På fredag var vi oppe på hytta i nitiden og var klare for pølser og potetmos til kvelds, men det vi ikke visste var at Karl hadde tatt med portvin fra 1994 til oss. Men til det senere.

Vi kom opp til varm hytte, en av de største luksusene vi har. 350 kr for at Ole Gunnar kommer og fyrer opp hytta før vi kommer opp. Så verdt det å ha varm hytte og ikke -10 grader som man må jobbe med når man kommer opp.

Vi hadde planlagt kveldsmat til alle når vi hadde kommet opp, noe enkelt, godt og raskt, nemlig pølser. Ah, gode pølser og hjemmelaget potetstappe (men litt kålrabi i fordi vi ikke hadde nok poteter, men en kålrabi), så enkelt, så godt.

Vet du hva som kan gjøre en kveld med pølser og potetstappe bedre? Portvin. Vel, ikke i maten, men til maten fungerer det veldig bra. Nesten som sprudle.

Bror hadde nemlig vært så heldig å arve en portvin fra 1994. Nå, dette blir litt komplisert, men Bror er altså den eneste av sine venner som faktisk drikker portvin, så da en venn oppdaget noen gamle flasker hos sin farmor som ingen kom til å drikke, ga han dem til Bror til jul. Sånne venner kan man like!

Flasken var nok ikke ment for å oppbevares så lenge, så det var litt vanskelig å få ut korken, veldig vanskelig å få ut korken, men til slutt ble det portvin på oss. Vi drakk den til kling og Anton Berg-konfekt og anslo kvelden som svært vellykket. Ville ikke du?

English: the first evening at the cabin we had mashed potatoes and nice sausages and port from 1994 that Karl had gotten from his friend. He has some great friends.