Ingeborgs perfekte helg i Brussel – på Sablon

Posted on 13/03/2023 by Ingeborg

Så, du er på besøk hos oss i Brussel og skal bruke en helg med utgangspunkt i Sablon. Her er mine beste tips! (Det er veldig mange hyggelig nabolag i Brussel, for mange til at jeg kan lage en ultimat Brusselguide, så dette er guiden til nabolaget mitt.)

Velkommen til mitt Brussel! Alt ditt hjerte begjærer finner du på Sablon.

Beste frokost

Ikke gå langt for frokost! Alt ditt hjerte begjærer finner du på Sablon.

Disken i min yndlingsostebutikk Catherine, nede på Rue Midi.

Kjøp croissant på Wittamer, finn et utebord på Pop up Sablon, bestill et cappuccino og observer livet med de gamle mennene. (Må gjøres før 12)
Kjør klassisk fransk, stor eller liten, med eller uten bobler, på Pain au Quotidien. Det er en stor kjede, men den på Sablon har fin innglasset bakgård.
Tilfredsstill dine pannekakefantasier hos Crème, den med spekuloos er utrolig. Men vær forberedt på laaang kø.
Vil du ha en hipp croissant i hånda, kjøp den fra Fine og ta en kaffe fra Urban therapy.
For ekte hipster brunch dra til Le Super, før 12 har de plass og maten er super.
For en nordic roast og lekkert bakverk, gå til Bouche.

Beste lønsj

Om du ikke har spist deg altfor mett på frokost, er det også noen lønsjsteder som er å anbefale.

Ida på La fabrique en ville i Parc Egmont.

L’ami de Claire Fontaine har de beste paiene, rare rørene og sånne klissete kaker. Familiedrevet og koselig. Har to bord utenfor når det er varmt.
Wittamer gjør påsmurt pistolet, byens beste kaker og tøysete mini osteformer, men har ennå ikke åpnet kafeen sin etter pandemien.
Oppe i Egmontparken ligger La Fabrique en Ville. De gjør super brunch og er spesielt bra når du kan sitte ute.
Har du kommet til Belgia for å spise frites? Vår beste og nærmeste er Friture la Chapelle, de tar bare kontanter og er bare åpne når de vil. Køen er lang, men går fort!
Aux vieux Saint Martin har byens beste steak américain (biff tartar), en klassiker i Belgia, klassiske retter og ypperlig service, om du vil ha en fyldigere lønsj eller mer klassisk middag.

Beste middag

Enda flere restauranter?!? Ja, det er veldig mange steder å spise på Sablon, men det er verdt å sjekke disse.

Les petits oignons er en klassiker som alltid leverer lekker fisk.

Les petits oignons for lekker, klassisk fransk mat som ikke er for dyr.
La pizza e Bella, en av de beste napolitanske pizzaene utenfor Italia. La bottega della pizza rett ved er nesten like bra.
Det er utrolig mye bra italiensk i Brussel og Sablon er intet unntak. Både Trattoria romana og Genco ristorante vil gi deg det du trenger.
Liu Lin gir deg vegansk nudelsuppe og wonton til en hyggelig pris. Pois chiche gjør det samme fra Syria. Lekkert hele veien.
Les Brigittines og La Bonne Chère er to finere og litt mer innovative restauranter vi stadig kommer tilbake til.

Ut for et glass

Det er ikke så mye edgy på Sablon, men det er mange bra steder å ta et glass.

Ikke alle belgiske øl er gode og noen er veldig sure!

Café des Minimes har bra stemning, god mat i alle størrelser og nydelige utebord under et tre.
Chez Richard er en evig ung klassiker, fra tidlig på morgenen til sent på kvelden. Serverer småmat sent og gir følelsen av Paris.
Vertigo er perfekt for en AW eller en GT, har koselig bakgård og nusselige kroker.
Le Perroquet har sol, vin og småmat, uteservering og utsikt til kullkuppelen.
Om sommeren er det øl og solstoler foran Palais des Justice, nyt utsikten!
På torsdager er det marked på Grand Sablon. Ta deg en østers, kjøp biff fra argentineren eller Brussels beste cochinita pibil fra mexicanerne. Eller bare et glass vin.

Sjokolade <3

Men sjokolade!? Hvor skal du kjøpe det? Disse er på Sablon.

Min favoritt er sjokoladepralinene fra Wittamer.

Wittamer har de aller beste sjokoladepralinene. Spesielt den med pasjonsfrukt, yuzu eller bringebær. De har også iskrem om sommeren og vafler om vinteren.
Neuhaus er den beste store produsenten, godt utvalg og en helt utrolig custom iskrempinne om sommeren.
Pierre Marcolini er kulest og har fint design, god sjokolade som er halvparten så stor som alle andre.
Atelier Sainte Catherine har også bra praliner og annet.
Om du vil ha blokker, figurer etc så gå ned til The Belgian Chocolate Makers, de er bra.

Sights

Vil du gjøre noe som ikke er å spise?

Karl foran en av Belgias mest kjente personer: Manneken Pis.

Se Magrittemuseet rundt hjørnet, det er morsomt og har veldig bra museumsbutikk. Se det store kunstmuseet også om du liker flamske mestere.
Gå bort til Palais de Justice for å se på utsikten, til Place du Jeu Balle for bruktmarkedet på lørdag og søndag før 13, forbi Manneken Pis til Grand Place, fordi Janneke Pis (jenta), gjennom verdens første kjøpesenter Galeries Royales Saint Hubert, opp til Musikkinstrumentmuseet for mer utsikt og art deco arkitektur, til Place Royal (og kanskje rundt hjørnet for å se forsiden av slottet) og tilbake og se Petit Sablon og katedralen på Sablon.
Gå på Bozar eller hovedbiblioteket og se en midlertidig utstilling eller lær om alle instrumentene på Musikkinstrumentmuseet.
Gå ned forbi Grand Place, til ostebutikken Catherine, til Nordzee ved Saint Catherine-kirken for østers og sprudle, eller et av de mange andre spisestedene. Gå langs den gamle kaia og ta en is hos Gaston.
For litt vindusshopping, gå opp til Metrostopp Namur og så langs veien til Metrostopp Louise. Følg Avenue Louise og kos deg.

Atomium, Belgias Eiffeltårn. Bygget til verdensutstillingen i 1958 og fremdeles like futuristisk.

In English: this is my guide to Brussels. But since Brussels is too big, I am just giving you a guide to my neighbourhood Sablon. You can get almost everything quintessentially Belgian there.

Endelig Londontur med tog!

Posted on 30/03/2022 by Ingeborg

Londontur med tog var på lista over ting vi virkelig gledet oss til å få oppleve når vi flyttet til Brussel. Vi har lenge vært tilhengere av togferier, men det er noe spesielt eksotisk ved å kunne reise på Londontur uten å fly. Spesielt når det bare tar 2 timer med Eurostar fra Brussel, nesten like lenge som fra Oslo til Hamar.

Første stopp i London: real ale på britisk pøbb!

Det var fem år siden sist vi hadde vært i London. Den gang var vi der med Eriks familie og det var mitt første besøk. Vi hadde mange planer og om du søker på London her på bloggen, ser du mange innlegg jeg skrev om besøket.

Neste punkt på programmet: battered cod og mushy peas.

Vi hadde få planer for vår Londontur denne gangen, i hvert fall til oss å være. Vi skulle på teater og musikal, hadde booket et par restauranter, hadde en idé om et sted for lønsj og hadde funnet et sted for afternoon tea. Det eneste museet vi ville se var Tate Britain.

Et rom på Tate Britain har alle de fantastiske familiemaleriene til en gammel jødisk familie.

Sist så vi Wicked, en kjent musikal basert på en bok, som handler om heksene fra The Wonderful Wizard of Oz. Denne gang hadde vi gått for en anbefaling fra min beste YouTuber Leena Norms, Come from Away. Det var en helt _utrolig_ musikal! Den gjorde meg varm om hjertet, ga meg tårer i øynene og var så morsom at jeg bare ga meg ende over. Neste gang du skal på Londontur, må du se den.

Den famøse cheese toastien fra The Wigmore.

Vi hadde en nydelig langhelg i London i februar 2022. Verden hadde nesten åpnet opp igjen, så det gikk fint å reise, men var knapt en sjel i byen. Vi nøt det fine været, gikk langs Themsen, syklet på de nye og fine sykkelveiene og koste oss. Vi spiste en utrolig cheese toasty fra The Wigmore, pølse og potetstappe på Mother Mash og drakk masse deilig real ale (The Lamb, The French House).

Et sweet og et savory afternoon tea tårn på Fortnum & Masons kjente blå servise.

Vi avsluttet vår Londontur først på Glossier og så med afternoon tea på Fortnum & Mason. Afternoon tea kostet 70£ per person, men var helt utrolig. The var bottomless afternoon tea i praksis og vi rakk seks kanner te mens vi satt der. Det var altfor mye mat til at vi egentlig kunne be om påfyll av mat, men det skulle jeg gjerne gjort. La oss si det sånn at vi ikke spiste noe mer resten av dagen 🙂

English: we had a wonderful weekend trip to London in February. London was sunny and quiet, and we managed a play, a musical, some excellent food, a lot of real ale, Tate Britain, afternoon tea.

Atlanterhavet med biologøyne

Posted on 10/12/2021 by Ingeborg

Jeg har krysset Atlanterhavet med Statsraad Lehmkuhl og det er litt annerledes å krysse Atlanterhavet for en biolog enn for andre, for man har litt andre forventninger til hva man kan se. Men så blir man også mer opprømt når man ser noe som er veldig uventet, så det går kanskje opp i opp?

Det flest har lurt på om jeg så da vi krysset Atlanterhavet var hval, og det var det de fleste håpet mest på å se også. Men i oktober er alle hvalene på vei fra nord til sør, og for det meste følger de kystene (fordi der er det mest mat), så det er veldig lite sannsynlig å se dem midt ute på det åpne havet. Dessuten er havet veldig stort, så den generelle sannsynligheten for å se en hval midt utpå havet er veldig liten. Jeg trodde ikke at jeg kom til å se hval, og det så jeg ikke heller. Vil du se på hval, dra til Nord-Norge 🙂

Men! Delfiner er teknisk sett hvaler, og delfiner så jeg. Det vi så var bottlenose dolphins og Risso’s dolphin. Bottlenose dolphins er de mest kjente, er lekne og liker å surfe i baugbølgene til båter. De finnes ikke bare i Atlanterhavet, men over alt. Jeg har sett dem flere ganger før og de er like morsomme hver gang. På turen så vi flere ganger store flokker med mødre og bittesmå kalver, utrolig søte! I tillegg så vi Risso’s dolphin som var veldig kule! De var store og svare og så nesten ut som svarte haier der de føk gjennom vannet. De kom da vi hadde fått en stor fisk på kroken, og holdt følge med oss en stund.

Signi holder en mahi-mahi som hun var med å fiske.

Den fisken vi så mest av var flyvefisk, men det klarte jeg ikke å få et eneste ordentlig bilde av. De er i store stimer og når de blir skremt av båten så hopper de opp i lufta og flyr bortover havoverflaten, med halen nedi vannet innimellom for ekstra fart. Det er mindre motstand i luft enn i vann, så det er raskere over enn under vann (det er også derfor delfiner hopper). Dessuten prøver de for det meste å komme unna predatorer i vannet, så det er en bra strategi sånn sett (vi kommer tilbake til fugler senere). Det var fint å se på flyvefiskene mens man ventet på at tiden skulle gå når man hadde utkikksvakt.

En sverdfisk som blir hengt opp i masta for å bli veid.

Vi fikk tre typer fisk, en mahi-mahi (også kjent om common dolphinfish eller dorado), en sverdfisk (Atlantic blue marlin) og gulfinnetunfisk (yellowfin tuna). Planen var å fiske hele veien over Atlanterhavet, men både så var det ikke så mange av slukene som fisken likte (og de drev å mistet dem når fisken kom seg av kroken) og det er ikke så mange fisk i havet lenger, så vi fikk ikke så mange. Havet er på ingen måte utømmelig og etter trålerne ble oppfunnet av vi tømt det flere ganger, men det er litt annerledes denne gangen. Uansett, de tre fiskene vi fikk opp i båten ble middag til alle 140 om bord og var en veldig velkommen avveksling fra alt kjøttet 😉

En gulfinnetunfisk som akkurat har tapt kampen.

Det er mye som bor i Atlanterhavet, ikke bare fisk! En ting du kanskje ikke vet, er at det er en type tang som flyter i overflaten. Den heter Sargassum og er veldig vanlig i Sargassohavet, havet øst for Karibia. Den sprer seg østover med havstrømmene og vi så den i lange remser i overflaten nesten helt fra Kanariøyene. Det er de runde kulene som er flyteelementene og det hvite er ulike kolonier av mosdyr (bryozoa) og posthornmark.

Makroalgen Sargassum med kolonier av dyr på seg, plukket opp midt på Atlanterhavet.

Vi så andre små dyr også, men de satt fast på skipet. Da vi fikk bade spurte Gro meg om jeg kunne hjelpe henne med å plukke noe av det som satt fast på skipssiden. Da fant jeg disse rankefotingene, som er i slekt med rur og striped goose barnacles (EDIT fra Gro: striped goose barnacles) og som lever livet ved å sitte fast på ting som flyter rundt i tropiske farvann. De hadde nok blitt med Statsraad Lehmkuhl fra Sør-Europa og hadde allerede blitt så store.

Goose barnacles som var med på turen. Foten de sitter fast med er ned og åpningen som de spiser gjennom er opp.

Det er langt fra Afrika til Sør-Amerika og de fleste flygere trekker nord-sør langs land heller enn på tvers over havene. Men innimellom blir de tatt av en storm og da kan man på overraskelser midt ute på Atlanterhavet også. Vi fikk en svale i masta i begynnelsen av turen, men jeg tviler på at den kom seg tilbake til land. Og det var ingen måker, for de bor på land. Det var først da vi var i “nærheten” av Sør-Amerika at vi begynte å se fugler. Det vi så mest av var suler, eller boobys, som de tropiske artene heter. Vi så både masked booby og brown booby og det var spennende å se dem følge båten og stupe etter flyvefisk.

En masked booby, eller masket tropisk sule.

Da vi var krysset mellom karibiske øyer så vi også sommerfugler! Det var både en stor flokk med hvite sommerfugler, Great Southern White, som trakk mellom øyene en dag. Det så nesten ut som at det snødde sidelengs. Det var vakkert å se på.

Og en morgenvakt på oppdaget vi en gigantisk sort sommerfugl som hadde hengt seg til for å sove i en luke. Det var en Black Witch Moth som har mange skumle assosiasjoner i Sør-Amerikansk kultur. Jeg har aldri sett en så stor sommerfugl ute i naturen, utrolig kult!

Vi så flere morsomme ting før vi kom til Curacao. En morgen var det en flaggermus (!) som var veldig misfornøyd med å bli forstyrret i søvnen. Den var kjempestor, men Wikipedia har 250 sider om Sør-Amerikanske flaggermusarter, så hvem vet hva det var. En annen gjest var en falk som tok seg en hvil i ytre klyver.

Til slutt så vi også mange fregattfugler som seilte høyt, høyt over oss. De er vanlige i Karibia som tropiske fugler og vi så dem også da vi var i Isla Mujeres i Mexico for noen år siden. Både suler og fregattfugler kan sveve på vindene i ukevis i strekk, de lever hele livet sitt over havet.

Som dere skjønner så var det ikke så mye forskjellig å se for en biolog på vei over Atlanterhavet, men det var noe vakkert bare ved å være ute så lenge og se hvor stort havet er. Det er mest en klisjé å snakke om hvor stort havet er, så det er godt å ha kjent det på kroppen. Spesielt midt ute på havet var det bare oss, ikke en levende sjel annet enn flyvefisken. Delfiner, fugl, store fisk, ja alle andre holdt seg “i nærheten” av kysten. Til slutt vil jeg bare takke Gro som var den andre biologen på turen. Hun var der på ferie sånn som meg, men med mye mer biologi i bagasjen 🙂 Det at jeg hadde en ekspert å konferere med hver gang jeg så noe, gjorde turen ekstra bra. Tusen takk, Gro!

English: these are all the animals and plants I saw while crossing the Atlantic ocean. It isn’t much, but it was still a great experience for a biologist.

Seilasen over Atlanterhavet

Posted on 01/12/2021 by Ingeborg

Vi er tilbake fra seilasen over Atlanterhavet for lengst, One Ocean Exhibition med Statsraad Lehmkuhl. Men hvordan skriver man om en reise som inneholdt så mye og så lite på én gang? Hvordan var det egentlig å krysse Atlanterhavet i en seilskute? Intenst. Intenst er adjektivet som passer best.

COVID-19 testing på kaia da vi mønstret på i Las Palmas, Gran Canaria, Spania.

Det er en egen spenning i en seilas som denne, ikke bare er det all usikkerheten på grunn av pandemien, eller å skulle være bortreist i fem uker, det er at fra det øyeblikket skuta legger fra kai så får du ikke gjort noen endringer før du er framme. Kan ikke kjøpe sandaler som du har glemt eller en ny shorts om den blir ødelagt. Bordet fanger på alle måter, som gir den mest reisevante reisenerver, spesielt når man ikke egentlig har fått en detaljert pakkeliste fra Lehmkuhl eller noen god oversikt over temperatur, fasiliteter eller annet… Heldigvis hjalp det oss at vi har reist mye i tropiske områder de siste årene, så vi traff veldig godt med det vi hadde med oss. Men det var mange som hadde med seg lass med ulltøy…

Om jeg skal si noe om seilasen over Atlanterhavet må jeg begynne med denne gjengen her, White Watch eller Hvit vakt, vi som jobbet fire til åtte (dvs 04-08 og 16-20). Vi sov på styrbord side av aktre banjer med 50 cm til hver hengekøye, spiste alle måltider sammen, pusset tenner sammen, sang shanties tidlig på morgenen, skrubbet dekk på ti språk og lå som sjøløver og solte oss på bakken. Disse 34 menneskene var hele turen min, egentlig og er det som gjorde det til en uforglemmelig opplevelse. De ga av seg selv, lærte bort det de kunne og trakk i tau av alle krefter.

Hvit vaktere i sikkerhetsutstyr, klare for å skrubbe med AquaBreak.

Å sitte sånn på en båt, midt på havet, gjør at det blir mange samtaler. Mye handler som det veldig nære – at det er for mye potet og brun saus til middag, at Blå Vakt aldri rydder dekk etter seg, at Slappen holder på å gå tom for solkrem, at de har fått en sverdfisk på kroken, at det er mandag og at det blir grøt til frokost, om vi klarer å snike oss unna søndagsvasken denne uka også, hvilken film vi skal se på storseilet på lørdag. Sånne ting, hverdagslige ting. Men også handler samtalene om Livet. Man har tid til ettertanke, til å bruke en time på å se på stjernene, til å kveld etter kveld se på planetene som skinner i solnedgangen. Hver dag har bare én oppgave, klesvask eller trening eller å sy litt på seilposen sin. Hvem er det du savner? Hva er det du savner? Hva er det du trives med på seilasen? Ikke bare om seilasen ble som du trodde, men om du er som du trodde.

Klatring i riggen var det jeg likte best på seilasen. Du ser meg i rød t-skjorte på andre saling, den øverste platformen, på vei opp på forre røyl.

Var jeg som jeg trodde? Ble seilasen som jeg trodde? Jeg hadde ikke så mange forventninger eller bekymringer, men her er en liten oppsummering:

Ting jeg likte på seilasen:

Klatre i riggen. Du klatrer ikke i masta, men i tauene, og så står du på rærne (en rå, flere rær) som går på tvers som seilene sitter fast i. Å klatre i riggen var det beste på hele båten og jeg gjorde det flere ganger hver dag. Evig blått hav til alle kanter og en bitteliten båt under deg med et yrende liv. Det var god trening og morsomt å stå ytterst på en rå og jobbe med seil.
Seilingen. På et seilskip så er seiling mange som trekker i tau samtidig. Å etter hvert lære hva alle seilene og tauene het, så jeg visste hvor jeg skulle gå når noen sa vi skulle brase om stormasta eller at man skulle gi ut i babord bramskjøte, var noe av det beste med turen. Spesielt da jeg leste Treasure Island på engelsk og skjønte alle seiluttrykkene!

Morgenyoga, som egentlig var seks timer etter at jeg hadde stått opp.

Gå i min tynneste shorts og bikinioverdel hver dag i en måned og bli nøttebrun. Kun bruke solkrem på nese og lepper, men ha caps og solbriller fastlimt halve døgnet. Jeg liker ikke egentlig klær, så det var nydelig.
Synge shanties hver dag. Statsraad Lehmkuhl har en greie med sea shanties, de har til og med en shantygruppe på en måte, så det ble absolutt synging på turen. Men vi hadde en på vaktlaget vårt som var utrolig flink med shanties, både sangstemme og husket tekster, så han lærte oss alle disse her og vi sang hver eneste dag. Det var nydelig.
Å lære flere stjernebilder. Hver morgen, før sola stod opp, brukte vi mye tid på å se på stjernene. Det var flere på vaktlaget vårt som kunne mye og som holdt foredrag kl 5. Jeg kan så mange flere stjernebilder nå og jeg gleder meg til å finne dem igjen alle sammen.
Yoga hver dag. Det var deilig å ha en fullstendig jevn døgnrytme og rutine, og det gjorde at jeg fikk gjort yoga nesten hver eneste dag, hele seilasen gjennom. Det var ganske vanskelig å gjøre yoga på dekk når alt beveget på seg, men deilig å tøye litt hver dag.

Oskar, shantyman og vaktleder for Blå vakt, leder oss i shantysynging.

Ting jeg ikke likte på seilasen:

Maten. Huffameg! Stuerten hadde planlagt verdens kjedeligste norske oktobermeny og den var helt malplassert i tropisk vær. Alt var kjøtt og potet og brun saus og det ble veldig feil. Dessuten begynte vi å gå tom for ting før vi var halvveis, som la et lite lokk på gleden. Frokostblanding, havregryn og knekkebrød gikk tomt, ting man tenker det er greit å lagre i fem uker…
Informasjonsflyt til medseilerne. De er egentlig bare på lange seilaser med marinen og marinen gir tydeligvis informasjon til rekruttene sine selv, for det hadde ikke Statsraad Lehmkuhl mye peiling på. Dårlig pakkeliste og lite praktisk informasjon om hvor mye plass vi faktisk hadde på båten. For eksempel stod det at vi bare kunne vaske klær hvert 14. dag, dvs én gang på turen, men vi kunne vaske klær hele tiden…
Gamle menn. Det var mange ulike utfordringer på turen og den som var vanskeligst var at jeg plutselig var tilbake i rollen som “hun høylytte og masete som tar for mye plass og er for kravstor og kjefter på alle”. Vi jobber vel alle med å ta passe mye plass i ulike sammenhenger, men det var utfordrende å være med gamle menn som syntes det var helt utrolig fornærmende at jeg fortalte dem at de gjorde noe på feil måte. Jeg merker at jeg er vant til å ha rett, vant til å ha autoritet og at folk aksepterer at jeg vet hva jeg snakker om i hverdagen, så det var slitsomt.

Meg i køya mi, innerst mot veggen med åtte andre hengekøyer utenfor meg.

Etter denne oppsummeringen, ville jeg dratt igjen om jeg visste alt jeg vet nå? Ja. Angrer jeg på turen? Nei. Vil jeg reise på en liknende tur igjen? Nei. Men! Det var veldig fint å være ute på havet i mange uker. Det var fint å seile, selv om det aldri ble stille fordi motoren gikk for å produsere strøm og vann og alt annet vi trengte. Det var morsomt å seile seilskute og jeg vil gjerne være med å tall ships race, så jeg kan få prøvd meg på høyt tempo og mye spenning, men ikke noe mer enn en uke eller to av gangen. Dette er en opplevelse jeg er utrolig takknemlig for at jeg fikk ha. Vi hadde aldri dratt på denne turen om det ikke var for pandemien og det ble virkelig en intens opplevelse, på godt og vondt.

En sverdfisk som jobber veldig hardt med å slippe løs fra fiskekroken.

English: So how was the sailing trip across til Atlantic Ocean? Intense. I loved the sailing, climbing in the rigging, singing shanties and being out in the sun all day. But the food was terrible and it is challenging being stuck with 107 people that you don’t know for a full month.

Vi skal seile Statsraad Lehmkuhl over Atlanterhavet!

Posted on 29/09/2021 by Ingeborg

Dere skal hva, sa du?!? Ja, Erik og jeg skal seile Statsraad Lehmkuhl over Atlanterhavet, fra Kanariøyene til Curacao i Karibia nå i oktober. Vi skal være på båten i en full måned, som en del av One Ocean Expedition, Statsraad Lehmkuhls ekspedisjon rundt jorda, en del av FNs havtiår, som begynner i år. De startet fra Arendal rett etter Arendalsuka og kommer tilbake til Norge etter ca 18 måneder.

På seiltur med svigerfar, på vei til Veierland.

På vei over Atlanterhavet har vi ikke dekning, så mens vi har radiostillhet fra vår side, tenkte jeg å skrive svar på noen spørsmål her, så dere vet hva som skjer.

Hvor lenge skal dere være borte? Etappen vi skal være med på er fra Gran Canaria til Curacao i Karibia, vi mønstrer på søndag 3. oktober og ankommer Curacao torsdag 4. november.
Reiser du på grunn av jobben? Nei, dette er ferie. Jeg fikk vite om One Ocean Expedition på grunn av jobben min i Forskningsrådet og JPI Oceans, men dette er bare ferie. Det er mulig jeg har sjefer som er litt mer positive til å seile over Atlanterhavet enn andre, men dette er bare kos. Så får vi se om jeg får lov til å komme på besøk i laben og se på analysene de gjør 🙂
Hva skal dere gjøre? Vi skal være medseilere på turen. Vi får opplæring underveis av besetningen på båten, man trenger ikke å kunne noe før man kommer. Ellers vet vi ikke så mye om det vi skal gjøre, annet enn å være med og seile.
Må dere ha med noe spesielt på turen? Det har vært vanskelig å pakke til denne turen, men vi har med oss både fullt regntøy (seiltøy/ oljehyre), badetøy, arbeidstøy til varmt vær, fotoutstyr, dykkeutstyr (til etterpå), og så har jeg kjøpt meg seilsko. Det er ikke påkrevd med hvite såler, men jeg tenkte det var bra å ha.
Har dere forberedt dere på noen måte? Både ja og nei. Erik har kjøpt turshorts og regntøy, jeg har kjøpt seilesko og skaffet en egen notatbok, men ellers hadde vi det vi trengte. Vi har begge klippet oss og prøvd å finne ut hvor mye hårstrikker/ linser/ etc man trenger i seks uker. Det utfordrende er at vi ikke kan kjøpe noe annet enn det de har i kiosken på fem uker, så da må man tenke seg om før man drar.
Hvor mange er med på turen? Ganske mange! Det er 30 stykker som jobber på Statsraaden og til sammen er vi 110 personer på båten. Omtrent halvparten skal vi dele “rom” med.
Får dere eget rom? Nei, vi skal sove i hengekøyer i et stort rom. Vi får et skap og en skipskiste til tingene våre. Jeg tenker det blir mye som å være på speiderleir, bare i fem uker 😉 Kanskje mer som leirskole?
Hvordan er det med COVID-19 og reisen? Vi skal reise fra Brussel med tog til Paris og så fly til Gran Canaria. Vi må ta ganske mange COVID-tester både for forsikringsselskapet og seilturens del, både før vi drar og når vi mønstrer på, og så må vi fylle ut Passenger Locator Form, men det er jo standard nå. Det er testfasiliteter og lege på båten og om alt går bra og det ikke er noe smitte på båten, så slipper vi karantene når vi ankommer Curacao.
Hvilket vaktlag skal dere være på? Det vet vi ikke sikkert ennå, men vi har ønsket oss vakten 4-8, dvs å jobbe 04:00-08:00 og 16:00-20:00 hver dag. Vi skal høre til det samme vaktlaget hele turen og jobbe to økter i døgnet. Etter lange samtaler med min morfar som har vært sjømann har vi funnet ut at vi vil ha soloppgang- og solnedgangvakten. Så får vi se hvordan det blir.
Hva gleder du deg til? Alt 🙂 Men mest til å være ute på havet i ukevis, klatre til toppen av masta og se evig langt, stillheten, stjernehimmelen, solnedgangene, sommerværet, å bli nøttebrun, å være fysisk aktiv hver eneste dag. Jeg tror Erik gruer seg litt til å være helt uten både internett og alkohol i fem uker, men jeg tror det skal gå fint. Jeg tar med meg en liten loggbok og tenker å skrive ned noen refleksjoner hver dag, inspirert av da jeg tok Trekløver-Gilwell treninga.
Kan du dele bilder på reisen? Vi har fått beskjed om at vi ikke kommer til å nett på reisen, og selv om de jo har noe nett, så tror jeg ikke det er noe jeg skal prioritere. Jeg tar med kameraet mitt for å ta bilder, men jeg anbefaler egentlig å følge dem på Instagram, de har en innholdsprodusent som deler ting nesten hver dag. Så skal vi passe på å være litt linselus, så dere får sett hvor brune vi blir 😉 Fram til vi er ute på havet på mandag er det bare å følge meg på Instagram.
Skal dere reise noe rundt i Karibia? Nei, ikke egentlig. Fem uker ferie er alt vi har, dessverre. Det er ikke bare-bare å få ferie i oktober, men vi får to dager på Curacao før vi skal tilbake. Vi håper vi får til å dykke litt, men vi må se an situasjonen når vi kommer dit.

Det var alt jeg kom på, skriv gjerne spørsmål i kommentarfeltet om det er noe mer du lurer på 🙂 Jeg er glad i å seile, men jeg har aldri før vært med på en så stor seilbåt som Statsraad Lehmkuhl. Dette blir litt av et eventyr, men denne uka har vi mest reisenerver og prøver å gjøre klart alt mulig på jobb før vi drar.

English: Erik and I are joining the tall ship Statsraad Lehmkuhl on their One Ocean Exibition from Gran Canaria to Curacao in October! There will be no cell signal, so here are some answers to the most common questions.

Knivsviksommeren i et nøtteskall

Posted on 22/08/2021 by Ingeborg

Knivsviksommeren var alt jeg hadde drømt om og mer til. Etter seks måneder i Belgia, bare avbrutt av en rask tur til Norge i begravelsen, lengtet jeg etter öppna landskap og utsikt til sjøen. Det kan bli litt trangt her i Belgia med smale, brolagte gater, velfriserte parker og folk over alt. Nusselig, men litt trangt.

Utsikten fra terrassen på oppehytta hos Ola i Knivsvik.

Vi var veldig heldige med vaksineringen og rakk akkurat å få andre dose fredagen før den årlige Knvisvikuka hos Ola skulle starte. Vi var ikke fullvaksinerte, men Belgia var grønn og det gikk direktefly igjen fra Brussel til Oslo, så drømmen om Knivsviksommeren gikk i oppfyllelse <3 Vi pakket alt vi trengte for seks uker i Norge og dro rett til Knivsvik.

Det krever sin kokk å lage vegetarlasagne til 12 personer på et hyttekjøkken, men Una får det alltid til <3

Alt vi ville var å henge med venner, forhåpentligvis bade, ta det rolig og bare kose oss. Spise god mat og være hjemme. Det hadde vært en lang innspurt inn mot sommerferie og jeg tror vi begge var veldig klare for å slappe av. Ikke for det, vi har aldri helt rolige ferier, men det blir et roligere tempo.

En veldig glad Ingeborg, som badet fire ganger om dagen og leste ut bok på bok.

Det er tøysete, men også helt riktig å si at det er noe beroligende ved å være i naturen, og kanskje spesielt ved sjøen. Noe med stillheten, selv midt på sommeren når småbåttrafikken er på topp og barna hyler på stranda. Det er godt å kunne se langt, plukke blåbær langs stien og å kunne sitte alene på brygga og lese og ikke se en levende sjel.

Badenymfer på vei til et helt nødvendig bad i en Drammensfjord som holdt sikkert 23 grader.

Samtidig så blir ikke Knivsviksommeren den samme uten alle menneskene. Alle jeg har kjent i snart 15 år og alle som jeg møtte for første gang nå i sommer. Alt tøyset, volleyballturneringen der alle er skrekkelig dårlige, skyggedyrene som heller vil sitte inne og spille brettspill enn å være ute og bade, fullstendig alvorlige utflukter bare for å kjøpe is på den andre siden av Drammensfjorden, eviglange middager i solnedgang og overdådige frokoster.

Alt jeg trengte etter seks måneder i Belgia var litt Knivsvik, og det var akkurat det jeg fikk. Jeg gleder meg allerede til neste år <3

English: I am so grateful that Ola keeps inviting us for a week at his cabin by the sea in Knivsvik. It was the perfect holiday after six months in Belgium. Just see for yourself.

Hyttesommeren 2021 del 2: båtpuss og bading

Posted on 15/08/2021 by Ingeborg

Båtpuss er en nødvendighet når man har hytte på en øy. Ikke at man må ha båt når man har hytte på Veierland, men det er veldig praktisk. Og har man båt, så må man også gjøre båtpuss.

Meg ved berget med mat og bagasje vi tok med på ferga og som vi bar over hele Veierland, fra fergeleiet til hytta.

Etter en uke i Knivsvik og noen dager på Killingholmen bar det til Veierland. Vi skulle bade mer, ta ut båten og besøke dem vi kjenner i Tønsbergsområdet. Vi begynte med å bade – man må gjøre det viktigste først!

Erik på vei ut på brygga, det var så deilig vann! 22 grader og bare vakkert.

Etter badet ble det båtpuss. Det passet egentlig fint at man måtte gjøre litt hver dag, for da fikk vi både badet, lest og pusset. Det er en liten båt som bor under noen graner rett ved hytta. Når man åpner hytta for sesongen ruller man båten ut, skrubber, stoffer, polerer og vasker, og så er man klar.

Praktisk å ha liten båt, så båtpuss ikke tar så lang tid og så den ikke tar så stor plass heller.

Jeg må innrømme at jeg følte meg ekstra norsk der jeg stod nede ved vannet og pusset båt og snakket med hyttenaboene som gikk forbi, på vei for å ta et bad eller å dra ut på en båttur. Forklarte barna hvorfor man stoffer båten og prøvde å unngå å bli oppspist av klegg. Badet fire ganger om dagen og løste kryssord i pausene.

Kaffekoppen og kryssordet er aldri langt unna.

Dessverre tok kameraet mitt seg en svømmetur på første turen med båten etter at vi var ferdige med båtpuss, så det ble ikke flere bilder med kameraet på hytteferien. Men det ble lønsj og middag med Chris, Knut og mormor i Larvik, vi besøkte Kristian og Silje på Tjøme og Sara og Anders i Tønsberg og så kom mamma og pappa på besøk til Veierland. Et svært innholdsrikt Veierlandbesøk, det må man si.

English: Vi travelled to Veierland to continue the swimming, reading and relaxing, but we also helped get the boat ready for the sea. Unfortunately my camera drowned on the first voyage of the season.

Hyttesommeren 2021 del 1: Holmsbu og Knivsvika

Posted on 12/08/2021 by Ingeborg

Hyttesommeren er over, selv om det fremdeles er sol og deilig badetemperatur i fjorden. På tross av at kameraet mitt fikk et saltvannsbad og selv døde, så mistet jeg ikke bildene jeg tok de to første ukene våre i på hytteferie.

Hyttefolket på tur i Holtnesdalen ved Holmsbu.

Hyttesommeren begynte med at vi dro rett fra Brussel til Holmsbu for hytteferie med Ola og gjengen. Det ble morgenbad hver morgen, tur både i Holtnesdalen og opp på Knivsfjellet, til Støa og Berger museum, mye is og til og med en liten båttur. Vi har vært mye i Holmsbu etter hvert, men er ikke alltid så flinke til å komme oss ut på ekspedisjon, men i år hadde vi bestemt oss for å gjøre noe med den saken. I år fikk vi til å gå tre litt mer ordentlige turer, jeg fikk tatt Svelvikferga for første (!) gang og jeg kjenner at jeg endelig er blitt kjent rundt hytta til Ola.

Glad Ingeborg på vei fra Holmestrand til Holmsbu.

Jeg hadde gledet meg veldig til å være ved sjøen, kunne bade hver dag og ha litt plass rundt meg. Det har vært deilig å kunne sole seg på terrassen hver dag i Brussel, men det lille plaskebassenget vårt kan ikke måle seg med Oslofjorden. Sist vi hadde badet i sjøen var i Oostende i påska, som var ganske lenge siden.

Hver dag gjennom hyttesommeren badet Erik og jeg morgenbad, og så var det gjerne en utflukt eller annen aktivitet, deilig mat, flere bad, en del boklesing og sosialisering. Kanskje den enkleste og mest klassiske sommerferien, men det passet meg veldig bra. Etter en uke i Holmsbu dro vi videre til først for å besøke Åse, Ruben og Oda, og så til Veierland.

English: This summer we spent cabin-jumping and the first place we went was Ola’s cabin in Holmsbu. A yearly tradition that we love, especially this year after a year spent far from the sea.

Kvinnen og havet – Ingeborg i Oostende

Posted on 11/04/2021 by Ingeborg

Vi dro til Oostende på påskeferie. For å hilse på havet og nyte det åpne landskapet, og det var virkelig deilig!

For hva gjør man egentlig i påskeferien når man må tilbringe den i Belgia? Og alle serveringssteder fremdeles må holde stengt? Vel, man drar til havet, selvfølgelig!

Jeg jobber videre med Prosjekt: Lese ut alle papirbøkene våre

Det kom en underlig hetebølge første del av påska i år, så vi dro rett på stranda. Det var 25,5C, selv i Oostende, så det var deilig å være på stranda. Vi tok et raskt bad i den iskalde Nordsjøen og så brettet vi ut piknikpleddet, fant fram en øl og leste litt. Det er rart hvordan man ikke trenger å gjøre noe særlig, så lenge det er sol. Da kan man bare nyte varmen og lyset og la tiden gå.

Strandpromenaden er kantet med høye blokker.

Kysten av Belgia er bare 65 km og Oostende er den største byen langs kysten. Oostende har togstasjon og det tar bare 1,5 time med toget fra Brussel, så havet er egentlig ganske tilgjengelig. Det er noe med dørstokkmil og å få ut fingeren, men jeg er glad for at vi endelig kom oss til havet.

Klar for tur på stranden på første påskedag.

Fire dager senere var det første påskedag og 20 grader kaldere… Vi hadde leid feriehytte i Bredene og vi ville gå en tur på stranda. Jeg måtte bare kle på meg først, for det blåste litt.

Kvinnen og havet, Ingeborg og Nordsjøen.

Se der, ja! Pappas cordfløyelsjakke, skjerf funnet i en krok på NHH, herregenser fra Volt i 2009 😉 JA, det gjorde meg virkelig glad å være ved havet. Som en ro man får i sjelen.

Vi jobber oss gjennom alle byene i Belgia (se Tournai og Liege) og i påska fikk vi sett alle byene langst kysten, ikke bare Oostende. Men det kommer det kanskje mer om etter hvert.

English: there is something magical about the sea, the ocean. We went to Oostende for our Easter holiday and we managed to get a beach day and a nice beach walk, when we were there.

Kunst og kjemper i Tournai og Ath

Posted on 28/03/2021 by Ingeborg

I februar var vi på dagstur til Tournai og Ath. Siden nyttår har vi utforsket Belgia for alvor. Det har vært lov å reise innenlands, selv om det ikke har vært lov til å reise utenlands. Det har vært lov å være ute, selv om det er portforbud fra 22-06 og serveringssteder kun får ha take-out. Man har bare så mye moro som man lager selv, og turen til Tournai og Ath er et godt eksempel.

Alle byer i Belgia ligger ved en elv, eller i hvert fall en kanal. Belgia er et konglomerat av bystater, og klarte bare å finne en plass mellom Frankrike, Tyskland, England og Nederland fordi de var så utrolig flinke til handel og industri. De har hele tiden hatt nok penger til å stå imot overmakta. Tournai har blitt invadert av alle tenkelige overmakter siden den ble grunnlagt av romerne, så sentralt ligger byen.

En liten kanalbåt med containere på vei gjennom Tournai.

Det er helt sikker at vi ikke hadde reist til Tournai om det ikke hadde vært noe annet å gjøre. Men det var allikevel verd en søndagstur. Det var morsomt å se en ekte kanalbåt som driver med ordentlig transport fremdeles. Å se at alle broene kan snurres på, så båtene kommer forbi.

Det ene sideskipet på katedralen i Tournai.

Lonely Planet skrev at Tournai kanskje har den fineste katedralen i hele landet, som føltes dramatisk. Men etter å ha sett den, så er vi nok enige. Katedralen er bygget oppå et romersk bad, har blitt brent av vikinger og overlevde reformasjonen. Den har to tårn på hvert sideskip og så mange krummelurer at man ikke vet hva som er opp og ned.

Ettersom museer er det eneste som er åpent i hele landet, må man booke plass på dem minst to uker i forveien. Det var vinterferie (“krokusferie”) den helga vi var i Tournai, så vi hadde bare fått plass på museet for fin kunst. Er lite og raskt museum. Ettersom Tournai var liten og det var få sights, bestemte vi oss for å dra innom en by til samme dag. Vi dro til Ath.

I Ath var det bare ett museum som telte; kjempemuseet. Det er et par byer i Belgia som har en greie for tog. De har jo ikke 17. mai, men har tog som stammer tilbake til middelalderen. I Ath heter den The Ducasse of Ath og innebærer at man går i tog i byen utkledd som veldig spesifikke figurer. Disse kjempene er faste roller (som Espen Askeladd, eller St. Georg) og selve dukkene eller kjempene er også viktige. Som et borgertog på 17. mai med dukker i stedet for faner? Morsomt var det i hvert fall å se, kjentfolk møtte jeg også.

Meg som gjør speiderhilsen til dukkehodet av Lord Baden-Powell, grunnleggeren av speiderbevegelsen.

Det er mange byer i Belgia, noe som er fint siden vi ikke kommer til å kunne reise for morro skyld på en stund ennå. Jeg er glad for at våren kommer tidlig her sør, gleder meg til det som kommer!

English: We have decided to visit all the cities of Belgium, while we wait for the travel ban to lift. There are many cities on the list, and a Sunday in February we visited Tournai and Ath.

En dag i Liège

Posted on 23/11/2020 by Ingeborg

I slutten av oktober reiste vi til Liège på dagstur med våre nye venner Simone og Giulia. Vi gjorde det til en heldagsaktivitet og startet med frokost hjemme hos dem.

Vi hadde lovet dem en ekte norsk opplevelse, så vi tok med oss vaffeljernet og ferdig røre og stekte vafler til frokost. De lagde perfekte cappuccinoer og hadde deilig ost, skinke og frukt til å ha på.

Hvilken dato er det egentlig i dag? Vanskelig å holde styr under en pandemi.

Alle som er folkeregistrert i Belgia fikk gratis togbilletter i høst, så Simone og Giulia brukte sin oktoberbillett på turen vår til Liège. Toget tar bare en time, men noe må man jo bruke dem på.

Dagens ekspedisjonsantrekk, fine og behagelige klær og min minisekk.

Vi hadde ikke store planer for Liège, men begynte å gå inn mot sentrum. Jeg hadde på min beste fargekombinasjon; grønn og rosa. Her ser dere et skjerf fra Burberry jeg fant på gata i Bergen, bomberjakke fra Baum und Pferdgarten i grønn brokade som snart har 10 år på nakken, burgunder kjøle fra H&M som også begynner å nærme seg 10 år, Fjällrevensekk jeg kjøpte på ungdomsskolen (dvs i 2002) og som jeg aldri har brukt før 90-tallet kom tilbake for noen år siden og mine “Bergenssko” fra Ecco som er perfekte vintersko i varme og våte vintre og nå har begynt sin fjerde sesong.

Målet for turen vår var museet/ galleriet La Boverie. De har en fast utstilling som vi tenkte vi skulle se og så skulle vi se om det var noen ledige plasser på utstillingen med Warhol. Det var fullt på nett, men i Belgia vet man aldri hva som er mulig. Dessverre var det ikke plass til oss, så det ble den faste utstillingen.

To planteelskere, en med og en uten sko.

Det er et lite museum, men det gir deg en liten innføring i kunst, sortert kronologisk, fra et flandersk synspunkt. Flandern var jo lenge et maktsentrum i Europa, et knutepunkt for handel og også derfor et sted med store verdier. Og med mye penger kommer mye kunst 😉 De hadde både klassiske ting som er mørke i fargen og med obskure motiver fra Bibelen eller klassisk litteratur, og moderne maleri og skulptur fra de siste 100 årene. En fin runde om man vil ha litt avbrekk.

Hvordan er Liègevaffel sammenliknet med Brusselvaffel?

En annen ting Liège er kjent for er vaflene sine. Jeg er ikke glad i søte ting, så jeg har ikke spist så mye belgiske vafler her i Belgia, og har derfor ikke egentlig tenkt over at de kommer i to typer. Tydeligvis er den kvadratiske fra Brussel og den runde fra Liège, så Simone og Giulia ville prøve en ekte Liègevaffel når vi først var der. Dessverre kom vi for sent til å få en fersk dagens spesial, men vi fikk smakt på dem allikevel. Mest var de bare mindre og enda søtere enn de fra Brussel, så jeg må innrømme at jeg nok kommer til å fortsette å holde meg til ost…

Det var deilig å få dra på tur, selv om vi ikke fikk sitte ned noe sted. Man får lov til å kjøpe ta-med-mat, så så lenge du tåler å sitte ute, så går det fint. Så lenge man ikke kan reise mellom land kommer vi nok til å fortsette å besøke alle byene i Belgia, en av gangen. Om du vil ha flere reiseskildringer er det bare å klikke her.

English: we took a day trip from Brussels to Liège go visit a gallery and try the Liège waffels. It was a nice and sunny day and it was great to feel like a tourist again 🙂

Veierland til unnsetning igjen

Posted on 18/09/2020 by Ingeborg

Hytta på Veierland kommer oss nå til unnsetning for femte (sjette) gang i år.

Erik, Morten og Karen på terrassen i juni.

Jeg er oppvokst uten hytter i familien (dramatisk, jeg vet), men med mye bruk av Turistforeningens hytter, hytter fra mammas jobb, hyttene til alle mamma og pappas venner og etter hvert hyttene til mine egne venner. Jeg har vokst opp med at noe av hyttegleden er å stadig komme til nye hytter der vi utforsker hytta og området og alle mulighetene. Men i år, pandemiåret 2020, så har det vært en helt utrolig luksus å få bruke hytta til Eriks foreldre på Veierland. Å komme tilbake til den samme hytta, hytta som har kommet oss til unnsetning fem ganger allerede.

Først så dro vi dit mandag 20. april, da hytteforbudet ble opphevet, og vi hadde livets første hyttekontor. Vi leide bil fra Bilkollektivet og kjørte ned etter jobb på mandag. Vi hadde nesten to fulle arbeidsuker der nede, spiste lønsj ute i sola, syklet tur og sa hei til de andre hytteflyktningene. Vi var nesten alene på øya og våren var akkurat kommet igang og det var utrolig deilig å være et annet sted enn hjemme i leiligheten.

En måned senere dro vi ned igjen. Pinsen var i slutten av mai og vi tok hyttekontor både fredag og tirsdag, så vi fikk nesten en uke på hytta. Nina og Kristen var også på hytta og vi fikset i hagen, tok kaffen på et skjær i solnedgangen og badet i det kalde vannet.

Det ble en skikkelig badesommer i år, selv om vannet var friskt.

Bare to uker senere var kalenderen åpen, hytta ledig og vi fikk med oss både Morten og Karen på tur. Når alle har hjemmekontor kan alle jobbe fra hytta (så lenge man har nok rom med bord, så ingen snakker i hverandres telefonmøter). Vi spiste vafler, løste kryssord, badet, spiste middag med hyttenaboene og tok det rolig.

Vi har grillet pølser fra Indre Olso Matforedlng hele våren og sommeren.

Plutselig var juni over og det var på tide med sommerferie! Og hva gjorde vi? Dro tilbake til Veierland <3 Jeg er utrolig takknemlig for at vi fikk være nesten to uker i strekk på Veierland, midt i tjukkeste juli. Vi hadde hjulpet Kristen med å seile båten ned 1,5 uke tidligere (i all slags vær), men det var utrolig deilig å være på sjøen.

Veierland kom oss til unnsetning igjen, for sjette gang om man regner med seilturen ned. Jeg leste bøker, padlet Veierland rundt, badet og syklet rundt på øya. Og så planla vi oppussing av Hekkveien, fant flyttebyrå, planla salg og kjøp og flytting og alt mulig rart. Med så mange ting som måtte planlegges og tas stilling til var det utrolig deilig å bare være på hytta.

Gleder meg til å ha denne utsikten fra kjøkkenbordet igjen.

Og nå skal vi tilbake til Veierland enda en gang. Vi skal i bryllup i oktober og har fått lov til å ta våre ti dager i karantene på Veierland. Vi har bestilt mat fra Kolonial.no og prøver å forberede oss på 10 grader kaldere vær. Det er to måneder siden vi var der sist og jeg gleder meg til å være nære havet og til stillheten.

English: This is my ode to my in law’s cabin at Veierland, that has been our place of refuge this year. And which will be our place of quarantine when we go to Norway on Sunday, before our friend’s wedding in two weeks.

Hvorfor du også burde dra på ferie til Sør-Afrika

Posted on 28/02/2020 by Ingeborg

Det er litt over en uke siden vi kom tilbake fra Sør-Afrika og det er på tide å vise deg hvorfor Sør-Afrika bør være på topp 10-listen din over steder du må reise en gang i livet.

Det er utrolig fint der. Kombinasjonen middelhavsklima og store afrikanske dyr er uslåelig. Vi var helt oppe i nord-øst i Kruger nasjonalpark, den største i Sør-Afrika, og vi var helt nede i sør-vest, rundt Cape Town, og over alt var det helt utrolig vakkert. Tropisk skog, store sletter, nydelige strender, dramatiske fjell, rullende åser, alt ditt hjerte kan begjære har de.

Kilima Private Game Reserve nord-øst for Johannesburg

Nyalaland Wilderness Trail, Kruger National Park

2. Du kan kombinere mat, vin, natur, historie, sol og strand i én og samme ferie. Du får perfekt biff, nydelig hvitvin, hvite strender, unik natur, Afrikansk safari og viktig historie på ett (stort) sted.

Vi valgte denne kombinasjonen: 1) safari i Kruger, 2) fænsi tog Johannesburg – Cape Town, 3) byliv og store sigths in Cape Town, 4) Khoi San folk og Kapp Det Gode Håp, 5) vin i Franschoek, 6) Garden Route, 7) dykking i Port Elizabeth, 8) Addo Elephant Park, 8) Apartheid Museum i Johannesburg. Det var travelt å rekke på 19 dager, men det er sånn vi gjør ferie.

Neighbourgoods Market, Woodstock, Cape Town

Langebaan Lagoon, en time nord-vest for Cape Town

3. Alle dyrene. Gurimalla. Vi var der tidlig februar, som både er om sommeren og i lavsesongen. Det er lavsesong fordi det regner (så dyrene ikke henger like mye ved vannhullene) og det er masse blader på trærne (så du ikke ser dyrene så godt), men nyfødte elefanter er det søteste jeg har sett i mitt liv. Jeg skjønner godt hvorfor folk reiser i juli i stedet for i februar, det er ikke så varmt og du får sett veldig mange dyr på kort tid, men det var en opplevelse å måtte lete etter dyrene og det er bare vakrere når det er grønt. Er å se mange dyr det aller viktigste for deg så må du dra mai-juli.

Sjiraff med yellow-billed oxpeckers på ryggen, Kruger National Park.

Helt fersk elefantunge og mor, Kruger National Park

Southern Ground Hornbill, Kruger National Park

Common ostrich og Burchell’s zebra, !Khwa ttu San Heritage Centre

Sør-Afrika var enda bedre enn jeg trodde. Ikke at jeg hadde lave forventninger, jeg har alltid villet dra dit, men alle jeg snakket med ELSKET Sør-Afrika og det gjorde meg litt skeptisk. Erik og jeg pleier å foretrekke litt rare og vanskelige reisemål, men Sør-Afrika er virkelig helt ypperlig. Det er middelhavsklima, så det er ikke høy luftfuktighet og generelt behagelige temperaturer. De kan gro alt, som betyr at alle grønnsaker er ferske og alle ingredienser ypperste kvalitet. Michelin har ennå ikke oppdaget Afrika, men Sør-Afrika har restauranter på Topp 100 restauranter-lista i verden.

Alle vi møtte var utrolig vennlige, åpne og hjelpsomme. De ønsket genuint å dele sine ynglingsvingårder/ -restauranter/ -turer med oss og alle tipsene vi fikk var ypperlige, alt fra konsert i Kirstenbosch botaniske hage til vingårder i Franschoek.

Vi endte opp med å kjøre 3000 km (Sør-Afrika er et skrekkelig stort land), men det var veldig greit å kjøre (anbefaler å ha leiebil med automatgir, det gjør venstrekjøringa lettere) og veldig god veistandard. Kjøp et lokalt minnekort for å kunne bruke Google Maps og kjør i vei! Du kan kjøre selv i alle nasjonalparkene også.

Det er ikke gratis å være på ferie i Sør-Afrika (i motsetning til Sør-Øst Asia), men det er helt ok prisnivå så lenge du ikke har gjort deg til fattiglus på flybillettene. God tur!

English: I went to South Africa on holidays and it was perfect in every way. Perfect Mediterranean climate, excellent wine and food (and beer!), beautiful nature, all the safari opportunities you need, hiking, beaches and the most friendly people. Jut go!

Min sommerliste 2018

Posted on 27/06/2018 by Ingeborg

Elsa Billgren har skrevet en liste om sin sommer, så jeg ville lage min egen sommerliste 2018.

Vad ska du göra på din semester?

Jeg skal på sykkeltur med familien i Skottland og England. Mamma, pappa, Bror, Erik og jeg skal sykle fra Edinburgh til Whitby. Det er en viktig etappe på Nordsjøruta (North Sea Cycle Route) fordi vi sykler inn i det siste landet, England. Etter 11 dager på sykkeltur, blir det forhåpentligvis fire dager fra hytte til hytte på fjellet med Erik og det er egentlig all ferien jeg skal ta. Men jeg skal ha hjemmekontor i Oslo i to uker og det er jo som sommerferie.

Ska du åka någonstans?

Til Skottland og England.

Hur länge ska du vara ledig?

Bare to uker, dessverre, men jeg har jo allerede vært i Skottland, USA, Mexico, Hviterussland og Ukraina i år, så det går bra 🙂

Vad vill du verkligen hinna med?

Tid med Erik. Sol, luft, aktivitet, å kjenne sommeren på huden.

Vad tror du egentligen att du kommer göra?

Jeg kommer garantert til å se mye til Erik, utfordringen er å få nok alenetid når jeg også vil se venner og familie i Oslo.

Vad ser du mest fram emot?

Å få rørt på meg, være ute i naturen, å være med alle de beste menneskene mine i fire uker.

Vad kan gå fel?

Jeg skal kjøre Dolly over fjellet, men ettersom hun klarte seg ypperlig på EU-kontrollen forrige uke bør ikke hun være noe problem. Både sykkeltur og fjelltur er mye logistikk og det kan selvfølgelig regne hele tiden, men jeg er ikke bekymret.

Vem kommer du vara mest med?

Erik! Og mamma, pappa og Bror, selvfølgelig. Blir tett på sykkeltur i 11 dager. Så forhåpentligvis Ola, Ina, Tone, Beate og Erik 😉

Vad kommer du lägga mest pengar på?

Alkohol (reise og opphold på sykkeltur og fjellet).

Vad kommer du köpa inför semestern?

Ingenting! Dolly har fått ny vindusviskermotor og jeg kjøpte nytt sykkelregntøy i høst, så alt er klart!

Kommer du använda det?

Mest sannsynlig må regntøyet ut på sykkelturen.

Kommer du bli brun?

Selvfølgelig. Blir alltid superbrun. Er dessuten brun allerede, så det går bra.

Vad vill du säga till ditt semester-jag?

Husk å planlegge alenetid hjemme og å bade nok.

Vad kommer du äta?

Haggis, fish & chips, curry, pasta di parma, knekkebrød, hjemmebakt brød til frokost hver dag på Carl Berner og sikkert grillmat.

Vad kommer du dricka?

Øl! Masse morsom britisk øl. Omtrent det morsomste med sykkeltur er å være fem stykker som kjøper hver sin half pint til alle måltider. Satser på å smake mer enn 100 forskjellige øl i løpet av sykkelturen. Og så sikkert rosévin og sprudle.

Vad kommer göra den här semestern extra bra?

At det er min første ordentlige sommerferie noensinne, der jeg faktisk har pause fra en helt vanlig jobb. Gleder meg til det. Og å være i Oslo i tre uker i strekk, litt fra og til. Det har jeg ikke vært siden jul.

Vad kommer du ha på dig?

Treningstøy og ulltøy både på sykkeltur og på fjellet, forhåpentligvis shorts og bikini i Oslo.

Hur kommer du att göra dig illa?

Tryne på sykkel, rispe meg på røsslyng, myggstikk – vanlige sommerting.

Vad oroar du dig för?

Ingenting egentlig. Håper at alle har vært flinke og trent til sykkeltur, for vi har noen lange etapper. Og så håper jeg at vennene mine har tid til å se meg de to ukene jeg er i Oslo.

Vad kommer bli extra speciellt i år?

At jeg har vært i Bergen et år allerede og skal starte på år nummer to når ferien er over.

Hur kommer du minnas din semester sen i september?

Fine turer, latterkrampe på sykkeltur, masse tid med Erik, kvelder på balkongen med venner. Blir fint.

Dette var min sommerliste 2018. Hva er din?

English: I have borrowed Elsa Billgren’s list for her summer holiday. For my summer holiday I am going to cycle with my family in Scottland and England, hike in the mountains in Erik and work from Oslo for two weeks.

Ingeborgs guide til Bergen

Posted on 25/06/2018 by Ingeborg

Nå har jeg bodd i Bergen i nesten ett år og det er på tide at dere får Ingeborgs guide til Bergen, så dere vet hva dere skal gjøre neste gang dere er her!

Topp turistattraksjoner

Å være turist i Bergen er å gå mye. Enten kan du gå på museum, gå i byen eller gå opp på et (eller flere) fjell. Vil du gå på museum trenger du ikke meg,

Fløybanen (kan gå opp også)
Gå gjennom Vågen, forbi Fisketorget og langs Bryggen
KODE (kunstmuseene i Bergen. KODE 1 har kunsthåndverk, KODE 2 har rullerende utstillinger, KODE 3 Munch og Dahl, KODE 4 nasjonalromantikk og rullerende moderne)
Gå opp et fjell (Løvstakken, Ulriken eller Stoltzen) evt langs Fjellveien
Være ute i kveldsmylderet og spise pølse fra 3 Kroneren (og få gratis glass saft) på vei hjem

Topp brunch

Bien Snackbar
Smakverket på KODE 2
Kafé Spesial (shakshuka)

Topp kaffesteder

Det Lille Kaffekompaniet
Kaffemisjonen
Bergen Kaffebrenneri
Dromedar, Galleriet
Klosteret Kaffebar

Topp ølsteder

Apollon Platebar
Henriks øl og vinstue
Folk og røvere
Legal
USF Verftet

Topp utesteder

No Stress
Altona Vinbar & Kjøkken
Tempo Tempo
Hallaisen Ice Cream Parlour & Cocktail Bar
Muskedunder

Topp billige restauranter

Selam (etiopisk)
3 Kroneren (pølsekiosk)
2×2 (litausk)
Søstrene Hagelin (fisk)
Guangdong House Restaurant (kinesisk)

Topp vanlige restauranter

Pingvinen (tradisjonsmat og hipsterøl)
Dr. Wiesener (raspeballer på torsdager)
Ruccola Cafe & Restaurant (italiensk)
Kafe Spesial (burgere og tyrkisk)
Colonialen Litteraturhuset (moderne nordisk)

Topp dyre restauranter

BARE i Børsen
Lysverket
Munken Bistro (peruansk)
Spisekroken
Nama (sushi)

Beste uteserveringer (med sen sol)

Bryggen
Matbørsen
Ole Bulls plass
Verftet
Festplassen

Beste badeplasser

USF Verftet: langs brygga, nord for inngangen til Verftet. Det er mer brygge helt borterst i kroken.
Nordnes Sjøbad: enten betal for å komme inn og bade i sjøbadet, eller bade fra Ballastbryggen. De gjør isbading!
Marineholmen sandstrand: superfin sandstrand ved BI og Småpudden.
Sandviken: bak PWC, ved siden av Miljøvernforbundet, er det fin brygge, lunt og evig kveldssol.
Krohnegården badeplass: Litlavatnet blir varmt på et øyeblikk og det er superfint å gå ned fra Løvstakken på vestsiden og ta seg en dukkert.

Hva du skal kjøpe i Bergen

Superdyr og superfin regnjakke
Fiskekake på Søstrene Hagelin
Mikrobrygg fra Vestlandet (Lerøy mat på Galleriet har best utvalg)
Vestlandsmat (klippfisk, villsau, ost – du bestemmer)

Forslag til guide til Bergen for en helg

Fredag: Middag i Vågen, se solnedgangen fra Bryggen og cocktails på Hallaisen
Lørdag: Formiddag på museum, lønsj på Smakverket og utstillinger på KODE
Middag på Munken Bistro og vin på Altona Vinbar
Søndag: Tur opp et fjell
Lønsj på Det Lille Kaffekompaniet
Ettermiddagsøl på Apollon

Huskeliste: ta med paraply, skjerf, vindtett jakke, ekstra skift og sko du kan gå langt i 🙂

Vil du ha flere tips er det bare å sjekke ut “Bergen” tag’en her på bloggen eller mitt Google Maps over spise- og drikkesteder i Bergen her.

English: this is my guide to Bergen! Most of it needs no translation, but here is my suggestion for a weekend in Bergen:

Friday: Dinner at a nice place in Vågen, watch the sunset from Bryggen and have cocktails at Hallaisen
Saturday: A trip to one of the museums, lunch at Smakverket and art exhibitions at KODE
Dinner at Munken Bistro and wine at Altona Vinbar
Sunday: Hike up a mountain
Lunch at Det Lille Kaffekompaniet
Afternoon pint at Apollon

Last update: 20.08.2020

Fire frokoster fra California

Posted on 04/04/2018 by Ingeborg

Jeg var i La Jolla, California, i fem dager og alt er har bilde av er frokoster. Jeg tok skikkelig mange bilder, men de er alle av PhD kurset jeg koordinerte. Så her er fire frokoster fra California.

Den første dagen var en søndag og jeg hadde flydd Bergen – Oslo – Los Angeles og så kjørt Los Angeles – San Diego. Så hadde jeg fått en lang natts søvn, men jet lag gjorde at det ble en tidlig frokost.

Klokka var åtte, så skjerfet var på, men det ble shorts og t-skjorte-føre i løpet av dagen. Vi satt og så ut over havet, hørte på bølgene og så på alle pelikanene som fløy forbi. Pelikaner altså, snodige fugler.

Jeg spiste frokosttaco med bønner og bacon og egg og veldig god grønn saus.

Neste frokost er fra mandag morgen. Vi fant et sted med rask frokost og sol på et fortau og jeg fikk eggerøre med masse godt og litt bacon attåt.

Det var ikke det minste dumt å spise frokost ute i sola og å se på alle disse rike californierne med sitt treningstøy, kaffekopper og små hunder som gikk forbi.

Ny frokost, enda mindre klær. Jeg vet ikke om været egentlig ble varmere eller jeg bare stolte mer på at det var varmt i solveggen, men sommerkjole og utefrokost gir så absolutt sommerfølelse.

Klisjeen levde så absolutt og jeg spiste eggs Benedict uten bacon (!) og et fjell med salat.

Erik sov lenge og jeg satt på i Uber med Andreas og Johan den siste dagen og da ble det frokost fra Starbucks.

Jeg klarte å finne hardkokt egg, havrekake, ost og frukt til frokost. Det var ikke så dumt, egentlig.

Det var også en frokost som egentlig bare var en grønn smoothie, jeg var ikke i California for ingenting. Det var også den dagen jeg ble fortest sulten igjen…

Hva ville du spist til frokost? Jeg synes at mine frokoster er ganske typiske for California og må si at jeg faktisk likte den med eggerøren og baconet best. Det var veldig god eggerøre!

English: I spent almost a week in California and almost the only thing I took pictures of were my breakfasts, because I was busy working the rest of the time. But here you have them.

De beste slottene i Sintra

Posted on 30/10/2017 by Ingeborg

Om du drar til Lisboa i Portugal bør du ta en liten tur til Sintra.

Vi hadde ikke egentlig så mange planer for Sintra annet enn å se slott. Og ettersom det er nesten alt som er å se i intra klarte vi målet vårt veldig godt. Opp dit dro vi, for eksempel.

Men først var vi inne i Palácio Nacional de Sintra. Det er et gammelt maurisk palass som har blitt brukt som kongelig residens i Portugal siden. Der har de for eksempel svaner i taket.

Og et kapell som er omgjort fra maurerne og derfor er dekorert med fliser fra topp til bunn. Ikke for det, portugiserne beholdt flisene da maurerne forsvant, så de synes vel det er like mye portugisisk nå som noe annet.

Gamle slott er alltid fasinerende å se. Jeg kan se for meg denne her kjøle sjampanje, kan ikke du?

Vi tok en sving i hagene også. Så mye vakre trær og nydelige farger på husene.

Bandet mitt.

Neste stopp i Sintra var Quinta de Regaleira. Det er derimot ikke et gammelt palass, det bare later som. Det er en kjempestor eiendom med nesten naturlig skog. Det er en kjempestor park med halvnaturlige huler, laget for at fintfolket skal ha noe å more seg med.

Det var en fin hage og ekstremt utsmykkede hus, men det morsomste var egentlig dette omvendte tårnet. I stedet for at det går langt oppover går det langt nedover. Noen arkitekter er rarere enn andre.

Siste punkt for dagen var den gamle mauriske borgen på toppen av fjellet (fra det første bildet). Vi var utaktiske som ikke dro med en gang det var sol, men det er ikke lett å vite at tåka kommer utover dagen og at den er TETT.

Vi leste på skiltene og lærte om hvordan til og med vikingene hadde vært innom Castelo dos Mouros en tur. Selvfølgelig seilte de langs Portugal og tenkte “så fin topp, den vil jeg bestige!”

Det morsomste med hele borgen var egentlig å klatre langs hele ytterveggen.

Det var ikke alltid det var så god utsikt, som dere ser, men rett der nede ligger resten av Sintra.

Det ble litt av en dag i Sintra, men det er flere slott igjen (inkludert det som egentlig fremdeles er i bruk), så om jeg noen gang kjeder meg i Lisboa så vet jeg hvor jeg kan dra. Om du liker å få litt mosjon og å se gammel stein, så er Sintra absolutt verdt et besøk!

English: we spent a day discovering Sintra, just outside Lisbon, this summer. We got caught by the fog, but we had a great day anyway.

Omvisning hos Graham’s

Posted on 23/10/2017 by Ingeborg

Jeg har allerede skrevet om hvordan vi fant ut at tawney er bedre enn ruby, men nå vil jeg vise dere hvordan omvisning, portvinssmaking og lønsj på Graham’s lodge i Vila Nova de Gaia var.

Vi hadde forhåndsbestilt tid (det må man), men hadde et øyeblikk til å kikke rundt utstillingen de hadde i inngangspartiet.

Den viste at både dronningen av Storbritannia (m.m.) og Churchill foredrakk Graham’s. Men det var morsomt å lære litt om historien til huset og å se hvordan portvinsmaking generelt har utviklet seg.

Omvisningen på Graham’s var en “full tour”, så vi fikk både foredrag om hvordan portvin blir laget, hvordan Graham’s lager portvin, om druer og tradisjoner og om familiebedriften som nå eier både Graham’s og flere andre produsenter.

Jeg har aldri brydd meg så mye om “politikk” når det kommer til alkoholen jeg konsumerer, men det er allikevel interessant å lære litt historie. Legg forresten merke til Beatriz i 1891 som giftet seg inn i familien og virkelig gjorde Graham’s stort.

Ikke minst fikk vi gå rundt mellom de faktiske portvinsfatene på lageret og kikke på både tønner og flasker. Det er noe spesielt i å tenke på at det faktisk er akkurat denne portvinen jeg kommer til å drikke.

Omvisningen går også gjennom den private kjelleren til eierne og der er det mye gammelt og godt.

Etter omvisningen var det portvinssmaking. Vi hadde kjøpt den dyreste billige smakingen og den midterste dyre smakingen, så vi ble ført inn i et eget smakerom. Vi satte oss godt til rette og satte igang.

Hos Graham’s får man egne bord med backlight og alt, som dere skjønner.

Noe av det viktigste vi fant ut hos Graham’s var jo nettopp det at dyre vintager er ikke like gode som dyre tawneyer og at tawneyen som var 10 år gammel egentlig var bedre enn de dyre vintagene.

Det er alltid sånn at med en gang folk skjønner at vi faktisk har litt peiling på det vi smaker så får vi mange veldig hyggelige, lange og informative samtaler og vi får ofte smake mer enn vi har betalt for. Det er sånt man kan like.

Både 2000 og 2007 var spesielt gode år for portvin og det er verdt å se etter dem i hylla når du er ute på vift. Det er ikke ofte man smaker portvin fra 1983 (men dere husker kanskje den fra 1968?)

Oppløftet av dette skrev vi postkort som man fikk gratis (og ferdig frankert) i smakerommet og gikk ut for å spise lønsj.

Vi kjente begge at vi var glade for at vi hadde pyntet oss litt den dagen for Graham’s lodge var et fænsi sted. Begge var lyseblå med prikker forresten, fordi vi er egentlig Sør-Koreanere (der matcher alle kjærester).

Vi hadde lest at det var veldig fin utsikt fra restauranten der, men at det var skrekkelig dyrt, så man måtte passe seg. Det vi fant ut var at lønsjmenyen hadde helt normal norsk pris, at den inkluderte drikke til maten (portvin!) og helt riktig hadde nydelig utsikt.

Det var fænsi lønsj, men blekksprutarmer med mango og gulrotsuppe med ingefær.

Og god biff (litt mer trælete enn den kunne vært, men ikke dum) med deilig rødvin.

Til dessert ble det ost og livet var godt.

Etter omvisning, portvinssmaking og lønsj var vi godt fornøyde og gikk nedover bakken for å finne en ny portvinssmaking før middag 🙂 Neste stopp var Cockburn, men kameraet gikk tomt for batteri, så det har vi kun bevart i minnet.

Vi brukte all vår tid i Porto på å være i Vila Nova de Gaia og smake portvin og det er jeg veldig glad for. Det krever litt planlegging, men det er sånn vi liker det.

English: we did the tour at Graham’s Lodge in Vila Nova de Gaia in Porto and we had a blast. Port wine is the best.

Lisboa på en dag

Posted on 19/10/2017 by Ingeborg

Hva gjør man nå man har én dag i Lisboa? Dette er det vi gjorde da vi var én dag i Lisboa i sommer.

Vi hadde tatt nattoget fra San Sebastian og det ankom kl 8 (en time fosinket). Vi begynte dagen med en kopp kaffe og en liten matbit stående ved disken på vei til hotellet. Det var spennende å få oppleve Lisboa sånn tidlig på morgenen når bakeriene knapt hadde åpnet og alle var på vei til jobb.

Hotellet vårt var i gamlebyen Alfama, så det var bare å trille seg gjennom de smale gatene og over brosteinen.

Det var virkelig vakkert. Og smalt. Og fargerikt.

Da vi hadde satt fra oss tingene på hotellet og skiftet til turistklær, gikk vi opp bakken for å få litt utsikt. Vi gikk først opp til Miraduoro das Portas do Sol og kikket over elva (ja, vannet er en elv, ikke havet) og på dagens cruiseskip.

Vi gikk videre opp mot Sao Jorge-borgen (ikke den bak Erik, den er lenger opp), men man måtte betale inngang for å komme inn i parken og vi skulle på Free walking tour, så vi gikk ned igjen. Vi kjøpte frokost nummer to som vi spiste på veien og var klare til enda med sight seeing.

Sånne free walking tours synes jeg er en ypperlig måte å bli kjent i en by raskt, spesielt fordi guidene ofte er unge og veldig lette å prate med, så man lærer så mye på en gang. Vi lærte om jordskjelvet i 1755 som drepte halvparten av innbyggerne i Lisboa (taket på kirka på bildet falt ned og drepte alle som var på gudstjeneste).

Vi gikk i nydelige gater, opp og ned trapper, så på utsikt og lærte Portugisisk historie. Jeg tror ikke jeg har innsett at Portugal også hadde et totalitært regime i mange år. Hadde alle det på 70-tallet? Verden var så annerledes da.

Til lønsj møtte vi Ida! Hun var en måned i Portugal og studerte og hun kom og møtte oss for lønsj. Veldig morsomt å spise lønsj med kjentfolk på den måten.

Ida ble med oss videre rundt i byen, men det begynte å bli så varmt at det var vondt å traske mye rundt. Vi spiste is fra en iskremdiner og fant en takterrasse med vind og skygge. Takterrasser er veldig kult i Portugal fortalte Ida oss. Det var helt riktig å bruke noen timer med utsikt og skygge, det er helt sikkert.

Ida skulle hjem, men vi fortsatte turen. Neste stopp var hipsterområdet LX Factory der det ble deilig pizza til middag og kikking i butikker.

Vi holdt på å kjøpe sko laget av kun kork, men det ble ikke denne gangen. Utekunst er så fint, det gjør meg alltid så glad å se.

Etter middag skulle vi ut til Belém for å se noen siste sights. Belémtårnet var et fengsel før og når elva steg så druknet fangene sakte, men nå har elva flyttet på massene og tårnet står nesten på tørr mark.

Det er også en tro kopi av broa i San Fransisco og et monument til ære for oppdagerne fra Portugal som “oppdaget” verden. Det er også mange morsomme museer der ute, så skal man ha mer enn én dag i Lisboa kan man helt klart bruke tid der ute.

Det begynte å bli mørkt, men dagen var ennå ikke helt over. Vi ville ta den ordinære turisttrikken (nr 28) før den sluttet å gå for kvelden. Det er historiske trikker som kjører ordinær rute, men som kjører forbi alt som er verdt å se i Lisboa, så du kan egentlig bare sette deg på den og kjøre en runde rundt byen. Veldig praktisk. Men det er nesten alltid helt full av turister…

På vei hjem til hotellet, mindre enn et kvartal fra det, så stod det en gruppe jazzmusikere på fortauet. Det var en stor gjeng med folk som hørte på dem, som hadde satt seg ned på fortauet for å høre på dem, faktisk. Så vi satte oss ned vi også.

Det var en liten kiosk som solgte vin og øl og creme de nata (portugisisk kake) der bandet stod (kanskje stod de der kiosken var), og hva mer trenger man egentlig en sommerkveld i Lisboa?

Det var en lang dag, den begynte kl 8 og sluttet kl 23, men vi fikk også sett nesten alt som er i Lisboa. Dagen etter tok vi toget til Porto og brukte tre dager på å drikke portvin.

English: we spent one day in Lisbon and managed to see almost everything.

Sommerkveld i Donostia/ San Sebastian

Posted on 11/10/2017 by Ingeborg

Lav internetthastighet i Bergen har gjort at jeg ikke har blogget så mye om Donostia/ San Sebastian som jeg hadde tenkt, men her kommer en veldig fin sommerkveld i Donostia midt i oktober.

Jeg var fin i silketopp fra Weekday, stripete bukser arvet av mamma, veske fra Michael Kors og nye skinnsandaler kjøpt i Donostia.

Vi skulle ikke langt, bare rett rundt hjørnet til Donostiarra, et av mange anbefalte steder å spise og drikke en sommerkveld i Donostia. Vi satt ute under utelysene og midt i gata og nøt livet.

Vi delte et stort langbord med mange andre, tyvlyttet på samtalene deres og gjettet på hva de handlet om. Det er liksom noe ekstra sommerlig med å sitte ute i mørket i ermeløs trøye og småspise og drikke vin.

Donostiarra er ikke et sted for pintxos, men småmat er en menneskerett i Donostia, spesielt tomat og skinke. Altså, denne tomatretten som egentlig bare er tomater skåret i store biter med olivenolje og salt, er noe av det beste som finnes. Kunne spist det for alltid. Og så kjøpte vi deilig skinke og pølse og rødvin og bare satt og nøt en sommerkveld for oss selv midt i en travel bar.

Det var vår siste kveld i Donostia og det var godt å få litt mer deilig vin fra Rioja og baskisk mat før vi dro til Portugal.

Jeg er så glad for at vi endelig kom oss til Donostia/ San Sebastian og for at det var like bra som jeg hadde trodd. Norwegian flyr direkte til Bilbo, så jeg tror vi skal klare å komme oss dit igjen 🙂

English: some summer memories from Donostia/ San Sebastian in July now that Autumn rain has taken over Bergen.

Ingeborg Korme

Reising, feminisme, mat og tur

Category Archives: Travelling