Etter en lang dag med romerske byggverk og vinsmaking avsluttet vi med Pont du Gard, en treetasjers akvedukt.

Det begynte endelig å bli svalt og vi tok oss en liten matbit mens vi gikk bort til akvedukten. Det var et kjempestort besøkssenter og greier, men det var åpent til kl 23, så da vi var der sent på ettermiddagen var det ingen der.

Pont du Gard så ikke så verst ut i solnedgang, må jeg si. Tenk at noe så massivt er 2000 år gammelt.

Jeg er ikke egentlig imponert over det på en sånn “tenk at Romerne klarte noe sånt”-måte, for de fikk til så utrolig mye, nei jeg er imponert over at de har klart å holde på akvedukten i 2000 år. Tenk, ingen som har ramponert, ingen som har stjålet stein for å bygge hus, den har bare stått der og stått der.

Jeg fant et kjempegammelt oliventre og syntes det var veldig fint. Det hadde til og med fremdeles frukt. Planter altså, magiske ting.

Ikke for det, akvedukten var ikke så dum den heller. Men hva ser vel dårlig ut i en så vakker solnedgang.

Ikke vi i hvert fall 😉 Hele stedet var perfekt for bilder og jeg er glad for at vi var der såpass sent at det ikke var så mange folk igjen. Så fikk vi liksom stedet litt for oss selv. Det var fremdeles mange som var der, som badet i elva som Pont du Garde gikk over og vi innså at det var en feil å ikke ha med badetøy over alt.

Gruppebilde! Tenk en så matchende og vakker gjeng på tur. Og nei, vi planla ikke hva vi skulle ha på oss før vi dro, men det kan se litt sånn ut 🙂

English: the last stop for the day was Pont du Garde, an old aquaduct built by the Romans. Very impressive.