Fyrverkeri til ære for oss og karnevalet

Posted on 19/09/2016 by Ingeborg

Den uka vi var i La Grande-Motte var det karneval og hele uke ble avsluttet med stort fyrverkeri den siste søndagen vi var der.

Fyrverkeriet var satt opp ute i vannet så man kunne stå langs hele strandpromenaden og se på det. Vi var helt ytterst ved yacht cluben, så vi hadde god utsikt til herlighetene. Det hele er betalt for av byen og skjer hvert eneste år. Heldigvis hadde vi begynt tidlig med middagen, så vi rakk ut for å se på fyrverkeriet.

Fyrverkeriet holdt på i sikkert 20 minutter, kanskje en halvtime og var komponert til musikk. Vi stod dessverre litt langt unna musikken, så vi hørte den ikke så godt, men det var nydelig å bare stå der og nyte kunsten.

Det er nesten ingenting jeg liker så godt som fyrverkeri, det har jeg jo fortalt om her på bloggen før. Dessverre koster det masse penger og kommer egentlig bare én gang i året i Norge.

Men se så storslott det var. Dette var det siste crecendoet (høye avslutningen for dere ikke-musikere) og det var så mange vakre former, lys og det var så vakkert satt sammen.

Jeg liker helt klart de store, fargerike ballene best, men gull og glitter klarer seg også ganske så bra.

Etter en lang dag med akvarium, lønsj på stranda, bad og skalldyrtårn var fyrverkeri den perfekte avslutningen på både dagen og uka vår i Frankrike.

Alt jeg kan si er tusen takk til Karens foreldre som lot oss få komme på besøk og til Karen som var perfekt vert, guide og oversetter hele uka. Jeg håper vi kan komme tilbake.

English: our last night in La Grande-Motte ended with spectacular fireworks.

Skalldyrtårn og siste kvelden i Frankrike

Posted on 17/09/2016 by Ingeborg

Den siste kvelden i La Grande-Motte dro vi på yacht club de La Grande-Motte og spiste deres aller største skalldyrtårn.

Det var “white party” på klubben den dagen, men det var bare Karen som kom korrekt antrukket. Jeg hadde pakket et ordentlig pent antrekk, men hvitt var det ikke. Den asymmetriske kjolen har jeg arvet av svigermor og er perfekt i varme klimaer. Stroppesandalene er fra United Nude (tre år siden) og beltet Dolce & Gabbana (åtte år siden). Perlene var det eneste hvite 🙂

Målet for kvelden (i hvert fall for Karen og meg) var skalldyrtårn og etter en grundig lesing av menyen fant vi ut at bare det største var best.

Det var tre etasjer og på den nederste fikk vi 24 østers, kreps, snegler og reker. Det var egentlig østersene som gjorde forskjellen på den største (og hummeren) og den rett under og jeg tror jeg kunne klart meg med halvparten så mange, men det var veldig morsomt å bestille den aller største.

I den midterste etasjen var det vongoleskjell, blåskjell, reker, både tårnsnegler og sånn piggete snegler og flere kreps. Rå blåskjell var virkelig ikke min greie, men de var også det eneste jeg ikke syntes var godt i tårnet vårt. Krepsene derimot var utrolig gode. Mmmm, kreps. Lurer på om jeg burde valfarte til Sverige for å oppleve kräftskiva som jo er krepsefest. Så god idé.

Den øverste etasjen var luksusetasjen. Her var det en hel ~~gigantisk~~ krabbe, verdens største hummer og enda flere kreps og reker. Som dere ser var det litt av et kunstverk. Hummer lent mot krabben som holder kreps i klørne. Nesten litt som sushi på en måte, rå sjømat der presentasjonen er halve opplevelsen.

Skalldyrtårn i solnedgang, hva kan vel være vakrere?

Dette er Karen som står oppreist for å dele opp kunstverket, så massivt var tårnet. Det hele var bare en surrealistisk opplevelse.

Sjakktrekk å ikke ha hvit kjole når man spiser med hendene og knekker opp gigantisk klør så det spruter over alt. Dette er grunnen til at dyre restauranter har store tøyservietter, de må dekke hele deg når du spiser dyr grisemat.

Isen som maten lå på smeltet utrolig fort og rant ned i tallerkenene våre (vi satt dem lagelig til, ellers hadde det rent ned på bordet og rett i fanget på oss). Så med en gang vi kunne flyttet vi maten ned på færre fat og fikk dem til å rydde tårnet litt. Så fornøyd ser mat ut når man har spist sjømat i tre timer, forresten. Jeg hadde skrukkete fingre resten av kvelden også, sånn går det når du spiser med fingrene…

Dette var alt som ble igjen av skalldyrtårnet vårt. Syv blåskjell, ni tårnsnegl, tolv piggete snegl. To damer, ett tårn, en veldig imponert servitør.

Hele middagen kostet meg 90 €, det vil si inkludert vin og avec, noe jeg ikke synes er veldig dyrt. I Oslo koster jo en østers 100 kr på restaurant, så bare 12 østers hadde kostet meg mer enn hele middagen til sammen. Tusen takk til Karen for at hun var med å dele et tårn med meg og til Kelly, Morten og Erik som lot oss få gasse oss med tårnet og ikke egentlig være godt middagsselskap…

English: the last night in La Grande-Motte Karen and I had the deluxe seafood tower and it was the most amazing thing.

Siste lønsj på stranda

Posted on 15/09/2016 by Ingeborg

Den siste dagen, etter akvariet, spiste vi lønsj på stranda og tok en dukkert før vi dro hjem for en siste, episk, Fransk middag.

Fra akvariet gikk vi bare rett ned til stranda (sikkert 100 meter) og fant en liten restaurant. Den lå fire solsenglengder fra vannet og hadde skygge og det var alt vi trengte.

På tross av litt slumsete sørvis fikk vi etter hvert maten. Salatene deres var monsterstore. Dette var en skalldyrsalat og det var både to store stykker fisk, kreps og et fjell med salat.

Jeg bestilte salat med skinke og gåselever (sånn er det på strandsjapper i Frankrike, de har gåselever og ekte champagne på menyen) og det var så stor at jeg faktisk ikke orket å spise den opp. Tror jeg aldri har blitt så mett på salat før.

Det beste franskmennene har funnet opp (tror jeg, i hvert fall på topp 10-lista) er café gourmand. Det er en espresso med noen små munnfuller med kake. Perfekt dessert når man ikke vil ha en stor dessert, bare noen få munnfuller. Så får man litt kake, en makron, is og pudding/panacotta og er forsynt.

Kaptein Korme koste seg på stranda, stappmett på salat. Litt random, men: jeg ga fort opp BH i Frankrike. Det er varmt og svett og klamt, du orker uansett ikke å hoppe og sprette rundt så mye og Frankrike har alltid vært kjent for frilynt puppe-policy (selv om burkinidebatten i sommer har satt det hele litt på kanten), så jeg syntes at det bare var rett og rimelig. Selv om det egentlig var svært få som var toppløse på stranda. Det var for det meste meg og damer på 45+.

Etter lønsj på stranda tok vi en dukkert, det vil si gikk 150 meter ut så vi ble våte på skuldrene og så kjørte vi hjem for å spise middag. Jeg skulle gjerne bare levd i La Grande-Motte, spist ferskt brød, god ost, hengt på stranda og lest bøker. Livet, altså.

English: nothing beats lunch on the beach and a swim before you head home. And we had the most massive salads I have ever seen.

En dag i akvariet!

Posted on 14/09/2016 by Ingeborg

Er det noe jeg ikke helt klarer å motstå så er det en dag i akvariet. Jeg elsker å kunne se fiskene helt nært og å kunne reise verden rundt uten å flytte meg.

De hadde fine treskulpturer utenfor, så det ble nytt bandbilde. Akvariet Seaquarium, har spesialisert seg på haier, så det gledet vi oss til å se. Det er jo egentlig slemt å holde ville dyr fanget, men fisk har ikke like vondt av å bli sperret inne som dyr i zoologiske hager og fisk er så mye vanskeligere å se i naturen, så jeg synes det går greit.

Det første vi så der inne var tanker med sjødyr fra Middelhavet. Det er så utrolig annerledes i Middelhavet enn langs norskekysten og kanskje ekstra spennende for meg som allerede kan så mye.

Denne skumle her er en murene. Det er en ål som lever rundt hele jorda, men for det meste i varmt vann. Er den ikke kul?

De hadde også montere med fine koraller og anemoner. Vet dere at de også er dyr? Det er noen av de eldste og enkleste dyrene på jorda. Svamper er de eldste dyra om dere lurte.

Så var det en monter med rare tynne fisk som så ut som slanger og som sto i sanda og veivet som gress.

Og flate fisk som også prøvde å se ut som gress. Vet dere hvorfor den stripete fisken har en sort prikk på finnen? Det er for at det skal se ut som et øye, så det ser ut som den er “så stor mellom øya” og derfor mye større og skumlere enn den er. Det er også vanlig å se på vingene til sommerfugler.

De hadde et basseng man kunne gå under og se opp skilpadder og haier. Skilpadder er jo ikke fisk, men intelligente dyr som lever i de store, frie vannmassene og det var ikke vanskelig å se på dem at de hadde det fælt 🙁 Tror ikke haiene hadde det så fint de heller, de lever jo også på store områder, men ja. Huff.

Vil du se skilpadder bør du dykke eller snorkle der de bor. Er best det. En dag i akvariet bør ikke være nok.

Det var et annet stort akvarie med haier også, men jeg synes de store fiskene var kulere. Se på denne svære greia.Sikkert 1,5 meter lang og veier nok flere hundre kilo. De haiene som ligger på sanda der nede kaller sykehaier, jeg vet ikke helt hvorfor. Men de likte visstnok å ligge stille og sove hele dagen.

Jeg elsker mønstrene på denne, kanskje det skal se ut som mønstrene på koraller?

Det var et lite plaskebasseng der man kunne ta på noen veldig små haier også. De var kjemperu å ta på. Det var noen som sto og passet på at man ikke tok for hardt eller mye på dem, det var bra.

🙂 Erik fant en veldig fin bamse. Den fikk ikke bli med oss hjem, men det er mulig vi må komme tilbake til den en senere gang…

Liker du å dra i akvarier? Nå har jeg vært i Bergen, i Skagen, i Sør-Korea og Frankrike. Og snorklet i Australia og Thailand.

English: we went to the aquarium and I had a great time, even though it shouldn’t be allowed to keep turtles in aquariums.

Sommerkveld på balkongen

Posted on 13/09/2016 by Ingeborg

I et land med så mye god mat som Frankrike må man innimellom bruke en sommerkveld på balkongen for å kunne nyte alt.

Etter en dag ute i sola på båttur fant Karen, Erik og jeg en Super-U og kjøpte alt det deilige vi kunne finne til middag. Ingenting er riktigere enn å sitte ute på balkongen og grille i solnedgangen mens temperaturen endelig blir behagelig.

Det var så utrolig godt utvalg på supermarkedene i Frankrike at vi visste ikke hvor vi skulle gjøre av oss. Det var doble fullhøydekjøleskap for storfe, lam, kalv, kylling, ja alt mulig rart. Fiskedisken var så lang og hadde så mange typer sjømat og vi brukte 10 minutter der bare for å finne ut hva alt var. Så utrolig mye deilig.

Vi endte med tre typer kjøtt til grilling (det er vanskelig å velge når det er så mye å velge mellom), grillet aubergine, grillet sopp, ovnsbakte poteter og frisk salat med fetaost, vannmelon og aprikoser, med tre sorter “sauser” til (hummus, tapenade og aioli). Nam, nam, nam.

Det eneste riktige til et slikt måltid er spudle selvfølgelig. Vi hadde kjøpt mange forskjellige flasker på Carrefour noen dager tidligere og nøt hvordan man kan få skikkelig god sprudle for 6-8 € i Frankrike. Det landet der, altså.

Vi hadde også gått innom bakeriet og kjøpt et assotert utvalg av franske småkaker til dessert. Fruktterten ser most ut fordi alle kakene ble transportert på sykkel hjem, en tur som tok 25 min på litt humpete vei. Men de andre klarte seg bra og alle kakene smakte veldig godt. Men det var helt klart nok med én kake.

Etter maten fant vi fra Bohnansa, et veldig morsomt kortspill der man skal gro ulike bønnetyper for å tjene penger. Det morsomme er egentlig at det er veldig mye kjøpslåing, overbying, bilaterale- eller trilaterale avtaler og annet morsomt.

Kelly har jobbet i finans så selv om hun ikke hadde spilt spillet før, skjønte hun raskt opplegget 🙂 Vi hadde det veldig morsomt alle sammen. Og slik var en sommerkveld på balkongen i Frankrike, grill, sprudle, kake, portvin og spill.

English: one night in France we just BBQed on the balcony, has sparkly wine and enjoyed ourselves.

Båttur på kanalene

Posted on 10/09/2016 by Ingeborg

Etter en lang dag med utflukt tok vi en dag med båttur på kanalene innenfor Le Grau-du-Roi.

Det er et kjempestort flatt våtmarksområde som de har drevet med i hundrevis av år og det går kanaler over alt. Vi hadde valgt den lange turen og skulle få en fin runde og se litt natur.

Jeg hadde vært taktisk og valgt bredbremmet hatt og lys og lett kjole.

Vi tøffet under lave broer og forbi både store og små sluser. Veldig svære greier når landskapet er helt flatt.

Dette er festningsveggen i Aigues-Mortes. Det er en gammel by som ved tidens og elvas hjelp har flyttet seg lenger og lenger fra havet. Så nå ligger den litt inn i landet, bare knyttet til havet med kanaler. Og så er Le Grau-du-Roi blitt havnebyen til Aigues-Mortes. Det var absolutt et bra sted å dra på båttur til og der var tydelig at mange hadde egne båter der også.

Vi kjørte også forbi masse flamingoer, men vi kom aldri nærmere enn dette. Det er nemlig masse ville flamingoer der hvor Karen har hytte og det var veldig morsomt å se dem i virkeligheten. De er ikke den samme superrosa varianten som de har andre steder, men når de flakset kunne du se at de var rosa under vingene. Veldig morsomt.

Vi kjørte også forbi et saltverk på båtturen vår. Det salte havet, store flate landskapet og evinnelige varmen er perfekt for å lage salt. Rikdommen til Aigues-Mortes kom fra saltproduksjon faktisk, så det er et luksusprodukt de har hold på med lenge. Bra salt var det også 🙂

Etter turen måtte vi ha en dukkert før vi syklet hjem. Jo flere dukkerter på en dag, jo bedre sommerdag har det vært, vet du 🙂

English: the next day we went out on a boattrip to discover the area and spend some time on the canals. A very nice day.

Pont du Gard i solnedgang

Posted on 09/09/2016 by Ingeborg

Etter en lang dag med romerske byggverk og vinsmaking avsluttet vi med Pont du Gard, en treetasjers akvedukt.

Det begynte endelig å bli svalt og vi tok oss en liten matbit mens vi gikk bort til akvedukten. Det var et kjempestort besøkssenter og greier, men det var åpent til kl 23, så da vi var der sent på ettermiddagen var det ingen der.

Pont du Gard så ikke så verst ut i solnedgang, må jeg si. Tenk at noe så massivt er 2000 år gammelt.

Jeg er ikke egentlig imponert over det på en sånn “tenk at Romerne klarte noe sånt”-måte, for de fikk til så utrolig mye, nei jeg er imponert over at de har klart å holde på akvedukten i 2000 år. Tenk, ingen som har ramponert, ingen som har stjålet stein for å bygge hus, den har bare stått der og stått der.

Jeg fant et kjempegammelt oliventre og syntes det var veldig fint. Det hadde til og med fremdeles frukt. Planter altså, magiske ting.

Ikke for det, akvedukten var ikke så dum den heller. Men hva ser vel dårlig ut i en så vakker solnedgang.

Ikke vi i hvert fall 😉 Hele stedet var perfekt for bilder og jeg er glad for at vi var der såpass sent at det ikke var så mange folk igjen. Så fikk vi liksom stedet litt for oss selv. Det var fremdeles mange som var der, som badet i elva som Pont du Garde gikk over og vi innså at det var en feil å ikke ha med badetøy over alt.

Gruppebilde! Tenk en så matchende og vakker gjeng på tur. Og nei, vi planla ikke hva vi skulle ha på oss før vi dro, men det kan se litt sånn ut 🙂

English: the last stop for the day was Pont du Garde, an old aquaduct built by the Romans. Very impressive.

Vinsmaking i Frankrike

Posted on 08/09/2016 by Ingeborg

Et obligatorisk punkt på gjørelista i Frankrike var vinsmaking og på veien hjem fra Nimes tok vi en tur til en vingård Karens far hadde anbefalt.

Kelly var fornøyd med å være på vingård. Ingenting føles så fransk som en vingård. Selv om jorder egentlig ser ut som jorder, selv om det er vinstokker og ikke poteter på dem.

Inne på vingården hadde de utstilling med alle vintypene sine. Karens far hadde anbefalt gården fordi de hadde veldig god rosévin, men de hadde mye annet bra på hylla også. Erik tok en kikk i brosjyrene deres og lese om vinen.

Karen satte eieren i gang med vinsmaking. Vi prøvde oss på rosévinen først. To flasker ble med oss hjem 🙂

Vi fikk prøve både rødt og hvitt, gammelt og nytt også. Vinsmaking på franske vingårder pleier ikke egentlig å være mer fænsi enn dette, tror jeg. Hver vingård har et lite salgsrom med ulike viner du kan smake på før du kjøper dem (eller ikke). Du sier hva du vil smake på, prater med eieren om vinen og så får du med deg noe hjem.

Karen kjøpte to kasser vin som foreldrene kunne ha på hytta. Det er virkelig life goals å ha det sånn som Karens foreldre, 1,5 vinkjøleskap på hytta. Det er livet det. Men kanskje ekstra viktig når man har leilighet i Frankrike og alt er glovarmt hele tiden.

Men litt mer uvanlig er det at de faktisk hadde vin i trefat. Alle lager jo vin i stålfat nå (og har vel gjort en stund) fordi man har bedre kontroll på den måten, men trefat er nusselig.

Et lite gruppebilde foran vinåkeren. Landskapet er så annerledes og føles så eksotisk. Langt og flatt med spisse fjell i det fjerne.

Og snart er neste vinhøst klar og vi kan smake på vinen fra 2016.

English: we did the obligatory thing and visited a wineyard and did a wine tasting.

Nimes og romerske ruiner

Posted on 07/09/2016 by Ingeborg

En dag tok vi turen til Nimes for å se på romerske ruiner.

Karen hadde skrytt av at de hadde et bedre colosseum i Nimes enn det som er i Roma og det måtte vi selvfølgelig sjekke ut. Det var en varm dag i Nimes, som alltid.

Og hva kan jeg si, det var et veldig bra colosseum 🙂 Det var fremdeles nesten helt fullstendig og så veldig imponerende ut.

De hadde en veldig bra audioguide, så vi tok en hver og satte oss ute i solsteika. Ikke at vi kunne sitte der så lenge, både fordi det var ekstremt varmt, det ikke var mer vannmelon igjen og turen tok oss videre.

Audioguiden førte oss rundt hele colosseumet. Vi lærte om konstruksjonen, hvordan romerne fikk bygget noe så stort, at all steinen er fra området rundt (steinbruddene er fremdeles aktive, 2000 år etter), vi lærte om gladiatorene, om hvordan colosseumet var en borg og hvordan det nå er tilbake til å holde dyrekamper.

Colosseumet brukes nemlig fremdeles til tyrefekting, men til spansk tyrefekting. Det er visstnok det eneste stedet i Frankrike som er en del av cupen eller hva det heter. Selv om jeg ikke er så glad i spansk tyrefekting så liker jeg kulturminnevern ved å bruke ting til det de ble laget for.

Så her nede på sanda løper de. Prust, prust.

Jeg hadde kledd i mitt fineste og franskeste. Siljeshorts, ny bluse (perfekt med løs og hvit bluse i 35 grader), sølvsandaler fra Paris og bredbremmet damehatt.

Etter en rask lønsj i heten gikk vi og fant flere romerske ruiner. Dette er Maison Carrée, et gammelt romersk tempel.

Det er ekstremt velholdt, noen i Nimes vet å passe på kulturminnene sine. Men det hjelper kanskje når man fremdeles er stolt av sin romerske fortid.

Hva kan jeg si, det var vakkert. Inni var det dessverre ikke så mye tempel igjen, men de viste en veldig kul film om historien til Nimes. Altså hvordan byen ble grunnlagt, alt romerne bygget og om livet i Nimes. Det er nok den kuleste infofilmen jeg har sett i mitt liv.

Nimes var bra, men man kan ikke se på sights hele dagen i 35 grader, så er nok lurt at vi for det meste holdt oss nærmere vannet de andre dagene 🙂

English: one day we went to Nimes so see the ruins that are not actually ruins, just old.

Course camarguaise – fransk tyrefekting

Posted on 06/09/2016 by Ingeborg

Noe av det kuleste vi gjorde i Frankrike var å se på fransk tyrefekting.

Fransk tyrefekting heter course camarguaise og fungerer litt annerledes enn spansk tyrefekting. Det viktigste å vite er vel egentlig at oksen ikke blir skadet og at oksen kan vinne.

Vi var på en liten stadion midt i et boligområde og det var bare lokale folk som så på. Det begynte med at et korps gikk en runde i manesjen og så kom det masse folk på hester.

Vi skjønte ikke helt hva de gjorde først, men skjønte etter hvert at dette var de som eide oksene. Noen av dem hadde rosetter som oksen hadde vunnet tidligere. Jeg syntes det var koselig med denne lille gutten som hadde bestemoren sin som “prisdame”. Jeg vet ikke egentlig hva de gjorde, men det var damene som delte ut premiene til slutt i hvert fall.

Så kom raseteurs, det er de i hvitt. De er på banen alle sammen samtidig og det virker som om de samarbeidet litt, men de fikk poeng hver for seg.

Så fransk tyrefekting går ut på at raseteurene skal fjerne små snorer og ting fra hornene til tyrene. De sitter helt inntil hodet på dyrene, så de må veldig nærme for å få det til. Og for å unngå å bli tatt av oksen løper de fort forbi, grafser etter hornene og hopper over gjerdet for ikke å bli truffet. Det var veldig kult å se på dem sprette over det rode gjerdet. Som oftest hoppet de rett over det røde gjerdet og til det hvite.

Som betydde at vi som satt på første rad innimellom fikk en raseteur rett i fanget. Men det var veldig spennende å følge med på mens de hoppet og spratt. En av oksene stanget så hardt i gjerdet at en planke måtte byttes ut (men det skjedde tydeligvis hele tiden), flere av oksene løp så kraftfullt mot gjerdet at de endte opp med å hoppe over. Det var ingen av oksene som vant, dvs klarte å holde tiden ut uten at alle båndene ble tatt av dem, men det var veldig nærme på at en eller to klarte det.

I pausen kjøpte vi crêpes, selvfølgelig. Vi hadde en liten prat om hva som kom til å være stadionmat i Frankrike og ikke overraskende var det pannekake 🙂

Underveis i hver okse tjente raseteurene penger for hver snor de fjernet og når det var vanskelig å fjerne snorer fikk de mer penger per gang. Men de fikk også stilpoeng underveis og til slutt var det to stykker som vant (fordi de kom likt). Katif var yndlingen vår hele veien (og vant konkurransen for trangeste trøye) 🙂

Det var veldig morsomt å se fransk tyrefekting og jeg vil helt klart gå på det igjen neste gang jeg er i Sør-Frankrike.

English: one day in France we went to see French bullfighting and it is way more fun that Spanish.

Ølsmaking i Frankrike

Posted on 05/09/2016 by Ingeborg

Noe av det vi gledet oss mest til i Frankrike var å spise og drikke godt ~~og billig.~~ På Carrefour kjøpte vi inn alt ølet de hadde, for å ha ølsmaking.

Vi kjøpte mange flere øl enn dette, men et sted måtte vi jo starte 😉 Jeg vet ikke hvor mye øl dere drikker, men dere vet sikkert at Frankrike ikke er kjent som en stor ølnasjon. I motsetning til Tyskland som klarer å lage både vin og øl, lager Frankrike veldig mye vin og veldig lite øl. Ølen man får tak i i Frankrike er pils, basert på røde frukter eller fra Belgia.

Men vi var ved godt mot! Ettersom vi knapt har vært i Frankrike har vi ikke prøvd så mye forskjellig øl, så det var mange muligheter for å utfordre seg selv. Vi kjøpte bare én flaske av hver og var fem stykker, så det ble ikke mer enn en smak på hver, men for flere av dem var det mer enn nok.

Skål! fra Morten. Kelly og Morten er ikke så opphengte i øl som Karen, Erik og jeg, men hadde det fremdeles morsomt med å prøve de forskjellige ølene. Sesongølet for sommeren var tydeligvis “rouge”, som betydde at det var brygget med røde frukter og for det meste smakte rusbrus.

Ettersom jeg foretrekker ølen min mørk og fyldig er det ikke så rart at den franske ølen ikke falt så i smak på vår ølsmaking.

Innimellom har man uflaks og får siste slanten i en flaske og må sile ut grumset med et kaffefilter… Følger dere meg på Untappd ser dere at jeg drakk veldig mange øl som jeg ikke likte veldig godt, men jeg er glad for at jeg har prøvd 🙂

English: we bought all the beer in Carrefour and it was all strange and fruity.

Sandslott for eksperter

Posted on 04/09/2016 by Ingeborg

Den første dagen i La Grande Motte tok vi det rolig, kjøpte all osten, ølet og vinen på Carrefour og dro på stranda og lagde sandslott. Jeg lagde sandslott i hvert fall.

Vi syklet til stranda fra hytta. Det var allerede sent på ettermiddagen, så det var ikke så brennende hett lenger. Men fremdeles varmt, da, det ble nesten ikke kaldt mens vi var der.

Vannet var litt kaldt, dessverre, men det var veldig deilig å bade etter en lang dag i varmen. Det var forresten veldig langgrunt langs alle strendene vi badet på , så man måtte alltid gå utrolig langt ut for å bli våt til navlen. Utsøkt tortur når vannet er litt kaldt.

Etter at vi hadde badet bestemte jeg at det var på tide med sandslott. Det var noen barn som hadde gått fra utstyret deres, så jeg lånte det litt. Jeg hadde klart å legge igjen min egen spade hjemme, ekstremt urutinert av meg.

Så prosessen for å lage et sandslott er dette:

sanden må være finkornet og ikke for tørr
skrap av det øverste tørre laget med sand, så du kommer ned til det våte partiet
riss opp formen på slottet ditt. Det enkleste er å starte med et kvadrat
gravvollgrav på utsiden av risset og bruk sanden til å bygge opp slottet.
når du har laget en stor haug skyver du den ut på kanten av risset, skyver sanda med den ene hånda og støtter med den ene hånda så ytterveggen blir rett og fin. Gjør det rundt hele, hjørnene er spesielt vanskelige.
etter at du har klappet sidene glatte med hendene bruker du spaden for å klappe enda hardere og så det blir enda glattere på utsiden

Med hovedkonstruksjonen klar er det på tide å bli kreativ. En bøtte er alltid best om man vil lage tårn. Fyll den med passe våt sand, slå det hardt sammen med spaden og hvelv den forsiktig over der du vil ha et tårn. Husk å slå på bunnen av bøtta før du tar den vekk, det hjelper faktisk.

Du kan også lage flere etasjer, små tårn, lange trapper, balkonger og annet. Det viktigste er å ha en god spade, det vil si en med rett bunn (ikke som den gule du ser i bildet) og rette kanter. Da får man pene trappetrinn og kanter.

Det siste du trenger er pynt. På stranda i La Grande Motte var det ikke mye man kunne pynte med, dessverre. Det eneste jeg fant var en fjær og en våtserviett. Men man tager hva man haver.

Tada!

English: my secret passion is building sand castles. So I made one in La Grande Motte too.

Solnedgang over den franske riviera

Posted on 03/09/2016 by Ingeborg

Mens vi kjørte fra Nice til La Grande Motte søndag kveld opplevde vi en nydelig solnedgang over den franske riviera.

Vi kjørte langs kysten vestover og det var bare tøysete pent hele tiden. Strandpromenade, glade folk, masse restauranter og ikke minst kunst. Først kom vi forbi Antibes og ved å gjøre en feil sving i en rundtkjøring kjørte vi rett gjennom gamlebyen. Det var et nydelig sted og jeg skal helt klart reise dit en gang.

Langs den gamle bymuren i Antibes var det noen helt nydelige skulpturer. De så ut som dansere eller turnere eller moderne sirkusartister (dere vet sånne som turner i lange tau fra taket?). Jeg likte dem i hvert fall veldig godt. Kunst ute er alltid bra, synes jeg.

Neste by vestover fra Antibes er Cannes. Det var nesten litt virkelighetsfjernt å kjøre langs den franske rivieraen og faktisk kjøre innom alle de berømte byene. På en måte har man hørt om dem så mye at man ikke tenker på at de finnes. Og til en viss grad kan man si at de er så fine som det virker fra utsiden, men mest tror jeg de ser fine ut fordi det er masse sol og palmer.

Det var ganske morsomt å drive med “ekstremt dyr bil”-spotting mens vi kjørte gjennom Cannes. Ingen steder kan levere så mange dyre biler som den franske riviera tydeligvis, for det var veldig mange.

Jeg liker hvor glad jeg blir av enkle ting som en vakker solnedgang. alt jeg trenger er pene farger på himmelen og så er jeg fornøyd. Men det er mulig at de pene solnedgangene er enda litt penere på den franske rivieraen. Hva tror dere?

English: driving along the French riviera from Monaco to La Grande Motte we had the most beautiful sunset.

En søndag i Monaco

Posted on 02/09/2016 by Ingeborg

Den første dagen vi var i Frankrike var vi nesten ikke i Frankrike, men i Monaco.

Erik og jeg hadde tatt 07:00-flyet fra Oslo og møtte Kelly, Morten og Karen i Nice. Vi plukket opp leiebilen og kjørte the scenic route til Monaco.

Vi stoppet for å se på utsikten over Nice. Jeg har aldri vært langs kysten av Sør-Frankrike før, men den var tøysete pen. ~~Store~~ pene hus og ~~store~~ pene båter. Som vanlig syntes jeg egentlig trærne var penere enn husene.

Til slutt var vi i stekende hete Monaco. Nede ved havna var ikke det peneste jeg har sett akkurat, men det var mange dyre biler…

Vi spiste sverdfisk og ragú til lønsj.

Dagens obligatoriske iskrem.

Jeg prøvde å kjøre racerbil, men fikk hverken fart eller styring på den. Lurer på hva jeg gjorde galt.

Vi gikk opp bakken til palasset (som så veldig kjedelig ut) og så på utsikten av den andre siden av Monaco (dvs enda flere store hus og store båter).

Vi tok bandbilde – naturally. Hva eller skal man gjøre når man finner en yellow submarine? Den står utenfor det som visstnok er et veldig bra akvarium, så om du noen gang er i Monaco mer enn en formiddag så er det nok en fin ting å gjøre. Det er rart hvordan man plutselig vil være inne når man er et sted hvor det er superdeilig ute. Etter 8 dager i Sør-Frankrike skjønner jeg bare bittelitt hvorfor folk sitter i skyggen.

Det siste vi kikket på var casinoet. Om du ikke faktisk skal spille er det nesten penere på utsiden, men man må nesten ha sett det for å ha vært i Monaco. Til slutt fant vi bilen igjen, stoppet for pizza langs veien og kjørte til La Grande Motte, men det tar vi senere.

English: the first day in France we were mostly in Monaco. It was an ok place, but a couple of hours was enough.

Den siste morgenen i La Grande Motte

Posted on 30/08/2016 by Ingeborg

Jeg har akkurat kommet tilbake fra Frankrike og mens jeg går gjennom alle bildene fra turen vil jeg vise den siste morgenen jeg hadde der.

Jeg våknet tidlig og bestemte meg for at den perfekte avslutningen på Frankriketuren var å ha den siste morgenen på stranda. Så jeg fant min løse, stripete kjole, kapteinshatten og syklet ut på stranda.

Klokka var bare litt over ni, så det var nesten tomt på stranda. Egentlig er hele sørkysten av Frankrike en kjempelang strand og den ene byen går bare over i den andre. Der borte ser dere tripp-trapp byggene i La Grande Motte. Hele byen er helt gjennomført 60-talls, veldig kult.

Vi var ikke så mange i vannet, for å si det sånn. Men selv tidlig på morgenen var det nesten lunkent i vannet og så deilig at jeg kunne vært uti i timevis. Det var litt deilig at det ikke var så varmt ennå også, rart hvor glad man blir i “svalt” når det er brennhett hele tiden.

En sykkelveske med kjole, hatt og flopflopper. Alt man trenger på stranda. Livet blir nesten ikke enklere enn det.

Ha det stranda! Så kaldt som det er i Oslo nå var det nok sesongens siste bad. Men det er et supertriks synes jeg, for å holde på sommerfølelsen lenge. Å bade den siste morgenen før man drar hjem. Så kan man si “jeg badet i går!” selv om man er hjemme og det er grått og kaldt igjen.

Men nå skal jeg ikke være for pessimistisk, det er bare nesten september og det kan fremdeles bli verdens vakreste høst.

English: I am home from France and while sorting through pictures I give you my last morning on the beach. A perfect way to end the holiday.

Perfekt antrekk i Frankrike

Posted on 28/08/2016 by Ingeborg

Jeg har fremdeles noen dager igjen i La Grande Motte, men tenkte å vise dere et perfekt antrekk i Frankrike.

Det er nesten 30°C her hver dag, fra tidlig om morgenen til sent på kvelden,så alt som er svalt og lite samtidig er perfekt. Sandaler er livsnødvendig og jeg nyter å kunne velge mellom fem par mens jeg er her. Disse grønne er 13 år gamle tror jeg, men funker ypperlig. Silkeshortsen fra Juicy Couture i 2011 er også perfekt i dette været, strikk i livet, stor og luftig og elegant å se på. Den hvite blusen jeg hadde på i Emil og Katjas bryllup er også lagd for den franske rivieraen, hvit, løs og elegant. Den bredbremmede hatten nærmer seg å være 15 år, men er fremdeles like fin. Ellers ser dere vannflaske, bok, solbriller og nøkler.

Nå har vi vært her en uke, det har ennå ikke vært en sky på himmelen (annet enn dem vi så oppå fjellene da vi var i Monaco), jeg har badet og spist is nesten hver dag, vi sykler over alt og maten er til å dø for. På mandag reiser vi hjem og plutselig er det september. Heldigvis har vi mange fine planer for september, så det burde gå bra.

English: this is the perfect outfit for the hot French days, loose and light clothes, wide brimmed hat, sandals and a big bottle of water.

Ingeborg Korme

Reising, feminisme, mat og tur

Tag Archives: hytta i Frankrike