Sommerkjole i Rioja

Det er hektisk her i Bergen, men her kommer enda flere bilder av årets beste sommerkjole.

Som dere skjønner er jeg veldig fornøyd med den. Den er løs og ledig, lyseblå og prikkete. Jeg har aldri vært veldig interessert i lyseblå før, men den føles så sommerlig og fin. Jeg er veldig glad for at jeg hadde den med på interrail i Spania og Portugal, for den passet perfekt til supervarme byer. Når man vil være pen og avkjølt samtidig.

Dessuten har den utrigning! Det er mange år siden sist det var mulig å få klær med utrigning nå. Kanskje jeg er gammeldags, kanskje jeg er blitt litt gammel som synes jeg vet bedre enn butikkene. Kanskje har jeg egentlig alltid vært sånn, og ikke har endret meg så mye allikevel.

Jeg følte meg i hvert fall veldig fin. Hatten kjøpte jeg på sykkeltur i Nederland for over ti år siden og den fikk stripete bånd i fjor før jeg var i Frankrike. Sølvsandalene kjøpte jeg i Paris sommeren 2011 og er mine beste “pene sko når det er supervarmt”.

Alt man trenger er egentlig pen kjole, pen hatt og pene sko. Da føler i hvert fall jeg at jeg kan ta over verden. Og så følte jeg meg pen og damete selv om det var over 30 grader og jeg var varm og svett. Det er en kunst å finne klær som er fine selv om det er supervarmt og man er svett og klam.

Jeg er uansett fremdeles på utkikk etter mer sommerkjole til supervarmt vær, men med 16 grader og oversyket (ikke regn!) i Bergen er det ikke varmt nok til sånt. Den store utfordringen denne uka er å finne ut hva som er passe bekledning, for jeg kan ikke har for varme klær heller…

English: my new dress was perfect in the scorching heat in Rioja in Spain and was my best dress for the whole trip. Perfect when you want to be stylish and not melt at the same time.

Turen over fjellet til Bergen

Det ser ut som om det blir en hektisk uke her i Bergen, men jeg ville vise dere noen av det jeg har sett på veien over fjellet og på min første dag her i byen.

Det var nydelig sol og varmt da jeg kjørte fra Oslo på søndag og jeg koste meg oppover til Geilo. Da jeg kom over vannskillet kom også regnbygene, men ingenting er så vakkert som sol som presser seg mellom skyene. Dessuten begynte det å bli innmari mye fjell og fjorder, så jeg hadde mye å se på mens jeg svinget meg nedover fjellsidene.

Jeg hadde avtalt å møte huseier kl 20 og 19:55 trillet jeg inn foran mitt nye hus. Det er helt tydelig at Dolly er ment for Bergen, for hun matcher så utrolig bra. Er dere ikke enige?

Jeg har allerede rukket å pakke ut mesteparten av det jeg hadde med meg (i hver fall det jeg har møbler til) og jeg er veldig fornøyd med hvor bra det nye teppet mitt fra Marokko passer inn. Men alt man trenger i en grå leilighet er neonfarger, er det ikke sånn? Jeg har dessverre ikke utsikt til fjellet (ingen av dem faktisk) fra leiligheten, men det har man fra over alt her i byen, så jeg suger til meg utsikt hele tiden. Det hjelper på hjemlengselen, vet dere.

Det er mye fin grafitti her i byen og jeg gleder meg til å gå rundt og oppdage alt sammen. Jeg har vurdert om jeg skal på fjellet og gå Stoltzen igjen på onsdag, men akkurat nå føles det som det er mye igjen å gjøre og at uka allerede er kort. Men jeg har begynt å samle gode steder å spise og drikke i Bergen, så jeg er snart klar for å kose meg.

English: it has been a long day, but I wanted to show you some of the nice things I have seen on my way over the mountain and here in Bergen.

Barcelona på én ettermiddag

Årets ekspedisjon startet i Barcelona (for dit går det mange billige fly), men vi hadde bare satt av én ettermiddag, så nå skal dere se hva vi opplevde.

Vi landet i Barcelona ca kl 12 og etter å ha tatt toget til byen måtte vi stå i kø. Vi skulle nemlig sørge for togbilletter gjennom Spania med NSB-ansatt rabatt og det krever personlig oppmøte. Etter 1,5 time (det var 140 nummer foran oss i køen) var billettene i boks og vi var klare for å oppleve byen.

Etter å ha innsett hvor store avstander det er i byen og hvor varmt det var, bestemte vi oss for å leie sykler. Det var heldigvis døgnåpen sykkelutleie rett ved hotellet (man styrte alt med en app), så da var vi igang. Det var veldig godt tilrettelagt og helt flatt, så det anbefaler jeg absolutt!

Planen vår for dagen var å ta noen av sightsene, gamlebyen for eksempel. Vi syklet i smale gater og så på livet.

Da vi ble sultne stoppet vi ved en baskisk tapasrestaurant og tenkte “dette skal vi spise resten av uka!”

Det var her vi lærte at man plukker det man vil ha, bestiller glass med vin og at soler er for pingler.

Etter mat syklet vi til La Sagrada Familia. Vi hadde vært for sene med å bestille billetter, så vi kunne ikke så inn, men den var fin fra utsiden også. Og den har snegler og salamandere på utsiden! Kult, synes biologen.

Fra kirka syklet vi rett opp alle bakkene til Park Güell. Vi hadde tre gir og det var 30 grader (og jeg var litt mør i beina da vi kom opp), men det gikk. Vi hadde forhåndskjøpt inngang i parken, så da fikk vi sett all den rare arkitekturen og den fine utsikten over Barcelona.

Det er ingen tvil om at man blir glad av fine farger og morsomme former 🙂

Vi syklet opp på den høyeste toppen i parken og så sola gå ned over byen og kjente at temperaturen sakte ble mer behagelig. Så fant vi hipsterøl på Google maps som var på veien hjemover og syklet dit.

Det ble øl og pulled pork til kveldsmat og så var dagen over. Vi fikk ikke gjort så mye, men det går så mange fly til Barcelona, at vi skal klare å ta en helgetur om ikke så lenge, så vi får sett resten. Den er vel verdt et besøk til!

English: This is everything we did in Barcelona one afternoon.

Det viktigste jeg har lært i Spania, Portugal og Marokko

Nå er det snart en uke siden jeg kom hjem fra årets ekspedisjon til Spania, Portugal og Marokko og jeg ville si noe om hva jeg har lært.

    • Det funker å sykle opp alle bakkene i Barcelona med bare tre gir
    • I Rioja koster god vin 8 kr glasset
    • Museet for samtidskunst i Oslo er like bra som Guggenheim
    • Gratis jazzfestival gjør alt bedre
    • Man kan leve på loff, skinke, tomater, olivenolje og rødvin

    • Strender det er bra å sørfe på er dårlige å bade på
    • Pintxos uttales pintchos (baskiske navnet på tapas)
    • 4 meter høydeforskjell på havet krever mye oppmerksomhet på stranda
    • Jeg orker ikke å være turist i mer enn 30 grader

  • Tawny er mye bedre enn ruby, selv vintage’r
  • Det er ikke vanskelig å smake på portvin for over 1000 kr dagen mange dager på rad
  • Bamseunderlag rett på grusen er ski hardt
  • Atlanterhavet utenfor Portugal er kaldt
  • Bilferie er mye kjedeligere enn togferie
  • Jamón iberico de bellota er skikkelig dyrt, men så verdt det
  • Fergekø er kjedeligere enn alt
  • Jo mindre likestilt land jo mer slitsomt å være dameturist
  • Takterrasser er undervurdert
  • Berbere er ikke arabere og er de originale nordafrikanerne
  • EU er best som har bestemt at mobildata er en menneskerett

Å være på ferie i Spania, Portugal og Marokko har vært magisk, deilig, varmt, annerledes og fylt med deilig mat og drikke, akkurat som jeg hadde håpet. Jeg har ca 1000 bilder fra ferien og det kommer til å komme på bloggen etter hvert. Men samtidig som det blir mer fra Spania, Portugal og Marokko blir det også mer fra livet mitt i Bergen, som starter nå på søndag!

English: I learned many things on holiday in Spain, Portugal and Marocco this summer and these are some of them.

Ha det på badet! Nå starter sommerferien!

I dag reiser vi til Spania, så nå har sommerferien offisielt startet!

Vi skal være borte i nesten tre uker, så det blir lite blogging mens vi er borte, men jeg har skrevet ferdig noen innlegg jeg vil dere skal lese. Mest av alt gleder jeg meg til å oppleve Spania. Jeg har vært i Madrid  en helgetur, men ellers har jeg bare vært på Kanariøyene. Men nå skal det oppleves i sommerferien!

Vi skal til Spania, Portugal og Marokko i sommerferien og vi har en lang liste med ting å se og steder og stoppe på veien. For andre gang bruker vi tog til å komme oss rundt, både fordi det er billig og fordi det er behagelig. Dessuten kan begge drikke vin til lønsj, fordi ingen er sjåfør. Dette er spesielt viktig fordi vi skal gjennom Rioja og til Porto.

Vi skal se på kunst, lære om historie, spise mat, drikke vin, bade og bare være sammen. Vi skal øve oss på å snakke spansk, oppdage Baskerland og endelig få sett Portugal etter å ha drukket så mye portvin som vi har gjort. Dessuten gleder jeg meg til å se om Marokko likner på Tyrkia og Egypt og om jeg merker at vi er ytterst i Middelhavet.

Jeg har pakket mine tynneste og letteste klær og er klar for hetebølge og sol hver dag i 19 dager. Jeg har fylt Kindlen med nye bøker, pakket sommerkjoler og hatter og er klar for mer av det vi opplevde i Frankrike i fjor. Så får vi se hvordan turistfeller midt i høysesongen passer oss som pleier å reise langt utenfor høysesong…

Når vi kommer tilbake har vi noen få dager i Knivsvik og ukespass på Øya og så flytter jeg til Bergen. Svusj og så starter høsten med et brak i august.

English: today the summer holiday officialy starts! We first go to Spain, then Portugal and finally Marocco. There will be less blogging and when I come back I only have a week before I move to Bergen.

Ekspedisjon Eggedal – åpning av Eggedal mølle

Siste dag av Ekspedisjon Eggedal skulle tilbringes på åpningen av Eggedal mølle.

Dette er Eggedal mølle. Den ble bygget i 1912, men det har vært sag og sikkert mølle også der mye lenger enn det. Som dere ser er den lafta, akkurat som alt annet i Sigdal 🙂

Det var sesongåpning på Eggedal mølle, så oppgangssaga (til venstre) var også i drift. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor hestene var med, men de var i hvert fall sikkert fine å hilse på for barna.

Det er ikke hver dag både saga og mølla er åpen, så det var flere som fulgte med på omvisningen. Det lille huset der oppe er den lille mølla. Den kunne ikke male så mye av gangen, men den er også mye eldre, som dere ser.

Guiden var fra møllas venner, det er frivillige som har restaurert mølla, som guider og som driver mølla nå. Veldig kult at Buskerud har kulturminnemidler som brukes på sånt.

Kornet kommer altså ned i den trakten og så styrer man hastigheten på steinen som snurrer med den stokken som mannen holder i hendene. Da får man den malingsgraden man ønsker.

Her ser dere hvordan den lille mølla er vanndrevet. Den store mølla er også det, men den har fænsi turbin og brukes fremdeles til å male mel som selges til inntekt for Eggedal mølle. Bra greier.

Omvisningen fortsatte inni mølla og vi fikk se hvordan det hele fungerte. Mølla var i drift fram til 60-tallet og det er flere generasjoner med utstyr der inne.

De malte litt mel som demonstrasjon også, så vi var helt oppe på loftet for å helle korn i kammeret, klatret ned og så mølla i sving og fikk smake på byggmelet som var ferdig til slutt.

Det blir godt mel av gammel mølle 🙂

På kontoret i mølla har de fremdeles den gamle protokollen der all produksjon i mølla er skrevet ned. Hvem som hadde med hvor mye og hva slags mel det ble. Alt er fotografert, så kanskje kommer noen til å gå gjennom det en gang og vite akkurat hvilke år som var gode og hvilke som var dårlige i Eggedal.

Det er kanskje ikke et museum for alle, Eggedal mølle, men det var virkelig en opplevelse. Spesielt å høre at man i Eggedal spise bygggraut laget på grovmalt mel. Sånt mel får man ikke i butikken lenger, så alle kjøper det fra mølla. Det er kult.

English: the final stop on our trip through Eggedal was the old mill that was opened for the season. I have never been in an old, but functional mill before, so Iwas exhited.

 

Ekspedisjon Eggedal – Skredsvigs Hagan

Siste museum andre dag av Ekspedisjon Eggedal var Christian Skredsvigs Hagan.

Vi klarte akkurat å få med oss dagens siste omvisning på Hagan og det er jeg veldig glad for, for man får ikke gå inn uten omviser. Men nå får dere se det her hos meg i hvert fall. Det første man legger merke til på Hagan er fargene og kråteslottfølelsen.

Hagan er faktisk en gammel låve og en gammel mølle (som han flyttet dit) og så alle de ekstra smårommene Skredsvig ville ha i tillegg. Så det er et ganske kaotisk og kronglete sted.

Derfor er det enda rarere å tenke på at kona hans Beret bodde der helt til 60-tallet når hun var nesten 90 år.

Men de liker røde pelargoniaer på Hagan også, som dere kan se. Men det er jo mulig at det er den samme personen som kjøper inn blomster til alle museene i Kunstnerdalen, for de er alle en del av den samme stiftelsen.

Alt i huset er som det var da Sredsvig bodde der, for Beret endret ingenting etter at han døde og familien endret ingenting etter at hun døde. Det er virkelig spennende å gå gjennom kunstnerhjem. Dette var damestuen, derfor er den rosa, har plass til teselskaper og pen utsikt. Legg merke til de matchende blomstene! Så fint at folk tenker på de små detaljene på museer. Stolpen i midten kommer fra stavkirken som stod i Eggedal og som ble revet på slutten av 1800-tallet. Tenk så trist at det var en stavkirke her for bare 100 år siden. Skredsvig fikk faktisk flere søyler og vinduer fra den gamle stavkirken og det er det eneste som er igjen av den.

Alle rommene var bittesmå, også soverommet. Jeg likte dette vinduet. Det ser ut som en vannlilje,akkurat som Kittelsen var så glad i. Jeg likte også at de hadde festet en rye langs veggen, både for varme og for pynt.

Det eneste rommet som var stort og luftig var atelieret til Skredsvig, størsteparten av den gamle låven. Han hadde et kjempestort vindu i taket som slapp inn lys (på nordsiden, så det ikke skulle bli direkte lys) og mange av sine egne bilder på veggene. Han var visstnok veldig opptatt av forstudier, å prøvemale deler av bilder før han lage selve maleriet. Det er forståelig når han jo malte så mange gigantiske bilder.

Omvisningen på Hagan var bra og utstillingen i det nye galleriet var også bra, men det beste var utsikten. Jeg skjønner så godt hvorfor Skredsvig ble her.

 

Se på dette her. Tenk å sitte her oppe og male. Å ha dalen der nede og fjellet rett bak seg, det var helt utrolig.

Etter en lang dag med museer og strålende sommervær tok vi oss en halvtime på gresset og bare nøt livet. Vi beundret utsikten og kjente at Eggedal er virkelig stedet å være. Kommer du deg helt til Eggedal må du også komme deg opp til Hagan.

English: the final museum of the Saturday in our Eggedal Expedition was at the home ans museum of Christian Skredsvig. The museum was good, but the view was great.

Ekspedisjon Eggedal – veterantreff i Eggedal

Jeg var så heldig å snuble inn på et veterantreff i Eggedal, Sigdal og Eggedal veteranklubbs årlige møte på åpningen av Eggedal mølle.

Jeg hadde ikke trodd at det kom til å være  mange biler på treffet, men jeg var ordentlig imponert over utvalget av biler i Sigdal og Eggedal.

Men det er kanskje sånn det er når man er på veterantreff et sted hvor alle har tilgang på låve. Når det ikke er noen begrensning på oppbevaringsplass ender folk ofte opp med å ha mange biler. Mange biler. Men når man har uendelig med plass så beholder man den gamle bilen når man får en ny. Og plutselig har man gamle Forder på veterantreff.

Vi fant lederen av veteranklubben også og lærte litt om klubben. Jeg intervjuet ham faktisk, til Citröphile, klubbladet til 2CV-klubben og de andre Citröenklubbene. DEt var kult å føle seg som feltreporter ute på veterantreff. Jeg har aldri lengtet etter å være journalist, men det var ganske morsomt.

Jeg likte dette hjørnet her, tre røde biler som alle er veldig forskjellige. Den bakerste er en gammel brannbil som nå er eid av Sigdal og Eggedal veteranbilklubb. Hvem vil vel ikke ha en brannbil?

Men det var Citröener på treffet også, se på denne 2Ven! Er den ikke fin? Utrolig gjennomført med det sorte og hvite. Om dere ikke har sett så nøye på 2CVer før, så vil jeg bare peke på alle de svarte kantene på ting, de er ikke orginale. Han hadde til og med lakkert dørhåndtakene svarte, så kult! Men så er den heller ikke en hverdagsbil, dessverre.

Som dere ser er Dolly i en litt annen forfatning… Men hun hadde det også fint på treff. Det er viktig å representere 2CV-klubben og å passe på at det i hvert fall er én kvinnelig bilentusiast på treffet.

Den siste Citröenen var en Tracion Avant, verdens tøffeste mafiabil og en skikkelig gammel dame. De er så kule, selv om det ikke er så mange som er mye ute og kjører. Om jeg noen gang blir rik skal jeg ha en sånn her (og en som mekker den for meg).

Selv om du kanskje ikke har gammel bil som meg, så anbefaler jeg å ta en tur innom et veterantreff, det er ganske så morsomt.

English: I thought you needed to see some old cars that I found in Eggedal.

Ekspedisjon Eggedal – Kittelsens Lauvlia

Museum nummer to i Ekspedisjon Eggedal var Kittelsens Lauvlia.

Dette er Lauvlia, huset til Theodor Kittelsen. Han bodde her med familien sin, kone og ni barn i ti år. Før det hadde de bodd på Sole lensmannsgård, også i Eggedal. De flyttet til Eggedal på grunn av Christian Skredsvig og mange av Kittelsens mest kjente bilder (som alle trollene) er inspirert av Eggedal.

Vi fikk omvisning i hele huset av en veldig engasjert omviser. Han var kjempeflink og kunne mange sitater og tekster fra Kittelsen utenat. På bildet på veggen ser dere Kittelsen har malt stranda rett nedenfor huset. Ikke dårlig å ha sin egen lille strand.

Kittelsen var tydeligvis også flink til treskjæring og har laget mange møbler og leker som er på Lauvlia. Og om dere ser nøye etter er det mange eventyrreferanser rundt i huset.

Denne døra er et godt eksempel, den går inn til peisestua og atelieret til Kittelsen. Vannliljene går igjen over hele huset.

Dette er soverommet til herr og fru Kittelsen, har de ikke fine tepper på sengene? Og ser dere vannliljene rundt vinduene?

Har dere også lagt merke til hvordan røde pelargonier er over alt i de gamle husene jeg har vært i i det siste?

Dette bildet hang på veggen i Lauvlia, er det ikke kult hvor moderne det er? Kysseselfie med kjæresten, liksom? Veldig kult.

Det var mange fine dører på Lauvlia, synes dere ikke? Det var virkelig som et eventyrhus.

Dette er døra inn til atelieret til Kittelsen, ser dere St. Peter? Han har et kjempestort nøkkelknippe med masse nøkler på. Bare en hvit mannlig kunstner har nok selvtillit til å mene at atelieret hans er like stort som himmelen 😛

 

Men Kittelsen drev også med litt samfunnskritikk, så jeg tenkte jeg kunne avslutte med dette bildet her. Teksten er de smaa tyve henges – de store gaar fri og så er det bilde av en fattig mann som har blitt hengt og en stor og rik mann med flosshatt står ved siden.

 

Om du er i Sigdal og Eggedal ville jeg absolutt dratt innom Lauvlia, men jeg håper du får en like god omviser som vi fikk 🙂

English: the second museum of our expedition was Theodor Kittelsens old home.

Ekspedisjon Eggedal – Sigdal museum

Dag to i Ekspedisjon Eggedal var satt av til å gjøre tre av fire museer i Sigdal kommune og det første var Sigdal museum i Prestfoss.

Det var rart å ta på seg bytøy på hytta for å tilbringe en dag i “byen”. Jeg gikk for “behagelig er best”, dvs vidt, mykt og deilig. Buksa har jeg arvet av mamma og genseren av farmor, t-skjorta er fra en Lars Vaular-konsert og hatten fra Istanbul.

Ettersom vi var på Eggebu var det obligatorisk med et “nå skal vi ut på tur”-bilde foran Dronninggutunatten. Er de ikke pene sammen?

Dolly var også klar for tur! Jeg synes hun alltid er så pen ute i naturen. Så fin kontrast, liksom.

Første stopp for dagen var Sigdal museum i Prestfoss.

Sigdal museum er som folkemuseet på Bygdøy med masse gamle hus og ting. Men i motsetning til på Bygdøy så kommer alt på Sigdal museum fra Sigdal og områdene rundt.

Dessuten er alt donert til museet, sånn at på alle husene og alle gjenstandene inni stod det små merkelapper med “donert av XX fra gård XX i år XX”. Det var litt ekstra koselig å vite at alle disse husene og tingene hadde bodd her i dalen hele sine liv og at de var autentiske (selv omd et uttrykket kanskje er litt slitent).

Det var stort spenn i alder på bygningene på Sigdal museum, den eldste bygningen var fra slutten av 1500-tallet, mens de nyeste bare var fra slutten av 1800-tallet. Her står Erik og ser på en stall for tre hester som jeg tror var fra 1800-tallet. Tenk at det står så gamle hus rundt omkring i Sigdal og Eggedal og fremdeles er i bruk?

Dette er en gigantisk låve. Den er i to etasjer og dere ser at flere av de lafta stokkene er betraktelig større enn jeg er. Det er flere av de nye hyttene i hyttefeltet som er lafta med slike gigantiske stokker og helt fram til nå har jeg trodd at de må ha vært importert fra et eller annet sted. De er helt klart overdimensjonert til en liten hytte, men man ser på denne låven her at de helt klart har vært i bruk.

Det var utrolig deilig i solskinnet blant furutrærne på museet. Vi var nesten helt alene og ruslet rundt og kikket inn.

Jeg vil nok anbefale å være med på en guidet tur, så man lærer litt mer, men vi kom litt for tidlig for det. Vi hadde jo tre museer vi skulle rekke mellom 11 og 18, så vi kunne ikke vente for lenge på omvisning.

 

I tillegg til folkemuseet er det et hus som brukes som galleri og for å vise fram folkedraker og musikkinstrumenter fra Sigdal og Eggedal. Man brukte folkedrakter lenge her og det er derfor stor variasjon i bunadene. Men de fleste har den åpningen i overdelen med et brodert livstykke, så de skal være lette å kjenne igjen. Jeg likte spesielt godt de blomstrete forklærne, så fargerikt og fint!

Seljefløyte har det vært lang tradisjon for i Sigdal og det er litt morsomt fordi Christian Skredsvik, han som malte bildet som heter Seljefløyten, han er fra Modum (lenger ned i dalen) og bodde 30 år i Eggedal. Dessuten er hjemmet hans i Eggedal nå et museum og var var der senere på dagen.

Sigdal museum er også et folkemusikksenter og har ansvar for å bevare all folkemusikken i Buskerud fylke. Folkemusikksenteret er Norges største folkemusikkarkiv og har ansvar for både musikk og dans. Det sier noe om den rike folkemusikktradisjonen som man har hatt i Sigdal.

Som dere skjønner er det ikke vanskelig å bli glad i Sigdal og Eggedal og vi hadde en veldig spennende dag foran oss! Les mer om Ekspedisjon Eggedal ved å følge tag’en!

English: the first museum we visited on our Eggedal Expedition was the Sigdal museum in Prestfoss. They had many old buildings from the area, traditional costumes and musical instruments.

Ekspedisjon Eggedal – Ole Einar Bjørndalen og snurrebukker

Nå er det bare å glede seg for nå skal jeg fortelle dere om Ekspedisjon Eggedal, helgens utforsking av Eggedal og Sigdal.

Planen var å gjøre alle sightene i Sigdal i løpet av helga og her ser dere dem pent oppsummert 🙂 Vi skulle til alle på skiltet untatt Vatnås kirke, hele Kunstnerdalen.

Det hadde kommet opp nye skilt i mai for hele kunstnerdalen, så her kan dere se hele Ekspedisjon Eggedal ruta. Altså, hele ruta og den biten som vi skulle ta. Det er rart hvordan turen føles mer som en ekspedisjon når det er fænsi skilt på alle stoppene.

Første stopp var Ole Einar Bjørndalen! Jeg må ha nevnt det på bloggen før, men Ole Einar er altså fra Simostranda som vi kjører gjennom på vei til Eggedal og der har de satt opp en stor statue av ham som er behørlig skiltet.

Man kan jo ikke gå glipp av selve Ole Einar Bjørndalen. På infoskiltet var alle hans idrettsprestasjoner behørlig nedskrevet, de siste resultatene var fra 2017, så det var meget oppdatert.

Jeg tok selfie og var veldig fornøyd.

Så her står han langs veien og hjelper deg opp bakken. Han står midt på et jorde med flombelysning og utsikt over elva.

Erik bad ham om å ta seg en bolle (fra Too Good To Go). Etter at første punkt i planen for Ekspedisjon Eggedal var gjennomført, skulle vi bare kjøre opp til hytta for å sove, men på veien fikk vi en veldig fin overraskelse.

Verden vakreste værer var tilbake! Vi har møtt dem en gang før, men nå som det var ekspedisjon stoppet vi og tok ordentlige bilder.

Bare se på de hornene! De er så kule! Og må være upraktiske når man løper i tett skog… De var en ypperlig slutt på første dag av Ekspedisjon Eggedal og dere må bare glede dere til å høre om resten.

English: we finally did the “Eggedal expedition” last weekend and it was perfect. The first day we took selfies with the statue of Ole Einar Bjørndalen and photographed big horns. 

En perfekt dag på Blaafarveværket

Jeg var så heldig å få tilbringe søndag på Blaafarveværket i perfekt vær og jeg koste meg masse.

Jeg er ikke sikker på om jeg egentlig har vært på Blaafarveværket før, men vi kjører forbi hver gang vi skal til Eggedal på hytta, så det var helt klart på tide å dra innom. Blaafarveværket er både et museum for koboltgruvene og et galleri for kunstutstillinger og årets utstilling er Drømmen om en hage.

De hadde en veldig fin pelargoniavegg ved inngangen til utstillingen, den var veldig fin.

Vi startet med å se på hagekunstutstillingen. Det var veldig sommerlig og fint å se på bilder av hager, for det meste hager og mennesker som kunstnerne var veldig nære. Det må ha vært et deilig liv å være kunstner og kunne bo på hytta fra mai til september hvert år.

Etter å ha sett Drømmen om en hage var det på tide med lønsj. Blaafarveværket har flere steder man kan kjøpe mat, men vi gikk for mat i den gamle smia. Erik benyttet sjansen til å spise rømmegrøt, mens Bess og jeg kjørte laksesmørbrød – en klassiker.

Til dessert spiste vi gruveost fra Eiker gårdsysteri som er lagret i gruvene på Blaafarveværket. De fikk bronsemedalje for den i fjor og jeg anbefaler absolutt å ta en smak om du går forbi den i butikken (Erik fant den i hvert fall i Oslo).

Det var en perfekt dag med lett skiftende skydekke, men varmt i været, så vi satt ute og nøt maten og utsikten. Det var nok skittent og bråkete her da det var drift i koboltgruvene, men nå er det bare stille og vakkert.

Vi måtte ta en runde på området når vi først var på Blaavarveværket og gikk innom butikken. Jeg er ikke helt moden fo rå investere i glasspynteting, men det var en utstilling langs veggene av historiske varer farget med kobolt fra Blaavarveværket og man skjønner godt at mørkeblått er en så staselig farge. Dessuten lærte vi at kobolt var den eneste fargen som tålte 1200 grader C, så den var den eneste man kunne male mønster med på porselen.

De har en utstilling fra “gullalderen” til verket som var fra 1820-1840. Verket ble startet på tidlig 1700-tall, men disse 20 årene tidlig på 1800-tallet produserte man den beste kobolten i verden og leverte 80 % av all kobolt på verdensmarkedet. Ikke dårlig for et lite verk i Åmot.

Men det var mer! På Nyfossum (som også er en del av Blaafarveværket, men 4 min å kjøre unna) var det mer både kunst og museum. På låven var utstillingen Papirtegning av Marit Roland og den var så kul at den får eget blogginnlegg.

Dessuten tok vi en runde i den gamle direktørboligen på Nyfossum.

Direktørboligen ble bygget i 1820-22 av direktøren som var en del av gullalderen til Blaafarveværket og er virkelig storslagen.

Vi utforsket hagen og luftet på rosene. Det er utrolig hvor levende et gammelt hus blir av en levende hage.

Vi avsluttet dagen vår på Blaafarveværket med is i skyggen av et tre og var enige om at en lat sommerdag blir bedre av å tilbringes i nydelige omgivelser.

Har du tid i sommer bør du virkelig ta deg en tur innom Blaafarveværket, med eller uten barn.

English: I spent last sunday at Blaafarveværket in Åmot (by Drammen) and it was the perfect Sunday summer outing.

Søndagstur i bøkeskogen i Larvik

Mandag 1. mai var det så nydelig vær at vi ikke kunne reise fra Larvik helt ennå. Vi bestemte oss for å utforske bøkeskogen, en av Larviks store turistattraksjoner.

Praktisk nok var det skilt gjennom byen så det var ikke vanskelig å finne bøkeskogen. Dessuten ligger den på toppen av byen og er synlig fra over alt. Det ser ut som om vi skulle på langtur ettersom vi begge hadde med oss sekk, men det er bare bagasjen vår som vi bar med oss rundt.

Larvik er ikke veldig stor, så vi kom raskt til bøkeskogen. Ved inngangen i syd var det et fint lite kart og en oversikt over hvorfor bøkeskogen er morsomt og interessant.

Og så var det alle bøkene. Vi hadde perfekt timing mandag 1. mai, bøkene var akkurat kommet igang med å spire, mens hvitveisen var på sitt aller beste.

Se på dette her. Så utrolig vakkert med uendelig med hvitveis utover hele skogbunnen. Jeg vet man ikke kan ha mange yndlinger, men hvitveismatte er virkelig noe av det beste jeg vet.

Vi gikk på lykke og fromme gjennom skogen, så på gamle gravhauger, bøketrær, hvitveis og bare nøt sola.

Det ble lønsjtid midt i skogen og der var Bøkekroa! De er en tradisjonell kro, sånn som man finner langs landeveien, så vi valgte et rekesmørbrød og et karbonadesmørbrød og bare nøt livet i solveggen.

De aller fleste kom dit for softis og det skjønner jeg godt, for den var veldig god. Dessuten var det supervarmt, så da må det is til.

Vi brukte noen timer med is og bok i solveggen på Bøkekroa før det var på tide å komme seg hjem. Vi hadde en nydelig dag i Larvik med hotellfrokost, noen timer til med spa, 1. mai-tog, en tur i bøkeskogen, rekesmørbrød, bok, sol, is, rullekebab, tog hjem og øl på balkongen hos Ola.

English: the second day in Larvik, last week, we spent some time in the spa and then the rest of the day walking in the beech forest and having lunch at the traditional restaurant in the middle of the woods.

Vi hadde det veldig fint på hotellet Farris bad

Jeg ville også si litt om selve hotellet Farris bad.

Den aller enkleste måten å komme seg til hotellet Farris bad er å ta toget. I hvert fall for oss som reiser gratis, men også for alle andre. Hotellet er bare noen få hundre meter fra stasjonen, så det er ikke lange veien bort.

Vi anbefaler å gå langs vannet, så man virkelig merker at man er i en (gammel) havneby. Dessuten kan man ha flaks og ha deilig vær som vi hadde og da må man jo se litt utover bøljan blå. De to giraffene (kranene) til venstre er et av Snapchat filtrene til Larvik og de er veldig kule.

Rett ved hotellet Farris bad står det også et fyr. Her ser dere altså en fyr ved vet fyr.

Selve hotellet Farris bad er ikke så spennende utenfra, men det går egentlig greit. Det var ganske fint inni og det synes jeg er aller mest viktig med hoteller. Dessuten er det noe som gjør at hoteller alltid føles som nettopp det. Det viktige er spaet og det var veldig fint.

I Larvik, ved hotellet, har de dessuten veldig fin pynt på gjerder. Det var faktisk poesi og sangtekster rundt omkring på husvegger i hele byen. Det var utrolig hyggelig. Håper flere byer gjør det.

Ellers hadde hotellet restaurant med utsikt til vannet (hvorfor ellers har man hotell på stranda) og det var mange bronsestatuer over alt. I restauranten, ute, på spaet, rundt omkring ganske enkelt. Det er veldig deilig å ha kunst over alt hvor man snur seg.

Jeg kommer tilbake til middagen, men vil si at frokosten var bra, men litt uoversiktlig. Kanskje var det en rotete gjeng som spiste frokost med oss, men det var litt vanskelig å skjønne hva som var hva.

Men var vi fant det var det masse gode greier, akkurat som en luksusfrokost på norsk hotell skal være.

Jusshots, egg på alle måter, flere typer brød, croissonter, frukt og grønnsaker, ost og deilig pålegg. Vel verdt å bruke tid på, absolutt. Hotellet Farris bad kommer jeg helt sikkert tilbake til (om jeg kan betale 500 kr natta igjen).

English the hotel Farris bad itself was also really nice. Ihighly recommend it.

En liten smak av Gjøvik

På fredag for en uke siden var jeg på Gjøvik på jobbintervju og jeg fikk en time i en by jeg har sett over til mange ganger, men aldri vært i.

Først et lite heisbilde fra Gjøvik. Toget mitt ankom byen 15 minutter før jeg skulle på intervju, så det bar rett til Røde Kors. Jeg hadde på meg regnkåpe fordi det snødde sidelengs i Oslo. I Gjøvik var det selvfølgelig helt tørt, så jeg så litt rar ut. Ellers hadde jeg grønn veske med matpakke og vannflaske og PC-veske til jobbsøking på toget.

Etter intervjuet hadde jeg 1,5 time til å gjøre byen. Jeg begynte med å finne den hippeste kaffebaren. Gul hadde kul kunst på vinduet og moderne gamle møbler.

De hadde moderne utsikt over en bitteliten park og et busstopp.

Men den var fin, altså. Det var kul fargebruk og fine lamper. Dessverre hadde kokken blitt syk og måttet gå hjem, så alt jeg fikk av mat var byggrynslønsj. Men det så ut som om de hadde en fin meny og god kaffe, så jeg vil absolutt anbefale folk å gå innom.

Jeg gikk ikke så mye rundt i byen, men min oppsummering er at de i hvert fall har en veldig fin stasjon. Ikke bare selve bygningen, men det har gjort det veldig fint rundt på stasjonsområdet også.

Dessuten har de veldig nusselige rester av OL i 1994 i sentrum, som man jo kan like. Jeg synes egentlig at Gjøvik likner veldig på Hamar (ikke så overraskende det, kanskje) og at den så litt grå ut sent i mai, men det hjelper jo ikke med snøvær i lufta.

Jeg har ennå ikke hørt fra dem etter intervjuet, så vi kan sikkert snart anta at jeg heller ikke får denne jobben. Men så mye spennende har skjedd denne uka at det går egentlig fint.

English: I went to Gjøvik for the first time last week, for an interview as usual, and got the chance to have a little look around before I went home.

En tur på spa i Farris bad

I helga var vi på spa i Farris bad og det var skikkelig bra. La oss begynne med selve spaopplevelsen.

Ettersom det (selvfølgelig) ikke er lov til å ta bilder inne i spaet på Farris bad, har jeg bare bilder fra utsiden. Spaet er på hele den ene siden av hotellet og består av et basseng, to jacuzzier, en kuldekulp og en haug med badstuer. Det vi ser på bildet her er en av de to finske saunaene. Den har utsikt utover fjorden og trapp ned så man kan avkjøle seg i havet. Jeg tok faktisk årets første bad på mandag!

En liten kritikk til Farris bad er at det ligger utover bystranda i Larvik, som gjir litt mindre strand med sol for alle.

Hotellet har en innergård med strand. Bak det hvite gjerdet er uteområdet til spaet med solsenger og en jacuzzi.

Fra restauranten har man nydelig utsikt utover fjorden. Nesten like fin som i Eggedal?

Men tilbake til spaet. Man betaler for inngang til spaet og da får man tilgang til alle badstuene og bassengene, samt te og frukt. Om du vil få massasje eller annet koster det som vanlig litt ekstra.

Siste søndag i måneden er det kontinentalspa, som betyr at alle må være helt nakne. Det er både menn og kvinner samtidig, men man kan bruke håndkle og badekåpe så mye man vil. De fleste synes kanskje det er ubehagelig å være naken i blandet lag, men det er mange som kommer fast på kontinentalspa og de har superpeil. De følger reglene, er hyggelige og hensynsfulle. Da vi var i spaet dagen etter, men vanlige folk i badetøy, var det en helt annen stemning.

Men hver dag har de små sesjoner i de forskjellige badstuene som varer ca 15 minutter og som er gratis. Vi fikk med oss en saltskrubb i dampbadstuen og finsk håndklevifting og bjørkeris i den finske saunaen da vi var der. De var begge to veldig bra og jeg anbefaler absolutt å bli med på noe sånt.

Sånn ser man ut etter å ha vært på spa fra 16:15 til 18:45, gått hele runden og prøvd alle badstuene og avsluttet med 15 minutter med ordentlig finsk sauna. Varm, rosa og veldig fornøyd.

Vi hadde et veldig fint døgn på Farris bad og om vi finner et like godt tilbud igjen (2300 kr for treretters middag, overnatting og spainngang for to), så kommer vi tilbake.

English: we spent a day and a night at Farris bad in Larvik and the spa was really nice.

Minner om en perfekt AirBnB

For noen år siden var jeg i Norwich på kurs og da bodde jeg i et nydelig hus gjennom AirBnB.

DSC_4929

Vi skulle henge på TGAC, et campus litt utenfor Norwich sentrum og mens hotellet arrangeørene hadde foreslått lå nære campus, så lå det også langt fra alle steder man kunne spise og drikke. Så jeg fant et sted på AirBnB som lå rett ved en direktebuss og midt i gamlebyen, mye morsommere!

DSC_4931

Huset jeg hadde valgt var et gammel bindingsverkhus, det så ikke ut som det var mer enn fem meter bredt og det hadde ikke en eneste rett vinkel. Men så var det også utrolig fint, til og med badet hadde et veldig fint dørhåndtak.

DSC_4932

Døra til rommet mitt var ekstra smal. Noen ganger er det praktisk å være 160 cm høy…

DSC_4933

Han som eide huset var også litt av en skrotnisse, ikke overraskende, så de allerede trange gangene på min AirBnB var også helt fulle av ting.

DSC_4935

Det var smake trapper i rød fløyel.

DSC_4936

Og pene speil, pynteplanter og telefoner på pidestaller. Det er som det huset vi bodde i gjennom WarmShowers i Skottland for noen år siden. Eksotisk og vakkert, men for fult og trangt til at du kan bo der til vanlig.

DSC_4937

Men sånn er det kanskje når man er oppvokst i Norge med store hus og god plass både inne og ute. Sånn sett er AirBnB en god måte å få prøvd ut å bo på mange forskjellige måter, i gamle hus, midt i sentrum, midt i skogen eller på stranda. Jeg liker det i hvert fall veldig godt.

Til sommeren er det 6 år siden jeg prøvde AirBnB for første gang og vi bruker det fremdeles hvert år. Jeg har også brukt det mye når jeg har vært på kurs eller konferanser og skulle bo en uke et sted og lage min egen mat. Praktisk og billig! Så får jeg se om jeg kommer tilbake til Norwich noen gang…

English: a couple of years ago I spent a week in Norwich and stayed at this really nice place I found through AirBnB.

 

Å bygge en globus fra Japan

På onsdag satte Bror og jeg av hele dagen for å endelig prøve å bygge en globus fra Japan som jeg ga ham i vinter.

Vi erfarte at en globus fra Japan selvfølgelig kommer som flatpakket papirversjon som må limes sammen. Vi fant også ut at det ikke var én globus fra Japan, men tre. Vi startet med å lime basen, eller stativet, globusen skulle stå på. Vi innså umiddelbart to ting; dette kom til å være vanskelig og vi måtte gjøre det på en mindre pen overflate.

Etter relokering til kjøkkenet fortsatte vi med globusene. Den første, lengst til høyre, var den enkleste. Den var det bare å brette, akkurat som plakaten jeg har her hjemme. Globus nummer to var litt vanskeligere. Den krevde i hvert fall litt liming.

Her ser dere dem, AuthaGraph-projeksjonen fra et flatt ark og som en mellomting mellom en globus og en tetrahedron. Det er fasinerende hva som blir fordreid og hva som ser likt ut. Etter å ha prøvd oss på mellomtingen som bestod av fire biter var vi klare for en ordentlig globus fra Japan.

Globusen var virkelig ikke enkel å få til. Det var en haug med bittesmå biter, mye presis liming med bruk av tannpirkere og mye venting og holding mens det tørket. Heldigvis hadde vi sushi til middag og juleøl som holdt oss med selskap.

Mons var utrolig netthendt og flink til å lime de siste bitene sammen. Det var litt av en fiklete jobb å lage en globus av papir, ikke overraskende, men den ble veldig kul!

Slik så de ut til slutt, de tre globusene, fra flat til rund. Det var samtidig veldig morsomt og veldig kjedelig å lage dem, du måtte være litt netthendt og det hjalp å være tre, men ordentlig fine ble de. Det tok fem timer og var vanskelig, men det var morsomt å henge med verdens beste bror og å drikke juleøl 😉

English: last Wednesday I spent building a globe in paper with my borther. It was hard and took five hours, but it was fun. And did I tell you I have the best brother?

Spania, Portugal og Marokko i sommer!

Det startet med at vi måtte bestemme hvilken helg vi skulle til Tondheim i oktober og plutselig ble årets sommerferie i Spania, Portugal og Marokko!

Vi har ikke så mange faste planer ennå, men litt vet vi om hva vi vil gjøre. Årets sommerferie er nemlig en kombinasjon av flere ferieideer, en kombinasjon av alt som er bra. Vi skal til San Sebastian og Baskerland for å spise episk mat og samle Michelinstjerner (San Sebastian har flere stjerner enn Paris), vi skal på 2CV-treff i Portugal (som vi aldri har vært i før) og forhåpentligvis kjøre 2CV til Marokko.

Dette er det jeg ser for meg i San Sebastian. Uendelig med god mat, sjømattårn som i Frankrike, gammel stein, nydelig blått hav, strand og sandslott. Det er ikke store byen, så det er ikke så mye å se på, men vi er uansett der for å slappe av på sommerferie og spise god mat. Vi drar nok også til Bilbao (som heter Bilbo på Spansk, så morsomt) for å se oss rundt og det er mulig vi stopper innom Pamplona. Men ingenting er avgjort ennå, så vi får se hvordan det blir.

Etter kanskje en uke med å gasse oss skal vi på 2CV-treff. Jeg har bare vært på det én gang, i 2011, men resten av familien min er erfarne veteraner, så vi skal henge oss på dem. Ingen av oss har vært i Portugal før så vi skal oppleve landet. Vi må til Porto, vi skal drikke portvin (er det lov å la være når man er i Portugal?), vi skal oppleve Lisboa og vi skal se på fine biler. Pappa skal kjøre Spot ned, men resten av oss flyr. Sånn er det når det bare er én som har åtte uker ferie i strekk.

Men hvorfor Marokko? Jo, flere i 2CV-klubben har snakket om at når man allikevel har kjørt 3500 km for å komme seg til Portugal (det var bare 2000 km til treffet i Frankrike i 2011), så kan man like gjerne kjøre 600 km til for å ha vært med 2CV i Afrika. Hvor kult er ikke det? Så da tenker vi å bli med kortesjen til Marokko og være i enda et nytt land. Portugal blir mitt 28. land i Europa og Marokko blir 3. land i Afrika (fremdeles bare nord for Sahara) og de blir land 36 og 37 som jeg besøker 🙂

Mer detaljplanlegging blir det etter hvert, men jeg gleder meg allerede masse til sommeren, så det blir nok ikke lenge til ting er på plass (dessuten begynner hotellene i San Sebastian å bli utsolgte, så vi må tydeligvis skynde oss).

English: we have decided that this year’s big holiday is going to be in Spain, Portugal and Marokko and I can’t wait!

En dag i Stavanger

På onsdag i forrige uke var jeg i Stavanger hele dagen på jobbintervju.

☕ og #prosjektledelse mens jeg venter⌚reading #projectmanagement

Jeg hadde ikke planlagt så mye for dagen min i Stavanger, men jeg hadde spurt vennene mine om hvor det var bra å henge og hadde en veldig fin liste over steder jeg burde prøve å komme meg innom. Det første jeg gjorde var å dra til Steam i sentrum. De har noe av den beste kaffen i byen, virkelig. Det var strøm ved alle bordene og maten så god ut, men den store skyvedøren gjorde det ganske kaldt der inne.

Så var det tid for intervju. Jeg valgte rosa og blomstrete. Den beste lyserosa kåpa, mørkeblå blomstrete kjole kjøpt i Tyskland, det er den rosa genseren også. Mine utrolig behagelige Ecco-støvletter var perfekte for lett snøvær og vind.

Etter at intervjuet var over oppdaget jeg mer av Stavanger. Det absolutt beste tipset jeg fikk var om Café Sting oppe ved Valbergtårnet. Det var en fascinerende blanding av shabby chic, jazzklubb, spansk/kreolsk og århundreskiftet. Men den kreolske kylling og pastaretten var utrolig god, anbefales på det sterkeste. Og de hadde fremdeles juleøl i skapet <3

Kvinnedagen tilbrakt i Stavanger ✊#feministjavisst

Det siste jeg gjorde før jeg dro var å være med på min første (ja, tenk på det) kvinnedagsmarkering. Jeg møtte min venn Silje og sammen hørte vi på dagens appeller. Jeg rakk ikke å gå i toget dessverre, men jeg synes ikke det var dårlig det jeg fikk ut av dagen uansett.

English: Wednesday last week was spent in Stavanger for an interview, but I managed to have a taste of the city while I was there too.