flyttet til et nytt sted. Det er noe med å flytte som er veldig deilig, det tvinger deg til å ta stilling til hvem du er og alt du har med deg i livet, og dermed også å tenke på framtiden.
Ny kjole, veske og ballerinapumps fra 2011, jakke fra loftet til foreldrene mine
Det har jo vært en lang ryddeprosess for flere av oss i 2020, men jeg har rukket å flytte fra Bergen til Oslo, vært arbeidsledig i tre måneder, koronaryddet som en gud og nå flyttet alt* jeg eier til Brussel. I løpet av våren har jeg reparert “alt” i syhaugen, gått gjennom alle klærne som lå på “kanskje jeg blir mindre igjen”-vent i boden, donert kilovis til Røde Kors og nå flyttet resten til Belgia og puttet dem i et nytt klesskap.
Alt dette har gjort at jeg har kommet fram til et “ny start”-forsett: ikke kjøpe/skaffe flere klær mens jeg bor i Brussel, bare bruke opp og resirkulere klær. Jeg kjøper lite klær, men arver desto mer, og jeg er dårlig til å si at “nå er denne t-skjorten utslitt”, så det skal jeg gjøre nå. Det er vel en type #shoppestopp, men nesten enda litt strengere.
Dette er de siste nye klærne mine, topp og jakke kjøpt for reiseforsikringspenger og bukse kjøpt for den nye jobben i Forskningsrådet.
En annen prosess jeg har gått gjennom i sommer er at jeg har jobbet med en rapport om mat fra havet og ferskvann (på jobb). Det jeg skriver er et lite kapittel som er en del av en stor rapport fra Fit4Food2030, men det har gjort at jeg har tenkt mye på mat fra havet. Jeg har prøvd å hovedsaklig spise vegetar (altså mest ikke-kjøtt, men egg, melk og sjømat) de siste to årene, men nå kjenner jeg at jeg skal bli litt strengere igjen.
Det er på tide å ikke bare ikke kjøpe kjøtt, men å jobbe aktivt for å spise mer mat fra havet (og ferskvann). Så mitt andre “ny start”-forsett er: Jeg vil utfordre meg selv ved å spise fisk og skalldyr hver uke, ikke bare på restaurant, men også hjemme.
Er livet bakerisnop i badekaret?
En ny frisk i en ny by, med en ny jobb er en perfekt mulighet til å tenke over livet sitt og rekalibrere. Jeg hadde jo muligheten til å gjøre det for tre år siden da jeg flyttet til Bergen, men jeg kjenner at nå som hele livet mitt har flyttet til Brussel har jeg nå muligheten til å kalibrere hele livet også.
Jeg gleder meg til å finne ut av hvordan livet mitt skal se ut framover, men jeg er sikker på at det kommer til å inneholde færre klær og færre ting og at et kommer til å gå i et roligere tempo.
English: The mental and practical clean out this spring combined with moving to Brussels have inspired me to make some changes in my life. I have decided that I want to not buy or otherwise aquire new clothes (or shoes or bags or anything) and that I want to keep not eating meat, but also actively eat more fish and seafood.
Nå har jeg vært tre uker i Belgia. Tre uker! Tre uker?
Ansiktsmaske på flyet og sommerfugler i magen.
For tre uker siden så jeg sånn her ut: med ansiktsmaske og lettere svett i panna. Jeg hadde akkurat tilbragt nesten 30 timer på Gardermoen etter at flyet mitt hadde blitt innstilt og forsinket, men her var vi faktisk på vei! Jeg skulle faktisk endelig flytte til Belgia!
Det var mye papirarbeid som måtte komme i orden de første tre uker i Belgia, så mens jeg ventet på å få time i banken for å få depositumkonto og innboforsikring (for å gi til huseier, så jeg kunne få nøklene til leiligheten, så jeg kunne avtale dato for innflytting med flyttebyrået), bodde jeg på hotellet vegg i vegg med huset jeg skulle flytte inn i og gikk på kontoret som “vanlig”. Jeg spiste eggerøre til frokost, testet ut restaurantene rundt Place du Grand Sablon til middag og tok det kuli.
Brussels Airlines mistet den ene bagen min på veien ned, så jeg fikk penger av reiseselskapet til å handle klær. Det var flaks, for jeg hadde ingenting som passer til kontorbruk i 35 grader… Men ellers tok jeg det ekstremt med ro etter en hektisk sommer, ble kjent i nabolaget, fikset papirarbeid, nøt varmen og solskinnet og så på Netflix.
Etter litt over to uker hadde jeg fått nøkler og flyttetid og fri fra jobben og endelig fikk jeg flytte inn på Place du Grand Sablon på ordentlig! Det har vært noen slitsomme dager den siste uka, men det er ubeskrivelig deilig å få tilbake alle tingene mine. 14. juli begynte jeg å sortere i Hekkveien, ja egentlig pakket vi bagene 1. juli, og siden det har vi levd ut av bager begge to som nomader. Men nå pakker vi sakte opp alt vi eier og finner ut hvordan livet skal bli her i Brussel.
Utsikten fra terrassen vår <3
Det har vært tre uker i Belgia der både veldig mye og veldig lite har skjedd, men nå har Erik også kommet ned og vi har nesten pakket ut alt, så nå begynner det å bli bra! Nå skal vi bare øve på fransken, nyte osten, bli vant til en større leilighet og finne noen morsomme folk å bli venner med (uten å gå for mye ut over vår tilmålte sosiale boble).
English: I have already spent three weeks in Brussels and I am really enjoying it so far. There was a bit of trouble with my flight and I had to stay in a hotel for over two weeks, but now I have moved into my apartment and really start to settle.
Da hytteforbudet ble opphevet booket vi en bilkollektivetbil, lagde middagsliste for en uke og dro til Veierland for hyttekontor.
Utsikten fra fergekaia i Tenvik.
Det var ganske rart å reise hjemmefra og jeg var ikke sikker på om jeg egentlig syntes det var greit å dra på hytta umiddelbart etter at hytteforbudet var opphevet. Men vi har ikke vært syke eller hatt et eneste symptom og vi passet på å handle hjemme på Grünerløkka og dra rett til hytta.
Glade hyttekontorister på ferga.
Vi tok siste ferga over (for de lokalkjente så ser dere at det er feil ferge, MS Jutøya hadde sin årlige puss den uka) og gikk over øya med alt vi trengte for en uke med hyttekontor. Vi hadde laget middagsliste for en uke, hadde med all mat (og vin) vi trengte og var klare for en uke eller to med hyttekontor.
Skriver dagbok i morgensola og ser ut over vannet.
Det var ikke mange folk på øya midt i uka, i april, i koronatider, så annet enn at datteren til hyttenaboen også var her, så så vi knapt en levende sjel de første dagene. Vi satt på hver vår side av kjøkkenbordet og jobbet (jeg med PMP-sertifisering, Erik kontinuerlig i møter), spiste lønsj ute i sola, hørte på fuglekvitteret og spiste påskegodt og så på krim på kvelden.
Stolt baker etter første forsøk med eltefritt brød på hytta.
Vi bakte eltefritt brød, leste bok i sola på ettermiddagen og nøt solnedgangen over vannet. Jeg har vært fylt av en sånn utrolig ro mens vi har vært her, nesten vanskelig å kommunisere hvor avslappet jeg har vært.
På vei rundt Veierland på sykkel.
Jeg har gjort yoga i sola en dag og vi syklet rundt Veierland for å få litt luft, gå ut med søppel og spise lønsj på lørdag. Da var begge serveringsstedene på øya åpne, så vi rakk innom både Villa Veierland (fænsi lønsj og mer kaffe) og Dagros (kringle og øl). Det var morsomt å utforske øya, sykle hver eneste stikkvei og diskutere hyttearkitektur og livet.
Nå er hyttekontor snart over, jeg har signert arbeidskontrakt i Forskningsrådet og begynner på mandag. I begynnelsen skal jeg jobbe hjemmefra og fra Lysaker, men når Belgia åpner igjen så flytter jeg. Jeg er veldig takknemlig for disse 12 dagene på Veierland, på at jeg fikk lese bok på terrassen i sola og kjenne på sommerferiefølelsen før neste kapittel.
English: I have spent the last two weeks at our summer cabin at Veierland and it has been perfect. Quiet, sun, getting things done, signing a new work contract at the Research Council of Norway and prefaring for the next phase.
Nå er jeg tilbake. Tilbake fra ferie i Sør-Afrika, tilbake fra Bergen og bor i Oslo igjen, tilbake som arbeidsledig.
På ferie i Sør-Afrika januar 2020
Jeg pleier å si at en av mine sterke sider er at jeg ikke er redd for å bli i det ubehagelige. Det er derfor jeg tør å si ifra når folk er teite, klage på dårlig mat på restaurant, stille dumme spørsmål og lære av mine feil. Men akkurat nå, når jeg har sagt opp fordi jeg var sikker på at jeg kom til å få en ny jobb i passelig tid, nå trives jeg ikke så godt i det ubehagelige.
Sist jeg var uten jobb var jeg på vei ut av utmattethet, hadde gitt opp å bli ferdig med doktorgraden min og hadde valgt en ny karrierevei. Jeg hadde hatt det fælt lenge, så å være arbeidsledig var ikke så mye verre enn jeg allerede hadde det. Men nå som jeg har hatt det utrolig fint i 2,5 år, trivdes masse på jobb og funnet tilbake til meg selv, nå har det vært en større overgang å ha det fælt igjen.
Perfekt Bergen: ølfestival og nydelige folk (høsten 2019)
En annen ting jeg liker ved meg selv er at jeg er god til å ta avgjørelser. Jeg er analytisk og er flink til å liste opp alle for og mot, veie og bestemme. Det er svært få avgjørelser jeg har tatt som jeg angrer på. Akkurat nå kommer jeg bare på én faktisk. Men uansett, jeg angrer ikke på avgjørelsene mine. Men nå kjenner jeg at det er litt ubehagelig å leve med min egen avgjørelse. Det er vanskelig å ha flyttet til en “ny” by og skulle starte et “nytt” liv, men ikke vite hvor jeg skal være og hva jeg skal gjøre.
Men nå som jeg er tilbake til å skrive jobbsøknader på dagtid og snart (alle fingre krysset) har flyttet helt tilbake på Carl Berner, så har jeg tid og overskudd (og fiberinternett) til å gå gjennom bilder og blogge igjen. Så får dere bare krysse fingrene for at noen gir meg en ny jobb så jeg får lønn og noe å henge fingrene i igjen. Fram til det rydder, pakker ut, blogger jeg og er frivillig.
English: I am back. Back from holidays in South Africa, back in Oslo from Bergen and back as unemplyed. It is uncomfortable, I really thought it wouldn’t take me more than four months to find a job, but here we are.
Elsa Billgren har skrevet en liste om sin sommer, så jeg ville lage min egen sommerliste 2018.
Vad ska du göra på din semester?
Jeg skal på sykkeltur med familien i Skottland og England. Mamma, pappa, Bror, Erik og jeg skal sykle fra Edinburgh til Whitby. Det er en viktig etappe på Nordsjøruta (North Sea Cycle Route) fordi vi sykler inn i det siste landet, England. Etter 11 dager på sykkeltur, blir det forhåpentligvis fire dager fra hytte til hytte på fjellet med Erik og det er egentlig all ferien jeg skal ta. Men jeg skal ha hjemmekontor i Oslo i to uker og det er jo som sommerferie.
Ska du åka någonstans?
Til Skottland og England.
Hur länge ska du vara ledig?
Bare to uker, dessverre, men jeg har jo allerede vært i Skottland, USA, Mexico, Hviterussland og Ukraina i år, så det går bra 🙂
Vad vill du verkligen hinna med?
Tid med Erik. Sol, luft, aktivitet, å kjenne sommeren på huden.
Vad tror du egentligen att du kommer göra?
Jeg kommer garantert til å se mye til Erik, utfordringen er å få nok alenetid når jeg også vil se venner og familie i Oslo.
Vad ser du mest fram emot?
Å få rørt på meg, være ute i naturen, å være med alle de beste menneskene mine i fire uker.
Vad kan gå fel?
Jeg skal kjøre Dolly over fjellet, men ettersom hun klarte seg ypperlig på EU-kontrollen forrige uke bør ikke hun være noe problem. Både sykkeltur og fjelltur er mye logistikk og det kan selvfølgelig regne hele tiden, men jeg er ikke bekymret.
Vem kommer du vara mest med?
Erik! Og mamma, pappa og Bror, selvfølgelig. Blir tett på sykkeltur i 11 dager. Så forhåpentligvis Ola, Ina, Tone, Beate og Erik 😉
Vad kommer du lägga mest pengar på?
Alkohol (reise og opphold på sykkeltur og fjellet).
Vad kommer du köpa inför semestern?
Ingenting! Dolly har fått ny vindusviskermotor og jeg kjøpte nytt sykkelregntøy i høst, så alt er klart!
Kommer du använda det?
Mest sannsynlig må regntøyet ut på sykkelturen.
Kommer du bli brun?
Selvfølgelig. Blir alltid superbrun. Er dessuten brun allerede, så det går bra.
Vad vill du säga till ditt semester-jag?
Husk å planlegge alenetid hjemme og å bade nok.
Vad kommer du äta?
Haggis, fish & chips, curry, pasta di parma, knekkebrød, hjemmebakt brød til frokost hver dag på Carl Berner og sikkert grillmat.
Vad kommer du dricka?
Øl! Masse morsom britisk øl. Omtrent det morsomste med sykkeltur er å være fem stykker som kjøper hver sin half pint til alle måltider. Satser på å smake mer enn 100 forskjellige øl i løpet av sykkelturen. Og så sikkert rosévin og sprudle.
Vad kommer göra den här semestern extra bra?
At det er min første ordentlige sommerferie noensinne, der jeg faktisk har pause fra en helt vanlig jobb. Gleder meg til det. Og å være i Oslo i tre uker i strekk, litt fra og til. Det har jeg ikke vært siden jul.
Vad kommer du ha på dig?
Treningstøy og ulltøy både på sykkeltur og på fjellet, forhåpentligvis shorts og bikini i Oslo.
Hur kommer du att göra dig illa?
Tryne på sykkel, rispe meg på røsslyng, myggstikk – vanlige sommerting.
Vad oroar du dig för?
Ingenting egentlig. Håper at alle har vært flinke og trent til sykkeltur, for vi har noen lange etapper. Og så håper jeg at vennene mine har tid til å se meg de to ukene jeg er i Oslo.
Vad kommer bli extra speciellt i år?
At jeg har vært i Bergen et år allerede og skal starte på år nummer to når ferien er over.
Hur kommer du minnas din semester sen i september?
Fine turer, latterkrampe på sykkeltur, masse tid med Erik, kvelder på balkongen med venner. Blir fint.
Dette var min sommerliste 2018. Hva er din?
English: I have borrowed Elsa Billgren’s list for her summer holiday. For my summer holiday I am going to cycle with my family in Scottland and England, hike in the mountains in Erik and work from Oslo for two weeks.
I hele 2017 har jeg gjort ukesoppsummeringer for det beste som har skjedd den uka og nå tenkte jeg å se hva som var bra i 2017.
Jeg har gått gjennom året uke for uke og det er utrolig å tenke på hvor mye som skjedde i 2017. Hvor jeg startet og hvor jeg endte opp.
Januar: Jeg var glad for at jeg hadde begynt å skygge mamma i jobben hennes som prosjektleder og at jeg trivdes så godt der. Jeg fikk hjelpe til, mamma og jeg lagde ny karriereplan for meg og jeg dro til London og kjøpte perfekte vintersko til varme vintre.
Februar: Jeg fikk to invitasjoner til intervju, var i Edinburgh og feiret Alexander, gikk skitur på fjellet med familien min i perfekt vær, begynte på BI og hadde en dag i Thailand på Tøyen. Og så hadde jeg en veldig morsom bursdag med masse boller og te.
Mars: Hele familien endte hos Brors venn Mons en fredagskveld, vi gikk fra galleri til galleri i sola, syklet i shorts og t-skjorte og hadde latterkrampe i sofaen til Nina og Jon Olav på innflytningsfest.
April: solskinn på terrassen, lime globus og drikke juleøl en hel dag i påska og en ny mulighet på CEES på UiO.
Mai: Å starte tiden min på CEES med å løpe rundt på konferanse og bare kose meg, å være hjemme i mylderet på Tøyenfest, 17. mai i bunad jeg hadde sydd om selv, å ta tre kjentmannsposter i sola, finne Norges beste iskiosk, bading og grilling på terrassen på samme dag.
Juni: sommermiddag på terrassen med Tone og Erik, å være innkalt til to intervjuer samme uka, tur til Blaafarveværket med Erik og Bess i nydelig junisol og Eggedalsekspedisjon. Å endelig få jobb – drømmejobben!
Juli: Besøke morfar helt alene, seile båten til Veierland, spise meg lei på pintxos i San Sebastian og smake på alle portvinene vi kom over i Porto i tre hele dager til vi endelig fant portvinen.
August: Sol, utsikt over havet og deilige badestrender i Portugal, Marokko og Spania, kjøre over fjellet til Bergen i Dolly og være klar for nye eventyr. At leiligheten jeg tok usett i Bergen var skikkelig fin. Planen Janina hadde laget for den første uka mi på FAIR og den beste førstedaten med Marte som varte hele dagen. Å spise tyrkisk på Grønland med Erik og å endelig ha fått ordentlig seng i Bergen.
September: Solfylt sommerhelg i Bergen på tross av nyoperert nese, Erik som kom på besøk så jeg fikk vist ham Bergen, høsttur i solskinn og regn med Ida og Eriks perfekte skillingsboller, solskinn i Bergen som gjorde alle de fine tingene jeg gjorde med venner enda bedre og perfekt Tom McRae-konsert med Susanne.
Oktober: UKA i Trondheim med Erik, møte kjentfolk i gatene i Bergen og å føle seg hjemme, rakfisklag hos morfar med hele familien. Å ha kjentfolk i Bergen jeg kan møte på ODA-treff, å kunne gi karriereråd til andre og perfekt eggerøre.
November: Tid med Erik og med bra folk, spesielt middag og dansing med Trine og Geir, brakkkortet og å høre Imperial March med Bergen Filharmoniske orkester, juleølsmaking med kolleger på jobb, statistikk på storskjerm og spontan fellesmiddag etterpå. Levert prosjektoppgaven og å stikke ned i sentrum med Erik bare for å drikke god kaffe.
Desember: Nye venner i Bergen, latterkrampe med hele familien på Book of Mormon, lage og spise middag med alle admin på SAM (Institutt for Samfunnsøkonomi), dykkelappen, sol og ferie på Lanzarote og å sitte på gulvet foran peisen og drikke rødvin og løse kryssord i Knivsvik.
Det første jeg tenker på er at 2017 har vært et veldig bra år, på tross av at det startet så usikkert. 2017 har vært et år der jeg har funnet ut hva jeg vil gjøre og så lagt stein på stein for å få det til.
English: my 2017 has been fantastic. It started slowly, but really got going in April and since July I have been flying. So happy with how I found myself a new course.
Det har vært uke 52 og det er på tide å se på hva som var best siste uka i 2017.
Uke 52 startet med første juledag på Hamar. Vi gjorde ikke så mye mer enn å spise en enkel frokost hos morfar og si ha det til familien min, før vi tok toget til Oslo. Så var det første juledagslønsj hos Chris og Knut med hele Eriks familie. Det var veldig hyggelig å se alle sammen, men da vi kom hjem på kvelden begynte jeg å bli syk. Så hele andre juledag var jeg syk og så på Riverdale på Netflix.
Tredje juledag var jeg bedre, men for dårlig til å dra på julelønsh hos Vilde, så jeg var hjemme og gikk gjennom bilder fra Lanzarote og tok bilder av Erik, Morten, Karen og Helge som brygget øl hjemme hos oss. Fjerde dag jobbet jeg littegrann og så fikk vi endelig sett Star Wars: The Last Jedi. Etter kinoen handlet vi inn til julewok og nyttårsmiddag og jeg måtte ordne med vaskehjelpen vår.
Femte juledag stor i julewokens tegn, selv om den begynte med litt jobb. Jeg byttet julegaver på Storosenteret og fant en utrolig fin kjole på Bikbok, som ble årets nyttårskjole. Men mer om det senere. Julewok ble vellykket og morsomt som alltid, på tross av at det ikke ble noe TP (!).
Lørdag i uke 52 var det på tide å sette nesa mot Knivsvik og nyttårsfeiring. Ola hadde invitert som vanlig og det var en god gruppe med folk som skulle feire det nye året sammen. Erik hadde tatt ansvar for pinnekjøtt til nyttårsmiddag og jeg hadde ansvar for forretten, så det var litt å gjøre før selve kvelden. Men det ble også tid til å løse kryssord foran peisen, portvin, spasertur langs stranda og hjemmespa med manikyr.
Uke 52 ble veldig bra, på tross av at jeg plutselig var litt syk, at det var trøbbel med vaskehjelpen og at jeg måtte jobbe litt selv om jeg hadde ferie. For det var så behagelig rolig tempo på tross av at jeg fikk sett mange fine mennesker.
Jeg tror det beste i uke 52 var å sitte foran peisen og drikke rødvin og løse kryssord i Knivsvik, men når i romjula er egentlig alt best.
English: the last week of the year was the perfect Christmas week with parties, family, friends, Star Wars, cabin trip, crosswords and calm.
Da bloggerne jeg leser begynte å skrive om sine nyttårsforsett for 2018 så tenkte jeg “har jeg hatt nyttårsforsett for 2017?”
Jeg har tenkt på det, men ikke komme på noe annet enn “kanskje det var å være gladere?” Nå sjekket jeg her på bloggen og fant ut at jeg selvfølgelig hadde et nyttårsforsett og det var ca det å være glad. Jeg bestemte meg for at det ikke skulle handle om trening (som i 2015 og 2016) eller noe annet, men “være å være glad og gjøre noe jeg liker og er flink til.” Og jeg må si at det er akkurat det jeg har gjort. Så selv om jeg ikke har tenkt på at det har vært nyttårsforsettet mitt for 2017 så har det absolutt vært noe jeg har prøvd å leve etter hele året og som jeg synes jeg har fått til.
Men hva skal være mitt nyttårsforsett for 2018? Livet mitt ser veldig forskjellig ut nå, fra det det har gjort det siste året. Jeg har et forutsigbar framtid (i motsetning til i fjor) som jeg gleder meg til (i motsetning til årene før det), så hva vil jeg nå? Hva er viktig? Hva vil jeg få til?
Etter et år med å se innover føles det riktig å se utover. Jeg vil utforske mer. Jeg er endelig sulten på livet og alt det har å by på igjen, så jeg tror 2018 skal stå i utforskingens tegn. Det skal handle om å utforske Bergen, ikke glemme å fortsette å utforske Oslo og å bruke min nye stabilitet og overskudd til å utforske verden. Være nysgjerrig og åpen og å si ja. Det har vært en så god høst at det tror jeg at jeg er klar for.
Jeg gleder meg allerede!
English: I had completely forgotten that I made a new year’s resolution for 2017, but I realised that I have been steering by it the whole year: “being happy and doing things I like and am good at.” After some contemplation I have decided that ny resolution for 2018 will be to explore more. To be curious. I think it will be a good year.
Mesteparten av uke 51 ble tilbrakt på Lanzarote. Første uke uten ukesoppdatering var uke 50. Da var jeg jo på ferie i Lanzarote og burde hatt tid til å blogge, men jeg brukte nesten all tiden min på å lese for å ta dykkerlappen.
For det beste som skjedde i uke 51 var nok at jeg tok dykkerlappen! Det var ikke noe jeg hadde planlagt så lenge, men plutselig ble det en virkelighet. Så fire av seks dager i Lanzarote brukte jeg under vann og det var veldig bra.
Lanzarote var enda bedre enn jeg husket, det var vakrere, kaldere, bedre mat, morsomme natur, bedre vin og veldig bra dykking. Det ga meg mye mer julefølelse å dra til Syden i jula enn jeg hadde trodd, men det var veldig hyggelig. Vi fikk sett en del av øya og alle de viktigste sightene selv om vi bare hadde to dager.
På fredag var sydenferien plutselig over og det var på tide å dra hjem til jul. Vi kom hjem sent fredag og dro bare raskt innom Oslo for å bytte innhold i bagen fra shorts til penkjole, før vi dro til Hamar. Uke 51 ble avsluttet med familien min på Hamar.
Det var mange kontraster i uke 51, men det beste var nok sol og sommer og shortsvær og FERIE.
English: these last two weeks have been the good kind of whirlwind, but the best this this last week was being at Lanzarote being completely warm and enjoying the sunshine.
I uke 49 har det ikke blitt noe blogging fordi det nesten bare har vært eksamenslesing og morro, som seg hør og bør.
Uke 49 startet med lange dager på jobb og med eksamenslesing. Jeg hadde glemt hvor slitsomt det er å ha eksamensperiode og jobbet hardt med å lese hele uka. At jeg hadde eksamen på fredag burde kanskje vært mer motiverende, men jeg begynte å bli lei, hadde allerede lest mye og hadde mye jobb å gjøre også.
Men det hjalp heldigvis å dra til Oslo på onsdag. Jeg hadde med meg alt jeg trenger til hele jula og ble forsinket på grunn av snø på Gardermoen, men det var veldig fint å være hjemme.
På onsdag spiste jeg middag med Morten, på torsdag var vi hjemme alene og på fredag var prosjektledelse på BI plutselig over!
Etter eksamen dro jeg hjem og jobbet litt før jeg dro ut. Først spiste jeg middag på Lemongrass med mamma, pappa og Bror før vi møtte Erik og så Book of Mormon på Det Norske Teatret. Ett ord: makalaust!
Resten av helga ble like bra. Mer øl på fredag, kino og episk koreansk kokkeaften med Ola på lørdag og søndagstur i sola og kino med svigers på søndag. Mye kunst i uke 49 rett og slett.
Men som vanlig er det store spørsmålet “hva var best i uke 49?” Selv om det var veldig deilig å være ferdig med eksamen og veldig fint å være hjemme igjen, så tror jeg det beste i uke 49 var å sitte med hele familien min på Book of Mormon og skrattle. Jeg lo så jeg gråt, bokstavelig talt. Men å lage mat med Ola og Erik i timevis er en veldig sterk nummer to.
English: I am finally finished with my project management course and I am very happy. I have had a great weekend in Oslo and seeing Book of Mormon was definitely the best thing that happened this week.
Uke 48 var smekkfull av bra ting, som kanskje ikke er det lureste når man egentlig har eksamensperiode…
Uke 48 startet med at jeg klatret med Geir og hadde webinar om eksamen på mandag. På tirsdag var jeg (alene) på juleølsmaking på Apollon og jeg satt på bord med noen veldig hyggelige folk. Det er så lett å komme i prat med folk her i Bergen og det passer meg veldig bra. Onsdag var faktisk den eneste ukedagen jeg hadde ledig til eksamenslesing, men det gjorde jeg også da til fulle. Gikk gjennom mange gamle eksamensoppgaver, skrev opp alt som pleier å komme på eksamen og lagde oppgavesett til meg selv.
På en måte startet helga på torsdag. Det var workshop på jobb torsdag og fredag der jeg hadde ansvar for all koordinering, så jeg løp mye rundt begge dagene. I tillegg var det klatring med hele instituttet på torsdag og julebord med instituttet på fredag. Det ble to veldig fine kvelder på hver sin måte. Det var deilig og morsomt å klatre etter jobb og veldig morsomt å henge med nye folk. Julebordet var også veldig vellykket, jeg har så mange hyggelig kollegaer! Bra folk, morsomme folk, smarte folk. Det er sånn det skal være.
På lørdag var det lesedag (da jeg endelig våknet) og på kvelden hadde jeg Henning på middag. Vi gressenker på holde sammen 🙂 På søndag satt jeg på kontoret hele dagen og leste til eksamen, men unntak av de to timene jeg brukte på å endelig få Dolly i vinterlagring. Hun har stått ute i regnet på parkeringsplassen her på NHH siden jeg flyttet og jeg har undertrykket min dårlige samvittighet ved å tenke på prosjektoppgave og eksamen. Men nå fikset Erik garasje, så da gjenstod det bare å flytte henne.
Hun ble kjørt av NAF i stedet for å kjøre selv fordi jeg ikke hadde den nye dynamoen baki sånn som jeg trodde. Jeg trodde det var startmotoren som det fremdeles var noe med, men NAF-Stian og jeg fant ut at det var dynamoen. Nå står hun uansett tørt og fint borte ved Haukeland, så nå ses vi i april.
Som dere skjønner har det nesten vært litt mye morro i uke 48 med tanke på at jeg jo egentlig vil ha god karakter på eksamen. Men sånn går det når det blir desember, da er det mye sosiale greier. Selv om det jo ikke skader at jeg har klatret to ganger. 🙂 Jeg er så glad for at det ser ut til å bli mye klatring her i Bergen.
Det vanskelige når er jo å finne ut hva som var det beste som skjedde i uke 48. Vet du hva? Jeg tror det er nye venner. At Henning hadde kjøpt rart øl til meg i Mainz som gave. Å klatre med folk fra instituttet. Å ha fått flere ordentlige nye venner her i Bergen. Å ha middagsavtaler og treningskompiser og noen å være på fest med til 3. Det er skikkelig fint.
English: a lot of nice things happened in week 48, but the best was all the new, good friends I have in Bergen. I am really enjoying myself.
