Middag på Spisekroken og vin på Altona Vinbar

For noen uker siden ble Ida med meg på date på Spisekroken på Nordnes.

Kanskje er jeg litt for redd for å være alene en lørdagskveld, men om jeg gjør akkurat det samme en lørdagskveld som en tirsdagskveld, hvordan skal jeg kjenne at det er helg? Så heldigvis for meg ble Ida med på middag. Gressenker unite!

Spisekroken er av de litt mer fine restaurantene i Bergen, men det er alltid plass til to 🙂 Det var surdeigsbrød og vispet kryddersmør til ventemat (som det er nå for tiden).

 

Spisekroken har en treretters smakemeny der du får tre forretter, en hovedrett og tre desserter. Jeg tenkte at det var en perfekt måte å smake på alt det beste på, så jeg valgte selvfølgelig den. Og vet du hva det beste var? Hver av de tre forrettene hadde hver sin akevitt! Tror jeg aldri har fått akevitt til en forrett før. Eller på en fænsi restaurant før. Dessverre visste kelneren min ingenting om akevitt, så de mistet poeng for det, men det var uansett gode kombinasjoner av mat og drikke.

Jeg fikk altså en gravet ørrett, en sopp- og jordskokksuppe (burde jeg begynne med en jordskokk-tag, så man kan se hvor ofte jeg får det på fænsi restaurant?) og jeg tror det var rakfisk med løyrom, men er sannlig ikke helt sikker. Godt var det i hvert fall alt sammen.

Jeg var pen i leopardmønster og rosa pom-pom-øredobber fra Porto.

Hovedretten var langstekt kalv. Det er noe veldig tilfredsstillende med kjøtt som smelter i munnen. Jeg velger ikke så ofte stort kjøttstykke på restaurant, men det kan være veldig godt. Spisekroken er kjent for sin kalv og det med rette. Anbefales absolutt.

Og så var det tre desserter. Så god idé, synes jeg. Dessertene fikk hver sin dessertvin, som seg hør og bør. Det er allerede 1,5 år siden jeg var på Maaemo, men rettene jeg fikk der sitter fremdeles i meg. For eksempel brunosttertene, de er liksom Maaemo sine, men jeg synes det er morsomt at de dukket opp på Spisekroken også. Så var det en perfekt plommerett med lune Hardangerplommer og is. Og så grotteost, for hva er dessert uten ost?

Jeg må si at Spisekroken var ikke så fænsi som jeg hadde trodd, det var litt i utførelsen som ikke var helt tipp topp, men maten var absolutt verdt det. Neste gang skal jeg sitte i første etasje, men jeg tror nok det blir en neste gang.

Etter middag ruslet vi bort til Altona vinbar for et glass vin og myke stoler. De har et godt vinutvalg, men det viktigste er egentlig at de er så kunnskapsrike der. Det er liksom made to measure vin. Dessuten er det bare damer som jobber der. I hvert fall som jeg har sett.

Det ble en veldig god lørdag med Ida, jeg er så glad for at jeg har venner her i Bergen som jeg kan ta med ut på middag.

English: Ida joined me for dinner at Spisekroken and I loved their food, especially the aquavit pairings with my apetizer, but it was not as top notch as I thought it would be. After dinner we had a glass of wine at Altona wine bar, that you should also check out.

Lasagne og whisky med Alexander

Lasagne og whisky er kanskje ikke den vanligste kombinasjonen, men det er sånn det blir når Alexander kommer på middag.

Heldigvis for meg skulle jeg til Oslo en av de to helgene Alexander var i byen, så han kunne komme på middag. Erik disket opp med lasagne og whisky, om enn etter hverandre. Jeg var altfor sulten og for glad for å se Alexander, til å huske å ta bilder av selve lasagnen, men la meg bare si at den var veldig god. Erik er skikkelig flink til å lage lasagne, enkelt og greit.

Da vi var ferdige med å spise fant vi ut at en liten whiskysmaking kunne være fint på en fredagskveld. Så vi fant fram isrestene Erik hadde i fryseren og smakte oss gjennom all whiskyen vi hadde i skuffen (vi har en spritskuff i stedet for et barskap).

Alexander var glad for å være på besøk hos noen med mer whisky enn seg selv, tror jeg. Det var lenge siden vi hadde drukket noe whisky vi også, så det var fint med lasagne og whisky for å prøve noe av det nye vi hadde kjøpt. Som dere ser har vi en 10 årig Glen Grant, whiskyen som Aass og Egge gård har laget, Lasantaen fra Glenmorangie, en Scapa skiren (?) og så sammenliknet vi med en juleakevitt. Og ja, det er en sukkerklype brukt til isbiter du ser i forgrunnen, det er bare sånn det er hos oss…

Det er ikke ofte man har whiskysmaking selv, og man kan vel si at de alle var gode og ganske like, ettersom vi kjøper sånne whiskyer som vi liker selv, men det var kult hvor bra whiskyen til Aass og Egge faktisk er.

Om du bør kjøpe whisky i Norge eller utlandet varierer mye på hvor sterk krona er og hva slags whisky du liker. Vinmonopolet har ikke veldig stort utvalg, men greie priser på det de har. Vil du ha bedre utvalg anbefaler jeg absolutt å dra til Skottland, men ikke forvent at det er billig…

English: Alexander came for dinner, Erik made lasagna and we tasted our way through all our current single malts.

Omvisning hos Graham’s

Jeg har allerede skrevet om hvordan vi fant ut at tawney er bedre enn ruby, men nå vil jeg vise dere hvordan omvisning, portvinssmaking og lønsj på Graham’s lodge i Vila Nova de Gaia var.

Vi hadde forhåndsbestilt tid (det må man), men hadde et øyeblikk til å kikke rundt utstillingen de hadde i inngangspartiet.

Den viste at både dronningen av Storbritannia (m.m.) og Churchill foredrakk Graham’s. Men det var morsomt å lære litt om historien til huset og å se hvordan portvinsmaking generelt har utviklet seg.

Omvisningen på Graham’s var en “full tour”, så vi fikk både foredrag om hvordan portvin blir laget, hvordan Graham’s lager portvin, om druer og tradisjoner og om familiebedriften som nå eier både Graham’s og flere andre produsenter.

Jeg har aldri brydd meg så mye om “politikk” når det kommer til alkoholen jeg konsumerer, men det er allikevel interessant å lære litt historie. Legg forresten merke til Beatriz i 1891 som giftet seg inn i familien og virkelig gjorde Graham’s stort.

 

Ikke minst fikk vi gå rundt mellom de faktiske portvinsfatene på lageret og kikke på både tønner og flasker. Det er noe spesielt i å tenke på at det faktisk er akkurat denne portvinen jeg kommer til å drikke.

Omvisningen går også gjennom den private kjelleren til eierne og der er det mye gammelt og godt.

Etter omvisningen var det portvinssmaking. Vi hadde kjøpt den dyreste billige smakingen og den midterste dyre smakingen, så vi ble ført inn i et eget smakerom. Vi satte oss godt til rette og satte igang.

Hos Graham’s får man egne bord med backlight og alt, som dere skjønner.

Noe av det viktigste vi fant ut hos Graham’s var jo nettopp det at dyre vintager er ikke like gode som dyre tawneyer og at tawneyen som var 10 år gammel egentlig var bedre enn de dyre vintagene.

Det er alltid sånn at med en gang folk skjønner at vi faktisk har litt peiling på det vi smaker så får vi mange veldig hyggelige, lange og informative samtaler og vi får ofte smake mer enn vi har betalt for. Det er sånt man kan like.

Både 2000 og 2007 var spesielt gode år for portvin og det er verdt å se etter dem i hylla når du er ute på vift. Det er ikke ofte man smaker portvin fra 1983 (men dere husker kanskje den fra 1968?)

Oppløftet av dette skrev vi postkort som man fikk gratis (og ferdig frankert) i smakerommet og gikk ut for å spise lønsj.

Vi kjente begge at vi var glade for at vi hadde pyntet oss litt den dagen for Graham’s lodge var et fænsi sted. Begge var lyseblå med prikker forresten, fordi vi er egentlig Sør-Koreanere (der matcher alle kjærester).

Vi hadde lest at det var veldig fin utsikt fra restauranten der, men at det var skrekkelig dyrt, så man måtte passe seg. Det vi fant ut var at lønsjmenyen hadde helt normal norsk pris, at den inkluderte drikke til maten (portvin!) og helt riktig hadde nydelig utsikt.

Det var fænsi lønsj, men blekksprutarmer med mango og gulrotsuppe med ingefær.

Og god biff (litt mer trælete enn den kunne vært, men ikke dum) med deilig rødvin.

Til dessert ble det ost og livet var godt.

Etter omvisning, portvinssmaking og lønsj var vi godt fornøyde og gikk nedover bakken for å finne en ny portvinssmaking før middag 🙂 Neste stopp var Cockburn, men kameraet gikk tomt for batteri, så det har vi kun bevart i minnet.

Vi brukte all vår tid i Porto på å være i Vila Nova de Gaia og smake portvin og det er jeg veldig glad for. Det krever litt planlegging, men det er sånn vi liker det.

English: we did the tour at Graham’s Lodge in Vila Nova de Gaia in Porto and we had a blast. Port wine is the best.

Enda mer øl i Oslo – Brygg

Sist jeg var i Oslo hadde jeg på planen å prøve Brygg, et nytt ølsted i Storgata i Oslo.

Jeg er jo allerede veldig glad i Crowbar, Oslos kanskje beste ølsted? Men jeg er alltid klar for å å prøve nye steder. Ina og jeg hadde snakket om at vi måtte prøve ut Brygg lenge og da jeg var i Oslo fikk vi plutselig og endelig tid. Det var mange som ville være med på å teste Brygg, så vi ble et stort bord etter hvert.

Det var veldig hyggelig å se så mange venner samtidig, selv om kvalitetstid med Ina heller ikke er å forakte. Det bra med å være mange folk ute på et ølsted som Brygg er at det er mange man kan dele øl med. Og når det er mange å dele med får man smakt på mange flere øl, som jo er det morsomste med ølsteder.

Jeg smakte ikke på maten på Brygg, men de lager både burgere og annet godt som man kan spise mens man henger der. Folk prøvde både burger, svart burger, friterte poteter og pølser og det virker som om maten er bra, selv om den ikke var magisk, er den absolutt bra til ølet.

Jeg innser at jeg kanskje bruker mye tid og penger på å smake på mange forskjellige øl og å spise morsom mat, men det er noe av det beste jeg vet, så det er ikke det dummeste. Men jeg burde kanskje utforske flere av ølstedene i Oslo også.

English: there is yet another beer place in Oslo and I tried it out with my friends last time I was in Oslo. I still like Crowbar better than Brygg, but it is a good place for large groups and they have a small dinner menu, that is quite nice.

Sommerkveld i Donostia/ San Sebastian

Lav internetthastighet i Bergen har gjort at jeg ikke har blogget så mye om Donostia/ San Sebastian som jeg hadde tenkt, men her kommer en veldig fin sommerkveld i Donostia midt i oktober.

Jeg var fin i silketopp fra Weekday, stripete bukser arvet av mamma, veske fra Michael Kors og nye skinnsandaler kjøpt i Donostia.

Vi skulle ikke langt, bare rett rundt hjørnet til Donostiarra, et av mange anbefalte steder å spise og drikke en sommerkveld i Donostia. Vi satt ute under utelysene og midt i gata og nøt livet.

Vi delte et stort langbord med mange andre, tyvlyttet på samtalene deres og gjettet på hva de handlet om. Det er liksom noe ekstra sommerlig med å sitte ute i mørket i ermeløs trøye og småspise og drikke vin.

Donostiarra er ikke et sted for pintxos, men småmat er en menneskerett i Donostia, spesielt tomat og skinke. Altså, denne tomatretten som egentlig bare er tomater skåret i store biter med olivenolje og salt, er noe av det beste som finnes. Kunne spist det for alltid. Og så kjøpte vi deilig skinke og pølse og rødvin og bare satt og nøt en sommerkveld for oss selv midt i en travel bar.

Det var vår siste kveld i Donostia og det var godt å få litt mer deilig vin fra Rioja og baskisk mat før vi dro til Portugal.

Jeg er så glad for at vi endelig kom oss til Donostia/ San Sebastian og for at det var like bra som jeg hadde trodd. Norwegian flyr direkte til Bilbo, så jeg tror vi skal klare å komme oss dit igjen 🙂

English: some summer memories from Donostia/ San Sebastian in July now that Autumn rain has taken over Bergen.

Ølfestival i Bergen var veldig morsomt

Jeg vet det er flere uker siden, men ølfestival i Bergen var veldig morsomt og jeg vil snakke om det.

Det skadet ikke at det var strålende solskinn og varmt og magisk, men det beste var all ølen. Det er så enkelt. Hvorfor synes jeg ølfestival er morsomt? Det enkleste svaret er at jeg liker å smake på nye ting. Dere vet jo at jeg elsker å bruke Untappd og hvordan hele livet mitt har blitt som en kjempelang juleølsmaking (fordi jeg får smake på ny øl hele tiden og gi dem karakter og å snakke med vennene mine om det).

Jeg hadde hele tiden tenkt til å dra på ølfestival alene, men plutselig fikk jeg ikke bare én kompis, men tre, på ølfestivalen! Og ikke bare fikk jeg selskap, men jeg fikk lov til å smake på ølen deres også. Så da fikk jeg smakt fire ganger så mange øl som hadde fått gjort alene.

Bergen ølfestival var det mange, mange bryggerier. De STORE bryggeriene var der, de store mikrobryggerine var der og så var det mange små vestnorske bryggerier som jeg aldri hadde hørt om før også. Jeg smakte på nesten 60 forskjellige øl i løpet av dagen og selv om det var færre brown ales enn jeg hadde ønsket, så var det mye bra der ute. Det er morsomt å se hva bryggeriene er interesserte i år (surøl, blæ) og jeg fikk bekreftet at mjød fremdeles er tøys.

Det var fint å være på ølfestival igjen, men det er helt klart morsomst å gjøre som en gjeng, for da får man smakt flere øl 🙂 Nå gleder jeg meg til neste år!

English: I really loved doing the Bergen beer festival a couple of weeks ago, especially because of the sunshine and having company.

Verdens beste is i Bergen – Hallaisen

Nå skal jeg fortelle dere hvordere finner verdens beste is i Bergen – Hallaisen.

Jeg vet at dette ikke er et bilde av iskrem, men av en cocktail, men nå har jeg vært på Hallaisen tre ganger og jeg er altfor opptatt av å spise verdens beste is i Bergen til å ta bilde av den.

Hallaisen lager helt fantastisk iskrem! Så god! De har alltid nye smaker, alle smakene har utrolig høy kvalitet og de balanserer godt mellom klassikere (sjokolade, jordbær, bringebær, kaffe etc.) og nybrottsarbeid (sitron med salt lakris, skillingsbolle etc).

Jeg har bodd i Bergen i syv uker og jeg har allerede vært på Hallaisen tre ganger. Det har vært magisk vær, så det er kanskje ikke så rart at jeg har spist masse is, men jeg pleier ikke å spise  mye is til vanlig, så det sier noe.

Hittil er favorittene mine vietnamesisk kaffe (som smaker som en kaffestout), den som smaker sitron med salt lakris (salt lakriiiis!!) og sjokolade. Å lage en utrolig god sjokoladeis er liksom første steget på veien til å være en god iskiosk. Jeg har ikke smakt på bringebær ennå, som jo er en av mine yndlingssmaker, men det er ikke for seint ennå.

Hallaisen serverer også gode cocktails og har åpent seint på kvelden, så det er et bra sted å henge. Og hva kan være bedre enn å få kjøpe is sent på kvelden? Det er en god idé. Gå dit!

English: the first place I have to tell you to go in Bergen is Hallaisen. They make the most perfect ice-cream, has a perfect balance of classic and strange flavors. and they do cocktails.

Kjøtt og vin er alt du trenger i Bilbao

Da det ble tid for middag i Bilbao ville vi ha noe annet enn pintxos, så da ble det kaldt kjøtt i stedet for.

Vi gikk egentlig bare langs en stille bakgate på vei tilbake til hotellet og plutselig så vi et lite hull i veggen med veldig mange voksne folk som snakket spansk. Det er sånn vi vet at det er et bra sted å spise, så vi gikk inn.

Vi oppdaget at det hang skinker i taket og at skinke var valget til middag. Skinke på tallerken, skinke i brød, skinke som var lagret lenge eller skinke som var krydret. Så da ble det skinke.

Erik var sliten etter en lang dag på museum i Bilbao, men glad for å spise skinke til middag.

Vi fant ut at også i Baskerland har de god vin fra Rioja, så vi var optimistiske for de neste dagene i Nord-Spania.

Dette var middagen vår en stor tallerken med masse forskjellig skinke. Det ble nesten som en skinkesmaking, for det var her vi oppdaget den beste skinka. Eller salamien, egentlig. Her fikk vi nemlig både jamón iberico, lomo og salchichon i lagret og røkt og litt forskjellig. Og ost da, for det er en menneskerett. Vi oppdaget at lomo er kjedelig og at salchichon, som egentlig er en salami, er perfekt balansert og det man skal lete etter i butikken.

Vi brukte noen timer på å stønne, spise skinke, stønne, drikke rødvin og kose oss, som dere skjønner. Og på andre siden av gata var det en døgnåpen maskin der man kunne kjøpe små pakker med skinke. Sånn er det i Bilbao, ikke brus, men skinke.

Det er nok mye mer man kan gjøre i Bilbao, men jeg tror at moderne kunst, god skinke og god vin antageligvis er på topp 10.

English: we ended our day in Bilbao eating so many types of ham and drinking perfect redwine. As you should on holiday in Spain.

Rødvin er obligatorisk i Rioja

Vi hadde ikke så mange planer for Rioja, men rødvin er obligatorisk i Rioja, tenkte vi. Så det gjorde vi.

Egentlig gikk vi bare en tur rundt i Logroño og koste oss i solskinnet og plutselig gikk vi forbi et hus det stod Bodega Franco-Españolas på og Erik sa “men er ikke det det kjente vinhuset?” Så da gikk vi bort og kikket og joda, det er de som har Rioja Bordón. Flaks for oss åpnet de fem minutter senere, så da ble det rødvin i Rioja, som seg hør og bør.

Vi hadde ikke tolmodighet til å vente på en ordentlig omvisning og smaking, så vi gjorde heller den raskere versjonen: be om små smaker av alt i baren og så kjøpe et glass eller to til slutt. Alle som jobber sånne steder har superpeiling, så du får like mye ut av å snakke med den som jobber i baren som å være på en smaking.

De hadde en perm med rødvin og en perm med hvitvin og det var vanskelig å velge hva vi ville smake på. Vi stod hele tiden også og sjekket prisene hos vinhuset mot prisene på polet og generelt så var de enkle vinene dyrere på polet og de komplekse vinene billigere på polet (enn i Spania, altså). Så skal du kjøpe dyr vin kan du like gjerne gjøre det hjemme, så slipper du å transportere den selv.

Vi smakte på en hvit, en dessertvin, en enkel rød (RB) med mer karakter og en gammel og dyr rød. Det er morsomt hvordan vin smaker annerledes i syden, alt er liksom litt bedre enn hjemme. Men de vellagrede er absolutt noe for seg selv, det kommer veldig god rødvin ut av Rioja, det er helt sikkert.

Om du skal på tur i vinland vil jeg aboslutt anbefale å bare henge i baren og be om små smaker av vin, heller enn å kjøpe en stor smakepakke.

Etter å ha vært litt nord i Spania i sommer kjenner jeg at det er absolutt er område jeg kan komme tilbake til, det er vanskelig å motstå god rødvin til 8 kr glasset.

English: we had an impromptu wine tasting at Bodega Franco-Españolas in Logroño and it was super nice of course.

Hvordan vi fant ut at tawney er bedre en ruby

Vi smakte på veldig mange portviner i Porto og kom fram til at tawney virkelig er mye bedre enn ruby.

Så hva gjorde vi? Vi smakte på mange typer og vi tok notater, det var det aller viktigste. Vi har jo drukket og smakt mye allerede, men ingen av oss hadde ordentlig orden på portvinslandskapet. Det har vi nå endelig fått orden i! Og når jeg lærer skal dere lære, så her kommer en rask oversikt:

All vin som skal bli portvin lages i Duorodalen nord i Portugal. Så blir den transportert til kjøligere steder (for eksempel Porto) og lagret på eikefat (for det meste). Eikefatene kan være store eller små og det er det som skaper all forskjellen. Et lite fat gjør at vinen er mye i kontakt med eika, da får vinen smak av eik og mister farge (akkurat som whisky), den blir en tawney. Har man valgt ut tawney fra ett godt år og lagret den lenge kalles den en colheita (uttales koljeita) og den før være flasket kort tid før du drikker den.

Ligger vinen på et stort fat i kort tid, blir det lite eik og dyprød vin, den blir en ruby. Noe ruby lagres på flaske med all vinen fra samme år, da blir det en vintage. Har den ligget litt ekstra på fat før den lagres på flaske blir den en late bottled vintage (LBV). Er det ekstra gode år blir ett år lagret på flasker som en vintage.

Jeg har aldri tenkt så mye over forskjellen på tawney og ruby og LBV før, men jeg tror det er fordi jeg ikke har drukket ting som er gamle nok og ikke vært oppmerksom nok. Selv når de har vært lagret kort er rubyer og LBVer tydelig mørkerøde mens tawneyer er gyldne.

Men jo eldre en tawney blir jo lysere blir den og jo mer eik smaker den, jo mer smaker den som en cognaq eller whisky.

I Porto gjør de fleste portvinshusene det sånn at man kan kjøpe smakepakker, så man kan sammenlikne flere portviner. Og når man er to kan man kjøpe to uten at det blir for mye 🙂

Graham’s er kjent som dyr, men vil ville smake på det beste, så sånn fikk det bli. Ettersom vi kjøpte en av de dyre pakkene fikk vi sitte i et eget eksklusivt rom. Lyset i bordet er for at man skal ha motlys når man ser på fargen på portvinen 🙂 De hadde også ferdigfrankerte postkort som man kunne sende.

Vi smakte på et sett med tawneyer og et sett med vintager og fant ut at (for oss) vintager ikke er verdt prisen, mens tawneyer er gode selv om de er ganske unge. En 10 år gammel tawney er det mye god smak i og absolutt verdt å kjøpe.

English: we learned in Porto that tawneys are the best portwines, especially if they are 10 years old or older and that vintages are not good enough for the price.

En helaften med Ina på Vippa

På lørdag var Erik opptatt med utdrikningslag og jeg var så heldig å få en helaften med Ina, først på Vippa og så på Izakaya.

Det var lørdag og fint vær og jeg var tidlig ute. Jeg hadde ligget på et pledd i hagen og lest bok hele lørdagen, en av de bedre måtene å bruke en lørdag på i juni, helt klart. Jeg satt utenfor i solveggen og drakk øl og var imponert over veggmaleriet. Ser dere den nye Osloturbanen? Ina hadde vært på jobb, men da hun kom var vi begge klare for en helaften.

Vi startet med middag. Jeg valgte en pulled duck burger med ekstra ost fra Duck it! Den var saftig, smaksrik og mettende. Veldig bra middag, enkelt og greit. Ina valgte en kebab fra den syriske boden (der en jeg kjenner fra datakveld for flyktninger jobber nå!) og den var veldig god.

 

Veldig god. En helaften er alltid en god idé når det er sommer og man ikke har noen planer og sola aldri går ned.

Ina var smashing som vanlig. Jeg kjenner at jeg også trenger en ny sommerkjole, en løs og ledig og elegant en. Men det får bli etter at jeg faktisk har fått en jobb.

Det var så mye god mat å smake på at vi måtte smake på flere ting når vi først hadde helaften på Vippa. Det var selvfølgelig obligatorisk å prøve dumplingene. Vi gikk for stekte med svin. Ah, så gode! Vi prøvde også å spise tiramisu til dessert, men det var ikke mer igjen og drikkeboden gikk tom for is, så det ble ikke taptails på oss heller.

Men Vippa har bare akkurat kommet igang, så vi får håpe at de blir mer rutinerte etter hvert. Det vi fikk servert var i hvert fall supergodt.

Etter å ikke ha fått taptail på Vippa bestemte vi oss for å spasere gjennom sommer-Oslo til Izakaya. Dere vet hvor mye jeg liker det stedet, men Ina hadde ikke vært der før, så vi måtte innom. Dessuten har de også en tendens til å gå tom for is utpå kvelden, så det var bare nok til én cocktail.

Men etter en øl og en cocktail ble vi invitert hjem for å hjelpe Fredriks utdrikningslag med å drikke opp all cideren, så det ble en god avslutning på vårhelaften på byen.

English: last Saturday I spent the day in the sun in the garden and then I met Ina for a night out. We tried some of the food stalls at the new Vippa and had drinks at Izakaya. It was a good night.

Den beste maten i Oslo på én dag

Dette er min guide til å spise den beste maten i Oslo på én dag.

Vi starter med frokost. Frokost må være eggs benedict på Nighthawk Diner. Ingenting er som Grünerløkka en tidlig morgen. Jeg vet jeg kanskje snakker for mye om den, men den er noe av den beste maten i Oslo, virkelig.

Er det lov med to frokoster? I så fall blir det brønsj på Grådi også. Det er ikke lange veien å gå fra Gründerløkka til Tøyen og du får sett et bra stykke av Oslo. Dessuten er den lett og spennende og moderne. Det er også deilig.

Sen lønsj får bli på Lille Saigon. Vietnamesisk er lett og mettende og så tilfredsstillende. Gå langs elva, over og så langs Torggata, det er så mange fine ting å se på veien. Jeg elsker at det alltid er travelt her, men alltid plass til noen til. De har servert den beste maten i Oslo i mange år, stabile og stødige, billige og raske.

Men hva skal man spise til middag? Har du supermasse penger (og planlagt lenge i forveien) ville jeg valgt Maaemo eller Stadtholdergaarden. Har du vanlig mengde penger ville jeg dratt til Izakaya på St. Olavs plass og spist japanske og koreanske småretter (og drukket skikkelig gode cocktails).

Har du fremdeles noe futt igjen så avslutt den på Crowbar. De har hjemmelaget barmat, nydelig kebab og 18 spennende øl på fat. Der kan du være resten av kvelden.

På dette tidspunktet er du kanskje stappmett, men du har spist den beste maten i Oslo. Har du gått eller syklet mellom alle stedene er du kanskje ikke så mett som du kunne vært og du har sett noen av de beste delene av byen i tillegg.

Det kommer stadig nye og spennende steder å spise i Oslo, men innimellom er det fint å gå til stedene man kan stole på at alltid leverer kvalitet.

English: this is my perfect food day in Oslo, I think you should try it.

Drinker for Silje i sola

Det har vært mai og det har derfor vært drinker for Silje i sola på terrassen.

Kristian og Silje var klare for fest! De hadde fått barnevakt hele helga og gledet seg til drinker i sola på balkongen.

Vennene var samlet som vanlig. Sommer altså! Drinker for Silje er alltid en god måte å starte sommersesongen på.

Jeg var klar for drinker og sommer, som dere ser.

Drinker for Silje ble til dart for Silje denne gangen. De hadde kjøpt ny dartblink og den måtte prøves ut. DEssuten var det fint å ha et spill som det også var morsomt å se på.

Silje og Knut startet darten. Dere ser hvor alvorlige de var, noen har mer konkurranseinstinkt enn andre.

Karen var smashing som vanlig. Jeg liker den hvite kjolen, sommerlig og preppy samtidig. Jeg skulle ønske jeg hadde tykt og bølgete hår som Karen, men man ønsker seg vel alltid det motsatte håret av det man har fått utdelt.

Tilskuerbenk nummer to koste seg bak solseilet. Tenk å ha så mye sol på balkongen at man trenger det. Silje og Kristian hadde laget det selv, en veldig god idé. Godt å ha litt å velge mellom, sol eller skygge.

Tilskuerbenk nummer en. Vi var også “den burgunder og hvite benken”, for det er sånn vi er 🙂

Etter at Silje og Knut hadde hatt en runde med dart ble det en stor turnering. Vi leste oss opp på reglene og spilte killer. Jeg har aldri spilt dart før og jeg er tydeligvis ikke veldig god, men det var veldig morsomt å være med.

Drinker for Silje og sjokolade for Silje er nesten det samme, er det ikke? 😉 I år lagde vi store porsjoner og cocktails og hadde i mugge, så slapp man å stå og blande så ofte. Det var veldig praktisk når vi satt ute på balkongen nesten hele kvelden.

Det ble sent også denne gangen og vi syklet hjem i sommernatten også denne gangen. Det er litt lenger fra Bogerud enn det var før, men det er fremdeles for det meste nedoverbakke, så det går veldig bra. Jeg liker i hvert fall veldig godt å sykle hjem i sommernatten, med fuglene som synger og blomstene som dufter så godt. Du bør prøve det.

English: cocktails for Silje was a hit this year too. It was sunny, we played dart and drank really good cocktails.

Middag på Pøbberiet og øl på Café Sara

På mandag var jeg så heldig å få spise middag på Pøbberiet og drikke øl på Café Sara.

Jeg hadde vært på Ås og kjørt Dolly dit, det var solskinn og jeg ville finne på noe. Morten og jeg prøvde å finne et fint sted vi kunne kjøre til, se på utsikten fra og spise middag, men Strand og Grefsenkollen var stengte og Ekebergrestauranten litt dyr for en mandag. Så hva gjør man da? Kjører til Grefsenkollen og ser på utsikten og så kjører hjem, setter fra seg bilen og finner en pøbb.

På Carl Berner har vi en bra pøbb, nemlig Pøbberiet. Da jeg spiste der sist hadde de fish & chips, nå var det litt mer over i tradisjonell britisk pubmat. Morten gikk for bangers and mash, dvs pølser og potetstappe, mens jeg valgte pulled pork i brødskive med potetbåter. Det var veldig godt! Jeg skal helt klart ha kanel i svinet mitt neste gang.

Etter middag og en hipsterøl var det på tide med mer øl! Og hvor er det mye morsomt øl? På Café Sara! På Café Sara har de alltid masse forskjellige øl, dessverre mange av den belgiske sorten, men det er alltid noe nytt man kan prøve (om man liker å prøve nye øl, som jeg gjør). Nå mangler jeg bare et lite titalls øl igjen til jeg har drukket 1000 ulike øl og jeg er veldig klar! Så kan vi ta praten om hvordan man kommer til 1000 unike øl på 2,5 år en annen gang…

Så Pøbberiet og Café Sara anbefales absolutt om du vil ha en bedre mandag, eller en hvilken som helst dag, egentlig. Hurra!

English: this Monday I had really good British pub food at Pøbberiet by Carl Berners plass and then some new and stranges beers at Café Sara. You should try both.

Kjøttfondue og Munchkin på hytta

En god måte å bruke lørdagen sin på er å spise kjøttfondue til middag og så bruke kvelden på å spise kling, smake på øl og spille Munchkin. Så det var akkurat det vi gjorde på hytta sist lørdag.

Etter nydelig skitur var vi allikevel ikke helt klare for middag, så vi begynte med å smake på øl. Pappa hadde fått med seg en eske med morsom øl som vi fikk prøve. Det er alltid best å smake på øl når man er fem stykker på en flaske. Da får man smakt på flere øl og får ikke så mye av de vonde.

Men etter noen øl var det på tide å lage middag. Tradisjonen tro stod kjøttfondue på menyen og hele familien var i arbeid. Det er noe av det beste med kjøttfondue, alle sitter og kutter noe og alle hjelper til.

Litt utradisjonelt hadde vi forrett før kjøttfonduen. Pappa laget rekecocktail og vi drakk sprudle til. Alltid bra med magnumflasker, det gjør liksom lørdagen bedre.

Det er noe eget med måltider der man lager maten underveis. Man får mer tid til å prate, til å fundere, det er noe jeg kan like. Det er vel derfor så mange liker taco, nettopp fordi man lager maten mens man spiser den.

Vi spiste salat og stekte kjøtt og deilige grønnsaker og drakk nydelig rødvin og koste oss. Er det ikke sånt man skal gjøre på en lørdag?

Til dessert ble det mer kling og mer øl. Ah, kling, det er virkelig noe av det beste jeg vet. Men så liker jeg jo ikke store, søte kaker.

Vi avsluttet dagen med Munchkin. Det var akkurat enkelt nok til at mamma og pappa skjønte det og vanskelig nok til at mamma slo oss ned i støvlene. Ikke så rart det, egentlig, hun er veldig flink i spill.

Ingen tvil om at det var en bra lørdag kveld 🙂

English: last Saturday was spent tasting beer, having beef fondue and playing Munchkin. A nice Saturday indeed.

Pølser, potetmos og portvin på en fredag

På fredag var vi oppe på hytta i nitiden og var klare for pølser og potetmos til kvelds, men det vi ikke visste var at Karl hadde tatt med portvin fra 1994 til oss. Men til det senere.

Vi kom opp til varm hytte, en av de største luksusene vi har. 350 kr for at Ole Gunnar kommer og fyrer opp hytta før vi kommer opp. Så verdt det å ha varm hytte og ikke -10 grader som man må jobbe med når man kommer opp.

Vi hadde planlagt kveldsmat til alle når vi hadde kommet opp, noe enkelt, godt og raskt, nemlig pølser. Ah, gode pølser og hjemmelaget potetstappe (men litt kålrabi i fordi vi ikke hadde nok poteter, men en kålrabi), så enkelt, så godt.

Vet du hva som kan gjøre en kveld med pølser og potetstappe bedre? Portvin. Vel, ikke i maten, men til maten fungerer det veldig bra. Nesten som sprudle.

Bror hadde nemlig vært så heldig å arve en portvin fra 1994. Nå, dette blir litt komplisert, men Bror er altså den eneste av sine venner som faktisk drikker portvin, så da en venn oppdaget noen gamle flasker hos sin farmor som ingen kom til å drikke, ga han dem til Bror til jul. Sånne venner kan man like!

Flasken var nok ikke ment for å oppbevares så lenge, så det var litt vanskelig å få ut korken, veldig vanskelig å få ut korken, men til slutt ble det portvin på oss. Vi drakk den til kling og Anton Berg-konfekt og anslo kvelden som svært vellykket. Ville ikke du?

English: the first evening at the cabin we had mashed potatoes and nice sausages and port from 1994 that Karl had gotten from his friend. He has some great friends.

Whisky og Calton hill en solskinnsdag

Andre dagen i Edinburgh var vår eneste plan å kjøpe whisky i gave til Alexander, men vi fikk også gått opp Calton hill, spist enda med afternoon tea og kost oss masse.

Det var solskinn og vakkert vær, så vi besluttet å få frisk luft. Vi hadde allerede sovet lenge og spist matpakkerester til frokost, så vi var klare for å erobre verden. I hvert fall Edinburgh. Vi startet med å beundre alle blomstene som stod i full flor på tross av at det er midt på vinteren.

Jeg hadde valgt identisk garderobe som i London helgen før, min rosa yndlingskåpe fra loftet på Bekkestua, blå lue med hvit kant fra & Other stories, nye spasersko fra Clarks og ny grønn veske fra Michael Kors.

Vi gikk over the Meadows, langs South Bridge inn til High street og fant Whiski rooms, som vi hadde fått anbefalt dagen før.

Vi hadde nemlig planlagt å gi Alexander en disputasgave fra alle vennene i Norge og vi hadde landet på “en skikkelig dyr whisky”. Vi hadde derfor spurt hvilke steder som var best til sånt, og plutselig hadde vi vår egen lille whiskysmaking mandag ettermiddag.

 

De hadde masse godt utvalg, vi fikk smake mange dyre whiskyer og vi fikk veldig god hjelp til å velge. Vi endte til slutt opp med å kjøpe to dyre flasker til ham, for vi hadde så mange penger. Der er forresten veldig gøy å handle for andres penger. Kanskje jeg burde gjøre det oftere…

Etter at vi hadde kjøpt whisky bestemte vi oss for å gå opp Calton hill. Calton hill var en av de få turistattraksjonene i Edinburgh vi ikke hadde gjort, så vi bestemte at det endelig var på tide. Det var muligens litt upraktisk å bære to flasker whisky opp dit, men må man så må man.

Calton hill er en liten haug med mange minnesmerker. Det er også veldig fin utsikt til Arthur’s seat der 🙂 Jeg liker haugene til Edinburgh, de er så fine å se på og du kan se dem fra over hele byen.

Vi klatret på monumentene, jeg skrapet opp tuppen på de nye skoene mine og så gikk vi ned og fant lønsj. Fint vær er alltid finere på steder hvor det er mye dårlig vær, så vi hadde en veldig fin dag ute. Mer om resten av dagen kommer senere.

English: Monday in Edinburgh was spent sleeping in, walking through town, buying expensive whisky for Alexander and walking up Calton hill.

Kafe, øl, rugby og mexikansk i Edinburgh 

Fra søndag til tirsdag var jeg i Edinburgh for å være til stede og feire at Alexander disputerte. Vi ankom søndag formiddag og rakk kafe, øl, rugby og nydelig mexikansk i Edinburgh.

For første gang tok vi faktisk kollektivtransport fra flyplassen. Vi er jo egentlig innbitte brukere av kollektivtransport på reiser, men i Edinburgh har det bare ikke blitt sånn hittil. Det er også fordi all kollektivtransporten går til sentrum aka nye delen av byen, og vi bare henger i den gamle. Og dit er det 20 minutter å gå fra sentrum. Men det var vakkert vær og vi er spreke, så det gikk helt fint.

Alexander satt og leste på Black Medicine Coffee, så vi distraherte ham og etter hvert kom Swie Joo og Joe også. Som de eneste som ikke måtte lese gikk vi videre etter hvert. Men det var godt å spise scones igjen, det var jo en uke siden sist.

Vi satte fra oss tingene våre hos Swie Joo og gikk på puben Greenmantle med Alexander for å se på rugby. Erik og jeg drakk for det meste øl og spiste lønsj, men Alexander fulgte med på kampen.

Det er så fint hvordan det er fire puber rundt hvert sitt hjørne der Alexander bor. De har alle real ale, minst fem typer øl på tapp og god, rimelig mat. Det er så fint. Mens vi satt der lærte jeg litt mer om doktorgraden til Alexander og Erik mer om rugby.

Alexander skulle videre, så vi fant Dagda. Jeg hadde vært der før, men de hadde ny øl siden sist, så det gjorde ikke noe. Før middag rakk vi enda en pub, Cloisters bar, som hadde veldig bra utvalg real ale og Swie Joo fant oss akkurat før vi måtte videre.

Alexander hadde nemlig reservert bord til middag. Vi spiste mexikansk i Edinburgh på nye Wahaca og det var skikkelig godt! Alexander og Rae var helfrelst, så jeg var litt skeptisk (som jeg alltid er når folk er frelst), men det virkelig nydelig.

Jeg spiste griseskulder i taco og reker i enchiladas og det er det beste jeg har smakt. Quesedillas med jalapeño var også veldig godt, men (for en gangs skyld) for sterk for meg.

Etter middag dro Alexander og Rae hjem for å forberede seg til neste dag og Erik, Swie Joo og jeg prøvde igjen å smake på alt på Andrew Usher & Co, bedre kjent som Ushers.

Vi kom ikke gjennom alt denne gangen, men det var allikevel en svært vellykket søndag og jeg skal spise mexikansk i Edinburgh igjen. Det er helt sikkert.

English: we spent our first day in Edinburgh drinking beer and hanging out with Alexander and Swie Joo. 

Endelig juleølsmaking hos Helge

Som jeg allerede har vist dere resultatene av, var det juleølsmaking hos Helge igjen sist helg. Ah, juleølsmaking, nesten like morsomt som rakfisklag med familien, men kanskje ikke overraskende ikke like fuktig…

Vi startet selvfølgelig med å finne fram all ølen vi skulle smake på, sortere dem alfabetisk og telle dem. Du kan nesten se gleden som strømmer fra Erik og Helge mens de sorterer ølen.

Så her står de, årets juleøl, sortert alfabetisk. Ingenting er som en juleølsmaking for å få ut din indre neat freak.

Helge hadde forespurt juleølsmaking med middag samtidig og mens vi ventet på at maten skulle bli ferdig gjorde vi siste finish på krysseskjemaet. Som dere ser er det ikke bare jeg som er statistikknerd og glad i regneark. Nerding i regneark og juleøl med venner må være den beste måten å tilbringe en lørdagskveld.

Vi lagde skinkestek, fløtegratinerte poteter og ovnsbakte grønnsaker og det ble skikkelig godt. Spesielt de fløtegratinerte potetene, gurimalla, det må vi ikke vente for lenge med å gjøre igjen.

Vi begynte å smake mens vi spiste, så det tok litt tid å spise når man både skulle skrive inn karakterer i skjemaet og på Untappd.

Vi var så heldige å få bruke det nybygde “bryggerhuset” hos Helge, for nede i kjelleren har de laget et kinorom, så vi kunne ha figurene våre på storskjerm samtidig som vi smakte. Jeg tror ikke dere forstår hvor morsomt det var, å ha en hel vegg med figurer, snakke om hva folk ga av karakterer, hvem som likte hva, snakke om trender som kommer etter hvert.

Her ser dere at vi allerede har kommet ca halvveis i ølen, pent stilt opp langs bordenden som de var. Vi har akkurat drukket Bare juleøl fra Grans og som dere vet var det ingen som likte den noe særlig.

Vil du vite hvilke juleøl du bør kjøpe fra butikken, så anbefaler jeg innlegget mitt med gjennomgangen her (Santa paws fra Brew Dog eller Nissebrygg fra Haandbryggeriet).

English: this is what a beer tasting looks like when everyone is as nerdy a me. 

Juleøl 2016 – butikkøltest 

Det er desember og det er endelig juleøl i butikkene igjen. Jula er den beste ølsesongen og den beste måten å starte den på er den årlige juleølsmakingen hos Helge. Denne gangen gjorde vi oppdateringer på storskjerm mens vi smakte og det var veldig morsomt å følge med.

image-26

Vi testet 20 forskjellige butikkøl denne gangen og var fem stykker i panelet. Vi delte én flaske av hver og når vi hadde muligheten kjøpte vi flasker. Vi hadde tre kategorier; Er den god? (grønn), Smaker den juleøl? (rød) og Er etiketten fin? (blå). Vinnerne i de tre i kategoriene kan regnes ut på flere måter (høyest gjennomsnitt, høyest median, høyest maksverdi, ja jeg er statistiker), men jeg foretrekker høyest median. Vi ga karakterer fra 1-10 og ingen av ølene fikk toppkarakter i noen kategori (hverken gjennomsnitt eller median), men her kommer vinnerne blant årets juleøl!

Den beste ølen: Brew Dog Santa paws, Haand Nissebrygg, Jacobsens Red og Nøgne Ø julekveld.

Den mest julete: Voss julagåva

Den fineste etiketten: Nordlands, Dahls og CB juleøl.

image-25

Om vi ser nærmere på hva vi syntes om juleølen er det tydelig at vi for det meste var ganske enige. Vi var enige om at Bare juleøl fra Grans og julebrygg fra Hansa var vonde, men når det kom til sur jul fra Nøgne Ø var vi veldig uenige. Noen er glade i surt øl, andre ikke.

Om du vil ha den som er både best og mest julete, så anbefaler jeg santa paws fra Brew Dog eller Nissebrygg fra Haandbryggeriet.

Det var som vanlig veldig morsomt å smake på årets juleøl, men det ble ekstra morsomt når man kunne se hva de andre syntes om ølen underveis. Selv om jeg kanskje til og med syntes det var morsomst å finne ut av hvordan vi skulle analysere dataene 😉

English: we tasted this year’s Christmas beer (winter warmers?) from the store (not Vinmonopolet) and even though none were perfect, I have some suggestions.