Afternoon tea på Bristol var en veldig god idé en litt sliten dagen derpå.

Vi hadde vært på Nasjonalgalleriet og trengte en pust i bakken og da var Bristol perfekt. De har dype sofaer, god mat og er rett rundt hjørnet. Jeg tror ikke jeg har vært i Palmehaven før, men fin var den.

Vi satte oss godt til rette i sofaene og pustet ut. Det er fint med kunst dagen derpå, men man blir litt sliten.

Vi bestilte hver vår te og koste oss med litt stilletid. Palmehaven på Bristol er absolutt god for litt stille tid i palmesus.

Erik og Karen bestilte afternoon tea. Som dere kan se var smørbrødene og småkakene ypperlige, men sconesene var litt små. Scones trenger å være store, så du kan fordype deg i dem. Men den sitronsmåkaketingen var essensen av sitronterte. Ah, magisk.

Jeg var fornøyd med dagens lønsj.

Jeg var lysten på en annen klassiker, biff tartar. Jeg tror den hadde følt mer luksuriøs med fænsi brød under (brødet under var litt som kneip) og kjøttdeig som ikke var så hardt presset sammen. Men det var godt og jeg har funnet ut at jeg er en rødløk + kapers-person.

Etter tartaren var det tid for en gammel favoritt – Napoleonskake! Se så fornøyd jeg er. Det er ikke så mange som har Napoleonskake lenger, men et klassisk sted som Bristol har det, det kan du stole på.

Og som dere kan se var det en veldig bra Napoleonskake. Den var i hvert fall dobbelt så stor som de pleier å være. Det var litt lite eggekrem i kremblandingen, synes jeg, men man får kanskje spesifikke preferanser når man har spist så mye Napoleonskake som jeg har.

Som dere skjønner var Bistol ganske bra. Det var et nydelig lokale, men sørvisen var litt treig. Det var bra afternoon tea, men sconesne burde vært litt større. De er gode på gamle klassikere, men mangler en liten detalj på alt. Jeg tror nok jeg kommer til å dra dit igjen, men det blir nok om en stund. Sånn går det når man har høye forventninger og det ikke innfris helt.

English: we finally tried the afternoon tea at Bristol and it was good, but not great like I had thought it would be.