De beste slottene i Sintra

Posted on 30/10/2017 by Ingeborg

Om du drar til Lisboa i Portugal bør du ta en liten tur til Sintra.

Vi hadde ikke egentlig så mange planer for Sintra annet enn å se slott. Og ettersom det er nesten alt som er å se i intra klarte vi målet vårt veldig godt. Opp dit dro vi, for eksempel.

Men først var vi inne i Palácio Nacional de Sintra. Det er et gammelt maurisk palass som har blitt brukt som kongelig residens i Portugal siden. Der har de for eksempel svaner i taket.

Og et kapell som er omgjort fra maurerne og derfor er dekorert med fliser fra topp til bunn. Ikke for det, portugiserne beholdt flisene da maurerne forsvant, så de synes vel det er like mye portugisisk nå som noe annet.

Gamle slott er alltid fasinerende å se. Jeg kan se for meg denne her kjøle sjampanje, kan ikke du?

Vi tok en sving i hagene også. Så mye vakre trær og nydelige farger på husene.

Bandet mitt.

Neste stopp i Sintra var Quinta de Regaleira. Det er derimot ikke et gammelt palass, det bare later som. Det er en kjempestor eiendom med nesten naturlig skog. Det er en kjempestor park med halvnaturlige huler, laget for at fintfolket skal ha noe å more seg med.

Det var en fin hage og ekstremt utsmykkede hus, men det morsomste var egentlig dette omvendte tårnet. I stedet for at det går langt oppover går det langt nedover. Noen arkitekter er rarere enn andre.

Siste punkt for dagen var den gamle mauriske borgen på toppen av fjellet (fra det første bildet). Vi var utaktiske som ikke dro med en gang det var sol, men det er ikke lett å vite at tåka kommer utover dagen og at den er TETT.

Vi leste på skiltene og lærte om hvordan til og med vikingene hadde vært innom Castelo dos Mouros en tur. Selvfølgelig seilte de langs Portugal og tenkte “så fin topp, den vil jeg bestige!”

Det morsomste med hele borgen var egentlig å klatre langs hele ytterveggen.

Det var ikke alltid det var så god utsikt, som dere ser, men rett der nede ligger resten av Sintra.

Det ble litt av en dag i Sintra, men det er flere slott igjen (inkludert det som egentlig fremdeles er i bruk), så om jeg noen gang kjeder meg i Lisboa så vet jeg hvor jeg kan dra. Om du liker å få litt mosjon og å se gammel stein, så er Sintra absolutt verdt et besøk!

English: we spent a day discovering Sintra, just outside Lisbon, this summer. We got caught by the fog, but we had a great day anyway.

Omvisning hos Graham’s

Posted on 23/10/2017 by Ingeborg

Jeg har allerede skrevet om hvordan vi fant ut at tawney er bedre enn ruby, men nå vil jeg vise dere hvordan omvisning, portvinssmaking og lønsj på Graham’s lodge i Vila Nova de Gaia var.

Vi hadde forhåndsbestilt tid (det må man), men hadde et øyeblikk til å kikke rundt utstillingen de hadde i inngangspartiet.

Den viste at både dronningen av Storbritannia (m.m.) og Churchill foredrakk Graham’s. Men det var morsomt å lære litt om historien til huset og å se hvordan portvinsmaking generelt har utviklet seg.

Omvisningen på Graham’s var en “full tour”, så vi fikk både foredrag om hvordan portvin blir laget, hvordan Graham’s lager portvin, om druer og tradisjoner og om familiebedriften som nå eier både Graham’s og flere andre produsenter.

Jeg har aldri brydd meg så mye om “politikk” når det kommer til alkoholen jeg konsumerer, men det er allikevel interessant å lære litt historie. Legg forresten merke til Beatriz i 1891 som giftet seg inn i familien og virkelig gjorde Graham’s stort.

Ikke minst fikk vi gå rundt mellom de faktiske portvinsfatene på lageret og kikke på både tønner og flasker. Det er noe spesielt i å tenke på at det faktisk er akkurat denne portvinen jeg kommer til å drikke.

Omvisningen går også gjennom den private kjelleren til eierne og der er det mye gammelt og godt.

Etter omvisningen var det portvinssmaking. Vi hadde kjøpt den dyreste billige smakingen og den midterste dyre smakingen, så vi ble ført inn i et eget smakerom. Vi satte oss godt til rette og satte igang.

Hos Graham’s får man egne bord med backlight og alt, som dere skjønner.

Noe av det viktigste vi fant ut hos Graham’s var jo nettopp det at dyre vintager er ikke like gode som dyre tawneyer og at tawneyen som var 10 år gammel egentlig var bedre enn de dyre vintagene.

Det er alltid sånn at med en gang folk skjønner at vi faktisk har litt peiling på det vi smaker så får vi mange veldig hyggelige, lange og informative samtaler og vi får ofte smake mer enn vi har betalt for. Det er sånt man kan like.

Både 2000 og 2007 var spesielt gode år for portvin og det er verdt å se etter dem i hylla når du er ute på vift. Det er ikke ofte man smaker portvin fra 1983 (men dere husker kanskje den fra 1968?)

Oppløftet av dette skrev vi postkort som man fikk gratis (og ferdig frankert) i smakerommet og gikk ut for å spise lønsj.

Vi kjente begge at vi var glade for at vi hadde pyntet oss litt den dagen for Graham’s lodge var et fænsi sted. Begge var lyseblå med prikker forresten, fordi vi er egentlig Sør-Koreanere (der matcher alle kjærester).

Vi hadde lest at det var veldig fin utsikt fra restauranten der, men at det var skrekkelig dyrt, så man måtte passe seg. Det vi fant ut var at lønsjmenyen hadde helt normal norsk pris, at den inkluderte drikke til maten (portvin!) og helt riktig hadde nydelig utsikt.

Det var fænsi lønsj, men blekksprutarmer med mango og gulrotsuppe med ingefær.

Og god biff (litt mer trælete enn den kunne vært, men ikke dum) med deilig rødvin.

Til dessert ble det ost og livet var godt.

Etter omvisning, portvinssmaking og lønsj var vi godt fornøyde og gikk nedover bakken for å finne en ny portvinssmaking før middag 🙂 Neste stopp var Cockburn, men kameraet gikk tomt for batteri, så det har vi kun bevart i minnet.

Vi brukte all vår tid i Porto på å være i Vila Nova de Gaia og smake portvin og det er jeg veldig glad for. Det krever litt planlegging, men det er sånn vi liker det.

English: we did the tour at Graham’s Lodge in Vila Nova de Gaia in Porto and we had a blast. Port wine is the best.

Lisboa på en dag

Posted on 19/10/2017 by Ingeborg

Hva gjør man nå man har én dag i Lisboa? Dette er det vi gjorde da vi var én dag i Lisboa i sommer.

Vi hadde tatt nattoget fra San Sebastian og det ankom kl 8 (en time fosinket). Vi begynte dagen med en kopp kaffe og en liten matbit stående ved disken på vei til hotellet. Det var spennende å få oppleve Lisboa sånn tidlig på morgenen når bakeriene knapt hadde åpnet og alle var på vei til jobb.

Hotellet vårt var i gamlebyen Alfama, så det var bare å trille seg gjennom de smale gatene og over brosteinen.

Det var virkelig vakkert. Og smalt. Og fargerikt.

Da vi hadde satt fra oss tingene på hotellet og skiftet til turistklær, gikk vi opp bakken for å få litt utsikt. Vi gikk først opp til Miraduoro das Portas do Sol og kikket over elva (ja, vannet er en elv, ikke havet) og på dagens cruiseskip.

Vi gikk videre opp mot Sao Jorge-borgen (ikke den bak Erik, den er lenger opp), men man måtte betale inngang for å komme inn i parken og vi skulle på Free walking tour, så vi gikk ned igjen. Vi kjøpte frokost nummer to som vi spiste på veien og var klare til enda med sight seeing.

Sånne free walking tours synes jeg er en ypperlig måte å bli kjent i en by raskt, spesielt fordi guidene ofte er unge og veldig lette å prate med, så man lærer så mye på en gang. Vi lærte om jordskjelvet i 1755 som drepte halvparten av innbyggerne i Lisboa (taket på kirka på bildet falt ned og drepte alle som var på gudstjeneste).

Vi gikk i nydelige gater, opp og ned trapper, så på utsikt og lærte Portugisisk historie. Jeg tror ikke jeg har innsett at Portugal også hadde et totalitært regime i mange år. Hadde alle det på 70-tallet? Verden var så annerledes da.

Til lønsj møtte vi Ida! Hun var en måned i Portugal og studerte og hun kom og møtte oss for lønsj. Veldig morsomt å spise lønsj med kjentfolk på den måten.

Ida ble med oss videre rundt i byen, men det begynte å bli så varmt at det var vondt å traske mye rundt. Vi spiste is fra en iskremdiner og fant en takterrasse med vind og skygge. Takterrasser er veldig kult i Portugal fortalte Ida oss. Det var helt riktig å bruke noen timer med utsikt og skygge, det er helt sikkert.

Ida skulle hjem, men vi fortsatte turen. Neste stopp var hipsterområdet LX Factory der det ble deilig pizza til middag og kikking i butikker.

Vi holdt på å kjøpe sko laget av kun kork, men det ble ikke denne gangen. Utekunst er så fint, det gjør meg alltid så glad å se.

Etter middag skulle vi ut til Belém for å se noen siste sights. Belémtårnet var et fengsel før og når elva steg så druknet fangene sakte, men nå har elva flyttet på massene og tårnet står nesten på tørr mark.

Det er også en tro kopi av broa i San Fransisco og et monument til ære for oppdagerne fra Portugal som “oppdaget” verden. Det er også mange morsomme museer der ute, så skal man ha mer enn én dag i Lisboa kan man helt klart bruke tid der ute.

Det begynte å bli mørkt, men dagen var ennå ikke helt over. Vi ville ta den ordinære turisttrikken (nr 28) før den sluttet å gå for kvelden. Det er historiske trikker som kjører ordinær rute, men som kjører forbi alt som er verdt å se i Lisboa, så du kan egentlig bare sette deg på den og kjøre en runde rundt byen. Veldig praktisk. Men det er nesten alltid helt full av turister…

På vei hjem til hotellet, mindre enn et kvartal fra det, så stod det en gruppe jazzmusikere på fortauet. Det var en stor gjeng med folk som hørte på dem, som hadde satt seg ned på fortauet for å høre på dem, faktisk. Så vi satte oss ned vi også.

Det var en liten kiosk som solgte vin og øl og creme de nata (portugisisk kake) der bandet stod (kanskje stod de der kiosken var), og hva mer trenger man egentlig en sommerkveld i Lisboa?

Det var en lang dag, den begynte kl 8 og sluttet kl 23, men vi fikk også sett nesten alt som er i Lisboa. Dagen etter tok vi toget til Porto og brukte tre dager på å drikke portvin.

English: we spent one day in Lisbon and managed to see almost everything.

Sommerkveld i Donostia/ San Sebastian

Posted on 11/10/2017 by Ingeborg

Lav internetthastighet i Bergen har gjort at jeg ikke har blogget så mye om Donostia/ San Sebastian som jeg hadde tenkt, men her kommer en veldig fin sommerkveld i Donostia midt i oktober.

Jeg var fin i silketopp fra Weekday, stripete bukser arvet av mamma, veske fra Michael Kors og nye skinnsandaler kjøpt i Donostia.

Vi skulle ikke langt, bare rett rundt hjørnet til Donostiarra, et av mange anbefalte steder å spise og drikke en sommerkveld i Donostia. Vi satt ute under utelysene og midt i gata og nøt livet.

Vi delte et stort langbord med mange andre, tyvlyttet på samtalene deres og gjettet på hva de handlet om. Det er liksom noe ekstra sommerlig med å sitte ute i mørket i ermeløs trøye og småspise og drikke vin.

Donostiarra er ikke et sted for pintxos, men småmat er en menneskerett i Donostia, spesielt tomat og skinke. Altså, denne tomatretten som egentlig bare er tomater skåret i store biter med olivenolje og salt, er noe av det beste som finnes. Kunne spist det for alltid. Og så kjøpte vi deilig skinke og pølse og rødvin og bare satt og nøt en sommerkveld for oss selv midt i en travel bar.

Det var vår siste kveld i Donostia og det var godt å få litt mer deilig vin fra Rioja og baskisk mat før vi dro til Portugal.

Jeg er så glad for at vi endelig kom oss til Donostia/ San Sebastian og for at det var like bra som jeg hadde trodd. Norwegian flyr direkte til Bilbo, så jeg tror vi skal klare å komme oss dit igjen 🙂

English: some summer memories from Donostia/ San Sebastian in July now that Autumn rain has taken over Bergen.

Kveldsbad på Portugals fineste strand

Posted on 18/08/2017 by Ingeborg

På vei fra 2CV-treff til Marokko stoppet vi ved Portugals fineste strand – Playa de Marinha.

Vi hadde kjørt langt den dagen og det var på tide med litt mat. Vi hadde pakket sammen i hurten og sturten på campingplassen, men det gikk raskt å dekke på og det er ikke dumt når man har Portugals fineste strand som utsikt.

Den er Portugals fineste strand fordi det både er utrolig vakre naturlige strender der og fordi det er noen fantastiske steinformasjoner. vi var jo så heldige å ha med min bror geologen på tur og det er deilig å ha noen som kan fortelle deg alt om hvorfor det har blitt som det har blitt og som synes steinen er morsommere enn noe av det andre. Det er tydeligvis sånn det er for alle andre å ha en biolog i blandt seg vil jeg tro.

Det er en helt egen fargeskala sør i Portugal, sandstein, blått hav og grønne stikkebusker. Veldig vakkert!

Vi skulle ta kveldsbad og gikk alle trappene ned til stranda. Klokka var allerede 19 og nesten alle hadde dratt, så vi hadde stranda for oss selv. Hos oss heter det “Pisa-trikset” å komme rett før stengetid når alle turistene har dratt. Da får man hele stedet for seg selv og får virkelig nytt.

Det var en lang trapp ned til Portugals fineste strand, men vannet var deilig og det var veldig riktig å hoppe i sjøen etter en lang dag i bil. Det er ikke ofte at Erik løper ut i vannet, men sånn går det innimellom.

Opplevelsen blir litt sterkere når det er solnedgang og alt er usigelig vakkert og vannet er deilig og du er i syden på ferie og du vet at det fremdeles er en hel uke til du må hjem 🙂

Stranda var litt utenfor allfarvei, men det var kort fra parkeringsplassen til vannet. Så om du har bil og er sør i Portugal vil jeg absolutt anbefale at du tar en tur innom!

English: while in Portugal we tried the prettiest beach in Portugal – playa de Marinha. We came there just before the sun set and had the beach almost to ourselves. Perfect.

Pintxos i alle regnbuens farger

Posted on 16/08/2017 by Ingeborg

Den aller viktigste grunnen til at vi dro på ferie til den Iberiske halvøy var Donostia (San Sebastian) og Pintxos.

Men lenge før vi kom til Baskerland møtte vi pintxos. Det første vi spise på ferien var faktisk pintxos i Barcelona. De ser ut som må kunstverk og er alltid kombinasjoner av smaker. Her ser dere chevre med salat og pinjekjerner, sild med ingefær, syltet paprika med krabbe og enda mer godt.

I Logroño i rioja hadde de også baskisk tapas, men her var det mer skivet sopp med saus, fleskepannekake med bare flesk, smeltet ost på kjøtt og tomatsalat. Også deilig, men ikke så utfordrende.

Pintxos er baskisk for tapas og uttales pintsjos. Pintxos kan være så mye, men vi oppdaget etter hvert at det er noen gamle kjenninger som du finner mange steder og så er det mange som gjør nye og spennende varianter også.

Ansjos med oliven og syltet chilli er for eksempel en klassiker, mens kampskjell er moderne. Selv om de som oftest består av mye sjømat, for det har de mye av i Baskerland.

Som i resten av Spania er de også glade i skinke på loff. Vi er enige i at det er en god idé 🙂

I Donostia er det pintxos over alt og vi spiste oss gjennom en liste av de beste, samlet på internett (takk, internett!). Noen hadde stort utvalg, andre hadde bare én type. Noen var moderne innredet, andre hadde ikke endret seg på mange tiår.

Til venstre ser dere torskekjaker i hvitløkssolje, til vensktre er det krabbepate, store reker og ost. Mmm, ost.

Vi fant også et sted der de ikke brukte loff, men smørdeig og alt ble mye mer luksuriøst med en gang.

Jeg spiste også blekksprutarm på loff med så store sugekopper at jeg kjente dem 😉 Erik smakte ikke på den, men den var veldig god!

En dag spiste vi pintxos til frokost også, men det var ikke så vanlig. De hadde utrolig mange gode kombinasjoner!

Tre var altfor mye mat, forresten, men de var alle veldig gode. Eggerøre og skinke og ost og nam.

Det var mer skinke enn ost, men osten var til gjengjeld veldig god.

Det beste var at man faktisk kunne smake på alt, kjøpe en av hver og et glass vin og så bare utforske. Noe var rart, noe var nesten vondt, men det meste var bare supergodt. Noen var enkle, bare sopp i hvitløk, noen var komplekse og hadde 15 ingredienser. For en som liker å smake nye ting var det himmelen.

Alt jeg kan si er dra dit og spis!

English: I had the best time eating pintxos, Basque tapas, both in Donostia/ San Sebastian and before. So much great food.

Sommerkjole i Rioja

Posted on 15/08/2017 by Ingeborg

Det er hektisk her i Bergen, men her kommer enda flere bilder av årets beste sommerkjole.

Som dere skjønner er jeg veldig fornøyd med den. Den er løs og ledig, lyseblå og prikkete. Jeg har aldri vært veldig interessert i lyseblå før, men den føles så sommerlig og fin. Jeg er veldig glad for at jeg hadde den med på interrail i Spania og Portugal, for den passet perfekt til supervarme byer. Når man vil være pen og avkjølt samtidig.

Dessuten har den utrigning! Det er mange år siden sist det var mulig å få klær med utrigning nå. Kanskje jeg er gammeldags, kanskje jeg er blitt litt gammel som synes jeg vet bedre enn butikkene. Kanskje har jeg egentlig alltid vært sånn, og ikke har endret meg så mye allikevel.

Jeg følte meg i hvert fall veldig fin. Hatten kjøpte jeg på sykkeltur i Nederland for over ti år siden og den fikk stripete bånd i fjor før jeg var i Frankrike. Sølvsandalene kjøpte jeg i Paris sommeren 2011 og er mine beste “pene sko når det er supervarmt”.

Alt man trenger er egentlig pen kjole, pen hatt og pene sko. Da føler i hvert fall jeg at jeg kan ta over verden. Og så følte jeg meg pen og damete selv om det var over 30 grader og jeg var varm og svett. Det er en kunst å finne klær som er fine selv om det er supervarmt og man er svett og klam.

Jeg er uansett fremdeles på utkikk etter mer sommerkjole til supervarmt vær, men med 16 grader og oversyket (ikke regn!) i Bergen er det ikke varmt nok til sånt. Den store utfordringen denne uka er å finne ut hva som er passe bekledning, for jeg kan ikke har for varme klær heller…

English: my new dress was perfect in the scorching heat in Rioja in Spain and was my best dress for the whole trip. Perfect when you want to be stylish and not melt at the same time.

Turen over fjellet til Bergen

Posted on 14/08/2017 by Ingeborg

Det ser ut som om det blir en hektisk uke her i Bergen, men jeg ville vise dere noen av det jeg har sett på veien over fjellet og på min første dag her i byen.

Det var nydelig sol og varmt da jeg kjørte fra Oslo på søndag og jeg koste meg oppover til Geilo. Da jeg kom over vannskillet kom også regnbygene, men ingenting er så vakkert som sol som presser seg mellom skyene. Dessuten begynte det å bli innmari mye fjell og fjorder, så jeg hadde mye å se på mens jeg svinget meg nedover fjellsidene.

Jeg hadde avtalt å møte huseier kl 20 og 19:55 trillet jeg inn foran mitt nye hus. Det er helt tydelig at Dolly er ment for Bergen, for hun matcher så utrolig bra. Er dere ikke enige?

Jeg har allerede rukket å pakke ut mesteparten av det jeg hadde med meg (i hver fall det jeg har møbler til) og jeg er veldig fornøyd med hvor bra det nye teppet mitt fra Marokko passer inn. Men alt man trenger i en grå leilighet er neonfarger, er det ikke sånn? Jeg har dessverre ikke utsikt til fjellet (ingen av dem faktisk) fra leiligheten, men det har man fra over alt her i byen, så jeg suger til meg utsikt hele tiden. Det hjelper på hjemlengselen, vet dere.

Det er mye fin grafitti her i byen og jeg gleder meg til å gå rundt og oppdage alt sammen. Jeg har vurdert om jeg skal på fjellet og gå Stoltzen igjen på onsdag, men akkurat nå føles det som det er mye igjen å gjøre og at uka allerede er kort. Men jeg har begynt å samle gode steder å spise og drikke i Bergen, så jeg er snart klar for å kose meg.

English: it has been a long day, but I wanted to show you some of the nice things I have seen on my way over the mountain and here in Bergen.

Barcelona på én ettermiddag

Posted on 12/08/2017 by Ingeborg

Årets ekspedisjon startet i Barcelona (for dit går det mange billige fly), men vi hadde bare satt av én ettermiddag, så nå skal dere se hva vi opplevde.

Vi landet i Barcelona ca kl 12 og etter å ha tatt toget til byen måtte vi stå i kø. Vi skulle nemlig sørge for togbilletter gjennom Spania med NSB-ansatt rabatt og det krever personlig oppmøte. Etter 1,5 time (det var 140 nummer foran oss i køen) var billettene i boks og vi var klare for å oppleve byen.

Etter å ha innsett hvor store avstander det er i byen og hvor varmt det var, bestemte vi oss for å leie sykler. Det var heldigvis døgnåpen sykkelutleie rett ved hotellet (man styrte alt med en app), så da var vi igang. Det var veldig godt tilrettelagt og helt flatt, så det anbefaler jeg absolutt!

Planen vår for dagen var å ta noen av sightsene, gamlebyen for eksempel. Vi syklet i smale gater og så på livet.

Da vi ble sultne stoppet vi ved en baskisk tapasrestaurant og tenkte “dette skal vi spise resten av uka!”

Det var her vi lærte at man plukker det man vil ha, bestiller glass med vin og at soler er for pingler.

Etter mat syklet vi til La Sagrada Familia. Vi hadde vært for sene med å bestille billetter, så vi kunne ikke så inn, men den var fin fra utsiden også. Og den har snegler og salamandere på utsiden! Kult, synes biologen.

Fra kirka syklet vi rett opp alle bakkene til Park Güell. Vi hadde tre gir og det var 30 grader (og jeg var litt mør i beina da vi kom opp), men det gikk. Vi hadde forhåndskjøpt inngang i parken, så da fikk vi sett all den rare arkitekturen og den fine utsikten over Barcelona.

Det er ingen tvil om at man blir glad av fine farger og morsomme former 🙂

Vi syklet opp på den høyeste toppen i parken og så sola gå ned over byen og kjente at temperaturen sakte ble mer behagelig. Så fant vi hipsterøl på Google maps som var på veien hjemover og syklet dit.

Det ble øl og pulled pork til kveldsmat og så var dagen over. Vi fikk ikke gjort så mye, men det går så mange fly til Barcelona, at vi skal klare å ta en helgetur om ikke så lenge, så vi får sett resten. Den er vel verdt et besøk til!

English: This is everything we did in Barcelona one afternoon.

Det viktigste jeg har lært i Spania, Portugal og Marokko

Posted on 11/08/2017 by Ingeborg

Nå er det snart en uke siden jeg kom hjem fra årets ekspedisjon til Spania, Portugal og Marokko og jeg ville si noe om hva jeg har lært.

- Det funker å sykle opp alle bakkene i Barcelona med bare tre gir
- I Rioja koster god vin 8 kr glasset
- Museet for samtidskunst i Oslo er like bra som Guggenheim
- Gratis jazzfestival gjør alt bedre
- Man kan leve på loff, skinke, tomater, olivenolje og rødvin

- Strender det er bra å sørfe på er dårlige å bade på
- Pintxos uttales pintchos (baskiske navnet på tapas)
- 4 meter høydeforskjell på havet krever mye oppmerksomhet på stranda
- Jeg orker ikke å være turist i mer enn 30 grader

Tawny er mye bedre enn ruby, selv vintage’r
Det er ikke vanskelig å smake på portvin for over 1000 kr dagen mange dager på rad
Bamseunderlag rett på grusen er ski hardt
Atlanterhavet utenfor Portugal er kaldt
Bilferie er mye kjedeligere enn togferie
Jamón iberico de bellota er skikkelig dyrt, men så verdt det
Fergekø er kjedeligere enn alt
Jo mindre likestilt land jo mer slitsomt å være dameturist
Takterrasser er undervurdert
Berbere er ikke arabere og er de originale nordafrikanerne
EU er best som har bestemt at mobildata er en menneskerett

Å være på ferie i Spania, Portugal og Marokko har vært magisk, deilig, varmt, annerledes og fylt med deilig mat og drikke, akkurat som jeg hadde håpet. Jeg har ca 1000 bilder fra ferien og det kommer til å komme på bloggen etter hvert. Men samtidig som det blir mer fra Spania, Portugal og Marokko blir det også mer fra livet mitt i Bergen, som starter nå på søndag!

English: I learned many things on holiday in Spain, Portugal and Marocco this summer and these are some of them.

Ha det på badet! Nå starter sommerferien!

Posted on 18/07/2017 by Ingeborg

I dag reiser vi til Spania, så nå har sommerferien offisielt startet!

Vi skal være borte i nesten tre uker, så det blir lite blogging mens vi er borte, men jeg har skrevet ferdig noen innlegg jeg vil dere skal lese. Mest av alt gleder jeg meg til å oppleve Spania. Jeg har vært i Madrid en helgetur, men ellers har jeg bare vært på Kanariøyene. Men nå skal det oppleves i sommerferien!

Vi skal til Spania, Portugal og Marokko i sommerferien og vi har en lang liste med ting å se og steder og stoppe på veien. For andre gang bruker vi tog til å komme oss rundt, både fordi det er billig og fordi det er behagelig. Dessuten kan begge drikke vin til lønsj, fordi ingen er sjåfør. Dette er spesielt viktig fordi vi skal gjennom Rioja og til Porto.

Vi skal se på kunst, lære om historie, spise mat, drikke vin, bade og bare være sammen. Vi skal øve oss på å snakke spansk, oppdage Baskerland og endelig få sett Portugal etter å ha drukket så mye portvin som vi har gjort. Dessuten gleder jeg meg til å se om Marokko likner på Tyrkia og Egypt og om jeg merker at vi er ytterst i Middelhavet.

Jeg har pakket mine tynneste og letteste klær og er klar for hetebølge og sol hver dag i 19 dager. Jeg har fylt Kindlen med nye bøker, pakket sommerkjoler og hatter og er klar for mer av det vi opplevde i Frankrike i fjor. Så får vi se hvordan turistfeller midt i høysesongen passer oss som pleier å reise langt utenfor høysesong…

Når vi kommer tilbake har vi noen få dager i Knivsvik og ukespass på Øya og så flytter jeg til Bergen. Svusj og så starter høsten med et brak i august.

English: today the summer holiday officialy starts! We first go to Spain, then Portugal and finally Marocco. There will be less blogging and when I come back I only have a week before I move to Bergen.

Ekspedisjon Eggedal – åpning av Eggedal mølle

Posted on 10/07/2017 by Ingeborg

Siste dag av Ekspedisjon Eggedal skulle tilbringes på åpningen av Eggedal mølle.

Dette er Eggedal mølle. Den ble bygget i 1912, men det har vært sag og sikkert mølle også der mye lenger enn det. Som dere ser er den lafta, akkurat som alt annet i Sigdal 🙂

Det var sesongåpning på Eggedal mølle, så oppgangssaga (til venstre) var også i drift. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor hestene var med, men de var i hvert fall sikkert fine å hilse på for barna.

Det er ikke hver dag både saga og mølla er åpen, så det var flere som fulgte med på omvisningen. Det lille huset der oppe er den lille mølla. Den kunne ikke male så mye av gangen, men den er også mye eldre, som dere ser.

Guiden var fra møllas venner, det er frivillige som har restaurert mølla, som guider og som driver mølla nå. Veldig kult at Buskerud har kulturminnemidler som brukes på sånt.

Kornet kommer altså ned i den trakten og så styrer man hastigheten på steinen som snurrer med den stokken som mannen holder i hendene. Da får man den malingsgraden man ønsker.

Her ser dere hvordan den lille mølla er vanndrevet. Den store mølla er også det, men den har fænsi turbin og brukes fremdeles til å male mel som selges til inntekt for Eggedal mølle. Bra greier.

Omvisningen fortsatte inni mølla og vi fikk se hvordan det hele fungerte. Mølla var i drift fram til 60-tallet og det er flere generasjoner med utstyr der inne.

De malte litt mel som demonstrasjon også, så vi var helt oppe på loftet for å helle korn i kammeret, klatret ned og så mølla i sving og fikk smake på byggmelet som var ferdig til slutt.

Det blir godt mel av gammel mølle 🙂

På kontoret i mølla har de fremdeles den gamle protokollen der all produksjon i mølla er skrevet ned. Hvem som hadde med hvor mye og hva slags mel det ble. Alt er fotografert, så kanskje kommer noen til å gå gjennom det en gang og vite akkurat hvilke år som var gode og hvilke som var dårlige i Eggedal.

Det er kanskje ikke et museum for alle, Eggedal mølle, men det var virkelig en opplevelse. Spesielt å høre at man i Eggedal spise bygggraut laget på grovmalt mel. Sånt mel får man ikke i butikken lenger, så alle kjøper det fra mølla. Det er kult.

English: the final stop on our trip through Eggedal was the old mill that was opened for the season. I have never been in an old, but functional mill before, so Iwas exhited.

Ekspedisjon Eggedal – Skredsvigs Hagan

Posted on 08/07/2017 by Ingeborg

Siste museum andre dag av Ekspedisjon Eggedal var Christian Skredsvigs Hagan.

Vi klarte akkurat å få med oss dagens siste omvisning på Hagan og det er jeg veldig glad for, for man får ikke gå inn uten omviser. Men nå får dere se det her hos meg i hvert fall. Det første man legger merke til på Hagan er fargene og kråteslottfølelsen.

Hagan er faktisk en gammel låve og en gammel mølle (som han flyttet dit) og så alle de ekstra smårommene Skredsvig ville ha i tillegg. Så det er et ganske kaotisk og kronglete sted.

Derfor er det enda rarere å tenke på at kona hans Beret bodde der helt til 60-tallet når hun var nesten 90 år.

Men de liker røde pelargoniaer på Hagan også, som dere kan se. Men det er jo mulig at det er den samme personen som kjøper inn blomster til alle museene i Kunstnerdalen, for de er alle en del av den samme stiftelsen.

Alt i huset er som det var da Sredsvig bodde der, for Beret endret ingenting etter at han døde og familien endret ingenting etter at hun døde. Det er virkelig spennende å gå gjennom kunstnerhjem. Dette var damestuen, derfor er den rosa, har plass til teselskaper og pen utsikt. Legg merke til de matchende blomstene! Så fint at folk tenker på de små detaljene på museer. Stolpen i midten kommer fra stavkirken som stod i Eggedal og som ble revet på slutten av 1800-tallet. Tenk så trist at det var en stavkirke her for bare 100 år siden. Skredsvig fikk faktisk flere søyler og vinduer fra den gamle stavkirken og det er det eneste som er igjen av den.

Alle rommene var bittesmå, også soverommet. Jeg likte dette vinduet. Det ser ut som en vannlilje,akkurat som Kittelsen var så glad i. Jeg likte også at de hadde festet en rye langs veggen, både for varme og for pynt.

Det eneste rommet som var stort og luftig var atelieret til Skredsvig, størsteparten av den gamle låven. Han hadde et kjempestort vindu i taket som slapp inn lys (på nordsiden, så det ikke skulle bli direkte lys) og mange av sine egne bilder på veggene. Han var visstnok veldig opptatt av forstudier, å prøvemale deler av bilder før han lage selve maleriet. Det er forståelig når han jo malte så mange gigantiske bilder.

Omvisningen på Hagan var bra og utstillingen i det nye galleriet var også bra, men det beste var utsikten. Jeg skjønner så godt hvorfor Skredsvig ble her.

Se på dette her. Tenk å sitte her oppe og male. Å ha dalen der nede og fjellet rett bak seg, det var helt utrolig.

Etter en lang dag med museer og strålende sommervær tok vi oss en halvtime på gresset og bare nøt livet. Vi beundret utsikten og kjente at Eggedal er virkelig stedet å være. Kommer du deg helt til Eggedal må du også komme deg opp til Hagan.

English: the final museum of the Saturday in our Eggedal Expedition was at the home ans museum of Christian Skredsvig. The museum was good, but the view was great.

Ekspedisjon Eggedal – veterantreff i Eggedal

Posted on 06/07/2017 by Ingeborg

Jeg var så heldig å snuble inn på et veterantreff i Eggedal, Sigdal og Eggedal veteranklubbs årlige møte på åpningen av Eggedal mølle.

Jeg hadde ikke trodd at det kom til å være så mange biler på treffet, men jeg var ordentlig imponert over utvalget av biler i Sigdal og Eggedal.

Men det er kanskje sånn det er når man er på veterantreff et sted hvor alle har tilgang på låve. Når det ikke er noen begrensning på oppbevaringsplass ender folk ofte opp med å ha mange biler. Mange biler. Men når man har uendelig med plass så beholder man den gamle bilen når man får en ny. Og plutselig har man gamle Forder på veterantreff.

Vi fant lederen av veteranklubben også og lærte litt om klubben. Jeg intervjuet ham faktisk, til Citröphile, klubbladet til 2CV-klubben og de andre Citröenklubbene. DEt var kult å føle seg som feltreporter ute på veterantreff. Jeg har aldri lengtet etter å være journalist, men det var ganske morsomt.

Jeg likte dette hjørnet her, tre røde biler som alle er veldig forskjellige. Den bakerste er en gammel brannbil som nå er eid av Sigdal og Eggedal veteranbilklubb. Hvem vil vel ikke ha en brannbil?

Men det var Citröener på treffet også, se på denne 2Ven! Er den ikke fin? Utrolig gjennomført med det sorte og hvite. Om dere ikke har sett så nøye på 2CVer før, så vil jeg bare peke på alle de svarte kantene på ting, de er ikke orginale. Han hadde til og med lakkert dørhåndtakene svarte, så kult! Men så er den heller ikke en hverdagsbil, dessverre.

Som dere ser er Dolly i en litt annen forfatning… Men hun hadde det også fint på treff. Det er viktig å representere 2CV-klubben og å passe på at det i hvert fall er én kvinnelig bilentusiast på treffet.

Den siste Citröenen var en Tracion Avant, verdens tøffeste mafiabil og en skikkelig gammel dame. De er så kule, selv om det ikke er så mange som er mye ute og kjører. Om jeg noen gang blir rik skal jeg ha en sånn her (og en som mekker den for meg).

Selv om du kanskje ikke har gammel bil som meg, så anbefaler jeg å ta en tur innom et veterantreff, det er ganske så morsomt.

English: I thought you needed to see some old cars that I found in Eggedal.

Ekspedisjon Eggedal – Kittelsens Lauvlia

Posted on 05/07/2017 by Ingeborg

Museum nummer to i Ekspedisjon Eggedal var Kittelsens Lauvlia.

Dette er Lauvlia, huset til Theodor Kittelsen. Han bodde her med familien sin, kone og ni barn i ti år. Før det hadde de bodd på Sole lensmannsgård, også i Eggedal. De flyttet til Eggedal på grunn av Christian Skredsvig og mange av Kittelsens mest kjente bilder (som alle trollene) er inspirert av Eggedal.

Vi fikk omvisning i hele huset av en veldig engasjert omviser. Han var kjempeflink og kunne mange sitater og tekster fra Kittelsen utenat. På bildet på veggen ser dere Kittelsen har malt stranda rett nedenfor huset. Ikke dårlig å ha sin egen lille strand.

Kittelsen var tydeligvis også flink til treskjæring og har laget mange møbler og leker som er på Lauvlia. Og om dere ser nøye etter er det mange eventyrreferanser rundt i huset.

Denne døra er et godt eksempel, den går inn til peisestua og atelieret til Kittelsen. Vannliljene går igjen over hele huset.

Dette er soverommet til herr og fru Kittelsen, har de ikke fine tepper på sengene? Og ser dere vannliljene rundt vinduene?

Har dere også lagt merke til hvordan røde pelargonier er over alt i de gamle husene jeg har vært i i det siste?

Dette bildet hang på veggen i Lauvlia, er det ikke kult hvor moderne det er? Kysseselfie med kjæresten, liksom? Veldig kult.

Det var mange fine dører på Lauvlia, synes dere ikke? Det var virkelig som et eventyrhus.

Dette er døra inn til atelieret til Kittelsen, ser dere St. Peter? Han har et kjempestort nøkkelknippe med masse nøkler på. Bare en hvit mannlig kunstner har nok selvtillit til å mene at atelieret hans er like stort som himmelen 😛

Men Kittelsen drev også med litt samfunnskritikk, så jeg tenkte jeg kunne avslutte med dette bildet her. Teksten er de smaa tyve henges – de store gaar fri og så er det bilde av en fattig mann som har blitt hengt og en stor og rik mann med flosshatt står ved siden.

Om du er i Sigdal og Eggedal ville jeg absolutt dratt innom Lauvlia, men jeg håper du får en like god omviser som vi fikk 🙂

English: the second museum of our expedition was Theodor Kittelsens old home.

Ekspedisjon Eggedal – Sigdal museum

Posted on 03/07/2017 by Ingeborg

Dag to i Ekspedisjon Eggedal var satt av til å gjøre tre av fire museer i Sigdal kommune og det første var Sigdal museum i Prestfoss.

Det var rart å ta på seg bytøy på hytta for å tilbringe en dag i “byen”. Jeg gikk for “behagelig er best”, dvs vidt, mykt og deilig. Buksa har jeg arvet av mamma og genseren av farmor, t-skjorta er fra en Lars Vaular-konsert og hatten fra Istanbul.

Ettersom vi var på Eggebu var det obligatorisk med et “nå skal vi ut på tur”-bilde foran Dronninggutunatten. Er de ikke pene sammen?

Dolly var også klar for tur! Jeg synes hun alltid er så pen ute i naturen. Så fin kontrast, liksom.

Første stopp for dagen var Sigdal museum i Prestfoss.

Sigdal museum er som folkemuseet på Bygdøy med masse gamle hus og ting. Men i motsetning til på Bygdøy så kommer alt på Sigdal museum fra Sigdal og områdene rundt.

Dessuten er alt donert til museet, sånn at på alle husene og alle gjenstandene inni stod det små merkelapper med “donert av XX fra gård XX i år XX”. Det var litt ekstra koselig å vite at alle disse husene og tingene hadde bodd her i dalen hele sine liv og at de var autentiske (selv omd et uttrykket kanskje er litt slitent).

Det var stort spenn i alder på bygningene på Sigdal museum, den eldste bygningen var fra slutten av 1500-tallet, mens de nyeste bare var fra slutten av 1800-tallet. Her står Erik og ser på en stall for tre hester som jeg tror var fra 1800-tallet. Tenk at det står så gamle hus rundt omkring i Sigdal og Eggedal og fremdeles er i bruk?

Dette er en gigantisk låve. Den er i to etasjer og dere ser at flere av de lafta stokkene er betraktelig større enn jeg er. Det er flere av de nye hyttene i hyttefeltet som er lafta med slike gigantiske stokker og helt fram til nå har jeg trodd at de må ha vært importert fra et eller annet sted. De er helt klart overdimensjonert til en liten hytte, men man ser på denne låven her at de helt klart har vært i bruk.

Det var utrolig deilig i solskinnet blant furutrærne på museet. Vi var nesten helt alene og ruslet rundt og kikket inn.

Jeg vil nok anbefale å være med på en guidet tur, så man lærer litt mer, men vi kom litt for tidlig for det. Vi hadde jo tre museer vi skulle rekke mellom 11 og 18, så vi kunne ikke vente for lenge på omvisning.

I tillegg til folkemuseet er det et hus som brukes som galleri og for å vise fram folkedraker og musikkinstrumenter fra Sigdal og Eggedal. Man brukte folkedrakter lenge her og det er derfor stor variasjon i bunadene. Men de fleste har den åpningen i overdelen med et brodert livstykke, så de skal være lette å kjenne igjen. Jeg likte spesielt godt de blomstrete forklærne, så fargerikt og fint!

Seljefløyte har det vært lang tradisjon for i Sigdal og det er litt morsomt fordi Christian Skredsvik, han som malte bildet som heter Seljefløyten, han er fra Modum (lenger ned i dalen) og bodde 30 år i Eggedal. Dessuten er hjemmet hans i Eggedal nå et museum og var var der senere på dagen.

Sigdal museum er også et folkemusikksenter og har ansvar for å bevare all folkemusikken i Buskerud fylke. Folkemusikksenteret er Norges største folkemusikkarkiv og har ansvar for både musikk og dans. Det sier noe om den rike folkemusikktradisjonen som man har hatt i Sigdal.

Som dere skjønner er det ikke vanskelig å bli glad i Sigdal og Eggedal og vi hadde en veldig spennende dag foran oss! Les mer om Ekspedisjon Eggedal ved å følge tag’en!

English: the first museum we visited on our Eggedal Expedition was the Sigdal museum in Prestfoss. They had many old buildings from the area, traditional costumes and musical instruments.

Ekspedisjon Eggedal – Ole Einar Bjørndalen og snurrebukker

Posted on 30/06/2017 by Ingeborg

Nå er det bare å glede seg for nå skal jeg fortelle dere om Ekspedisjon Eggedal, helgens utforsking av Eggedal og Sigdal.

Planen var å gjøre alle sightene i Sigdal i løpet av helga og her ser dere dem pent oppsummert 🙂 Vi skulle til alle på skiltet untatt Vatnås kirke, hele Kunstnerdalen.

Det hadde kommet opp nye skilt i mai for hele kunstnerdalen, så her kan dere se hele Ekspedisjon Eggedal ruta. Altså, hele ruta og den biten som vi skulle ta. Det er rart hvordan turen føles mer som en ekspedisjon når det er fænsi skilt på alle stoppene.

Første stopp var Ole Einar Bjørndalen! Jeg må ha nevnt det på bloggen før, men Ole Einar er altså fra Simostranda som vi kjører gjennom på vei til Eggedal og der har de satt opp en stor statue av ham som er behørlig skiltet.

Man kan jo ikke gå glipp av selve Ole Einar Bjørndalen. På infoskiltet var alle hans idrettsprestasjoner behørlig nedskrevet, de siste resultatene var fra 2017, så det var meget oppdatert.

Jeg tok selfie og var veldig fornøyd.

Så her står han langs veien og hjelper deg opp bakken. Han står midt på et jorde med flombelysning og utsikt over elva.

Erik bad ham om å ta seg en bolle (fra Too Good To Go). Etter at første punkt i planen for Ekspedisjon Eggedal var gjennomført, skulle vi bare kjøre opp til hytta for å sove, men på veien fikk vi en veldig fin overraskelse.

Verden vakreste værer var tilbake! Vi har møtt dem en gang før, men nå som det var ekspedisjon stoppet vi og tok ordentlige bilder.

Bare se på de hornene! De er så kule! Og må være upraktiske når man løper i tett skog… De var en ypperlig slutt på første dag av Ekspedisjon Eggedal og dere må bare glede dere til å høre om resten.

English: we finally did the “Eggedal expedition” last weekend and it was perfect. The first day we took selfies with the statue of Ole Einar Bjørndalen and photographed big horns.

En perfekt dag på Blaafarveværket

Posted on 22/06/2017 by Ingeborg

Jeg var så heldig å få tilbringe søndag på Blaafarveværket i perfekt vær og jeg koste meg masse.

Jeg er ikke sikker på om jeg egentlig har vært på Blaafarveværket før, men vi kjører forbi hver gang vi skal til Eggedal på hytta, så det var helt klart på tide å dra innom. Blaafarveværket er både et museum for koboltgruvene og et galleri for kunstutstillinger og årets utstilling er Drømmen om en hage.

De hadde en veldig fin pelargoniavegg ved inngangen til utstillingen, den var veldig fin.

Vi startet med å se på hagekunstutstillingen. Det var veldig sommerlig og fint å se på bilder av hager, for det meste hager og mennesker som kunstnerne var veldig nære. Det må ha vært et deilig liv å være kunstner og kunne bo på hytta fra mai til september hvert år.

Etter å ha sett Drømmen om en hage var det på tide med lønsj. Blaafarveværket har flere steder man kan kjøpe mat, men vi gikk for mat i den gamle smia. Erik benyttet sjansen til å spise rømmegrøt, mens Bess og jeg kjørte laksesmørbrød – en klassiker.

Til dessert spiste vi gruveost fra Eiker gårdsysteri som er lagret i gruvene på Blaafarveværket. De fikk bronsemedalje for den i fjor og jeg anbefaler absolutt å ta en smak om du går forbi den i butikken (Erik fant den i hvert fall i Oslo).

Det var en perfekt dag med lett skiftende skydekke, men varmt i været, så vi satt ute og nøt maten og utsikten. Det var nok skittent og bråkete her da det var drift i koboltgruvene, men nå er det bare stille og vakkert.

Vi måtte ta en runde på området når vi først var på Blaavarveværket og gikk innom butikken. Jeg er ikke helt moden fo rå investere i glasspynteting, men det var en utstilling langs veggene av historiske varer farget med kobolt fra Blaavarveværket og man skjønner godt at mørkeblått er en så staselig farge. Dessuten lærte vi at kobolt var den eneste fargen som tålte 1200 grader C, så den var den eneste man kunne male mønster med på porselen.

De har en utstilling fra “gullalderen” til verket som var fra 1820-1840. Verket ble startet på tidlig 1700-tall, men disse 20 årene tidlig på 1800-tallet produserte man den beste kobolten i verden og leverte 80 % av all kobolt på verdensmarkedet. Ikke dårlig for et lite verk i Åmot.

Men det var mer! På Nyfossum (som også er en del av Blaafarveværket, men 4 min å kjøre unna) var det mer både kunst og museum. På låven var utstillingen Papirtegning av Marit Roland og den var så kul at den får eget blogginnlegg.

Dessuten tok vi en runde i den gamle direktørboligen på Nyfossum.

Direktørboligen ble bygget i 1820-22 av direktøren som var en del av gullalderen til Blaafarveværket og er virkelig storslagen.

Vi utforsket hagen og luftet på rosene. Det er utrolig hvor levende et gammelt hus blir av en levende hage.

Vi avsluttet dagen vår på Blaafarveværket med is i skyggen av et tre og var enige om at en lat sommerdag blir bedre av å tilbringes i nydelige omgivelser.

Har du tid i sommer bør du virkelig ta deg en tur innom Blaafarveværket, med eller uten barn.

English: I spent last sunday at Blaafarveværket in Åmot (by Drammen) and it was the perfect Sunday summer outing.

Søndagstur i bøkeskogen i Larvik

Posted on 09/05/2017 by Ingeborg

Mandag 1. mai var det så nydelig vær at vi ikke kunne reise fra Larvik helt ennå. Vi bestemte oss for å utforske bøkeskogen, en av Larviks store turistattraksjoner.

Praktisk nok var det skilt gjennom byen så det var ikke vanskelig å finne bøkeskogen. Dessuten ligger den på toppen av byen og er synlig fra over alt. Det ser ut som om vi skulle på langtur ettersom vi begge hadde med oss sekk, men det er bare bagasjen vår som vi bar med oss rundt.

Larvik er ikke veldig stor, så vi kom raskt til bøkeskogen. Ved inngangen i syd var det et fint lite kart og en oversikt over hvorfor bøkeskogen er morsomt og interessant.

Og så var det alle bøkene. Vi hadde perfekt timing mandag 1. mai, bøkene var akkurat kommet igang med å spire, mens hvitveisen var på sitt aller beste.

Se på dette her. Så utrolig vakkert med uendelig med hvitveis utover hele skogbunnen. Jeg vet man ikke kan ha mange yndlinger, men hvitveismatte er virkelig noe av det beste jeg vet.

Vi gikk på lykke og fromme gjennom skogen, så på gamle gravhauger, bøketrær, hvitveis og bare nøt sola.

Det ble lønsjtid midt i skogen og der var Bøkekroa! De er en tradisjonell kro, sånn som man finner langs landeveien, så vi valgte et rekesmørbrød og et karbonadesmørbrød og bare nøt livet i solveggen.

De aller fleste kom dit for softis og det skjønner jeg godt, for den var veldig god. Dessuten var det supervarmt, så da må det is til.

Vi brukte noen timer med is og bok i solveggen på Bøkekroa før det var på tide å komme seg hjem. Vi hadde en nydelig dag i Larvik med hotellfrokost, noen timer til med spa, 1. mai-tog, en tur i bøkeskogen, rekesmørbrød, bok, sol, is, rullekebab, tog hjem og øl på balkongen hos Ola.

English: the second day in Larvik, last week, we spent some time in the spa and then the rest of the day walking in the beech forest and having lunch at the traditional restaurant in the middle of the woods.

Vi hadde det veldig fint på hotellet Farris bad

Posted on 06/05/2017 by Ingeborg

Jeg ville også si litt om selve hotellet Farris bad.

Den aller enkleste måten å komme seg til hotellet Farris bad er å ta toget. I hvert fall for oss som reiser gratis, men også for alle andre. Hotellet er bare noen få hundre meter fra stasjonen, så det er ikke lange veien bort.

Vi anbefaler å gå langs vannet, så man virkelig merker at man er i en (gammel) havneby. Dessuten kan man ha flaks og ha deilig vær som vi hadde og da må man jo se litt utover bøljan blå. De to giraffene (kranene) til venstre er et av Snapchat filtrene til Larvik og de er veldig kule.

Rett ved hotellet Farris bad står det også et fyr. Her ser dere altså en fyr ved vet fyr.

Selve hotellet Farris bad er ikke så spennende utenfra, men det går egentlig greit. Det var ganske fint inni og det synes jeg er aller mest viktig med hoteller. Dessuten er det noe som gjør at hoteller alltid føles som nettopp det. Det viktige er spaet og det var veldig fint.

I Larvik, ved hotellet, har de dessuten veldig fin pynt på gjerder. Det var faktisk poesi og sangtekster rundt omkring på husvegger i hele byen. Det var utrolig hyggelig. Håper flere byer gjør det.

Ellers hadde hotellet restaurant med utsikt til vannet (hvorfor ellers har man hotell på stranda) og det var mange bronsestatuer over alt. I restauranten, ute, på spaet, rundt omkring ganske enkelt. Det er veldig deilig å ha kunst over alt hvor man snur seg.

Jeg kommer tilbake til middagen, men vil si at frokosten var bra, men litt uoversiktlig. Kanskje var det en rotete gjeng som spiste frokost med oss, men det var litt vanskelig å skjønne hva som var hva.

Men var vi fant det var det masse gode greier, akkurat som en luksusfrokost på norsk hotell skal være.

Jusshots, egg på alle måter, flere typer brød, croissonter, frukt og grønnsaker, ost og deilig pålegg. Vel verdt å bruke tid på, absolutt. Hotellet Farris bad kommer jeg helt sikkert tilbake til (om jeg kan betale 500 kr natta igjen).

English the hotel Farris bad itself was also really nice. Ihighly recommend it.

Ingeborg Korme

Reising, feminisme, mat og tur

Category Archives: Travelling