The Book of Mormon på Det Norske Teatret

Som sagt var en av de beste tingene jeg gjorde i forrige uke å se The Book of Mormon på Det Norske Teatret.

Og hvorfor var det noe av det beste som skjedde? Fordi jeg satt og lo nesten kontinuerlig gjennom hele forestillingen. The Book of Mormon ryddet bordet da den var ny på Broadway og jeg husker at jeg hørte på musikken til musikalen i 2011 etter at den vant, og selv om jeg ikke hadde noe forhold til historien var musikken veldig morsomt. Spesielt åpningslåta er veldig lett å få på hjernen.

Nå er det ikke så lett å få billetter før til sommeren eller høsten 2018, men om du er i tvil, så hør på meg: går og se den! Den er ellevill, fargesprakende, med fengende musikk og så mye humor. De går langt over grensa hele tiden, men det er nesten bare fantastisk.

The Book of Mormon balanserer hårfint på grensa til rasisme og blasfemi. Jeg synes de klarte å portrettere mormonerne på en morsom måte uten å være slemme eller usmakelige, men uganderne kom ikke unna det like bra. Jeg synes valget av aksent, karikaturene og måten de framstilte forskjellige klisjeer var over grensa. Det er noe med å sparke nedover som ikke er så fint.

Allikevel så elsker jeg referansene de har tatt med til scifi og søndagsskole. De danser utrolig bra, jeg liker kostymene, spesielt de som på ingen måte hører til hverken på mormonere eller ugandere. Jeg satt og skrattlo og jublet hele veien gjennom, selv om han ved siden av meg ikke syntes veivende peniser eller Jabba the Hut var like morsomme. Så ta kanskje ikke med deg din mest snerpete venn på The Book of Mormon, de kommer nok ikke til å like den. Men alle andre må dra, virkelig.

English: I saw The Book of Mormon at Det Norske Teatret last Friday, the Norwegian translated version, and it was hillarious and I loved it. You really should see it.

Afternoon tea på Bristol en søndag

Afternoon tea på Bristol var en veldig god idé en litt sliten dagen derpå.

Vi hadde vært på Nasjonalgalleriet og trengte en pust i bakken og da var Bristol perfekt. De har dype sofaer, god mat og er rett rundt hjørnet. Jeg tror ikke jeg har vært i Palmehaven før, men fin var den.

Vi satte oss godt til rette i sofaene og pustet ut. Det er fint med kunst dagen derpå, men man blir litt sliten.

Vi bestilte hver vår te og koste oss med litt stilletid. Palmehaven på Bristol er absolutt god for litt stille tid i palmesus.

Erik og Karen bestilte afternoon tea. Som dere kan se var smørbrødene og småkakene ypperlige, men sconesene var litt små. Scones trenger å være store, så du kan fordype deg i dem. Men den sitronsmåkaketingen var essensen av sitronterte. Ah, magisk.

Jeg var fornøyd med dagens lønsj.

Jeg var lysten på en annen klassiker, biff tartar. Jeg tror den hadde følt mer luksuriøs med fænsi brød under (brødet under var litt som kneip) og kjøttdeig som ikke var så hardt presset sammen. Men det var godt og jeg har funnet ut at jeg er en rødløk + kapers-person.

Etter tartaren var det tid for en gammel favoritt – Napoleonskake! Se så fornøyd jeg er. Det er ikke så mange som har Napoleonskake lenger, men et klassisk sted som Bristol har det, det kan du stole på.

Og som dere kan se var det en veldig bra Napoleonskake. Den var i hvert fall dobbelt så stor som de pleier å være. Det var litt lite eggekrem i kremblandingen, synes jeg, men man får kanskje spesifikke preferanser når man har spist så mye Napoleonskake som jeg har.

Som dere skjønner var Bistol ganske bra. Det var et nydelig lokale, men sørvisen var litt treig. Det var bra afternoon tea, men sconesne burde vært litt større. De er gode på gamle klassikere, men mangler en liten detalj på alt. Jeg tror nok jeg kommer til å dra dit igjen, men det blir nok om en stund. Sånn går det når man har høye forventninger og det ikke innfris helt.

English: we finally tried the afternoon tea at Bristol and it was good, but not great like I had thought it would be.

Den Franske Sal på Nasjonalgalleriet

For noen uker siden tok Erik og jeg med oss mamma på Nasjonalgalleriet og Den Franske Sal en søndag for å feire bursdagen hennes.

dsc_0258

Vi så Japanomaniautstillingen på Nasjonalgalleriet, som var nesten like fin som den på Kunstindustrimuseet, men siden det var fotoforbud der, har jeg ingen bilder derfra. Men det jeg har bilder fra er lønsjen vår etterpå i Den Franske Sal. Det var nemlig på tide med afternoon tea.

dsc_0261

Den Franske Sal er høy og dekket fra gulv til tak i grønn marmor. Den har små bord og marmorskulpturer på veggene og føles både litt kald (på grunn av all den skinnende steinen) og glansfull på en gang.

dsc_0262

Vi er ikke så tidlig oppe i min familie, så innen vi ville ha lønsj var lønsjrushet over. Flaks for oss!

dsc_0264

Mamma hadde hatt bursdag, og som alle på andre trenger hun ikke egentlig flere ting. Så da ble det en opplevelsesdag i stedet for. Jeg hadde pyntet meg og kjolen min gikk nesten i ett med veggen 🙂

dsc_0267

Det stod afternoon tea på menyen og vi bestilte et tårn til tre og en mugge med te. Erik er en frysenpinn og har på seg ullgenser og skjerf inne når jeg sitter i korte ermer 🙂

 

dsc_0269

Vi fikk to typer sandwicher. En med røkelaks, rømme, epler og agurk på rugbrød. Den var veldig god. Mmm, laks.

dsc_0270

Den andre typen var med spekeskinke, brie, deilig syltetøy og grønt. Det er ikke bare jeg som omorganiserer fine snitter, er det vel? Jeg vil jo ha litt av alle smakene i alle bitene jeg tar, ikke sant? Og så drakk jeg te med melk. Det gjør jeg bare når jeg drikker britisk te. Den er liksom litt bitter og trenger litt melk.

Husk, når du gjør afternoon tea, at du kan be om påfyll av vann uendelig. Det er bare din egen toleranse for utvannet (hø, hø) te som er grensa for hvor mye vann du kan få. Så varer kannen lenge.

dsc_0274

Halve poenget med afternoon tea er scones, men dem vi fikk i Den Franske Sal var gjennomstekt og supertørre. Jeg prøvde å spise dem med smør og blåbærsyltetøy, men det var bare fælt. Skal du hit må du helt klart først gå bort i disken og sjekke sconsene. Er de mørkebrune må du klage/ gå et annet sted. Huff.

dsc_0275

For å kompensere for sconsene kjøpte jeg er stykke sjokoladekake. Det var sånn ordentlig konfektkake og var helt perfekt.

dsc_0280

Dagens kulturelle antrekk. Nygammel vintage kjole fra UFF, ballerinapumps fra Paris 2011, gul veske også fra Paris 2011 og blått belte som fulgte med en kjole fra H&M. Burde kanskje hatt rødt på leppene for å få med alle primærfargene 😉

English: we tried the afternoon tea at Den Franske Sal, the café at Nasjonalgalleriet. The sandwiches were great, but the scones’ dry.

Film fra Sør: Kuzu

Sist jul ga Erik og jeg en tur på kino til våre respektive svigerforeldre og på torsdag løste mine foreldre ut gaven og vi så en av filmene under Film fra Sør, Kuzu.

kuzu-filmi_640 Kuzu

Filmen handler om en fattig familie i Tyrkia der sønnen endelig har blitt omskåret og om kampen for å få nok penger til å ha en stor fest i anledningens ære. Et mal skal slaktes, men det koster mye penger. Det er en storesøster (den aller beste karakteren i filmen, så bra dame) som føler seg forbigått, en far som heller vil være forelsket i en sexarbeider og en stolt mor som kjemper for å beholde æren i landsbyen.

Det er en tråd av mørk humor gjennom den ellers vakre, men nitriste filmen som virkelig redder filmen. Det er en fantastisk plot twist på slutten og vi trengte 10 minutter etter filmen for å diskutere den.

Så deilig å se film som er annerledes, der folk ikke snakker engelsk og som er filmet i et ukjent landskap.

Middagsdate med Karen

Etter en lang dag med sykling, solskinn og skriving møtte jeg Karen på Havsmak på Nationaltheatret for en ordentlig fiskemiddag. Maten var for god og samtalen for interessant til at jeg husket å ta bilde av maten, men vi fikk altså en chevice til forrett med en rotpuré og en veldig god hovedrett som jeg ikke engang husker. Ja, ja.

DSC_0426

Karen var fin i hvert fall. Og vinpakken var god.

DSC_0427

Jeg hadde på meg ny grå genser, også fra H&M, som har strikke”mønster” og som er midjekort. Beste genseren min akkurat nå.

DSC_0433

Karen bestilte sorbet til dessert.

DSC_0434

Jeg bestilte whisky sour til dessert. Den smakte nesten ikke bourbon, men jeg fikk litt mer etter at jeg sa ifra 🙂 Det er den cocktailen jeg har dilla på for tiden. Det var nesten helt tomt på Havsmak (selv om de er nevnt i Michelinguiden), så vi ble ikke sittende lenge. Vi dro heller til Fuglen for å drikke cocktails.

DSC_0435

De har alltid så rare ting og jeg husket ikke å ta bilde av menyen, men jeg kan i hvert fall si at de var gode. Jeg tror Karens smakte syrlig med litt fersken.

DSC_0438

Min hadde anissmak. Den var god.

DSC_0439

Vi skulle tidlig opp begge to, så da det begynte å blir fullt (som det alltid blir på Fuglen, så mange hipstere) syklet vi hjem. Hyggelig å være på deit med noen som kan sykle med deg helt hjem. Og en betraktelig gymøkt sånn midt på natten.

Elias mat & sånt leverer

Jeg har vært heldig og spist ute mange bra steder i vinter. Jeg har et kart der jeg har plottet inn alle spisestedene i Oslo jeg gjerne skulle prøvd og før teater for en uke siden trengte vi et sted å spise i nærheten, så da prøvde vi Elias mat & sånt.

image

image

image

Jeg spiste nydelig skrei

image

Og bakt chevre med rødbete og saltede valnøtter

image

Godt øl på tapp hadde de også

Resuranten ligger rett ved Fuglen, sikkert en god kombinasjon 🙂

Konstellasjoner på Nasja

Det er en god vinter for det ble enda en gang plass i kalenderen for litt teater. Jeg så Konstellasjoner, også et funderende stykke, men på en helt annen måte enn Vi tygger på tidens knokler. Konsellasjoner er to skuespillere som spiller alle mulige måter et forhold kan utvikle seg. Det hele starter ved deres første møte, deretter første stevnemøte og så er det noen utvalgte situasjoner i det som kunne vært livet dere, både om forholdet blir noe av eller ikke. Om de slår opp underveis, om hun får kreft, om det er godartet eller ondartet.

Stadig ser vi de samme fem-seks situasjonene om og om igjen, hele tiden litt forskjellige. Utover i stykket blir det en større sammenheng mellom dem og til slutt så henger det sammeb nsom en hovedtråd der også mange muligheter som kunne skjedd har blitt spilt.

Tosom som jeg er, gjorde dette noe med tankene mine om hva som kan skje i livet. Det handler ikke så mye om hva som skjer, men hvordan man takler det som skjer og hvordan man interagerer med andre mennesker.

Et spennende og gripenede (men også komisk til tider) stykke. Ta turen!

Cocktails på Morgenstierne

Om du ikke henger så mye på Alexander Kiellands plass så vet du kanskje ikke at det er mange bra steder der.

DSC_0525

Jeg har vært på Colonel Mustard og The Kasbah før, men en stor mangel er at jeg ennå ikke har vært på Tranen. Men forrige uke fikk jeg gjort det viktigste, nemlig drukket cocktails på Morgenstierne, som er baren i andre etasje.

DSC_0519

Det var god stemning, spennende cocktailmeny og kunnskapsrike folk bak baren. Det er litt få bord, men store grupper, så det passer nesten bedre om man er 6 stykker enn om man er 2.

DSC_0520

På en fredag blir det fort fullt og det er lite ståplasser. Anbefales for en hverdagsdrink og ikke for sent på kvelden i helgene.

DSC_0521

DSC_0522

DSC_0524

Moderne Per Gynt på Nationaltheateret

I går var jeg Nationaltheateret og så Per Gynt. Jeg har faktisk aldri lest eller sett Per Gynt før, men var spent på å se oppsetningen på Nationaltheateret som er veldig modernisert.

729x WKMdMOeeQ1JMWRIW6FD5JgcDgYvaPdXNa0PdRFfMDjxw 20140611_7747 Peer Gynt, Nationaltheatret, 2014. På bildet: Amina Sewali og Peter Baden.

Stykket er lagt til både nåtid og 80-tallet. Teksten er modernisert og temaene er moderniserte, men allikevel er handlingen veldig tro mot den tradisjonelle handlingen. All dialog er på rim, som gjør at det har noen røtter i fortiden, men så er det trykket inn nåtidige karakterer og hendelser. Siv Jensen, Erna Solberg, Olav Thon, innvandrere, Folk er Folk m.m. I tillegg problematiserer skuespillerne også underveis i stykket en del av temaene i stykket. Spesielt endrer de slutten og setter spørsmålstegn ved Solveigs todimensjonale rolle og fullstendige mangel på innhold mellom Per forlater henne og kommer tilbake 50 år senere.

Stykket var nesten på grensen til stand-up, komisk, morsomt, sparket både oppover og nedover og tok tak i nyhetsbildet. Det varte i 3 timer, men det var veldig bra.

Fuglen i Pilestredet

image-8_thumb_360x900

Jeg er veldig glad i å gå ut og ta noen cocktails, men det er ikke mange steder i Oslo som bruker energi på det, så det blir som oftest når jeg er ute og reiser. Men Fuglen er et slikt sted som legger sin stolthet i råvarer, utforming og kreativitet. Fuglen er kaffebar på dagen og cocktailbar på kvelden og hipster-hang-out hele tiden. Den er innredet gjennomført retro med tre som viktigste interiørelement. Jeg foretrekker Fuglen om kvelden, men helst før 23.00 for da er ikke ventetiden på å få cocktailen sin så lang. De lager alle cocktails fra grunnen med de beste råvarer og selv om hvilke cocktails de lager varierer, så har de alltid deilige smakskombinasjoner.

Fuglen er veldig hyggelig for noen cocktails etter middag før man skal videre på andre eventyr, men det kan ta lang tid mellom drinkene om man blir til sent på natt. Anbefales uansett på det sterkeste! Jeg var på Fuglen senest for noen uker siden, etter at jeg hadde vært på Det Norske Teateret en tur.