Kjentmannsmerket 2014-2016

Nå som vi har tatt sølvmerket for kjentmannsmerket 2014-2016 tenkte jeg det kunne vært fint å oppsummere litt.

Vi kjøpte boka for kjentmannsmerket 2014-2016 våren 2015 og var sånn sett allerede litt på etterskudd. Men målsetningen vår var egentlig ikke å ta merket, men å få gode turforslag og å bli kjent med mer av marka, spesielt det som ligger øst for Nordmarka, så det gjorde ikke så mye.

Vi tok vår første post i slutten av mai 2015, sammen med Ola, Åse og Ruben, mens vi var på hytta i Knivsvik. Noen turer har vi hatt med venner, de fleste har vi gått alene. En tur var ikke Erik med. Noen av turene har vært overnattingsturer og vi har sovet både i telt og på hytte.

  • 2015: 5
  • 2016: 7
  • 2017: 13

I løpet av to år ser dere at vi har tatt absolutt flest poster i år, men at det egentlig var i fjor vi tok færrest poster. Men så var det vel først i vinter at Erik fikk den gode ideen at vi ikke bare skulle ta 15 poster, men 25 🙂

Her ser dere fordelingen av poster etter *mark. Vi har tatt flest poster i Nordmarka, men der var det også flest poster. Vi har tatt prosentvis færrest poster i Krokskogen og Vestmarka. De fleste postene vi har tatt er fra nord, øst og sørøst.

  • Hurum: 1/1
  • Kjekstadmarka: 2/3
  • Vstmarka: 0/4
  • Bærumsmarka: 1/2
  • Krokskogen: 2/12
  • Nordmarka: 9/13
  • Romeriksåsene: 3/5
  • Lillomarka: 1/1
  • Gjelleråsmarka: 1/1
  • Østmarka: 5/7
  • Sørmarka: 0/0
  • Nesodden: 0/1

Vi har brukt bil, tog, t-bane, buss, sykkel, ski og beina for å ta postene. Vi har sjelden reist mer enn en time for å komme til utfartssteder, selv når vi har reist kollektivt. Men det har vist seg å være veldig praktisk å bo på Carl Berner, for det går går busser og tog herfra til nord i marka og da slipper man de fleste bakkene. Vi har tatt poster som ligger midt i byen og så langt inn i marka som du kommer.

Vi merket opp postene med tusj i kartene våre, både kjentmannsmerket 2014-2016 og 2016-2019. Det gjorde det mye lettere å planlegge turer, spesielt våren 2017 når vi prøvde å ta poster fra begge bøkene.

Den morsomste bieffekten av å ta kjentmannsmerket 2014-2016 har vært at vi har lært masse lokalhistorie og postbeskrivelsene er virkelig fulle av gullkorn. Dessuten har vi blitt veldig flinke til å lese bok mens vi går på sti. Det er ingen lett øvelse.

Jeg har merket alle blogginnleggene med kjentmannsmerket 14-16 og laget en oversikt i hovedmenyen, så nå finner dere alt om dere vil lese dere opp.

English: I have made a summary of our experiences of kjentmannsmerket if you like to get into it.

Sølvmerket fra Katnosdammen og hjem

Den andre dagen på turen i Nordmarka ble ikke like lang, men vi tok sølvmerket for Kjentmannsposter 2014-2016 og det er ingen liten bragd.

Vi hadde jo ikke egentlig tenkt å overnatte på Katnosdammen, det var bare en nødplan. Men vi hadde med oss soveposer, tannbørster og en stor porsjon havregryn i tilfelle. Så da ble det havregryn til frokost 🙂

Det hadde vært stekhett dagen før, men søndagen startet i det litt kjøligere hjørnet.

Så glad ser man ut når man skal ta sølvmerket! Erik kjøpte denne sykkeltrøya på salg på Craft og jeg kan absolutt anbefale å ha en sykkeltrøye om du liker å sykle. Den har høy halv, lange ermer og glidelås foran, som alle tre er veldig praktisk å ha.

Vi startet med å sykle rundt Vesle Sandungen, ned til Langlivann og så trillet vi opp Fyllingsdalen, en trillesti. Som dere ser var den ikke alltid like tilgjengelig…

Men vi skulle ta post 28 Kveldsrohøgda sydvest ved utsikten og det var beste rute inn dit. Det var både vått, tett granskog og litt kronglete å komme seg til posten, men da vi først kom opp spilte det ingen rolle.

Det var helt nydelig utsikt der oppe fra og vi ble sittende betatte og se utover mens vi spise kanelboller. Det var en ypperlig post å ha som nummer 24, på veien mot sølvmerket.

Den siste posten, sølvmerketposten, ble post 31 Hengebroen over Fyllingselven.

Posten ligger rett sør for Kikutstua og er på en av fire hengebruer i Nordmarka. Vi har gått over en av de andre i en tidligere postjakt, faktisk.

Her ser dere meg ta posten og sølvmerket var i boks. Vi har tatt over ti kjentmannsposter fra 2014-2016 denne våren og flere fra 2016-2019, men det har virkelig vært morsomt.

Nå som vi har sølvmerket (jeg har til og med hentet det faktiske merket hos Skiforeningen) kommer vi til å gå over til 2016-2019-poster, men postene er uansett gode turforslag, så vi kommer ikke til å kaste boka.

Det er kanskje ikke så rart, men jeg har virkelig blitt mye bedre kjent i marka, alle markene, av å ta disse postene og jeg gleder meg til å ta flere, selv om jeg må pendle til Oslo for å ta dem 🙂

Vi avsluttet turen med lønsj på Kikutstua (vi hadde ikke noe mer mat igjen) og syklet ned alle bakkene til Carl Berner. Til sammen ble det 70 km på sykkel og 15 km til fots, så ikke en dårlig tur 🙂

English: the final day of the trip we managed to get the last two kjentmannsposter and the silver badge 🙂

En lang tur i Nordmarka – Grua til Kattnosa

For litt under en uke siden var vi på lang tur i Nordmarka for å ta kjentmannsposter og det var skikkelig fint.

Egentlig har vi tatt denne turen fra Grua og hjem før, men da tok vi bare én post på veien. Nå hadde vi satt oss som mål å få sølvmerket (25 poster) og da trengte vi fem poster til før vi dro på ferie.

Vi hadde lagt opp en ambisiøs plan for oss selv for turen gjennom Nordmarka, men hadde også nødplaner i bakhånd. Alltid beredt vet du. Vi startet med å sykle fra Grua, langs Mylla og til Tverrsjøstallen. Vi hadde planlagt å ta toget fra Tøyen kl 10, men vi hadde ikke reservert plasser til syklene og toget var fullt, så vi måtte vente til neste tog 🙁 Det gjorde at vi kom litt sent igang med turen vår og planen om å ikke overnatte i Nordmarka begynte å svikte, men vi var forberedt på alt, så det gikk bra.

Da vi begynte å gå innså vi at første post var over Nordmarkas høyeste punkt og at det var mulig vi allerede måtte begynne å endre dagens rute. Men vi klatret opp de 180 høydemetrene og krysset av “Nordmarkas høyeste punkt” på lista over ting vi har fått gjort på grunn av kjentmannspostene.

Dagens første post fant vi etter 400 meter gjennom granskog, post 23 (2014-2016) Der Milorg-cella ved Svarttjern sto. Vi hadde brae syklet 12 km og gått 5 km, men vi måtte spise lønsj før vi fortsatte. Mat er viktig for den gode stemningen!

På vei tilbake forbi Tverrsjøen syklet vi rett forbi en badeplass og bestemte at vi fortjente et bad. Det var tross alt juli og sommer.

Vannet var nesten lunkent og det var deilig å vaske av seg svetten etter topptur og oppoverbakkene fra Grua.

Egentlig hadde vi tenkt til å ta post 24 på Grasdalskollen, men vi innså at vi måtte holde gåingen til et minimum om vi skulle rekke mange nok poster. Derfor syklet vi rundt Gjerdingen til Store Fidlingen. Det er noen ordentlig vrange oppoverbakker rundt Gjerdingen, men vi fant en flokk geiter på veien og da ble alt bedre.

Før vi kunne ta dagens andre post måtte vi spise middag. Vi fant en idyllisk leirplass med masse maur i nordenden av Store Fidlingen og nøt sommerværet.

Det var godt å gå litt på beina mellom all syklingen, jeg er sikker på at avvekslingen gjorde at jeg ikke ble så støl og sliten.

Det er vakkert i Nordmarka en sen sommerkveld. Vi var ikke alene i Nordmarka, men du trenger ikke å dra mer enn noen hundre meter utenfor “motorveien” før du er helt alene.

Det var litt vått å komme rundt Store Fidlingen, men med en gang vi fant dammen var post 25Store Fidlingen, ved dammen lett å finne.

Ettersom det var blitt så sent hadde vi bestemt at vi skulle overnatte på Kattnosdammen, hytta til DNT. Men vi var ikke ferdige med å ta poster av den grunn! For på vei fra Gjerdingen til Kattnosa sykler man rett forbi en ny post.

Så da fikk vi tatt post 25 Snøploghøgda for 2016-2019 også. Det er bra når man får bonusposter på den måten 🙂

Vi var framme på Katnosdammen ganske sent på kvelden og det var godt å finne ut at det var noen ledige madrasser vi kunne sove på. Katnosdammen er en stor hytte med mange senger og mye plass og det var fullt inne og folk som teltet på alle holmene. De har også kanoer og alt mulig, så det er vel verdt turen.

Men vi var ennå ikke ferdige med å ta poster for kvelden. Det er nemlig to poster ved Katnosa og dem skulle vi ta før vi la oss.

Den fjerde posten for dagen var en ny post fra 2016-2019, nemlig post 26 Katnosa syd. Den ligger på den borteste atthaldsdammen, nesten rett bak hytta.

En liten kilometer bort ligger Fagerliseter. Post 27 Fagerliseter ble dagens femte og siste post og vi var to poster unna å få sølvmerket for 2014-2016.

Det var to slitne, men fornøyde Kormer som gikk tilbake til Katnosdammen og la seg den kvelden. Vi hadde både syklet og gått langt, men vi var veldig fornøyde med oss selv. Det hadde vært en deilig tur i Nordmarka så langt.

English: we took the train to Grua and cycled to Katnosdammen, finding five kjentmannsposter along the way. It was a long, but really nice trip. Nordmarka is truly beautiful in the summer.

Vi utforsket Lier og tok tre kjentmannsposter

Vi lå ikke på latsida denne langhelgen, selv om jeg egentlig bare hadde to dager fri, som enhver uke. Men jeg rakk som dere ser en liten tur til Lier.

Vi hadde to kjentmannsposter fra 14-16 og en fra 16-19 på programmet denne dagen, og begynte med å ta den nye posten. Det er post 5: Gjellebekk skanse.

De ryddet området rundt obelisken i 2016, så denne utsikten er helt ny. De er virkelig interesserte i lokalhistorie disse kjentisene.

Gjellebekk skanse på Lier spilte en viktig rolle i krigen mot Sverige i 1716 og denne palisaden ble bygget i fjor for å vise forsvarsverkene de bygde i tillegg til selve muren.

Posten ligger rett ved skogsbilveien, men det var fint å ta en runde på området og se seg litt rundt.

Obelisken er til minne om kong Fredrik V som kom på besøk i 1749 til marmorbruddet som også er her. Marmoren skulle brukes i Marmorkirken i København, men var så porøs at den bare kunne brukes inne. Obelisken klarer seg imidlertid fint.

Jeg likte best det svære teppet med blåveis og den store variasjonen av skogblomster. Det er nå et beskyttet område, men over veien er det industriområde, så det har nok vært kjempet hardt for…

 

Neste post i Lier var en gammel gruve ved Nordvollen, post 4 fra 2014-2016. Den var bak en motorcrossbane, opp en bakke, over et hogstfelt og under en strømlinje. Natur på Østlandet kan være så mangt.

Vi hadde ikke kart over Lier, så det ble orientering med GPS og kompass, men det gikk fint. Innimellom merker jeg at Erik faktisk har drevet med orienteringsløping.

Det var ikke en stor gruve, men den var ikke vanskelig å finne.

Vi klappet oss selv på skulderen over to poster gjort før lønsj og spiste i sola.

Dagens siste post var også dagens varmeste. Vi tok post 2 som bare heter “Nordvest på Sørumåsen” eller, som de skriver i teksten “enda flere taubanelodd”. Først måtte vi klatre opp et lite stykke av Lierbakkene i solsteika.

Det krevde litt rusling rundt i lyngen og klatring i sola, men vi fant dem til slutt. Som dere ser på bildet i boka har den ene kjentisen klatret opp på et av loddene, så det måtte jeg også prøve.

Jeg måtte ha hjelp av Erik, men jeg kom opp! Det var ingen trær eller noe å klatre i, så jeg trengte en å klatre på…

Etter at posten var tatt bar det ned Lierbakkene igjen. Det var ordentlig fin utsikt derfra, som dere kan se. Og nederst i bakken fant vi Buskeruds beste iskiosk aka Lierkroa. Dra dit og spis is!

English: we did three more kjentmannsposter last Thursday in the perfect weather. It was great, as you can see.

Sykkeltur til Maridalsvannet og Sognsvann

Det var på tide å ta flere kjentmannsposter og denne gangen tok vi en ved Maridalsvannet og en ved Nedre Blanksjø, rett ved Sognsvann.

Sykkel er vårt beste framkomstmiddel og vi startet med å sykle hjemmefra, over Sinsen og videre til Kjelsås. Vi hadde en sykkelveske med ekstra klær, vann og mat og en telefon med google maps for å navigere effektivt gjennom villastrøkene.

Det er ikke så langt opp til Maridalsvannet fra Carl Berner og posten lå i det sørøstre hjørnet, så den var lett å finne.

Den var på en plass der det har vært småbruk og så feriebolig for en riking fra byen. Nå er tomta eid av Oslo kommune, for drikkevannssikkerhet.

Det er mye rart man lærer i kjentmannsboka! Vi kommer til å bli skikkelig lokalhistorieleksikon til slutt.

Jeg har aldri vært rundt hele Maridalsvannet før, i hvert fall ikke siden jeg var veldig liten. Jeg har vært opp Maridalsveien en del, men ikke faktisk tatt turen helt rundt. Det var noe velkjent og sommerlig over å sykle over jorder langs vannkanten. Som å være på sykkeltur med familien rundt Nordsjøen.

Vi stoppet og tok en kikk på ruinene i Maridalen.

(Dom)kirka var ikke i drift i mer enn 100 år før svartedauden kom og ødela alt. Men kirka har allikevel vært viktig her. Å klatre på gamle ruiner er også noe jeg har gjort mye på sykkeltur 🙂

 

Neste post var en gammel post, Oslos geografiske midtpunkt. Det er ved Nedre Blanksjø, rett nordøst for Sognsvann og fikk en steinskulptur i 2014. Da hadde man nemlig endret måten man regnet ut geografisk midtpunkt og Nedre Blanksjø hadde blitt det nye midtpunktet.

Planen vår er å prøve å nå sølvmerket for 2014-2016 før de tar ned postene på slutten av sommeren, så nå tar vi gamle og nye poster om hverandre. Mange av postene er i nærheten av hverandre, så det gjør bare at vi får flere ting å gjøre på tur.

Vi spiste lønsj ved Nedre Blanksjø og nøt solskinnet.

Det var en veldig fin tur å sykle opp til Maridalsvannet, rundt på nordsiden og så over til Sognsvann, anbefales selv om man ikke tar kjentmannsposter.

Håper dere gjør noe fint denne langhelgen, det gjør jeg 🙂

English: we did two more kjentmannsposter last Sunday, cycling to Maridalsvannet and Nedre Blanksjø. You should try the trip, it was very nice.

Å finne kjentmannsposter i mørket

På søndag hadde vi planlagt å ta fire kjentmannsposter, to tok vi i solskinn, men det viste seg at å finne kjentmannsposter i mørket var utfordrende.

Det hadde begynt å skumre, så vi skiftet til “kveldstøy” og vanntett fottøy. Kjentmannsposter i mørket og smeltevann er ikke for den dårlig kledde (var det noen som sa “dårlig vær eller dårlige klær?”) og vi var klare for en kaldere sesong på kvelden.

Posten lå ikke langt fra veien, men vi var glade for den veldig presise veibeskrivelsen, for ellers hadde vi rota rundt i skogen lenge. Plutselig så jeg en mystisk glatt og lys stein oppe i lia, så der måtte jettegryta være.

Det var rart å finne rullesteiner midt i skogen og langt fra havet, men det er akkurat derfor vi tar kjentmannspostene, for å bli bedre kjent i marka og oppdage nye og spennende steder.

Post nummer tre i boks! Den var ikke vanskelig å finne, men vi var glade allikevel. Vi hadde aldri tatt mer enn to poster på en dag, så vi hadde allerede slått rekorden vår.

Det begynte å bli mørkt, det yret og vi var sultne, men som alle vet løser mat alle problemer. Mat!

Middag laget på primus på en parkeringsplass i skogen. Trikset er pappboks med indisk gryte, couscous og ferdigstekt kyllingfilét i biter – middag på 1-2-3.

Siste post skulle også bli den vanskeligste, uten av vi visste det da vi begynte. Det skulle være ca 6 km å gå totalt, hvorav 4 skulle være på vei. Den første bommen var åpen og vi tenkte “dette kommer til å gå greit” og “kanskje det ikke blir mørkt før vi er framme allikevel”, men det skulle ikke bli så lett.

For stien vi skulle følge var et skispor og snøen hadde bare akkurat gått, så det var kvist og myr hele veien og vi måtte gå oppå ryggen ved siden av stien. Og mens det ble mørkere og mørkere gikk vi uten sti lenger og lenger inn i skogen. Det er en dårlig følelse å være midt i skogen, navigere kun på GPS på telefonen og å vite at snart er det så mørkt at vi må snu. Men med koordinater og viljestyrke fant vi til slutt den store steinen og posten og kunne komme oss hjem. Kameraet var tomt for batteri, så Erik på vei over en liten myr er det siste bildet jeg har.

Klokka ti på kvelden var vi hjemme igjen. Vi hadde gått 20 km, vært ute i syv timer og tatt fire kjenntmannsposter i mørket, ikke dårlig for en søndag ettermiddag.

English: the last to kjentmannsposter were reached just before nightfall and after a dramatic late arrival.

Fire kjentmannsposter på en kveld – solskinnsposter

På søndag startet vi dagen med gjennomgang av de nye kjentmannspostene og vi avsluttet den med fire kjentmannsposter, de to første var absolutt solskinnsposter.

Vi begynte egentlig bare med å ville markere alle kjentmannspostene for 2016-2019 på kartet, så det skulle være lett å se hvilke som nære hverandre (og kan tas på én tur). Men så tenkte Erik at vi kunne jo tegne inn de fra forrige bok også, for man kan ta dem helt fram til august 2017. Og plutselig hadde vi mange prikker på kartet og en svært ambisiøs plan om å ta fire kjentmannsposter på én dag. Ikke bare én dag, men én ettermiddag.

Vi valgte fire poster som lå langs Enebakkveien og den første var rett bak anleggsplassen for den nye Follobanen. Vi skulle nemlig til Oslo kommunes sydligste punkt, vår tredje post i 2016-2019.

Jeg var glad over å kunne ta solskinnsposter i kortbukse i påskeferien. Det er sånt som gjør meg glad.

Det var ikke lange turen fra veien, men det var veldig fint å gå. Er det ikke rart hvordan man ikke trenger å gå så langt fra motorveier og villastrøk før man finner veldig fin natur?

Midt på en hogst-/ myrflate fant vi posten og Oslos sydligste punkt. Litt av morroa med kjentmannspostene er å bli bedre kjent med lokalhistorien i området også og å lese hvordan gjengen som setter opp postene innimellom er som detektiver for å finne ut “hvilken furu er egentlig grensemerket?”.

Den andre posten for dagen var en 2014-2016-post og var en stor stein som så ut som et troll eller en bjørn (alt ettersom). Vi startet på en golfbane, som m,an gjerne gjør i tettbygde strøk.

Blåveis! Jeg har ikke sett blåveis på mange år og det var så utrolig fint å følge en sti, en blåveisallé, oppover. At selv om det er mange folk som tar solskinnsposter så var det ingen som hadde plukket blåveisen.

Solskinnsposter tar man i shorts, t-skjorte og joggesko! Men vi hadde valgt turområde nøye på søndag, så vi ikke skulle møte skiføret, det var derfor det ble Østmarka og Sørmarka i april.

Det hadde vært en solfylt dag, men klokka begynte å bli 17 og vi innså at vi skulle ha flaks om vi skulle rekke fire poster.

Men vi fant bjørnehodet! Vi hadde en liten diskusjon om det kanskje egentlig var et torskehode eller noe med nebb, men trollhode er kanskje like sannsynlig.

Det ble i hvert fall kjentmannspost nr 16 i 2014-2016 og en fin tur.

English: last Sunday we decided to find four kjentmannsposter in an evening and for the first two we walked in beautiful sunshine.

Bronsemerket i boks og skitur i Sørkedalen

På søndag gikk jeg årets andre skitur og som belønning tok vi bronsemerket av kjentmannsmerket. Det vil si at vi tok vår 15. post.

Det hadde kriblet i Erik etter å gå på ski hele uka og etter timevis på internett for å sjekke snøfall og prepping mot reisetid til utfartssted og hvor det var kjentmannsposter, var vi klare. Vi bestemte oss for Sørkedalen fordi det tar 30 minutter i bil, det var preppet de siste dagene og det ikke var langt til nærmeste kjentmannspost. Det er den første posten vi har tatt på ski, så det var vel egentlig på tide.

Jeg hadde skitur nummer to i ny skibukse og ny skijakke. Det var veldig deilig med en jakke som pustet på ryggen når det var varmt i været og sol i oppoverbakkene. Det er ikke ofte jeg går på ski uten gamasjer, det var veldig rart. Nye ski, bukser og jakke, gamle (dvs 12+ pr) sko og staver.

Det var så isete i løypene at vi gikk på isklister hele dagen og bestemte at vi skulle ta den raske og bratte veien opp til posten. Hvem kunne vite hvordan føret ble utover dagen, så det var best å bli ferdig med postfinningen med en gang.

Vår post nummer 15! Tenk, nå er bronsemerket vårt! Vi må komme og hente det hos Skiforeningen på Holmenkollen, men det er veldig morsomt å ha tatt merket. Vi har virkelig blitt bedre kjent med marka mens vi har holdt på, spesielt marka sør, øst og nord for Carl Berner, akkurat det som var planen vår.

På hytta som var rett ved posten møtte vi to andre som også var ute og tok kjentmannsposter. De hadde begynt bare for et halvt år siden, men dro på tur en gang i uka og tok en post og spiste middag ute. Så utrolig bra idé for å komme seg ut og få mer friluftsliv til hverdags.

De benyttet sjansen til å spise lønsj i solveggen og tenkte på hvor luksus det er å ha hytte som er rett inn i skogen i Sørkedalen, så nære byen. Å bruke mindre enn en time til hytta, dør til dør.

Etter kjentmannspost og lønsj skulle vi gjøre ferdig runden. Det var litt lite snø noen steder, så vi måtte være litt forsiktige, men det var deilig å være ute i sola.

Det var morsomt å gå på ski så nære der jeg er oppvokst, med skilt til Fossum og Østernvann og alle stedene jeg har vært kjempemye. Fra dette skiltet var det egentlig bare en veldig lang og isete bakke ned, så da ble det ikke flere bilder. Men søndagstur i sola er noe av det beste man kan gjøre, virkelig.

English: last Sunday we went skiing and got another kjentmannspost, our 15th, so now we get the bronze chip.

Kjentmannsposter på Ekebergsletta og Mortensrud

På søndag fant vi endelig tid til å ta noen flere kjentmannsposter og denne gangen skulle vi ta to av de som er nærmest, nemlig en på Ekebergsletta og en på Mortensrud.

Jeg liker når vi reiser kollektiv for å ta kjentmannsposter og bruker Google Maps mer enn kart for å finne fram. Det føles så riktig at friluftsliv ikke bare er store ekspedisjoner, men også søndagsturer i boligstrøk. Vi hadde jo egentlig valgt en dårlig dag, ettersom det var tett tåke hele søndag og nydelig klar himmel og sol på lørdag. Men man må bruke den tiden man har. Erik startet turen med å prate med moren sin om turen vår til London på torsdag.

Det er morsomt hvordan noe så enkelt som å skulle finne en steinklump midt på en slette plutselig blir vanskeligere når det ikke er noe sikt. Det er tradisjon å lese all teksten i boka, så det gjør vi.

Gruppebilde! Jeg hadde på min nye jakke og bukse fra Craft og Erik dataspillvotter.

Vår post nummer 13, kjentmannspost nummer 44 Ekeberg basis A. Postene for 2014-2016 står ute helt til 1. september 2017, så vi har fremdeles muligheten til å ta bronsemerket.

Neste post var på Mortensrud, eller et sted mellom Skullerud og Mortensrud egentlig. Vi tok 74-bussen rett fra Ekeberg til Skullerud og begynte å utforske skogen. Det var flere veier og stier i virkeligheten enn på kartet, men vi klarte å finne den riktige.

Vår post nummer 14 og kjentmannspost nummer 46 Gruve nordvest for Dalsåsen. Den var bare rett opp en liten bakke fra et boligområde, men allikevel litt vanskelig å finne.

Fint å være fargerik i tåkehavet.

Etter en dag i den kalde tåka ble det matpakke på banen på vei hjem.

Etter matpakke på banen bestemte vi at det søndagen vår trengte litt kafé, så vi stoppet på Tøyen når vi allikevel skulle bytte bane. Nord hadde ikke boller igjen, så det ble Napoleonskake, kaffe og kakao på bakeriet.

Det var deilig med en søndagstur igjen og nå har vi bare én post igjen før vi har bronsemerket!

English: we did two more kjentmannsposter last Sunday and it was very nice spending the Sunday outside, even though it was foggy and chilly.

Kjentmannspost på Varingskollen

For to uker siden hadde jeg nytt selskap på jakt etter en kjentmannspost, Beate. Vi skulle bestige Varingskollen, et fint utkikkspunkt i Nordmarka.

dsc_0003

Vi kjørte til Åneby, rett øst for toppen. Varingskollen er nok mest kjent for sin slalombakke, men vi ville opp på toppen og heller gå fra sør, så det ble litt mer skog og mindre idrettsanlegg.

dsc_0006

Når man går opp på en topp er det mye oppoverbakke, naturlig nok. Men det var deilig å få pusten i gang, spesielt siden jeg fremdeles var støl etter å ha trent styrke tidligere i uka. Litt opp i bakken fant vi et lite vann. Det var til og med noen som hadde satt opp en bank her, kanskje for å kunne ta en pust i bakken.

dsc_0012

Endelig var vi oppe! Ikke egentlig helt oppe, for posten var på “sidetoppen” av Varingskollen, ikke på hovedtoppen. Men Beate var glad for å ha kommet opp 🙂

dsc_0016

Det var skikkelig fin utsikt der oppe fra, utover hele dalen. Romerike altså, ikke så dumt sted. Og veldig mye skog, veldig nære. Liker man å gå på tur er det i hvert fall ikke et dumt utgangspunkt.

dsc_0020

Men det var ikke vanskelig å finne posten. Beate er flink og klipper i boka. Så glad blir man for å være på tur!

dsc_0023

Det blåste kaldt på toppen, så etter at posten var tatt bar det ned igjen. Vi stoppet og spiste litt niste litt nedi bakken, nøt de siste solstrålene og så bar det hjem igjen til Oslo. Nå har vi 13 poster, så vi mangler bare 2 før vi har bronsemerket!

English: I did another kjentmannspost, this time Beate joined me. We got a really nice view from Varingskollen, you should go there some time.

Sol, knott og steinbruddet i Styggdalen

Da er det klart for dag to av vår tur i skogen, og neste kjentmannspost var nummer 39 i steinbruddet i Styggdalen.

DSC_0250

Vi startet dagen i vårt nydelig telt, men frokost inne på grunn av noen små skurer og ganske mye knott. Vi er ikke så rutinerte på telttur, men til slutt var vi ferdige med morgenstellet og var klare til å gå.

DSC_0252

Ha det, Snellingen! Det var en veldig fin hytte, så jeg anbefaler dere absolutt å ta en tur dit. Du må være medlem av Turistforeningen så du kan få deg nøkkelen til hytta (samme nøkkel til alle turistforeningshytter) og så må du booke plass på nett. Etter det er det bare å dra.

DSC_0265

Vi bestemte oss for å gå en annen vei tilbake til Grua, en sørligere vei. Det ble mindre sti og mer stålorm. Erik er skeptisk.

DSC_0267

Vi måtte stoppe for en energibar og litt blåbær før det endelig ble tid for lønsj på Bjørgeseter stasjon.

DSC_0279

Akkurat da vi kom bort til stasjonen kom det en skur, så lønsjen ble inntatt inne på venterommet. Det er en nedlagt stasjon, men ettersom det er dobbeltspor akkurat på stasjonen rakk vi å oppleve flere togmøter mens vi spiste. Det ble rett-i-koppen-suppe til brødskivene denne dagen 🙂

DSC_0283

Fra Bjørgeseter begynte den vanskelige ferden for å finne posten i steinbruddet. Beskrivelsen i kjentmannsboka var fra Grua og vi skulle prøve å finne den fra andre siden.

DSC_0289

Vi burde nok skjønt at når beskrivelsen var på ti linjer (de pleier å være på maks tre) så burde vi ikke finne på noen ekstra sprell. På dette bildet har vi allerede gått uten å vite hvor stien er en stund. Det ble en strabasiøs ferd utenfor sti og opp bratte bakker. Den heter kanskje ikke Styggdalen uten en grunn.

DSC_0294

Etter begynnende gnagsår, vonde knær og å ha gitt opp å finne posten (vi hadde nemlig en innflytningsfest å rekke den kvelden) gikk vi plutselig rett inn i steinbruddet. Det er lenge siden sist jeg var så letta, det er den vanskeligste posten vi har prøvd å finne. Det steinbruddet var veldig vanskelig å finne, for stien på kartet var knapt der i virkeligheten.

DSC_0299

Her ser dere en veldig glad Ingeborg som stempler posten NSBs steinbrudd i Styggdalen. Da posten var funnet fant vi den mye bedre stien tilbake til Grua og så var det bare å vente på toget som skulle ta oss hjem.

DSC_0307

Det ble en slitsom dag, men det var nydelig å være ute i skogen og det var fint å endelig ha utforsket Romeriksåsene litt også. Det er jo meningen at vi skal bli bedre kjent i marka 🙂

English: the second day of our hiking trip we got lost, gave up and then luckily walked right into the quarry where the kjentmannspost was. 

Kjentmannspost på Snellingen

For to uker siden var det plutselig tid til å ta en kjentmannspost igjen og denne gangen gikk turen til Snellingen.

DSC_0143

Vi skulle gå til Snellingen fra Grua, så først hoppet vi på toget fra Tøyen stasjon. Vi startet fredag etter jobb og tok 15:27 toget. Det er deilig at det er gangavstand til toget som tar oss rett ut i skogen.

DSC_0148

Vi hadde med oss teltet vårt, så det var full oppakning. Det ble en veldig god øvelsen til vi skal gå fra hytte til hytte senere i sommer. Vi kjente begge at det var lenge siden vi hadde gått langt i fjellstøvler og siden vi hadde ordentlig sekk på ryggen.

DSC_0151

Etter en liten time på toget var vi framme på Grua. Det første stykket var på vei og det er alltid morsomt hvor mye vanskeligere det er å finne blåmerkinga i et boligfelt enn i skogen, men til slutt var vi på riktig vei.

DSC_0158

Det var en lang stigning opp i skogen, men den gikk i lavt tempo for det var utrolig mye markjordbær langs veien. Det var bare akkurat at jeg klarte å få med Erik opp bakken for han var veldig opptatt med å plukke.

DSC_0170

Men til slutt kom vi opp bakken og fikk litt utstikt! Ikke at det så så annerledes ut, granskog likner liksom på seg selv.

DSC_0210

Vi rakk både bading og middag underveis (kommer tilbake til det) mens skyggene ble stadig lenger.

DSC_0218

Det var helt nydelig i skogen selv om klokka nærmet seg ti. Til slutt kom vi ut på noen gressletter og fant enda flere sauer og til slutt Snellingen.

DSC_0229

Snellingen er en gammel plass med flere gårder og en av hyttene er en turistforeningshytte. Den er ubetjent og ligger fint til, så lenge det ikke er vindstille og myriader med knott (som det var da vi var der).

Kjentmannspost 38 som vi skulle ta heter midtveissteinen og ligger litt videre østover for hytta, mot vannet Snellingen.

DSC_0236

Posten står midt i stien, så den var ikke vanskelig å finne. Jeg tror kanskje at dette er det seneste vi har tatt en post. Det var jo nesten midt på natten, selv om det ikke ser sånn ut.

DSC_0238

Her sitter jeg og hviler meg på midtveissteinen. Den var for å sette seg på og hvile når man skulle gå med mel fra mølla ved vannet tilbake til gården. Bra stein.

DSC_0239

Dagen etter bar det videre til en ny post, men det tar vi senere.

English: two weeks ago we took the train to Grua and walked to Snellingen to get another kjentmannspost. We had a beautiful evening in the forest.

Kjentmannspost 36 og 37: Røverkollen og Gjelleråsen

For to uker siden var det nydelig vær og vi hadde tid til enda en kjentmannspost eller to. Etter en grundig gjennomgang av boka bestemte vi oss for å ta to “nærposter” på østsiden av byen, Røverkollen og Gjelleråsen. Det er ikke mange poster i øst, så vi tenkte at å bare ta østlige poster viser de ansvarlige at det er en god ide med flere 🙂

DSC_0041

Vi tok med oss syklene våre på banen til Romsås. Det er en ypperlig måte å komme seg rundt på, synes jeg.

DSC_0045

Fra t-banen var det rett oppover til telefontårnet på Røverkollen. Det var varmt og slitsomt.

DSC_0048

Da vi kom opp var det på tide å finne posten. Det tok litt finorientering for å komme fram. Å finne en kjentmannspost er ikke alltid enkelt.

DSC_0053

Men rett før vi kom til tårnet fant vi den 🙂 Erik var flink og stemplet.

DSC_0056

Tårnet var ganske så imponerende. Er rart hvor høye sånne tårn er nært på. Men liker skivene.

DSC_0064

Rett ved siden av var det et lite luftetårn med en stige, så vi klatret opp for å se på utsikten og ta en selfie med tårnet. Er vi ikke fine?

Så var det på tide med neste post! Vi syklet raskt ned igjen fra toppen og stoppet for is og matpakke før vi tok t-banen til Vestli. Derfra var det på tide å sykle igjen. Nye post, nye oppoverbakker.

DSC_0071

Vi kom etter hvert inn på Den Trondhjemske Kongevei, men der var det så dårlig vei at vi måtte sette fra oss syklene.

DSC_0072

Det var et lite stykke å gå, men det var bare deilig å være i skogen. Vi husket til og med å ta en gruppebilde.

DSC_0076

Etter å gått en del fram og tilbake på et uendelig antall stier fant vi til slutt fram til posten. Det var ikke spisse toppen, så det var ikke mye utsikt, men da begynte det å bli sent og vi hadde etiopisk mat vi skulle spise.

DSC_0080

Så da gikk vi tilbake til syklene, syklet hele veien ned til t-banen igjen og tok banen hjem.

English: we got another two kjentmannsposter two weeks ago. We had a really nice day in the woods and we were never far from the metro. Love living in a city with the woods so close.

Kjentmannsposter: Heggelivann og Gopletjern

Det har vært en lang vinter og en vakker vår, men plutselig var det på tide å finne noen flere kjentmannsposter. Du trenger 15 poster for å få bronsemerket og vi fant ut at det ikke skal så mye til for å få det til i år, så nå har vi en plan!

DSC_0335

Vi bestemte oss for to poster som ville gi en fin søndagstur, nemlig post 13 og 14, Skåaveggen i Evja og Gopletjern, der Goplehytta sto. Først kjørte vi med syklene bakpå til parkeringsplassen på Skansebakken.

DSC_0340

Først hadde vi 10 km med oppoverbakke opp til Heggelivann. Det var laaangt.

DSC_0343

Men det var utrolig deilig å sykle i solskinnet , nyte den våryre skogen og alle blomstene.

DSC_0347

Nesten oppe ved Heggelivann var det på tide å finne kjentmannspost 13. Vi måtte ned fra veien, gjennom litt skog og så fant vi skåveggen.

DSC_0363

Den er tørrmurt og flere hundre år gammel. Det er så mye morsomt å lese i håndboka, man lærer så mye. Dessuten fant vi ut på denne turen at folk som tar kjentmannsmerket kalles kjentiser. Skal begynne å bruke #kjentis i sosiale medier nå.

DSC_0364

Vi var flinke og stemplet i boka før vi syklet videre.

DSC_0367

Erik fant en marihøne, eller flodhest som det heter i Kormefamilien.

DSC_0368

Vi hadde tatt med oss kokeapparatet vårt og posemiddag for å gjøre en tur av det. Det var nydelig sol ved vannet, men litt mye vind til å sitte uten jakke.

DSC_0372

Her har flodhesten flydd fra meg uten av jeg merket det. Men vi hadde den beste rasteplassen da; sol, utsikt og vann. Så på vei til neste post! Neste post var ikke langt fra Heggelivann. Det er alltid fint når man kan gjøre to kjentamannsposter på én tur. Det kommer det til å bli mer av.

DSC_0380

Post 14 var rett ved Gopletjern, med nydelig utsikt. Et fint sted å ha en hytte, egentlig, selv om den kanskje er litt langt unna selve vannet til å være en bra fiskehytteplassering.

DSC_0383

“Ingenting er som å ta kjentmannsposter,” sier Erik, mens han troner på det som er igjen av hytta.

DSC_0387

Vi stemplet boka, tittet på utsikten en gang til og syklet ned alle bakkene igjen til parkeringsplassen. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur 🙂

English: last Sunday we went for another trip to get more kjentmannsposter. We might actually get enough to make the bronze badge.

Ny søndag, ny tur

På søndag var vi igjen ute i skogen og jeg er så fornøyd. Selv om sommerferien var over 20. juli så har jeg vært så mye ute i naturen og i solskinnet at det ikke kjennes så lenge siden. Etter en lang dag og kveld med vernissasje (bilder er ute på galleriet), overnattingsgjester og lang frokost var vi ganske tidlig ute i skogen. Denne søndagen fant vi kjentmannspost 43 på Haukåsen i Østmarka.

DSC_0251

DSC_0256

Vi startet ved Lutvann, der var det vakkert.

DSC_0265

DSC_0278

Så gikk vi til Lautjern, der var det fine overnattingsplasser

DSC_0291

På Haukåsen er det observasjonstårn og det er ikke mange årene siden sist de hogget alt der, så nå er det god utsikt.

DSC_0300

Ikke noe problem å finne posten denne gangen! Masse folk hadde tydeligvis sykla opp dit, men det var fint å gå på sti også.

DSC_0302

Vakre folk i motlys

DSC_0315

Vi måtte stoppe og spise litt lønsj

DSC_0323

Svett selfie på vei ned.

Det var morsomt å gå til golfballen vi ser ut av kjøkkenvinduet og på søndag blir det ny tur, hurra!

English: we went on yet another hike this Sunday, this time to Haukåsen.

Perfekt søndag

På søndag var vi på sykkeltur! Vi hadde vært på innflytningsfest hos Stian og Karoline på lørdag og var i seng til halv to (tidlig egentlig), så det var litt tungt å rekke toget fra Tøyen stasjon kl 9.47, men det gikk bra.

DSC_0441

En trøtt Ingeborg som venter på toget

DSC_0443

DSC_0446

Endelig frokost 🙂

DSC_0448

Alt klart på Grua stasjon

DSC_0449

DSC_0450

Etter 5 km med stigning. Tøff start på dagen.

DSC_0453

Det var nydelig sol hele dagen, men skikkelig kald vind, så det var ikke gentlig t-skjorte-føre.

DSC_0454

Lønsj etter 1,5 times sykling. Sånn går det når man tar toget i en time, da kommer lønsjen tidlig. Lasagnerester var deilig til lønsj.

DSC_0455

Ja, det var egentlig kaldt å sitte stille… Første “lue” i sommer tror jeg faktisk.

DSC_0458

DSC_0459

DSC_0460

Vi skulle ta enda en kjentmannspost så boka og kartet var med.

DSC_0462

Gruppebilde!

DSC_0464

Midt i var det en kilometer med “trillesti” som både var utrolig steinete sti og disse plankeveiene over myr.

DSC_0466

Ferdig med trillesti, fremdeles mange mil igjen.

DSC_0468

Så var det masse nedoverbakke til Kikut. Rett før Kikut skulle vi ta post 29, ved Hakloadammen.

DSC_0469

Av med sykkelsko, på med sandaler.

DSC_0470

Balansering på dammen.

DSC_0471

Det var overraskende slitsomt å gå i skogen etter å ha syklet ca 4 mil, men vi kom fram og fikk tatt vår fjerde post!

DSC_0473

DSC_0476

DSC_0478

DSC_0480

Etter posten bar det til Kikut for mer påfyll. Vi var der fem på fire og rakk akkurat å kjøpe vaffel før de stengte. Så utrolig gode vafler. Morsomt å være tilbake der på tur igjen, bare et år siden vi gikk fra Hakadal til Kikut og overnattet der.

DSC_0482

Annet enn en fæl bakke ved Kikut (oppover) der jeg tryna og fikk verdens største blåmerke på rompa, gikk turen ned til Hammeren raskt. Egentlig bare nedover. Men så punga Erik, så her sier jeg ha det til ham og sykler hjem.

DSC_0483

Det ble 60 km, 7 timer i skogen, mye sol og frisk luft og en helt, helt utslitt Ingeborg. Etter en lang natts søvn var jeg klar for ny uke.

English: We went for a whole day bike ride on Sunday, biking 60 km North to South in Nordmarka.

Tur til Tripperud inn, kjentmannspost 40

Vi var som sagt og fant kjentmannspost nr 40 for to uker siden, sammen med Nina og Marina og her kommer deilige bildebevis på opplevelsen! Vi kjørte først fra Carl Berner, plukket opp Nina og brukte litt over en time til utfartspunktet i skogen innenfor Aas gård i Hakadal.

DSC_0292

Bevæpnet med bærplukkere, soppkurv og kokeutstyr til middag.

DSC_0294

Glad for å være på tur i solskinnet!

DSC_0298

Vi fant en orm. Den virket død, unntatt at den var helt hel.

DSC_0300

Gruppebilde! Det gikk i blått, sort og grått, som dere ser. Jeg er lettkledd som vanlig.

DSC_0303

Drikkestopp i varmen.

DSC_0308

Vi utforsket gamle gruver.

DSC_0311

DSC_0316

Fant kjentmannsposten. Hurra!

DSC_0320

Skrev i hytteboka på hytta “Polen”

DSC_0322

Og erkjente hvor lite som faktisk trengs i en hytte for å ha det fint. To brisker, et bord, en vedovn, to hyller med gryter og litt krydder og det er det.

DSC_0327

En kul bille gikk forbi.

DSC_0328

Og vi spiste lønsj under strømledningene (det er derfor hytta står der, den var for de som passet på ledningene da det var en dagsmarsj herfra til veien).

DSC_0329

Heklet…

DSC_0331

Så på utsikten og spiste blåbær.

DSC_0333

Så bushet vi (speiderterm: ta kompasskurs sånn ca og gå uten sti rett gjennom skogen, som oftest slitsomt) herfra…

DSC_0351

…til hit! Store (eller lille) Elsjø. Der badet vi (for toppløsbilder, sjekk ut bilder.korme.no), svømte på tvers av hele sjøen og tilbake og nøt solskinnet.

DSC_0358

Så gikk vi videre langs vannet for å finne et fint sted å spise middag.

DSC_0359

Middag ble laget

DSC_0363

Blåbær ble plukket og så var det på tide å komme seg hjemover. Men det var mer bushing igjen, her over et lite hogstfelt. Det var egentlig ganske tørt i skogen, så det gikk fint.

DSC_0375

Endelig tilbake på veien, nyter en liten stopp ved enden av Elsjø.

DSC_0378

Vi fant til og med molter langs veien, tydelig at folk flest sykler her og ikke har tid til å vade ut i myra på gulljakt.

DSC_0382

Det ble ingen sopp, til det var det for tørt, men det ble noen liter blåbær.

Rishøgda og Vettakollen

Vi har kjøpt Skiforeningens håndbok for kjentmannsmerket 2014-2016 og i den er det 50 poster fordelt på de ulike markene i Oslo (og omegn). Den første vi tok var post nr 1 på Haraldsfjellet i Hurum, ved Olas hytte i Knivsvik. Dette er den andre, post 35 ved hytta “Polen” på Rishøgda (bak Vettakollen) i Nordmarka.

Vi kjørte opp i Skådalen og gikk en sidesti opp til Fuglemyra og Rishøgda.

DSC_0171

DSC_0175

DSC_0185

Opp masse bakker og høydemeter gikk vi.

DSC_0187

Tok gruppebilde.

DSC_0192

DSC_0196

Fant posten!

DSC_0201

Spiste lønsj på haugen før Vettakollen.

DSC_0203

Gruppebilde med utsikt fra Vettakollen.

DSC_0206

Og fant bringebær på vei hjem.

DSC_0210

Middag i skogen

På søndag hadde vi med oss Nina og Marina på tur for å finne en ny kjentmannspost og selv om vi startet sent ville vi ha en lang dag i skogen. Så da tok vi med oss vår primus omnifuel og middag ut i skogen.

Hemmeligheten er å egentlig ha laget middagen allerede, da blir det så mye raskere og enklere på tur, pluss mye mindre avfall å ta med hjem… Vi hadde med ferdig indisk gryte på boks (pappboks), hadde stekt løk og squash hjemme, ferdig oppskjært og stekt kylling, tomater og couscous.

DSC_0359

Kok opp vann til couscousen. Ta av blusset, hell i couscous og salt. Varm kyllingen i panna. Kok opp gryta, ha oppi de ekstra grønnsakene.

DSC_0360

DSC_0362

Nuperellemaking og bærplukking mens maten lages.
DSC_0363

DSC_0365

Nyt!

DSC_0368

DSC_0369

DSC_0373

Sol, vann og utsikt gjør alt bedre.

DSC_0374