Sommerkveld i Donostia/ San Sebastian

Lav internetthastighet i Bergen har gjort at jeg ikke har blogget så mye om Donostia/ San Sebastian som jeg hadde tenkt, men her kommer en veldig fin sommerkveld i Donostia midt i oktober.

Jeg var fin i silketopp fra Weekday, stripete bukser arvet av mamma, veske fra Michael Kors og nye skinnsandaler kjøpt i Donostia.

Vi skulle ikke langt, bare rett rundt hjørnet til Donostiarra, et av mange anbefalte steder å spise og drikke en sommerkveld i Donostia. Vi satt ute under utelysene og midt i gata og nøt livet.

Vi delte et stort langbord med mange andre, tyvlyttet på samtalene deres og gjettet på hva de handlet om. Det er liksom noe ekstra sommerlig med å sitte ute i mørket i ermeløs trøye og småspise og drikke vin.

Donostiarra er ikke et sted for pintxos, men småmat er en menneskerett i Donostia, spesielt tomat og skinke. Altså, denne tomatretten som egentlig bare er tomater skåret i store biter med olivenolje og salt, er noe av det beste som finnes. Kunne spist det for alltid. Og så kjøpte vi deilig skinke og pølse og rødvin og bare satt og nøt en sommerkveld for oss selv midt i en travel bar.

Det var vår siste kveld i Donostia og det var godt å få litt mer deilig vin fra Rioja og baskisk mat før vi dro til Portugal.

Jeg er så glad for at vi endelig kom oss til Donostia/ San Sebastian og for at det var like bra som jeg hadde trodd. Norwegian flyr direkte til Bilbo, så jeg tror vi skal klare å komme oss dit igjen 🙂

English: some summer memories from Donostia/ San Sebastian in July now that Autumn rain has taken over Bergen.

Kokotxa – Michelinstjerne i Donostia/San Sebastian

Det er på tide å snakke om Kokotxa som vi spiste på da vi var i Donostia/ San Sebastian.

Grunnen til at vi hadde lengtet etter å dra til San Sebastian var jo for å spise god mat og fordi San Sebastian har høyest tetthet av Michelinstjerner per innbygger. Derfor måtte vi prøve en av Michelinstjernene i byen når vi var der.

Vi sjekket ut alle stedene i San Sebastian og bestemte oss for Kokotxa. Det er et moderne sted oppkalt etter torskekjaker kokt i hvitløksolje, så det måtte jo bli bra. Første bordsetning var ikke før 20:30, så vi tok en øl hos Gerald først.

På Kokotxa var det ikke så mange spanjoler, som jo er litt morsomt. Men vi antar at det nok er fordi vanlige dødelige spanjoler synes det er litt dyrt. Men vi fikk smørskum og brødpinner til ventemat.

Til aperitif var det tomatsuppe med vannmelon og en liten rekekake med minireker på. Jeg har ikke sett sånne reker siden vi var på fiskemarkedet i Busan i Sør-Korea.

Det dere ser her er en Erik som er litt skeptisk til maten sin. Han spiser ikke all mulig sjømat og den neste retten var utfordrende.

Vi fikk nemlig blekksprutbein! Jeg syntes de var veldig gode og veldig fine. Det er kanskje klisje, men det er veldig vakkert med blomster i maten.

Den neste retten var en av de aller beste. Morsom, eksotisk, nyskapende, bra tekstur og deilig smak. Det var nemlig en halv krabbe som var fritert hel. Så man skulle spise hele greia. Den var sprø og knasende og det var veldig morsomt å spise en krabbe hel. Jeg fikk spise halvparten av Erik sin også 😉

Til første hovedrett fikk vi perfekt fisk. Jeg tror det var torsk. Og så var det blekksprutarm med fyll og ertestryk.

På tross av hel krabbe og perfekt fisk og at det egentlig er klisjé så var kjøttretten magisk. Den var dekket i rugaske og var ikke helt alene på tallerkenen, men mest var den bare så mør at vi stønnet hele veien gjennom.

Dessuten fikk vi den beste vinen jeg har drukket til biff noen gang. Vi var slått i bakken og nerdet masse over den med sommelieren. Dessverre er det nesten ikke noe igjen. Sukk.

Den første desserten var som en dekonstruert rullekake. Den var ikke så morsom, dessverre, men melkeis er ikke det beste jeg vet, så det er ikke så rart.

Den magiske desserten var den her. Det dere ser er lakrisbiter med sitronis i midten. Jeg elsker kombinasjonen av strukturer og temperaturer og alt. Sååå bra.

Da måltidet var over fikk vi en veldig fransk avslutning, flere bittesmå kaker. En perfekt Madeleine, sjokolade- og kaffepudding og en hasselnøtt i mørk sjokolade.

Vi avsluttet måltidet med fancy te og gikk ut i natten. Er du i Donostia/ San Sebastia så anbefaler jeg absolutt å dra innom Kokotxa. Det var skikkelig bra mat, god sørvis, masse damer som jobbet der (yay!) og midt i sentrum.

English: This summer, when we were in Donosta/ San Sebastian we went to Kokotxa. It is one of the Michelin star restaurants there and it was really good.w

Sjø og fjell i Donostia

Baskerland har både sjø og fjell og det gjelder også for Donostia (San Sebastian).

Vi hadde ikke egentlig tenkt til å gjøre så mye mer enn å være på stranda og spise deilig mat i Donostia, men vi oppdaget at en av turistattraksjonene var Jesus oppå et fjell, så da ble det både sjø og fjell den første dagen. Vi gikk fra leiligheten, over broa og bortover “strandpromenaden” som går rundt byfjellet midt i byen.

På en måte er Donostia bare sjø og fjell for byen er to strender adskilt av et lite fjell. Selv om vi ikke nødvendigvis  gå på tur når vi er på ferie så er det veldig deilig å få strukket litt på beina og fått opp pulsen litt. Spesielt når man sitter mye på tog ellers.

Det var mye fin utsikt over både sjø og fjell oppover bakkene. Vi fikk både god utsikt innover, så vi fikk sett byen og landet innafor. Men vi fikk også sett mye hav. Donostia er jo innerst i Biskayabukta og man ser rett ut til storhavet. Det er ingen øyer utenfor (det er derfor det er bra å surfe der) og derfor få båter på vannet (for hvor skal man seilie?), men det er alltid vakkert å ha litt hav å se ut på.

Det var varmt å klatre opp på fjellet, men vi ble belønnet med veldig fin utsikt til Jesus og til byen.

Jeg kan skjønne hvorfor både franskmenn og spanjoler kommer hit på sommerferie for det er både vakkert, godt vær, god mat og morsomme ting som skjer. Skal du ha flere turmuligheter i Donostia enn å gå opp fjellet kan du alltids gå langs hele den lange strandpromenaden (det rakk ikke vi) eller gå oppover langs elva. Jeg tror man kan klare å bruke mye tid i Donostia før man er lei.

English: we spent a couple of hours in Donostia walking up the city hill and admiring the view. 

Pintxos i alle regnbuens farger

Den aller viktigste grunnen til at vi dro på ferie til den Iberiske halvøy var Donostia (San Sebastian) og Pintxos.

Men lenge før vi kom til Baskerland møtte vi pintxos. Det første vi spise på ferien var faktisk pintxos i Barcelona. De ser ut som må kunstverk og er alltid kombinasjoner av smaker. Her ser dere chevre med salat og pinjekjerner, sild med ingefær, syltet paprika med krabbe og enda mer godt.

I Logroño i rioja hadde de også baskisk tapas, men her var det mer skivet sopp med saus, fleskepannekake med bare flesk, smeltet ost på kjøtt og tomatsalat. Også deilig, men ikke så utfordrende.

Pintxos er baskisk for tapas og uttales pintsjos. Pintxos kan være så mye, men vi oppdaget etter hvert at det er noen gamle kjenninger som du finner mange steder og så er det mange som gjør nye og spennende varianter også.

Ansjos med oliven og syltet chilli er for eksempel en klassiker, mens kampskjell er moderne. Selv om de som oftest består av mye sjømat, for det har de mye av i Baskerland.

Som i resten av Spania er de også glade i skinke på loff. Vi er enige i at det er en god idé 🙂

I Donostia er det pintxos over alt og vi spiste oss gjennom en liste av de beste, samlet på internett (takk, internett!). Noen hadde stort utvalg, andre hadde bare én type. Noen var moderne innredet, andre hadde ikke endret seg på mange tiår.

Til venstre ser dere torskekjaker i hvitløkssolje, til vensktre er det krabbepate, store reker og ost. Mmm, ost.

Vi fant også et sted der de ikke brukte loff, men smørdeig og alt ble mye mer luksuriøst med en gang.

Jeg spiste også blekksprutarm på loff med så store sugekopper at jeg kjente dem 😉 Erik smakte ikke på den, men den var veldig god!

En dag spiste vi pintxos til frokost også, men det var ikke så vanlig. De hadde utrolig mange gode kombinasjoner!

Tre var altfor mye mat, forresten, men de var alle veldig gode. Eggerøre og skinke og ost og nam.

Det var mer skinke enn ost, men osten var til gjengjeld veldig god.

Det beste var at man faktisk kunne smake på alt, kjøpe en av hver og et glass vin og så bare utforske. Noe var rart, noe var nesten vondt, men det meste var bare supergodt. Noen var enkle, bare sopp i hvitløk, noen var komplekse og hadde 15 ingredienser. For en som liker å smake nye ting var det himmelen.

Alt jeg kan si er dra dit og spis!

English: I had the best time eating pintxos, Basque tapas, both in Donostia/ San Sebastian and before. So much great food.