Atlanterhavet med biologøyne

Jeg har krysset Atlanterhavet med Statsraad Lehmkuhl og det er litt annerledes å krysse Atlanterhavet for en biolog enn for andre, for man har litt andre forventninger til hva man kan se. Men så blir man også mer opprømt når man ser noe som er veldig uventet, så det går kanskje opp i opp?

Bottlenose dolphins som fulgte skipet.

Det flest har lurt på om jeg så da vi krysset Atlanterhavet var hval, og det var det de fleste håpet mest på å se også. Men i oktober er alle hvalene på vei fra nord til sør, og for det meste følger de kystene (fordi der er det mest mat), så det er veldig lite sannsynlig å se dem midt ute på det åpne havet. Dessuten er havet veldig stort, så den generelle sannsynligheten for å se en hval midt utpå havet er veldig liten. Jeg trodde ikke at jeg kom til å se hval, og det så jeg ikke heller. Vil du se på hval, dra til Nord-Norge 🙂

Men! Delfiner er teknisk sett hvaler, og delfiner så jeg. Det vi så var bottlenose dolphins og Risso’s dolphin. Bottlenose dolphins er de mest kjente, er lekne og liker å surfe i baugbølgene til båter. De finnes ikke bare i Atlanterhavet, men over alt. Jeg har sett dem flere ganger før og de er like morsomme hver gang. På turen så vi flere ganger store flokker med mødre og bittesmå kalver, utrolig søte! I tillegg så vi Risso’s dolphin som var veldig kule! De var store og svare og så nesten ut som svarte haier der de føk gjennom vannet. De kom da vi hadde fått en stor fisk på kroken, og holdt følge med oss en stund.

Signi holder en mahi-mahi som hun var med å fiske.

Den fisken vi så mest av var flyvefisk, men det klarte jeg ikke å få et eneste ordentlig bilde av. De er i store stimer og når de blir skremt av båten så hopper de opp i lufta og flyr bortover havoverflaten, med halen nedi vannet innimellom for ekstra fart. Det er mindre motstand i luft enn i vann, så det er raskere over enn under vann (det er også derfor delfiner hopper). Dessuten prøver de for det meste å komme unna predatorer i vannet, så det er en bra strategi sånn sett (vi kommer tilbake til fugler senere). Det var fint å se på flyvefiskene mens man ventet på at tiden skulle gå når man hadde utkikksvakt.

En sverdfisk som blir hengt opp i masta for å bli veid.

Vi fikk tre typer fisk, en mahi-mahi (også kjent om common dolphinfish eller dorado), en sverdfisk (Atlantic blue marlin) og gulfinnetunfisk (yellowfin tuna). Planen var å fiske hele veien over Atlanterhavet, men både så var det ikke så mange av slukene som fisken likte (og de drev å mistet dem når fisken kom seg av kroken) og det er ikke så mange fisk i havet lenger, så vi fikk ikke så mange. Havet er på ingen måte utømmelig og etter trålerne ble oppfunnet av vi tømt det flere ganger, men det er litt annerledes denne gangen. Uansett, de tre fiskene vi fikk opp i båten ble middag til alle 140 om bord og var en veldig velkommen avveksling fra alt kjøttet 😉

En gulfinnetunfisk som akkurat har tapt kampen.

Det er mye som bor i Atlanterhavet, ikke bare fisk! En ting du kanskje ikke vet, er at det er en type tang som flyter i overflaten. Den heter Sargassum og er veldig vanlig i Sargassohavet, havet øst for Karibia. Den sprer seg østover med havstrømmene og vi så den i lange remser i overflaten nesten helt fra Kanariøyene. Det er de runde kulene som er flyteelementene og det hvite er ulike kolonier av mosdyr (bryozoa) og posthornmark.

Makroalgen Sargassum med kolonier av dyr på seg, plukket opp midt på Atlanterhavet.

Vi så andre små dyr også, men de satt fast på skipet. Da vi fikk bade spurte Gro meg om jeg kunne hjelpe henne med å plukke noe av det som satt fast på skipssiden. Da fant jeg disse rankefotingene, som er i slekt med rur og striped goose barnacles (EDIT fra Gro: striped goose barnacles) og som lever livet ved å sitte fast på ting som flyter rundt i tropiske farvann. De hadde nok blitt med Statsraad Lehmkuhl fra Sør-Europa og hadde allerede blitt så store.

Goose barnacles som var med på turen. Foten de sitter fast med er ned og åpningen som de spiser gjennom er opp.

Det er langt fra Afrika til Sør-Amerika og de fleste flygere trekker nord-sør langs land heller enn på tvers over havene. Men innimellom blir de tatt av en storm og da kan man på overraskelser midt ute på Atlanterhavet også. Vi fikk en svale i masta i begynnelsen av turen, men jeg tviler på at den kom seg tilbake til land. Og det var ingen måker, for de bor på land. Det var først da vi var i “nærheten” av Sør-Amerika at vi begynte å se fugler. Det vi så mest av var suler, eller boobys, som de tropiske artene heter. Vi så både masked booby og brown booby og det var spennende å se dem følge båten og stupe etter flyvefisk.

En masked booby, eller masket tropisk sule.

Da vi var krysset mellom karibiske øyer så vi også sommerfugler! Det var både en stor flokk med hvite sommerfugler, Great Southern White, som trakk mellom øyene en dag. Det så nesten ut som at det snødde sidelengs. Det var vakkert å se på.

Og en morgenvakt på oppdaget vi en gigantisk sort sommerfugl som hadde hengt seg til for å sove i en luke. Det var en Black Witch Moth som har mange skumle assosiasjoner i Sør-Amerikansk kultur. Jeg har aldri sett en så stor sommerfugl ute i naturen, utrolig kult!

Black Witch Moth. Foto: Garret Cree.

Vi så flere morsomme ting før vi kom til Curacao. En morgen var det en flaggermus (!) som var veldig misfornøyd med å bli forstyrret i søvnen. Den var kjempestor, men Wikipedia har 250 sider om Sør-Amerikanske flaggermusarter, så hvem vet hva det var. En annen gjest var en falk som tok seg en hvil i ytre klyver.

En falk hviler i ytre klyver.

Til slutt så vi også mange fregattfugler som seilte høyt, høyt over oss. De er vanlige i Karibia som tropiske fugler og vi så dem også da vi var i Isla Mujeres i Mexico for noen år siden. Både suler og fregattfugler kan sveve på vindene i ukevis i strekk, de lever hele livet sitt over havet.

Som dere skjønner så var det ikke så mye forskjellig å se for en biolog på vei over Atlanterhavet, men det var noe vakkert bare ved å være ute så lenge og se hvor stort havet er. Det er mest en klisjé å snakke om hvor stort havet er, så det er godt å ha kjent det på kroppen. Spesielt midt ute på havet var det bare oss, ikke en levende sjel annet enn flyvefisken. Delfiner, fugl, store fisk, ja alle andre holdt seg “i nærheten” av kysten. Til slutt vil jeg bare takke Gro som var den andre biologen på turen. Hun var der på ferie sånn som meg, men med mye mer biologi i bagasjen 🙂 Det at jeg hadde en ekspert å konferere med hver gang jeg så noe, gjorde turen ekstra bra. Tusen takk, Gro!

English: these are all the animals and plants I saw while crossing the Atlantic ocean. It isn’t much, but it was still a great experience for a biologist.

Vitenskap og feminisme

Jeg oppdaget plutselig det kuleste prosjektet på Kickstarter om vitenskap og feminisme! Amanda Phingbodhipakkiya har studert nevrovitenskap og er nå illustratør og har startet et prosjekt på Kickstarter for å spre kunnskap om vitenskap og feminisme i verden.

Prosjektet hennes går ut på å lage plakater av kvinner som har gjort store ting for vitenskapen, men som har blitt forbigått i stillhet. Man kan bli matt av at det ikke bare har vært umulig for kvinner å få innpass i vitenskapen, men også at når de har tatt plass og utrettet store ting, så har de blitt forbigått, ikke inkludert når priser har blitt utdelt og umiddelbart glemt i etterkant.

Men jeg liker ideen om å vise fram kvinner gjennom plakater. De er ment for å henges opp i klasserom og biblioteker for å vise fram alle de kule damene som har gått i front både i vitenskap og feminisme. Jeg har hørt om flere av de inkluderte, antageligvis fordi mange av dem er biologer, men det er trist hvor mange jeg ikke har hørt om. Jeg antar at alle i Norge har hørt om May-Britt Moser, som vant Nobelprisen i medisin i 2014, men jeg er ikke sikker på om alle er klar over at det var labteknikeren (hun fikk jo ikke lov til å bli forsker og professor) Rosalind Franklin som tok bildene av DNA som gjorde at man skjønte at det var en dobbelhelix. Hun er det mest kjente eksempelet på “dame som ikke ble inkludert da de delte ut Nobelpris for noe hun hadde gjort”.

Men de har også med fysikere, matematikere og programmerere som jeg aldri har hørt om. Jeg er glad for at Internett gjør at man kan bli smartere og mer informert selv om man for lengst er ferdig på skolen.

Det er 12 dager igjen til å backe prosjektet, så om du har lyst til å støtte det/ få din egen plakat/pute med kul vitenskapsperson som er dame på, så er det fremdeles tid!

English: I have just backed this cool poster project and I think you should do it too.

Because science

I found this site through twitter: http://io9.com/10-scientific-ideas-that-scientists-wish-you-would-stop-1591309822/+AnnaleeNewitz that lists 10 scientific terms that people misunderstand. My favorites were

6. Gene

Johnson has an even bigger concern about how the word gene gets used, however:

It took 25 scientists two contentious days to come up with: “a locatable region of genomic sequence, corresponding to a unit of inheritance, which is associated with regulatory regions, transcribed regions and/or other functional sequence regions.” Meaning that a gene is a discrete bit of DNA that we can point to and say, “that makes something, or regulates the making of something”. The definition has a lot of wiggle room by design; it wasn’t long ago that we thought that most of our DNA didn’t do anything at all. We called it “junk DNA”, but we’re discovering that much of that junk has purposes that weren’t immediately obvious.

Typically “gene” is misused most when followed by “for”. There’s two problems with this. We all have genes for hemoglobin, but we don’t all have sickle cell anemia. Different people have different versions of the hemoglobin gene, called alleles. There are hemoglobin alleles which are associated with sickle cell diseases, and others that aren’t. So, a gene refers to a family of alleles, and only a few members of that family, if any, are associated with diseases or disorders. The gene isn’t bad – trust me, you won’t live long without hemoglobin – though the particular version of hemoglobin that you have could be problematic.

I worry most about the popularization of the idea that when a genetic variation is correlated with something, it is the “gene for” that something. The language suggests that “this gene causes heart disease”, when the reality is usually, “people that have this allele seem to have a slightly higher incidence of heart disease, but we don’t know why, and maybe there are compensating advantages to this allele that we didn’t notice because we weren’t looking for them”.

7. Statistically Significant

Mathematician Jordan Ellenberg wants to set the record straight about this idea:

“Statistically significant” is one of those phrases scientists would love to have a chance to take back and rename. “Significant” suggests importance; but the test of statistical significance, developed by the British statistician R.A. Fisher, doesn’t measure the importance or size of an effect; only whether we are able to distinguish it, using our keenest statistical tools, from zero. “Statistically noticeable” or “Statistically discernable” would be much better.

Soft sweeps and adaptation

We are now at day three here in Puerto Rico. There are more and more interesting talks and a lot of people that I want to read up on. The twitter community at #SMBE14 is blooming and it is really nice to see what other people think of what is happening. This is why I have twitter.

And one of the people here does these wonderful sketches and luckily for me he is in almost all my sessions. Here is one from one of the more interesting talks today.

20140611-125405-46445695.jpg

All honor to Alex Cagan (@ATJCagan)

Tre dager i San Juan

Nå har jeg vært her i tre dager og konferansen har endelig begynt. Jeg hadde en strabasiøs reise med komplikasjoner, men leiligheten er bra. Jeg bor i et veldig fint område og nære konferansehotellet. Det er god mat, deilig kaffe, hav over alt, strender, sol, Amerikanere, luftfuktighet, pelikaner og øgler.

20140609-102039-37239957.jpg

20140609-102040-37240904.jpg

20140609-102038-37238728.jpg

20140609-102038-37238039.jpg

20140609-102041-37241505.jpg

20140609-102042-37242096.jpg

20140609-102040-37240542.jpg

20140609-102039-37239351.jpg

White male privilege

I read about a group of researches that did a field experiment on response from professors in academia to emails from students. And I am very sad about the results.

From NPR’s transcript of a Morning Edition story: Group of researchers ran this interesting field experiment. They emailed more than 6,500 professors at the top 250 schools pretending to be the students. And they wrote letters saying, I really admire your work. Would you have some time to meet? The letters to the faculty were all identical, but the names of the students were all different. […] Brad Anderson. Meredith Roberts. Lamar Washington. LaToya Brown. Juanita Martinez. Deepak Patel, Sonali Desai, Chang Wong, Mei Chen. […] All they were measuring was how often professors wrote back agreeing to meet with with the students. And what they found was there were very large disparities. Women and minorities [were] systematically less likely to get responses from the professors and also less likely to get positive responses from the professors. Now remember, these are top faculty at the top schools in the United States and the letters were all impeccably written.

“There’s absolutely no benefit seen when women reach out to female faculty, nor do we see benefits from black students reaching out to black faculty or Hispanic students reaching out to Hispanic faculty,” and, “In business academia, we see a 25 percentage point gap in the response rate to Caucasian males vs. women and minorities.”

Milkman found there were very large disparities between academic departments and between schools. Faculty at private schools were significantly more likely to discriminate against women and minorities than faculty at public schools. And faculty in fields that were very lucrative were also more likely to discriminate. So there was very little discrimination in the humanities. There was more discrimination among faculty at the natural sciences. And there was a lot of discrimination among the faculty at business schools.

All this makes me sad and a bit worried about my academic future. It just shows me that I need to be extra pushy and remember to follow up on all the people I contact.

Current fluctuations in selection response of the Atlantic salmon genome discovered during ongoing domestication

This is what will get me to Puerto Rico in june, I hope.

“Domestication is associated with strong selection and rapid phenotypic change. It therefore offers opportunities to study consistent directional selection on complex characters in organisms with long generation times. Contemporary domestications, additionally, also allow the early stages of the domestication process to be analysed.

Atlantic salmon (Salmo salar) was domesticated less than 15 generations ago. This recent domestication has targeted particularly body size as the major selective trait, but the commercial rearing environments have also been shown to be responsible for indirect selection on behavioural traits, e.g. reduced predator response and increased aggression. As the traits under selection are complex polygenic characters and the selection is likely on existing genetic variation, we expect to find many loci responding to selection.

We exploited early samples and the well documented pedigree from this domestication event to track the impact of selection in a commercial salmon breeding line. We find striking variation among generations in the distribution, identity and number of loci displaying generation to generation transmission ratio distortion. Our results are consistent with an early response to domestication where the entire genetic background is subtly transformed. Selective sweeps, such as have been observed in older domestications, would then occur later within this transformed genetic background.”

Also, this is the basis of my first paper, 1/3 of my PhD.

En uke igjen!

Nå er det bare én uke til vi reiser til Thailand! De siste ukene har gått helt sinnsykt fort. Aner ikke hvor de ble av. Virkelig ikke. Men nå reiser vi snart! Vi har fikset det meste av overnatting og vet hvor vi skal være nesten alle dagene (fordi vi liker å ha planlagt før vi reiser på ferie). Reisen blir som følger:

Luxury-Hotel-Muse-Bangkok-15

Første døgn på hotell i Bankok for å slappe av og bli vant til landet.

26035398.231_3154CS

Så til Chiang Mai for å oppleve Nord-Thailand, elefanter, templer, deilig mat og gammel kultur.

The-White-Temple-Chiang-MaiThailand-1050x1680

Så reiser vi sørover til øyparadisene.

Ko-phi-phi-2

Ko Phi Phi, verdens peneste øy, utenfor Krabi.

phang_nga_bay_Hongs

Phang Nga marin nasjonalpark, utenfor Phuket.

SANYO DIGITAL CAMERA

Phuket town, som var viktig for handel i Thailand lenge før turismen eksploderte.

khao-sok-national_park

Khao Sok nasjonalpark, det våteste stedet i Thailand og det området med eldst og størst sammenhengende regnskog i landet.

Til slutt reiser vi tilbake til Bankok for å oppleve byen og være med på Songkran:

http://www.thaibis.com/Home/news/2012songkranfestivalbangkokapacbattlezone/w SONGKRAN-17a Songkran in Bangkok

Hvorfor jeg ikke er vegetarianer

Jeg synes det nesten er dårlig gjort hvordan alle forventer at vegetarianere må gulpe opp et svar hver gang de blir spurt om hvorfor de er nettopp vegetarianere. Det er som de som ikke drikker alkohol. Så derfor tenkte jeg å si hvorfor jeg ikke er vegetarianer. Jeg faller jo i den sosiale gruppa som veldig gjerne kunne vært det og jeg har tenkt mye på det og pratet mye om det i sikkert ti år, men er det ikke.

For meg handler det hovedsakelig om å være konsekvent. Jeg er i utgangspunktet enig i at måten vi behandler husdyrene våre på ikke er så bra som det burde, men jeg synes det er vanskelig å peke ut noen dyr som de største ofrene og vil ikke legge skyld på noen uten ordentlige beviser. Dessuten kunne jeg ikke blitt vegetarianer uten å være helt konsekvent, som også må innebære klær og sko og alt annet jeg omgir meg med. Det må involvere ull og skinn, ikke bare pels og kjøtt.

Og jeg tror at å spise mindre kjøtt totalt sett og å redusere forbruket sitt av nyproduserte klær og sko er viktig, men jeg vil ha varme, gode klær. Og så synes jeg at man uansett kan spise ville dyr, så lenge man er ganske sikker på at man ikke ødelegger noen populasjoner. Som betyr at elg fra Norge alltid er i orden, heldigvis.

Dessuten synes jeg det er vanskelig å være vegetarianer når jeg også er laktoseintolerant. Hva er norsk vegetarmat uten melkeprodukter? Hadde jeg bodd i India eller Thailand hadde det nok vært mye enklere, men her hjemme er det vanskelig. Dessuten synes jeg kjøtt er både godt og mettende, så det hadde vært vanskelig å legge helt fra seg. Hvorfor er ikke du vegetarianer?

Gyeongju – the old capital

We did a pit stop between Seoul and Busan on our way South, to see some of the countryside and to look at some historic places. So we went to Gyeongju, which was the capital of Silla from 57 BC – 935 AD, to see where the treasures we had seen at the Korean History museum in Seoul were found.

250px-History_of_Korea-576

DSC_3771

All the treasures were found in old burial mounds of kings, like these.

DSC_3770 DSC_3769 DSC_3768

We walked through the park of historic mounds.

DSC_3765

 

Had lunch at a Japanese restaurant. They do distinct Korean Japanese food.

DSC_3784 DSC_3783 DSC_3781 DSC_3780

Neo-Korean, maybe?

DSC_3772

Umbrella as an fashion statement.

DSC_3773 DSC_3775

Traditional teapots of clay.

DSC_3776 DSC_3777 DSC_3779
DSC_3800

Love the details of the buildings.

DSC_3803

Especially the colours.

DSC_3805

DSC_3807

DSC_3843

DSC_3810 DSC_3809 DSC_3808 DSC_3806

 

And we found a beautiful tree (I’m actually looking at the ants on the tree trunk in this picture).

DSC_3792

 

Yes, that is my swimsuit 😉

DSC_3794 DSC_3796 DSC_3798

DSC_3790

We found this amazing place.

DSC_3876

 

Where they grew squash.

 

DSC_3880 DSC_3878

 

Also these prickly things.

DSC_3915  DSC_3912 DSC_3910 DSC_3908

And just behind them we found flowers!

DSC_3887  DSC_3870 DSC_3871 DSC_3872 DSC_3873 DSC_3874  DSC_3868 DSC_3865 DSC_3862

They had this car that would drive the tourists around.

DSC_3861 DSC_3857

Notice the dark skies behind her? We bought an umbrella from her just an hour later, I think, because we were drowning in the downpour.

DSC_3855 DSC_3845 DSC_3847 DSC_3848 DSC_3849 DSC_3850 DSC_3851 DSC_3844  DSC_3842 DSC_3841 DSC_3840 DSC_3835 DSC_3817 DSC_3819

This is where they found the big crown and everything.

DSC_3823 DSC_3824 DSC_3827 DSC_3832 DSC_3816 DSC_3815 DSC_3812 DSC_3811

 

And then, in the middle of a field, we found this picture board of a princess on a horse. Which of us is the prettiest one?

 

DSC_3918

DSC_3917

DSC_3921 DSC_3925 DSC_3927 DSC_3939

 

DSC_3958

Exotic animals – water edition

I haven’t been to many aquariums before and wasn’t sure what to expect of the actual animals in the aquarium in Korea. But I was very happy that they (too) were mostly interested in local animals, so we got to see a lot of fish and other animals that I have only heard about in university.
DSC_4359

Well, I have seen penguins before, but not this species.

DSC_4360 DSC_4365

And I really liked these while whales. They were the stars of the aquarium.

DSC_4368 DSC_4379

As I am a proper biology nerd, I also love these animals. It’s funny how everyone thinks they’re plants, just because they don’t move.

DSC_4380 DSC_4384

Many animals had bright colours and big forheads 😉

DSC_4386 DSC_4388

It worked surprisingly well to use the macro lens through the glass.

DSC_4390 DSC_4393 DSC_4395 DSC_4397 DSC_4398 DSC_4403

These are piranja, pretty!

DSC_4405

Not this one though. I think.

DSC_4406 DSC_4408 DSC_4410

These pictures are from the big water tank. Lots of sharks and skates.

DSC_4411 DSC_4415 DSC_4458 DSC_4461

Can you call that wash board in English as well? Fun to see the underside of it at least.

DSC_4463 DSC_4464 DSC_4469 DSC_4470 DSC_4471 DSC_4472 DSC_4475 DSC_4478 DSC_4484

Oooh, this is the mantis shrimp! Maybe the only thing that Erik and Ruben were as exited as me to see in real life, as it is super fast and super strong and very pretty.

DSC_4485 DSC_4491 DSC_4492

This strange creature is actually (probably) one of the really old animals on the planet. There are fossils of the same species. A quote from Wikipedia:

Horseshoe crabs resemble crustaceans, but belong to a separate subphylum, Chelicerata, and are closely related to arachnids, e.g.,spiders and scorpions. The earliest horseshoe crab fossils are found in strata from the late Ordovician period, roughly450 million years ago.

So this was probably the most interesting thing I saw…

DSC_4498

 

Had to take a picture of this fish with huge eyes in what looks like a face. Will it kiss you?

 

DSC_4499

 

DSC_4502

 

I’m not sure if I will go to every aquarium I see, but I think I will try to go to some that are in entirely different habitats than the one I grew up in (or at the shore of).

Hvorfor du bør miste maten din på bakken

Jeg fant denne fine artikkelen om hygiene og allergi på NRK. Det den handler om er rett og slett at det ser ut til at vi i for liten grad blir utsatt for farlige og mindre farlige mikroorganismer i løpet av livet og derfor lettere får allergi, tarmsykdommer og hjerteproblemer.

Så selv om vi da har blitt kvitt kopper, pest og kolera, så har vi nå autoimmune sykdommer som lupus (SLE), multippel sklerose (MS) og leddgikt, og andre kroniske betennelsessykdommer som allergi, inflammatorisk tarmsykdom (IBD) cøliaki, hjerte- og karsykdommer, diabetes 1, ja kanskje til og med fedme.

I artikkelen forteller Tor Lea fra NMBU at det er en sammenheng mellom moderne sykdommer og variasjon i mikroorganismene som vi møter i løpet av livet. Og nettopp fordi vi i mindre grad er i naturen, sammen med dyr og planter, så møter vi for få mikroorganismer.

Og da tenker jeg, at igjen så er speideren og friluftsliv løsningen og overbeskyttende foreldre en del av problemet. I speideren får du lov til å spise mat som har falt på bakken, rote i jorda, ikke vaske deg hele tiden og møte varierte mikroorganismer. Så vær glad for alt “speiderkrydder” du har spist og alle femsekundersregler du har brutt!

Life expectancy vs per capita spending on healthcare

OECD-2011-final

How would you interpret this graph?

Firstly, don’t think about the line. A linear regression with this kind of spread of the data is just silly and is probably not the best way of presenting a tendency.

What is really important here are the two axes, the spending per capita (person) and the life expectancy. The further up you go, the longer people live, while the further to the right you go, the more the country spend on health care.

So if you draw a line from top to bottom in the middle of the x-axis, you will have all the big spenders on the right and the cheap ones on the left. Which means that we in Norway are joined by USA, Denmark, Switzerland, Canada, Germany and France. While countries like Mexico, Hungary, Korea and Greece all spend very little on health care.

The second line you should draw is from left to right, in the middle of the y-axis. The countries with high life expectancy will be on top and low expectancy will be on the bottom. But notice that most of the countries all lie between 80 and 86, so no matter how much a country spend, the difference is usually no more that 6 years. (Fun fact: the life expectancy in Oslo differs by 4 years between east and west.)

So what you have to look at then, is how well money spent on health care is correlated with life expectancy. Well, “not really”, is the answer to that. And also “this is complicated”. The only interesting outlier here is USA, really. Because Mexico spends very little and has very low life expectancy, so it’s really just the opposite of Norway. While USA spends significantly more that anyone else, but still has a low life expectancy.

What we all should think about is why we in the West (right side) send so much more money than the East (left side), but still have the same life expectancy?