Jeg var på ferie i Ghana i februar, Vest-Afrikas hyggeligste land. Det bare er 6 timer med direktefly fra Brussel, og når man i tillegg har en god venn som bor der så må man jo dra! Det er ingenting som slår en uke med sol og varme midt på vinteren 😎

Ghana var den første tidligere kolonien i Afrika som ble uavhengig og regnes som et av de fredeligste og mest demokratiske landene på kontinentet. Før Ghana ble uavhengig het kolonien Gullkysten og Ghana har fortene de aller fleste slavene i den trans-atlantiske slavehandelen ble sendt ut gjennom. Portugal, Nederland, Danmark-Norge og Storbritannia var alle involvert i handel av mer eller mindre sjarmerende varer her, og man ser spor etter oss over alt.

Vi var en uke i Ghana og fløy til og fra Accra. Vi brukte en dag på å kjøre fra Accra, hovedstaden i Ghana, vestover langs kysten for å besøke fortene og lære om slavehandelen fra den afrikanske siden. Det er interessant at det begynte med krydder, treverk og annet, men endte med mennesker. Og hvordan den eksisterende tradisjonen med å handle med slaver langs handelsrutene over Sahara, var frøet for hele den transatlantiske slavehandelen. Også ghaneserne var en del av slavehandelen og kjøpte og solgte landsmenn. Nå er Ghana stedet mange reiser for å lete etter røttene sine, siden de fleste gikk ut gjennom “the door of no return” her.

Etter kysten hadde vi noen dager i skogen. Vi kjørte nordover på ekstremt humpete veier, klatret litt i trær, fikk omvisninger i skoger og nasjonalparker og så på alt det er mulig å gro i dette fargerike landet. Alt fra avokado og mango, til plantain, cassawa, ris og kakao, og så plukker de gull, olje og andre mineraler rett opp av bakken. Det er helt utrolig hvor frodig det er.

Vi var også ved verdens største kraterinnsjø, Lake Bosomtwe. Rett sør for Kumasi, Ghanas nest største by, ligger dette meteorittkrateret. Vannstanden varierer over tiår og akkurat nå synker den sakte. Sjøen er hellig og det er ikke lov med motorisert ferdsel, så fiskerne satt på enkle kanoer av tre mens de sjekket garnene sine. Jeg skulle ønske jeg levde i en tid med mindre lydforurensing.

Aldri har jeg kjørt så lenge på veier som var mer elvebunn og ren fjellside enn fra Kumasi til Lake Bosomtwe, på tross av at vi var knappe 50 km utenfor byen. Til sammen på en uke kjørte jeg nesten 1000 km i Ghana, og alle 1000 føltes som Mario Kart fordi det var dype hull i veien over alt og du aldri visste hva som lå bak neste sving.

Å oppdage ny mat er noe av det beste med å reise og Ghana har noen veldig distinkte retter som vi ble godt kjent med. I Ghana er cassawa og yam de viktigste stivelsene. De kokes eller moses og det var imponerende å se fufu (pounded cassawa) bli laget. Det serveres hovedsaklig til lønsj og krever den totale oppmerksomheten til to personer. En som står og morter deigen med stor kraft med en stokk, og en annen som vender og væter deigen. Se for deg kjerning av smør, bare av deig. Du kunne få fufu med alt, men jeg foretrakk den i groundnut (peanøtt) soup og med kylling eller geit. De har en lokal kylling som har så hardt skinn at vi ikke fikk til å bite gjennom det, så det ble mer fisk og geit utover uka. Andre favoritter var krydret ris, jollof rice, palmeoljebønnestuing (red red) og grillet tilapia. Alt spist med fingrene. Å spise glodhet cassawamos i peanøttsuppe var en utfordring…

Til frokost kjøpte vi bofrot langs veien, deilige, friterte deigballer. Og fikk masse deilig frukt, spesielt kokosnøtter og ananas. Det er på slike steder at man skjønner hvorfor piña coladaen ble oppfunnet.

Vi har reist mye rundt, men dette var første gang jeg faktisk kjøpte mat av selgerne som stod i lyskryssene. Engelsk er et av språkene man snakker i Ghana, så selv om ikke alle er flytende, så kan de fleste i hvert fall tallene, så det er ikke noe vanskelig å handle på landsbygda.

Det tristeste med å bo i Brussel er at det er 100 km fra kysten, så heldigvis fikk vi vært litt på stranda da vi var i Ghana. Det er to typer strand i Ghana: den man må betale for, der man betaler for at noen rydder søppel, og dem der folk bor, hvor alt europeisk søppel kommer for å dø.

Man kan svømme hvor man vil, men du har den store Sør-Atlanteren rett ut og mye skumle understrømmer, så det er ikke stedet for lange svømmeturer eller dykking dessverre. Men vannet er varmt selvfølgelig og det er alltids svømmebasseng der de serverer smoothies av fersk frukt.

Mye av klærne som doneres i Europa havner til slutt her på strendene i Ghana. På bildet er det mye plast og mat og alt mulig, men nedi sanda var det masse klær. Hele, gjenkjennelige klesplagg. Og dette er stranda folk må leve på, leke på, trekke opp fiskebåtene sine på. Det er helt nødvendig at vi finner ut hva vi skal gjøre med de gamle klærne våre, men det første skrittet er å kjøpe færre klær selv.

Mitt første nye plagg for 2024 kjøpte jeg i Ghana. Jeg skal kjøpe maks 5 nye plagg i 2024 og ett av dem ble et skjørt sydd av et kvinnekollektiv som driver med arbeidstrening for damer i Kumasi, Ghanas viktigste senter for trykk og tekstil. Det de fleste tenker på som “afrikansk stoff” eller “afrikansk mønster” er ofte kente cloth eller adinkra mønster, så det føltes som riktig ting å ta med seg hjem. Det er ingenting som heter nøytrale farger i Ghana, det er bare farger. Helst alle på en gang.

Ghaneserne var veldig hyggelige, hjelpsomme og allikevel lite plagsomme, selv for en nordmann. Men de likte ikke å bli tatt bilde av, så for det meste sa de nei når jeg spurte. Det skjønner jeg godt, men det gjør at jeg har veldig få bilder av hvor utrolig fint og fargerikt de var kledd. Fargekombinasjonene og mønstermiksen var utrolig ❤️ Noe helt annet enn marineblå Norge…

Alt i alt var Ghana mye mindre illeluktende og trangt enn India. Det føltes veldig som Afrika, var enkelt og hyggelig å reise rundt i (selv om du må ha lokalt sim-kort), trygt og oversiktlig. Maten er nok ikke en ny favoritt, men var spennende å ha prøvd. Jeg tar med meg groundnut soup og bofrot, mønstermiks og vevkunst, og gleder meg til å utforske mer av Vest-Afrika i framtiden.

English: we went to Ghana in February and had a wonderful time. It is a colourful and friendly place with possibly too much pounded cassawa, but an important history and beautiful nature and culture.

Vi er tilbake fra tre uker med reise under sakura i Japan, kirsebærblomstringen. Det er kanskje litt tøysete å si det, men vi hadde ikke trodd at det var så vakkert.

Når man reiser til litt klisjefylte destinasjoner, som Taj Mahal eller for å se sakura i Japan, så er det vanskelig å vite hvor bra det egentlig er. Det du skal se har blitt så ikonisk (og du har sett så mange bilder av det allerede), at forventningene dine er så høye at det er vanskelig å ikke bli skuffa. Bildene har aldri med folkemengdene og bråket, køen og søpla.

Men kirsebærblomstringen var faktisk så bra som de sier. Det er ikke bare en gimmick, alle japanerne er ute og koser seg, tar selfier, familiebilder eller bryllupsbilder foran trærne. De gjør hanami – kirsebærblomstringspiknik, i store vennegjenger, med familien eller for seg selv. Det var en sånn sprudlende, 17. mai-stemning alle tre ukene og alle som var i nærheten av et kirsebærtre smilte.

Vi koser oss mest på tur når vi gjør så de lokale, så vi var selvfølgelig godt forberedt og hadde med oss både sitteunderlag og piknikpledd med plast på ene siden 😉 For det meste var det fint vær, og vi nøt å sitte ute og kjenne på sakurastemningen. Ettersom Japan først nå har åpnet etter pandemien, var det en spesielt elektrisk stemning (og mange turister som oss), men det gjorde det ikke mindre koselig.

Grunnen til at det er så mange kirsebærtrær i Japan er todelt, i utgangspunktet så vokser de vilt og japanerne har alltid satt pris på naturen og skjønnet, spesielt i shintoreligionen. Så tradisjonelt har de plantet vakre trær i templer og andre steder. Men også derfor plantet de veldig mange kirsebærtrær etter andre verdenskrig i 1945, for å spre skjønnhet og glede i landet. Så derfor er det kirsebærtrær langs alle elver, bekker, rundt vann, ved templer og i store områder i parker. Det morsomme (triste?) er at de ikke får frukt, det er bare blomstene som er til pynt.

Da vi begynte å detaljplanlegge turen vår i vinter, oppdaget vi at japanerne selvfølgelig har et sakuravarsel, som kommer allerede i slutten av januar. Vi hadde superflaks og traff veldig godt med ukene vi skulle være i Japan, og la opp rekkefølgen på stedene vi skulle til, slik at vi fikk med oss mest mulig blomstring. Og det funka kjempebra! Vi har med på “full bloom” hele veien fra Tokyo som er først, til Osaka og til Kyoto, til opp på fjellet der det er nesten til slutt.

Sakura var en utrolig vakker opplevelse, og vi måtte stadig stoppe og ta en liten “synkepause”, bare for å ta inn over oss skjønnheten.

English: we went to Japan for sakura and were extremely lucky with our timing. The cherry blossoms were more beautiful than we thought, which says a lot.

Det er litt over en uke siden vi kom tilbake fra Sør-Afrika og det er på tide å vise deg hvorfor Sør-Afrika bør være på topp 10-listen din over steder du må reise en gang i livet.

1. Det er utrolig fint der. Kombinasjonen middelhavsklima og store afrikanske dyr er uslåelig. Vi var helt oppe i nord-øst i Kruger nasjonalpark, den største i Sør-Afrika, og vi var helt nede i sør-vest, rundt Cape Town, og over alt var det helt utrolig vakkert. Tropisk skog, store sletter, nydelige strender, dramatiske fjell, rullende åser, alt ditt hjerte kan begjære har de.

2. Du kan kombinere mat, vin, natur, historie, sol og strand i én og samme ferie. Du får perfekt biff, nydelig hvitvin, hvite strender, unik natur, Afrikansk safari og viktig historie på ett (stort) sted.

Vi valgte denne kombinasjonen: 1) safari i Kruger, 2) fænsi tog Johannesburg – Cape Town, 3) byliv og store sigths in Cape Town, 4) Khoi San folk og Kapp Det Gode Håp, 5) vin i Franschoek, 6) Garden Route, 7) dykking i Port Elizabeth, 8) Addo Elephant Park, 8) Apartheid Museum i Johannesburg. Det var travelt å rekke på 19 dager, men det er sånn vi gjør ferie.

3. Alle dyrene. Gurimalla. Vi var der tidlig februar, som både er om sommeren og i lavsesongen. Det er lavsesong fordi det regner (så dyrene ikke henger like mye ved vannhullene) og det er masse blader på trærne (så du ikke ser dyrene så godt), men nyfødte elefanter er det søteste jeg har sett i mitt liv. Jeg skjønner godt hvorfor folk reiser i juli i stedet for i februar, det er ikke så varmt og du får sett veldig mange dyr på kort tid, men det var en opplevelse å måtte lete etter dyrene og det er bare vakrere når det er grønt. Er å se mange dyr det aller viktigste for deg så må du dra mai-juli.

Sør-Afrika var enda bedre enn jeg trodde. Ikke at jeg hadde lave forventninger, jeg har alltid villet dra dit, men alle jeg snakket med ELSKET Sør-Afrika og det gjorde meg litt skeptisk. Erik og jeg pleier å foretrekke litt rare og vanskelige reisemål, men Sør-Afrika er virkelig helt ypperlig. Det er middelhavsklima, så det er ikke høy luftfuktighet og generelt behagelige temperaturer. De kan gro alt, som betyr at alle grønnsaker er ferske og alle ingredienser ypperste kvalitet. Michelin har ennå ikke oppdaget Afrika, men Sør-Afrika har restauranter på Topp 100 restauranter-lista i verden.

Alle vi møtte var utrolig vennlige, åpne og hjelpsomme. De ønsket genuint å dele sine ynglingsvingårder/ -restauranter/ -turer med oss og alle tipsene vi fikk var ypperlige, alt fra konsert i Kirstenbosch botaniske hage til vingårder i Franschoek.

Vi endte opp med å kjøre 3000 km (Sør-Afrika er et skrekkelig stort land), men det var veldig greit å kjøre (anbefaler å ha leiebil med automatgir, det gjør venstrekjøringa lettere) og veldig god veistandard. Kjøp et lokalt minnekort for å kunne bruke Google Maps og kjør i vei! Du kan kjøre selv i alle nasjonalparkene også.

Det er ikke gratis å være på ferie i Sør-Afrika (i motsetning til Sør-Øst Asia), men det er helt ok prisnivå så lenge du ikke har gjort deg til fattiglus på flybillettene. God tur!

English: I went to South Africa on holidays and it was perfect in every way. Perfect Mediterranean climate, excellent wine and food (and beer!), beautiful nature, all the safari opportunities you need, hiking, beaches and the most friendly people. Jut go!