Steppeulven på Black Box

På onsdag forrige uke så jeg Steppeulven på Black Box teater og det var litt av en opplevelse.

Steppeulven er en bok av Hermann Hesse om å være fremmedliggjort fra det moderne samfunnet. Den er en kultklassiker og Sør-Trøndelag teater har laget sin versjon av den. Det er godt å se litt ordentlig rart teater innimellom, men Steppeulven ga virkelig alt.

Som en skarve naturviter er det innimellom vanskelig å se overgangen fra beskrivelsen av stykket til selve stykket. Det er sånne dager der man trenger å diskutere stykket når man kommer ut. Når man trenger å forstå virkemidlene og tankene bak det man har sett. I steppeulven var det så mange virkemidler og så mye rart at jeg nesten ble litt overveldet.

De spiste og sang og steppet, de hadde leiremasker som de lagde mens de pratet, de utfordret og omformet kulissene underveis og snakket innimellom rett til publikum. De snakket om Goethe og fangirlet over ham, men jeg syntes det var vanskelig å skjønne hva det egentlig handlet om. Men så er det sånn med rart teater at det er vanskelig å vite om det egentlig er noe å skjønne eller om det egentlig bare er tøys. Eller er det begge? Gjør det noe om det er begge?

Vel, det var i hvert fall en spennende opplevelse og en god utfordring sånn på en onsdag. Dessuten er det alltid morsomt å være på premiere og mingle med kjendiser, synes ikke dere?

English: I went to see a strange play at Black Box last week and it was mostly strange, but that is always a good thing.

En fredag alene i byen i sola

Fredag forrige uke var jeg alene i byen og nøt av finværet i tunge drag.

Jeg måtte være inne og fikse ting hver halvtime, men ellers satt jeg ute i urtehagen og leste. Urtehagen er rett utenfor Kristine Bonnevies hus og utrolig fin. Ikke overraskende så lukter det kjempegodt der, og det er så fint å sitte og se på alle de pene plantene.

Jeg tror man blir ekstra glad som biolog av å sitte i en park som har ypperlig plantevariasjon. Du ser liksom at den er ordentlig gjennomtenkt. Dessuten er det er lite springvann og pene trær og fugler som synger. Det er veldig fint.

Jeg spiste snitter (rester etter møtet jeg passet på) og leste bok. Jeg har lest ut Sjarmen med tarmen som jeg fikk i bursdagsgave av Beate. Den var skikkelig god. Den var lettlest, interessant og vitenskapelig presis, perfekt for meg. We should all be feminists er en omskriving av en TEDtalk Adichie holdt og om dere ikke vil lese den, se den!

Etter en lang dag med å løpe rundt var jeg fast bestemt på å fortsette å nyte min dag alene i byen i sola. Jeg fant uteservering med sol på Bettola, er ikke vanskelig å få plass når man bare er én. De har ikke noe ølutvalg, men de har veldig gode cocktails.

Etter noen timer i sola var det på tide med middag. Det beste med å være alene i byen er at man kan spise akkurat det man vil til middag! Spesielt når det er så mange fine steder i Oslo å prøve. Denne gangen prøvde jeg Kamai på Grünerløkka. De har sushi og bao og jeg var klar for å prøve nettopp bao.

Jeg må innrømme at jeg fremdeles er litt skeptisk til steam buns, men både den crispy kyllingen og den langkokte kua. Så godt, så saftig, så mange gode kombinasjoner av smaker. Jeg satt i kafeen, men de har også en restaurantdel og jeg skal helt klart dit.

Etter middag på Kamai gikk jeg på Brewdog for å smake på litt estisk øl. Jeg satt der alene i byen og drakk øl, men akkurat som det skjer i bra byer så satt jeg der plutselig sammen med masse venner. Det var tungt å stå opp lørdag morgen, men det var en veldig bra fredag alene i byen. Anbefales!

English: last Friday I was home alone and I spent the day in the sun, reading, eating bao and drinking beer.

En kveld som prinsesse i revolusjonen

På fredag for en uke siden var jeg invitert i Kristins 30årslag og jeg hadde en nydelig kveld som prinsesse i revolusjonen.

Kristin hadde invitert oss alle på fest på Syng, med singalong til Les Miserables og så karaoke etterpå. Kristin har en veldig bra kongeblogg og skriver spesielt mye om tiaraer og prinsesser. Jeg har sagt det før, men ingenting er som en feminist som skriver om kongelige.

Kristin fikk gaver, hadde på seg sin fineste tiara og vi sang alle av full hals gjennom hele filmen. Jeg hadde faktisk aldri sett hele Les Miserables, men kan mange av sangene etter mange år som korist. Jeg har ikke sunget siden jeg var i Cork i fjor og det var godt å få synge sammen med andre igjen.

Jeg fikk også lov til å prøve Kristins tiara. Se! Ser jeg ikke ut som en prinsesse?! Sigurd, Kristins mann, hadde bakt masse nydelige kaker (inkludert en sitron- og marengspai, som er noe av det beste i hele verden) og jeg drakk øl, sang karaoke og spiste kake. En ordentlig god fredag, altså.

Jeg hadde på meg en ny, gammel kjole! Jeg fikk den av mamma i fjor sommer, men har ikke brukt den ennå. Den har et fantastisk stort skjørt som virkelig fikk meg til å føle meg som en prinsesse.

Jeg hadde også på meg mine selvfiksede sko med ekstra mye glitter. Det er kanskje ikke mitt mest fargerike antrekk, men prikker og glitter er ikke så dumt det heller.

Jeg koste meg masse i bursdagen din, Kristin!

English: I was invited to my friend Kristin’s party and I felt like a princess even though we had a singalong to Les Miserables.

Verdens beste maissuppe hos Quesadillas

På Eriks bursdag i forrige uke spiste vi på den nye restauranten Quesadillas på Olaf Ryes plass.

En glad gutt! Ingenting er som å spise supergod mat ekstra billig. Det er sånt som gjør Erik en ekstra glad gutt. Vi hadde bestilt en smaksmeny for to gjennom en tilbudsside, så vi bare møtte opp og brukte tiden på å bestemme oss for hva vi ville drikke.

Vi startet med chips & dip, det vil si tortillachips, guacamole, tomatsalsa, noe jeg tror jeg agurksalsa (?) og en tomat, agurk og koriandersalat. Mmmm. Er deilig å ha noe å småspise på når man er skrubbsulten.

Den neste retten er det aller beste vi fikk på Quesadillas, nemlig en maissuppe. Egentlig var alt vi fikk veldig godt, men maissuppa var utrolig god. Den smakte søt, grillet mais, var varm, men ikke veldig sterk, må ha hatt både kanel og spisskumen og koriander i og var pyntet med tortillachips og beiken. Om du drar til Quesadillas så  du bestille den. Så god.

Jeg var litt harkete, så jeg hadde på meg ullkjole, men jeg var glad. Så mye morsom mat og spennende krydder i det mexikanske kjøkken.

Vi bestilte to smakeplanker til, en med rom og en med tequila. “Dessverre” manglet de en av de billige romene, så vi fikk smake på ting som var fra før morfar var født. Da snakker vi. Gammel, lagret sprit smaker alltid bedre enn fersk sprit. Jeg har sagt det før og sier det igjen. Alt smaker bedre når det er lagret (på fat) en stund, uansett om det er akevitt, tequila eller whisky.

Rett nummer tre og fire var quesedillas, en med kylling og en med chorizo. Chorizo er noe av det beste jeg vet og de blir bare bedre med ost i hvetelompe. Mmmm.

De tre siste rettene var tacos, en med storfe, en med and (eller var det kylling? Hm) og en fritert med ost og jalapenos. Fuglen var helt grei, men den med storfe var nydelig. Så saftig og full av smak. Ah.

Som dere skjønner koste jeg meg på Quesadillas i forrige uke. Det var så mye mat at jeg trillet ut, men jeg skal tilbake, det er helt sikkert!

English: we tried out a new restaurant for Erik’s birthday last week, Quesadillas in Grünerløkka, and you should try it out too.

A Ceremony of Carols med Bærum Vokalensemble

I desember kommer julekonsertene tett, men i år rakk jeg bare én julekonsert, Bærum Vokalensemble sin som gjorde A Ceremony of Carols.

A Ceremony of Carols er en samling av julesanger skrevet av Benjamin Britten i 1942. De er som moderniserte britiske julesanger, korale, men tidvis litt krevende å lytte til. Jeg har sunget den to ganger, tror jeg, og jeg husker godt hvordan jeg tenkte “hvordan skal dette gå, dette gir jo ingen mening” første gang jeg hørte det.

Men det er så mange spennende partier og så mye morsomt som skjer, så når man endelig plutselig får teken på A Ceremony of Carols så er den det morsomste du kan synge til jul. Den er majestetisk, bombastisk, sommerlig, uskyldig, morsom, komisk, ja, det er så mye som skjer at man bare må kose seg.

Men Bærum Vokalensemble sang mange andre julesanger også. De var innom både klassiske norske julesanger, noen tradisjonelle britiske, en amerikansk sviske, noe fra klassisk kirketradisjon og altså da A Ceremony of Carols. Jeg likte utvalget veldig godt og kjente at julestemningen virkelig kom snikende. Det var også morsomt å være i Metodistkirken på Grünerløkka for første gang. Det er et ganske intimt lokale, men det var egentlig veldig fint, og så var det kort til Ryes for en øl etter konserten 😉

Har du vært på noen julekonserter i desember? Det håper jeg du har!

English: last week I finally had time to see a Christmas concert. My own choir (that I am on sick leave from) did A Ceremony of Carols this year, one of my favorites, in additions to many traditional Norwegian and British Christmas songs.

Supper club juli: Bass Oslo

Et halvt år har gått, men vi fortsetter med Supper Club og i juli dro vi til Bass Oslo. Det er en nyåpnet restaurant på Grünerløkka, med gode anmeldelser, så vi tok oss en tur.

DSC_0047

Det var sommerbyger den dagen, men stedet så innbydende og lokalet var kult.

DSC_0002

Vi satte oss ned for å vente på noe godt og det skulle vi ende opp med å gjøre hele kvelden. Vente, altså. Det er forresten den nye mintgrønne kjolen min dere ser der bakerst 🙂 Vi valgte å kjøpe tre * full meny etter deres anbefaling, men det skulle ikke bli så fint som vi trodde.

DSC_0010

Men det startet godt. Første rett var kveitecarpaccio. Det var godt og friskt.

DSC_0014

Mmm, fænsi mat på en onsdag. Det er alltid en god idé.

DSC_0017

Neste rett var nepe med ansjossaus. Nepe var kjedelig, men sammen med ansjosen var det ikke så dumt. Denne retten kom som hel-vegansk alternativ med kapers, forresten.

DSC_0020

Til å være en nyåpnet restaurant på Grünerløkka hadde de dårlig utvalg for vegetarianere, så vår ene vegetarianer fikk ikke så mye. Denne osten var en av rettene hennes. God var den, men kanskje ikke helt på nivå med den andre maten…

DSC_0021

Men cocktailmenyen deres var bra og flere av oss endte opp med å drikke cocktails til maten.

DSC_0027

Neste rett var ørret med syltet agurk. Fisken var nydelig og selvsyltet agurk var mye morsommere enn sånn på glass. Dette var riktig lekkert.

DSC_0025

Men nå begynte problemene. Det tok lenger og lenger tid mellom hver rett og vi ble stadig med skuffa over Bass Oslo. Det var sant nok fullt i lokalet, men såpass må man egentlig få til. Klarer man ikke å servere alle bordene sine må man nesten skaffe ser færre bord…

DSC_0028

Neste rett var som et dekonstruert biff tartar-smørbrød. Det var deilig, med ost og mye kjøtt.

DSC_0030

For det skal de ha, all maten vi fikk smakte veldig godt, når vi fikk den.

DSC_0039

Ingenting er som hvite perler mot sommerbrun hud. Mintgrønn i mitt hjerte.

DSC_0044

Etter vinter og vår fikk vi vår and med reddik og kål. Vi var tre stykker som delte denne tallerkenen, så det var ikke en stor smak vi fikk, men det var en god smak. Da denne retten kom var vi så lei av å vente at vi bestemte oss for å avbryte resten av menyen. Vi gikk med på å spise neste rett også, siden de holdt på med den på kjøkkenet, men hele tiden fram til neste rett brukte vi til å diskutere hvor vi skulle gå etterpå for å få mer mat.

DSC_0045

Den siste retten på Bass Oslo for kvelden ble dermed sommerkål og ost med kandiserte nøtter. Det var veldig godt og en spennende smakskombinasjon. Osten var luftig, som en fromage, kålen perfekt og kandiserte nøtter gjorde det hele spennende og annerledes.

Dessverre var vi lei av å vente og av å fremdeles være sultne, så etter å ha betalt gikk vi til Nighthawk Diner. Der bestilte vi alle en stor porsjon pannekaker hver og ble endelig mette og glade.

DSC_0050

Det er første gang med Supper Cluben at vi ikke har vært fornøyde med et sted vi har vært og jeg håper at Bass Oslo strammer opp, så kommer jeg kanskje tilbake senere. I hvert fall for cocktails.

English: the July Supper Club was at a new restaurant, Bass Oslo. The food was good, but the service so slow that we left before we had finished our courses and had pancakes at Nighthawk Diner instead.

Eggs benedict fra The Nighthawk Diner 

Vet dere hva som er godt? Eggs benedict er godt. Jeg har bare spist det ett sted, men jeg mener fremdeles at det er en viktig ting å fortelle dere alle.

På torsdag skulle jeg både til psykologen og legen og mellom dem fikk jeg tid til en lønsj på The Nighthawk Diner. Da jeg var der sist spiste jeg eggs benedict og det var så godt at jeg bestemte meg for at jeg skulle spise det neste gang også. Jeg er egentlig en person som nesten religiøst spiser forskjellige ting hver gang jeg er på restaurant, men eggs benedict tror jeg kanskje skal gjøre til noe fast.

For tilbake på The Nighthawk Diner var jeg ikke i tvil om hva jeg ville ha. Etter å ha bestilt maten fant jeg et bord i sola og leste masse Lenny-letters som var igjen i innboksen fra juni. Om du ikke får The Lenny Letter så bør du det. Det kommer en gang i uka og det er smarte damer som prater med smarte damer og om ting som skjer i verden.

Men tilbake til maten, muffinsrundstykket var nydelig, skinken var perfekt røkt, eggene var perfekt posjert, de har fått smale poteter (men de var fremdeles gode), hollandaisen var perfekt og jeg spiste til og med grapefrukten. Det var nydelig.

English: I am quickly falling in love with the eggs benedics from The Nighthawk Diner at Grünerløkka. You should try it. Both the dish and the place. They have the most popular brunch, so be prepared.

En mann ved navn Ove

ove

Det har vært mye mat i det siste, som dere skjønner, men jeg har også vært på kino! I forrige uke så jeg En mann ved navn Ove, en svensk film basert på en bok ved samme navn. Jeg har ikke lest boka, men det hadde svigermor Nina og hun anbefalte filmen veldig.

Det er en utrolig morsom film. Enkelt og greit. Den er elegant, underfundig, utrolig morsom og har høy gjenkjennelsesfaktor for oss som bor i borettslag. Den handler om kjærlighet, vennskap og livet. Både Erik og jeg har nok litt Ove i oss og det gjorde nok filmen enda morsommere. Gå og se den!

English: I saw the Swedish movie En mann ved navn Ove last week and it was very funny. You should see it if you understand Swedish 🙂

Øl i Noahs Ark

På lørdag for en uke siden var magiske Kathrine på besøk i byen og alle gamle regifanter hadde møtt opp for å drikke øl og sladre. Noahs Ark var ganske så brun, akkurat som regifanter liker utesteder. Nok plass og øl er egentlig det viktigste. Hvem orker å albufekte med hipstere?

DSC_0610

Gjensynsglede

DSC_0613

Litt ukoordinert fellesbilde

DSC_0618

Veldig glad Kathrine!

DSC_0619

Gamle og ikke fult så gamle regifanter hadde funnet veien

DSC_0622

Kathrine altså, dynamitt. Skulle ønske vi kunne reist opp til DTP i år…

DSC_0628

English: we met a lot of regifanter for a beer last weekend because Kathrine was in town. Mmm beer.

Lesedag i Oslo

Etter å ha jobbet hardt hele uka med midtveispresentasjonen min, holdt presentasjon, hatt alvorlig møte og jobbet tre timer overtid dro jeg ut og drakk øl hele natten med Morten og alle de morsomme vennene hans. Derfor tok jeg hjemmekontor på fredag, for å spare reisetid. Men da jeg våknet fredag hadde jeg intenst lyst på brønsj, så det endte opp med å bli utekontor heller enn hjemmekontor.

Først måtte dagens antrekk dokumenteres. Ny sommerkjole med hawaiimønter fra H&M med to splitter og spaghettistropper.

DSC_0396

Kunsten måtte dokumenteres i dagslys. Det trykket med seilbåt er det vi fikk av Eriks foreldre i bryllupsgave og skal snart på ramme.

DSC_0397

Første stopp ble Nighthawk diner på Grünerløkka.

DSC_0398

DSC_0399

Jeg kom rett før lønsjrushet og nøt den rolige stemningen og en bok til frokosten.

DSC_0401

Vi var flere som tok det rolig.

DSC_0402

Jeg spiste eggs benedict, første gang for meg. Posjerte egg, frokostmuffin og hjemmelaget bernaisesaus. Var veldig godt. Alt for mye, selv om jeg var supersulten, men det holdt meg gående lenge.

DSC_0403

Jeg brukte dagen på å skrive på og utbedre manuskriptet på min første artikkel. Leste sentrale artikler og prøvde å høres like smart ut som dem.
DSC_0404

Etter å ha sittet på Nighthawk noen timer syklet jeg ned for å si hei til Erik som skulle til Trondheim i helga. Jeg reiste forresten rundt med en sånn liten sekk som er in igjen, min er vaskeekte 90-tall og jeg fant den hjemme hos mamma og pappa for en uke siden. Funket ypperlig.

DSC_0409

DSC_0411

Min første lange hverdagskjole. Har alltid tenkt at jeg kom til å se enda kortere ut, men nå skiter jeg i det. Føles luksuriøst med lang kjole.

DSC_0412

Det var nydelig vær, så jeg måtte UT. Syket fra Grønland og ut på Sørenga bad. Var litt kronglete å komme helt ut, men det var veldig fint der. Blåste litt, da, men det går bra når man ikke skriver på papir…

DSC_0414

Angret litt på at jeg ikke hadde tatt med meg badetøy da jeg dro hjemmefra.

DSC_0415

Det er tresenger, dusj, liten sandstrand, badebrygger med stiger og utsikt til operaen og alt.

DSC_0416

Ingeborg på tur.

DSC_0417

Valgte så mange farger som mulig 😉 Men så var det på tide med mer både vann og mat. Jeg syklet opp Torggata der det er så mye bra å spise. Men først ble det en liten stopp i sola hos Crowbar. Det var fint å flytte på meg i løpet av dagen, så fikk jeg litt pause fra teksten, før jeg satte meg ned igjen.

DSC_0419

Men etter ølen var jeg lønsjsulten, så da prøvde jeg ut nye Freddy Fuego som er kommet rett rundt hjørnet ved Cafe Sara.

DSC_0420

De selger raske, hjemmelagede burritos.

DSC_0421

Du får dem med storfe, svin eller kylling og kan velge mellom fire forskjellige ordentlige salsaer. Jeg tok den nest sterkeste, men skal ha den sterkeste neste gang 🙂

DSC_0422

Det var et ordentlig hipstersted med lange trebord og fænsi mat, men det var god og rimelig, så jeg kommer tilbake 🙂

DSC_0423

Det ble en veldig fin dag ute i sola og jeg kjente at denne artikkelen samler seg mer og mer i tankene. På kvelden var jeg med Karen, men det tar vi senere!

Munchies på Grünerløkka

Som oftest spiser jeg bortelaget middag på toget, men på tirsdag ble det bortelaget mat i Oslo og siden jeg skulle til Torshov bestemte jeg meg for å prøve Munchies på Grünerløkka. Jeg har spist på den i Torggata og de var så raske med maten at jeg tenkte det kunne funke bra å ta med også.

Jeg kunne ikke ringe og bestille, som er upraktisk, men jeg måtte bare vente 10 min på to Munchiesburgere og pomfritt. Jeg hadde glemt siden sist at pomfritten er litt kjip, må finne noe bedre å ha til burgeren neste gang, men burgeren var nydelig denne gangen også.

Har du dårlig tid og vil ha noe digg, eller du vil ha mat på et kult sted med godt øl, så kan jeg anbefale både Munchies på Grünerløkka og i Torggata.

God stemning på Django

Det dumme med å like kule steder er at de alltid er fulle i helgene, så når man ikke vil stå i kø må man ha noen andre steder på lur. På fredag kom Django øverst på Løkka oss til unnsetning når Morgenstierne var full og vi ville ha cocktails.

På Django var det bord, cocktails og jazz 🙂 siden sist jeg var der har de også skaffet seg et solid utvalg med flaskeøl (uunngåelig for utesteder på Løkka), så nå kan du ta med alle hipstervennene dine dit 😉

Om du lurer på hva du skal ha, start med deres gin fizz med pasjonsfrukt. Deretter prøv den med agurk og basilikum, utrolig god. Evt er ingefær alltid bra for å få spennende nye smaker.

Anbefales!

Meze Grill nederst på Løkka

På vei til fest en lørdag i desember bestemte vi oss for å stikke innom “noe tyrkisk” nederst i Trondheimsveien fordi det er både raskt og supergodt. Dit vi hadde tenkt oss har fått nye eiere og nytt konsept siden sist og heter nå Meze Grill.

image

Vi kjøpte en mixed grill med tre grillspyd (kylling, biff og lam), hummus, salat og bulghur og en del meze (småretter). Små, sterke pølser som var veldig gode, dolma (ris i vinblader), som jeg syntes var litt for syrlige, de mest perfekte falafler og deilig spinatmos. Lefsene var helt ferske, tzazikien deilig og i tillegg var det god sørvis.

image

Det var fullt og tenåringer, damegjenger, familier mm satt der en lørdag kveld, så det passer for alle og i tillegg har de gode priser. Anbefales!

En film fra sør (Korea)

Vi rakk innom Film fra sør på mandag og så A hard day, en Sør-Koreansk film. Jeg tror ikke jeg har fått med meg Film fra sør før, men sånn her så det ut på Ringen kino.

2014-10-13 20.24.12

2014-10-13 20.24.46

2014-10-13 20.29.53

Jeg synes at det er en veldig norsk ting å ha et arrangement som refererer til “sør” som alt annet enn Europa og Nord-Amerika. Kunne nesten hett Film fra utlandet, men men.

2014-10-13 20.36.53

A hard day er en actionfilm full av svart humor og komplekse karakterer. Jeg tror faktisk det er en av de aller beste actionfilmene jeg har sett og det sier ikke lite. Filmen kan oppsummeres slik:

Vanlige actionfilmelementer:

  • flere biljakter, plutselige eksplosjoner, slosskamper på do etc.
  • en dårlig far
  • en litt korrupt politimann
  • dop og mafia
  • klatring på husfasader

Uvanlige actionfilmelementer:

  • flere kunstfilm-aktige scener
  • hovedpersonen er oppfarende, gjør feil ting, overestimerer motstanderen og er dårlig til å sloss
  • hovedpersonen er alenefar og hans manglende evne til å bidra i familien er like ille for ham som at han blir tatt for å motta bestikkelser
  • han klarer ikke å løpe etter skurker og blir lurt ut i stry hele tiden
  • hovedpersonen er redd, slurvete og litt treig på avtrekkeren

Så, kanskje historiens første komplekse actionfilmhovedperson. Allikevel er det en god film med et morsomt og spennende plott, gode kampscener og høyt tempo. For oss som har vært i Sør-Korea er det også et fint gjensyn med det rare landet.

Øvingshotellet – for kreative folk med lite plass

Øvingshotellet er et hus på Schaus plass der du kan leie rom på timebasis for å øve på musikk. Rommene har ulik størrelse, kommer med og uten speil, piano og annet som trengs til musikk. Jeg har vært der fordi jeg tar sangtimer i tillegg til korøvelsene for å hjelpe til litt ekstra med å få stemmen og alt på igjen etter mange uten korsang.

Det virket som et veldig bra system både for sangere som ikke har instrument, folk som øver på et instrument og ikke vil forstyrre naboene og for band som ikke har plass til alle. Trenger du noe er det bare å ta kontakt!

JDX – A PUBLIC ENEMY med TG STAN (BE) på Black Box

Fredag 5. september var vi på Black Box og så En Folkefiende framført på nederlandsk av den belgiske teatergruppa tg STAN (stop thinking about names). Jeg har sett mye teater opp igjennom og har rukket å se mye rart. Jeg har blitt mer og mer glad i de litt snodigere oppsetningene og teater som blir gjort litt annerledes. Jeg har aldri studert En Folkefiende før, så jeg kjente kun handlingen overfladisk.

Men dette var veldig annerledes teater på mange måter, samtidig som de var helt tro mot det orginale manuskriptet. På Black Box sine sider skriver de at

“Kompaniet jobber uten regissør, en sterk holdning de nekter å gå på akkord med. Skuespillernes glede over å arbeide gjør at det gnistrer av forestillingene, samtidig som de kommuniserer sosiale og politiske poenger uten å moralisere.”

Og det var fasinerende å oppleve. Black Box teater betyr i utgangspunktet at man er veldig nære skuespillerne og de er nære deg. De spytter på deg når de prater og hører at du snøfter stille, noe som gjør at det kan bli veldig interaktivt teater.

STAN brukte ingen rekvisitter annet enn fire bord og fire stoler i andre akt og det de gikk og stod i. De hadde alle (to kvinner, to menn) dresser på seg og alle untatt hovedrollen spilte flere roller, uten å gjøre store endringer på utseendet. De hadde en forteller som leste opp alt i manuset som ikke var replikker, noe som både malte senen uten kulisser og som ga et tidvis komisk tilsnitt. Forestillingen var tekstet på engelsk og flere ganger leste skuespillerne opp den engelske teksten for å understreke et poeng. Begge disse elementene ga en følelse av meta-teater.

De var utrolig dyktige til å hoppemellom roller og få fram personlighetene i de ulike rollene med orginale replikker uten at det ble karikert. Det var morsomt og tankevekkende og spennende å være en del av. Det siste som må nevnes var at i pausen så bad de alle bli i rommet og ikke gå ut, for å ikke forlate “boblen” på en måte og så serverte de oss vin. Det var fint å gå rundt på senen og drikke rødvin med skuespillerne.

Perfekt lørdag

Forrige lørdag var helt nydelig. Nyydelig.

  • sov lenge
  • spiste en lett frokost (lompe med granskuddgravet laks og rømme)
  • trente styrke
  • spiste en magisk brønsj
  • sov ettermiddagslur
  • tok på deilige sommerklær og fine sommersko
  • dro tidlig for å vente i solskinnet og drikke iskaffe før teater
  • ble dommere for spontan stafett for teaterfolk og drakk øl i parken
  • så kjempefint teater (“Jenta, mammaen og søpla”) med Ola og Nils
  • spiste deilig mat på Izakaya og pratet om stykket
  • vandret over St. Hanshaugen til Grünerløkka for å hente portvin
  • gikk hjem til Carl Berner i sommernatten
  • satte opp ost og vin på balkongen og nøt mat og utsikt

A date night out

Almost exactly a month ago we went for a lovely date night. Erik invited me out to Izakaya, a Japanese restaurant by St. Olavs plass.

DSC_4902

DSC_4900

It has a very simple menu of small dishes and you just order as many as you want.

DSC_4903

Kimchi, for instance. And the people who work there are very helpful and tell you a lot of information about the food.

DSC_4904 DSC_4908 DSC_4911

Korean pankakes and chicken.

DSC_4912

Japanese art and everything.

DSC_4913 DSC_4914 DSC_4915 DSC_4918 DSC_4919

We even had japanese cocktails.

DSC_4922

My trusted red jacket bought at Zara in Tallin ten years ago.

DSC_4924

Then we went to the movies and stopped by a mexican place for margueritas on the way.

DSC_4926 DSC_4928