Hyttesommeren 2021 del 2: båtpuss og bading

Båtpuss er en nødvendighet når man har hytte på en øy. Ikke at man ha båt når man har hytte på Veierland, men det er veldig praktisk. Og har man båt, så må man også gjøre båtpuss.

Meg ved berget med mat og bagasje vi tok med på ferga og som vi bar over hele Veierland, fra fergeleiet til hytta.

Etter en uke i Knivsvik og noen dager på Killingholmen bar det til Veierland. Vi skulle bade mer, ta ut båten og besøke dem vi kjenner i Tønsbergsområdet. Vi begynte med å bade – man må gjøre det viktigste først!

Erik på vei ut på brygga, det var så deilig vann! 22 grader og bare vakkert.

Etter badet ble det båtpuss. Det passet egentlig fint at man måtte gjøre litt hver dag, for da fikk vi både badet, lest og pusset. Det er en liten båt som bor under noen graner rett ved hytta. Når man åpner hytta for sesongen ruller man båten ut, skrubber, stoffer, polerer og vasker, og så er man klar.

Praktisk å ha liten båt, så båtpuss ikke tar så lang tid og så den ikke tar så stor plass heller.

Jeg må innrømme at jeg følte meg ekstra norsk der jeg stod nede ved vannet og pusset båt og snakket med hyttenaboene som gikk forbi, på vei for å ta et bad eller å dra ut på en båttur. Forklarte barna hvorfor man stoffer båten og prøvde å unngå å bli oppspist av klegg. Badet fire ganger om dagen og løste kryssord i pausene.

Kaffekoppen og kryssordet er aldri langt unna.

Dessverre tok kameraet mitt seg en svømmetur på første turen med båten etter at vi var ferdige med båtpuss, så det ble ikke flere bilder med kameraet på hytteferien. Men det ble lønsj og middag med Chris, Knut og mormor i Larvik, vi besøkte Kristian og Silje på Tjøme og Sara og Anders i Tønsberg og så kom mamma og pappa på besøk til Veierland. Et svært innholdsrikt Veierlandbesøk, det må man si.

English: Vi travelled to Veierland to continue the swimming, reading and relaxing, but we also helped get the boat ready for the sea. Unfortunately my camera drowned on the first voyage of the season.

Veierland til unnsetning igjen

Hytta på Veierland kommer oss nå til unnsetning for femte (sjette) gang i år.

Erik, Morten og Karen på terrassen i juni.

Jeg er oppvokst uten hytter i familien (dramatisk, jeg vet), men med mye bruk av Turistforeningens hytter, hytter fra mammas jobb, hyttene til alle mamma og pappas venner og etter hvert hyttene til mine egne venner. Jeg har vokst opp med at noe av hyttegleden er å stadig komme til nye hytter der vi utforsker hytta og området og alle mulighetene. Men i år, pandemiåret 2020, så har det vært en helt utrolig luksus å få bruke hytta til Eriks foreldre på Veierland. Å komme tilbake til den samme hytta, hytta som har kommet oss til unnsetning fem ganger allerede.

Erik har hyttekontor ved kjøkkenbordet.

Først så dro vi dit mandag 20. april, da hytteforbudet ble opphevet, og vi hadde livets første hyttekontor. Vi leide bil fra Bilkollektivet og kjørte ned etter jobb på mandag. Vi hadde nesten to fulle arbeidsuker der nede, spiste lønsj ute i sola, syklet tur og sa hei til de andre hytteflyktningene. Vi var nesten alene på øya og våren var akkurat kommet igang og det var utrolig deilig å være et annet sted enn hjemme i leiligheten.

Kaffe på et skjær i solnedgangen.

En måned senere dro vi ned igjen. Pinsen var i slutten av mai og vi tok hyttekontor både fredag og tirsdag, så vi fikk nesten en uke på hytta. Nina og Kristen var også på hytta og vi fikset i hagen, tok kaffen på et skjær i solnedgangen og badet i det kalde vannet.

Det ble en skikkelig badesommer i år, selv om vannet var friskt.

Bare to uker senere var kalenderen åpen, hytta ledig og vi fikk med oss både Morten og Karen på tur. Når alle har hjemmekontor kan alle jobbe fra hytta (så lenge man har nok rom med bord, så ingen snakker i hverandres telefonmøter). Vi spiste vafler, løste kryssord, badet, spiste middag med hyttenaboene og tok det rolig.

Vi har grillet pølser fra Indre Olso Matforedlng hele våren og sommeren.

Plutselig var juni over og det var på tide med sommerferie! Og hva gjorde vi? Dro tilbake til Veierland <3 Jeg er utrolig takknemlig for at vi fikk være nesten to uker i strekk på Veierland, midt i tjukkeste juli. Vi hadde hjulpet Kristen med å seile båten ned 1,5 uke tidligere (i all slags vær), men det var utrolig deilig å være på sjøen.

Si meg, seiler De?

Veierland kom oss til unnsetning igjen, for sjette gang om man regner med seilturen ned. Jeg leste bøker, padlet Veierland rundt, badet og syklet rundt på øya. Og så planla vi oppussing av Hekkveien, fant flyttebyrå, planla salg og kjøp og flytting og alt mulig rart. Med så mange ting som måtte planlegges og tas stilling til var det utrolig deilig å bare være på hytta.

Gleder meg til å ha denne utsikten fra kjøkkenbordet igjen.

Og nå skal vi tilbake til Veierland enda en gang. Vi skal i bryllup i oktober og har fått lov til å ta våre ti dager i karantene på Veierland. Vi har bestilt mat fra Kolonial.no og prøver å forberede oss på 10 grader kaldere vær. Det er to måneder siden vi var der sist og jeg gleder meg til å være nære havet og til stillheten.

English: This is my ode to my in law’s cabin at Veierland, that has been our place of refuge this year. And which will be our place of quarantine when we go to Norway on Sunday, before our friend’s wedding in two weeks.

Hyttekontor på Veierland

Da hytteforbudet ble opphevet booket vi en bilkollektivetbil, lagde middagsliste for en uke og dro til Veierland for hyttekontor.

Utsikten fra fergekaia i Tenvik.

Det var ganske rart å reise hjemmefra og jeg var ikke sikker på om jeg egentlig syntes det var greit å dra på hytta umiddelbart etter at hytteforbudet var opphevet. Men vi har ikke vært syke eller hatt et eneste symptom og vi passet på å handle hjemme på Grünerløkka og dra rett til hytta.

Glade hyttekontorister på ferga.

Vi tok siste ferga over (for de lokalkjente så ser dere at det er feil ferge, MS Jutøya hadde sin årlige puss den uka) og gikk over øya med alt vi trengte for en uke med hyttekontor. Vi hadde laget middagsliste for en uke, hadde med all mat (og vin) vi trengte og var klare for en uke eller to med hyttekontor.

Skriver dagbok i morgensola og ser ut over vannet.

Det var ikke mange folk på øya midt i uka, i april, i koronatider, så annet enn at datteren til hyttenaboen også var her, så så vi knapt en levende sjel de første dagene. Vi satt på hver vår side av kjøkkenbordet og jobbet (jeg med PMP-sertifisering, Erik kontinuerlig i møter), spiste lønsj ute i sola, hørte på fuglekvitteret og spiste påskegodt og så på krim på kvelden.

Stolt baker etter første forsøk med eltefritt brød på hytta.

Vi bakte eltefritt brød, leste bok i sola på ettermiddagen og nøt solnedgangen over vannet. Jeg har vært fylt av en sånn utrolig ro mens vi har vært her, nesten vanskelig å kommunisere hvor avslappet jeg har vært.

På vei rundt Veierland på sykkel.

Jeg har gjort yoga i sola en dag og vi syklet rundt Veierland for å få litt luft, gå ut med søppel og spise lønsj på lørdag. Da var begge serveringsstedene på øya åpne, så vi rakk innom både Villa Veierland (fænsi lønsj og mer kaffe) og Dagros (kringle og øl). Det var morsomt å utforske øya, sykle hver eneste stikkvei og diskutere hyttearkitektur og livet.

Nå er hyttekontor snart over, jeg har signert arbeidskontrakt i Forskningsrådet og begynner på mandag. I begynnelsen skal jeg jobbe hjemmefra og fra Lysaker, men når Belgia åpner igjen så flytter jeg. Jeg er veldig takknemlig for disse 12 dagene på Veierland, på at jeg fikk lese bok på terrassen i sola og kjenne på sommerferiefølelsen før neste kapittel.

English: I have spent the last two weeks at our summer cabin at Veierland and it has been perfect. Quiet, sun, getting things done, signing a new work contract at the Research Council of Norway and prefaring for the next phase.

Å seile fra Frognerkilen til Veierland

Det siste vi gjorde før vi dro på ferie var å seile båten ned til Veierland sammen med Kristen.

Kristen har en Halberg-Rassy missil 2 på 24 fot fra 1977, så ikke en stor eller ny båt, men veldig fin å seile. Til vanlig bor den i Frognerkilen, men annenhver sommer seiler han den ned til Veierland. Og i år fikk vi være med og seile!

Vi startet turen etter jobb på fredag og hadde planlagt å stoppe og sove ca ved Drøbaksundet på veien.

Jeg elsker å seile, men får gjort det altfor sjelden, så jeg gledet meg masse til tur. Jeg har ikke seilt så stor båt som dette så ofte, men størrelsen spiller ikke så stor rolle for meg, det er ikke hvor fort det går, men hvor fort det føles som er viktig.

Det var nydelig vær og nok vind til å seile, så vi fikk en veldig fin første dag. Jeg var så heldig å få styre hele dagen og koste meg glugg i hjel.

Erik syntes heldigvis at det var fint å være lettmatros og byssegutt, så jeg fikk holde i roret.

Middagen ble spist i fart med solnedgangen i ryggen. Så vakkert og så godt.

Sommernatt på fjorden er ikke det verste som kan skje midt i juli.

Etter å ha lagt til kai ble det øl og snop på svaberget og en tidlig kveld.

Neste morgen våknet vi av at Kristen kastet loss kl 8 og frokosten ble inntatt på blikkstille vann.

Jeg fikk meg også et morgenbad i solskinnet i helt ny badedrakt. Ser dere stripene?

Det var stille helt til vi var forbi Jeløya. Da blåste det opp og vi seilte hele veien over fjorden og forbi Bastøy i ett slag. Veldig kult å få styre hele andre dagen også!

Det var mye sjø og vind fra dårlig retning, så det tok tid å seile, men det var nydelig å ha to dager på fjorden. Jeg gleder meg til neste gang!

English:the weekend before we left for Spain we helped my father in law sail his boat to the summer house. I love sailing and had the best time, especially since I was allowed to steer the whole trip.

Padle kajakk alene

En av tingene jeg virkelig gledet meg til å gjøre på Veierland var å padle kajakk. Jeg ble forelsket i kajakkpadling som liten på kanotur med familien min og alle speidervennene deres.

Jeg fikk min blå kajakk i konfirmasjonsgave og den har bodd i garasjen på Bekkestua siden. Det har blitt lite kajakkpadling siden jeg begynte å studere, men det er bare på grunn av logistikk. Jeg er fremdeles veldig glad i det.

DSC_0090

Men jeg fikk nå endelig sjansen til å padle kajakk igjen og jeg gledet meg veldig. Jeg fant fram de vanntette pakkeposene, handlet mat for en uke og pakket kajakken. Det var plass til mer, helt fint. Men skulle jeg sovet ute hadde det nok blitt trangt. Det er også praktisk å ha liten skostørrelse, så skoene passer både i pakkeposene og i skottene. Men er du dårlig på å pakke lett er det ikke like lett å dra på tur med kajakk.

DSC_0091

Etter å ha fått en gigantisk vannblemme da vi hjalp til med stubbene på Veierland tok jeg med meg sykkelhanskene mine for å padle i. Lurt å være forberedt, tenkte jeg. I tillegg fant jeg fram min vanntette kartmappe fra Ortlieb (den er dødsbra) for å ha sjøkartet i. Jeg fikk kartene for området rundt Veierland i gave av Erik for et år eller to siden og de var veldig gode å ha nå.

DSC_0095

I tillegg til hansker hadde jeg hatt og solbriller. Veldig passende anledning for kapteinhatten min, forresten. Her ser du en fornøyd Ingeborg som akkurat har padlet over til øya på 28 minutter, bare dobbelt så lenge som det tar med den lille båten de har på hytta. Veldig tilfredsstillende.

DSC_0097

Etter tre turer alene i kajakken må jeg si at det absolutt ga mersmak og det skal ikke være lenge til jeg gjør det igjen. Ah, ingenting er så riktig som å være på vannet i solskinnet om sommeren.

English: Kayaking alone in the summer is the best. Even though it has been a while since I went kayaking I loved my trips.

En uke for ro i sjela

Som jeg sa tok jeg en uke på Veierland for å få ro i sjela. Det har vært et tungt år med mye jobb og til slutt sa det stopp. Etter å ha brukt noen uker på å se på PC-skjermen min mer enn å jobbe bestemte jeg meg for å endelig ta litt fri.

DSC_0089

Jeg fikk låne hytta på Veierland, plukket opp kajakken min på Bekkestua og kjørte til Svelvikstranda camping på Tjøme. Det var nydelig vær og jeg gledet meg til å komme meg på fjorden.

DSC_0092

Det var deiligere enn jeg hadde trodd å være alene. Alene på vannet, i båten min. Alene i hagen, naken med bok. Alene på øya, bare fuglene og meg. Alene på hytta, de store vide vinduene og utsikten av furu og vann.

DSC_0096

Etter å ha bodd innpakket i plast, med uendelig bråk og folk utenfor vinduene mine var det deiligere enn jeg hadde forutsett. Jeg brukte mye tid på å bare være. Sove til jeg var uthvilt, spise når jeg var sulten, bruke så lang tid jeg ville på å komme ut i vannet da jeg badet, padle så sakte jeg gadd rundt øya.

Jeg tror ikke jeg har vært så mye alene, egentlig. Jeg har aldri bodd alene og jeg har aldri reist alene. Jeg har vært på hyttetur alene en gang tidligere, i Trondheim, men det var bare en helg. Og da gjorde jeg det ikke fordi jeg trengte luft, tror jeg. Det er rart hvordan jeg har vært trist fordi jeg har vært så mye alene det siste året, og så til slutt trengte jeg å være alene fordi jeg var så sliten.

DSC_0100

Det var i hvert fall virkelig godt med en uke på hytta og det ga meg ro i sjela. Brun ble jeg også 😉 Ikke at en uke var nok. Det er to uker siden jeg var på Veierland og jeg har ikke jobbet siden.

English: I took some emergency time off because I was exhausted and went to Veierland to unwind. It was really good for me. 

En pustepause

Det er mandag og en ny uke allerede. Her på bloggen har det vært stille, men jeg håper dere har brukt all deres tid ute i sola, så dere ikke har merket det så godt. Jeg trengte å ta en pustepause fra verden og dro alene til hytta på Veierland.

image

Jeg plukket opp kajakken min hjemme hos mamma og pappa og spente den på taket. Jeg har alltid trodd at det ikke skulle gå, men det gikk lett som en plett.

Så kjørte jeg til Tjøme, handlet mat for en uke og padlet over til øya.

image

Det var nydelig å være helt alene. Det var helt stille og jeg så ikke en levende sjel de tre første dagene. Jeg leste, så på Netflix, spiste, solte meg, badet, padlet og sov.

image

Jeg nøt utsikten og fuglesangen, solnedgangene, det nydelige været og å få ha stillhet og ro. Selv om jeg har følt meg litt ensom og alene det siste året så har det også vært mye press og lite fri.

Det var utrolig godt å ta en uke for å rekke å puste litt, men nå skal jeg tilbake og jeg vet ikke om alt har blitt bedre. Det vil tiden vise.

English: I took a week off and went alone to Veierland. I have spent the week relaxing in the sun in all the ways I like, but now I have to go back to my life and see if I can keep going.

Einball, toball og to furustubber

Da vi var på Veierland hjalp vi til med å få ut to furustubber. Det var to store furutrær som holdt på å løfte hytta og etter at trærne var felt stod det to store furustubber igjen. Og disse to trestubbene skulle vi hjelpe til med å fjerne. Vi hjalp til, men vi fikk ikke ut rota, akkurat som i sangen.

DSC_0146

Vi startet med å grave ut røttene rundt stubbene. Vi hadde egentlig bare en motorsag til å få opp stubbene og ingenting er så dumt for et motorsagkjede som jord og stein, så da måtte vi grave fram røttene så vi kunne sage dem.

DSC_0155

Vi begynte med stor hakke og stor spade så vi fikk vekk gresset og jorda. Det var en god styrkeøkt, da. Ingenting er som å bruke hakke og spade ute i sola og kjenne at musklene du trener på treningsstudio hjelper deg “i virkeligheten” også. Men vi holdt ikke på lenge før det ble tydelig at det ikke egentlig var noe jord, bare røtter og svaberg.

DSC_0159

Så etter hvert måtte til pers med små spader for å få fram røttene. Det var overraskende mye arbeid. På tross av at det ikke var et stort område ble det noen trillebårlass med jord. Og på en tomt som den ved hytta, var det egentlig ganske greit å fylle opp noen steder med litt mer jord.

DSC_0167

Til slutt kom Kristen fram med motorsagen og begynte på stubbene. Vi rakk ikke å få dem helt bort, men det var en deilig dag i sola og jeg ble solbrent på skuldrene 🙂 I helga var det grått, men jeg gleder meg til mer sol og mer utearbeid.

English: two weeks ago, when we were at Veierland, we helped getting rid of two tre stumps. It was hard work, super nice to be out in the sunshine and we didn’t manage to get rid of the whole thing, but we tried.

Veien til Veierland

Da vi var på Veierland sist helg kjørte vi ned med Dolly og tok ferga ut til øya. Da fikk jeg endelig sett litt mer av øya og jeg tenkte å vise dere hvor vakkert det kan være å komme seg steder.

DSC_0100

For å komme seg til Veierland uten egen båt må man ta ferga fra Tenvikbrygga. Den går en gang i timen, koster 45 kr per person og bruker ca 20 min til vårt stopp. Vi tok siste ferga og det var nydelig solnedgang på gang på vei ut.

DSC_0105

Flatt hav, sol, måker og nydelig lys.

DSC_0109

Det var deilig å få en tur på vannet etter en lang dag på kontoret, sommervarme og en lang tur i Dolly i sola. Det er godt å se litt horisont og kjenne på havlukta.

DSC_0110

Første stopp på Veierland er der de fleste går av. Der står trillebårer og firehjulinger og venter på hytteeierne hele sommeren og det er ikke langt til Dagros eller kirka.

DSC_0113

På vårt stopp var det bare oss og en til som gikk av. Her var det enda flere trillebårer på rekke, alle pent merket med familiens navn, alle ganske værbitte, men klare til dyst.

DSC_0115

Vi hadde alt vi trengte på ryggen og trasket innover øya, forbi veikryss..

DSC_0116

.. og sauer. Det var flere helt ferske lam som var ute på enga og Erik ble helt trollbundet.

DSC_0119

Det var en vakker tur over øya, men nydelige hytter i nydelige hager. Dessuten virker det som om folk feller litt trær igjen, så det ikke er så mørkt og dystert over alt, det er fint å se.

DSC_0121

English: I think the trip itself out to Erik’s family’s cabin is so nice, with the ferry and walking across the island.

Sykkeltur i sommervær i mai

I helga var vi på Veierland igjen og været var så nydelig at det var helt nødvendig med en sykkeltur i det nydelige sommerværet. Jeg har vært på hytta noen ganger før, men aldri vært rundt på øya, så det var også en god anledning til å få orientert meg litt. Når man alltid ankommer direkte til brygga er det ikke godt å vite hva som er rett bak hytta, egentlig.

DSC_0212

Så vi kledde oss etter vær og føre. Bikini til meg, hatt til oss begge, jeg må beskytte skillen og Erik måtte beskytte nakken.

DSC_0215

Så bar det av gårde! Ingenting er så nusselig som å sykle med stråhatt nedover en gresskledd vei.

DSC_0221

Det var utrolig deilig å sykle og så vakkert på Veierland. Så mange nusselige hus, nydelige hager, vakre blomster og gamle trær. Ingen bratte bakker, bare deilig pedaling. Spesielt når man kan sykle i sandaler og bikini. Ah, sommer!

DSC_0222

Vi syklet fra hytta og opp langs øya til fergeleiet lengst nord. Vi tok gruppebilde som seg hør og bør. Det er øysykler på Veierland og alle har en tralle eller trillebår ved fergeleiet som de bruker til å trille mat og varer. Er så koselig med øysamfunn der alle har hver sin trillebår.

DSC_0227

Vi syklet forbi kirka, sveitservillaer, sauer, til velhuset, postkontoret og stoppet ved Dagros, den lokale pøbben, restauranten og scenen på Veierland. Der tok vi en øl, satt i sola, spiste pizza til lønsj og syklet tilbake til hytta. Det var så deilig å sykle sånn i sommervarmen. Jeg håper vi får gjort det mer i sommer.

English: this weekend, while we were at Veierland, we went for a bike ride around the island and it was just lovely.

En sommerhelg på Veierland

Uka som gikk gjorde jeg masse fint. Jeg kom hjem fra Irland, var på middag hos Tina og Jeevan, hjalp Silje og Kristian å flytte, hadde portvinskveld hos Ola, hadde en nydelig sommerhelg på Veierland og avsluttet med middag hos Sara i Tønsberg. Det kommer mer bilder etter hvert, men først tre raske mobilbilder fra helga.

image

Vi kjørte ned i Dolly på søndag, etter en dag på kontoret. Det var så varmt at vi var i shorts og t-skjorte helt til sent på kvelden. Gir ekstra sommerfølelse å kjøre Dolly i sola. Da vi var nesten framme stoppet vi og kjøpte kryssord, som vi koste oss med på hytta.

image

Vi hjelp til med å fjerne to store stubber i hagen, men all annen tid hang vi over kryssordet. Spesielt Eriks mor syntes det var veldig morsomt. Vi har en greie for kyssord akkurat nå, perfekt til hyttetur, rolige kvelder hjemme.

I løpet av helga ble det sene kvelder på terrassen, grilling, sykkeltur rundt øya, is på Dagros, mye solbrent hud etter en lang dag i hagen med rota (Gubben og Gamla lå og dro, og ikke fikk opp rota. Hadde de hatt han Einbal her, så hadde de fått opp rota…), kryssord i solveggen, evigheter med hvitveis og blikkstille hav.

image

Jeg gleder meg til å dra tilbake til hytta i løpet av sommeren!

English: last week was very good, especially the summer weekend we had at Veierland with Erik’s parents. We tried to remove the tree stub, but there is still a lot left. 

Pre-sykkeltur sykkeltur

Nå er det bare fire dager til vi reiser til Skottland på sykkeltur! Det har blitt færre sykkelturer på meg de siste årene, på grunn av mye reising, men i år er det dags igjen. Nytt av året er at Erik skal bli med oss på tur og jeg gleder meg til å være på familieferie sammen med ham. Sist vi var på sykkeltur savnet jeg ham masse og snakket med ham hver kveld, så det er like greit at han blir med 😉

Men Erik har aldri vært på sykkeltur over mange dager og vi tenkte derfor det var lurt å øve litt. Han har jo aller best kondis av oss fem som skal reise, men det er litt annerledes å leve i sykkelvesker og å passe på sitt eget kjøretøy. Så vi bestemte at vi skulle sykle til hytta i helga. Vi hadde bestemt oss for å dra på hytteturturné i Tønsbergtraktene og nå som Erik har ansattbillett på toget er det veldig rimelig å toge til hytta.

20140704_201556

Reiseruta var som følger:

Fredag

  • pakke sykler på Carl Berner og ta t-banen til Oslo S (sykler går gratis på banen utenfor rushtiden)
  • ta toget til Tønsberg
  • sykle fra Tønsberg til Glenne camping (16 km)
  • bli hentet av faren til Erik og kjørt med båt til hytta på Veierland

Lørdag

  • bli kjørt tilbake til syklene på Glenne camping
  • sykle til Siljes hytte på Verdens Ende (9 km)

Søndag hadde Erik egentlig tenkt at vi skulle sykle tilbake, men jeg syntes det ble litt langt og så ble han litt forkjøla, så vi fikk skyss sammen med syklene tilbake til Tønsberg. Men det var veldig fint å sykle utover Nøtterøy og Tjøme og nesten sammenhengende gang- og sykkelvei helt ut. Anbefales!

20140704_201601

Jeg har helt elendig kondis og ser derfor litt gretten og sliten ut her på toppen av brua ved Kjøpmannsskjær. Heldigvis er Erik glad i meg uansett. Jeg gruer meg til alle oppoverbakkene i Skottland, men trøster meg med at Bror sikkert er i like dårlig form som jeg…

20140704_201627

20140704_204313

Erik ville ikke la hjelmen sin bli igjen med sykkelen fredag, så han kjørte dobbel sikkerhet i båten til og fra hytta 😛