Å finne kjentmannsposter i mørket

På søndag hadde vi planlagt å ta fire kjentmannsposter, to tok vi i solskinn, men det viste seg at å finne kjentmannsposter i mørket var utfordrende.

Det hadde begynt å skumre, så vi skiftet til “kveldstøy” og vanntett fottøy. Kjentmannsposter i mørket og smeltevann er ikke for den dårlig kledde (var det noen som sa “dårlig vær eller dårlige klær?”) og vi var klare for en kaldere sesong på kvelden.

Posten lå ikke langt fra veien, men vi var glade for den veldig presise veibeskrivelsen, for ellers hadde vi rota rundt i skogen lenge. Plutselig så jeg en mystisk glatt og lys stein oppe i lia, så der måtte jettegryta være.

Det var rart å finne rullesteiner midt i skogen og langt fra havet, men det er akkurat derfor vi tar kjentmannspostene, for å bli bedre kjent i marka og oppdage nye og spennende steder.

Post nummer tre i boks! Den var ikke vanskelig å finne, men vi var glade allikevel. Vi hadde aldri tatt mer enn to poster på en dag, så vi hadde allerede slått rekorden vår.

Det begynte å bli mørkt, det yret og vi var sultne, men som alle vet løser mat alle problemer. Mat!

Middag laget på primus på en parkeringsplass i skogen. Trikset er pappboks med indisk gryte, couscous og ferdigstekt kyllingfilét i biter – middag på 1-2-3.

Siste post skulle også bli den vanskeligste, uten av vi visste det da vi begynte. Det skulle være ca 6 km å gå totalt, hvorav 4 skulle være på vei. Den første bommen var åpen og vi tenkte “dette kommer til å gå greit” og “kanskje det ikke blir mørkt før vi er framme allikevel”, men det skulle ikke bli så lett.

For stien vi skulle følge var et skispor og snøen hadde bare akkurat gått, så det var kvist og myr hele veien og vi måtte gå oppå ryggen ved siden av stien. Og mens det ble mørkere og mørkere gikk vi uten sti lenger og lenger inn i skogen. Det er en dårlig følelse å være midt i skogen, navigere kun på GPS på telefonen og å vite at snart er det så mørkt at vi må snu. Men med koordinater og viljestyrke fant vi til slutt den store steinen og posten og kunne komme oss hjem. Kameraet var tomt for batteri, så Erik på vei over en liten myr er det siste bildet jeg har.

Klokka ti på kvelden var vi hjemme igjen. Vi hadde gått 20 km, vært ute i syv timer og tatt fire kjenntmannsposter i mørket, ikke dårlig for en søndag ettermiddag.

English: the last to kjentmannsposter were reached just before nightfall and after a dramatic late arrival.

Fire kjentmannsposter på en kveld – solskinnsposter

På søndag startet vi dagen med gjennomgang av de nye kjentmannspostene og vi avsluttet den med fire kjentmannsposter, de to første var absolutt solskinnsposter.

Vi begynte egentlig bare med å ville markere alle kjentmannspostene for 2016-2019 på kartet, så det skulle være lett å se hvilke som nære hverandre (og kan tas på én tur). Men så tenkte Erik at vi kunne jo tegne inn de fra forrige bok også, for man kan ta dem helt fram til august 2017. Og plutselig hadde vi mange prikker på kartet og en svært ambisiøs plan om å ta fire kjentmannsposter på én dag. Ikke bare én dag, men én ettermiddag.

Vi valgte fire poster som lå langs Enebakkveien og den første var rett bak anleggsplassen for den nye Follobanen. Vi skulle nemlig til Oslo kommunes sydligste punkt, vår tredje post i 2016-2019.

Jeg var glad over å kunne ta solskinnsposter i kortbukse i påskeferien. Det er sånt som gjør meg glad.

Det var ikke lange turen fra veien, men det var veldig fint å gå. Er det ikke rart hvordan man ikke trenger å gå så langt fra motorveier og villastrøk før man finner veldig fin natur?

Midt på en hogst-/ myrflate fant vi posten og Oslos sydligste punkt. Litt av morroa med kjentmannspostene er å bli bedre kjent med lokalhistorien i området også og å lese hvordan gjengen som setter opp postene innimellom er som detektiver for å finne ut “hvilken furu er egentlig grensemerket?”.

Den andre posten for dagen var en 2014-2016-post og var en stor stein som så ut som et troll eller en bjørn (alt ettersom). Vi startet på en golfbane, som m,an gjerne gjør i tettbygde strøk.

Blåveis! Jeg har ikke sett blåveis på mange år og det var så utrolig fint å følge en sti, en blåveisallé, oppover. At selv om det er mange folk som tar solskinnsposter så var det ingen som hadde plukket blåveisen.

Solskinnsposter tar man i shorts, t-skjorte og joggesko! Men vi hadde valgt turområde nøye på søndag, så vi ikke skulle møte skiføret, det var derfor det ble Østmarka og Sørmarka i april.

Det hadde vært en solfylt dag, men klokka begynte å bli 17 og vi innså at vi skulle ha flaks om vi skulle rekke fire poster.

Men vi fant bjørnehodet! Vi hadde en liten diskusjon om det kanskje egentlig var et torskehode eller noe med nebb, men trollhode er kanskje like sannsynlig.

Det ble i hvert fall kjentmannspost nr 16 i 2014-2016 og en fin tur.

English: last Sunday we decided to find four kjentmannsposter in an evening and for the first two we walked in beautiful sunshine.

Kjentmannsposter på Ekebergsletta og Mortensrud

På søndag fant vi endelig tid til å ta noen flere kjentmannsposter og denne gangen skulle vi ta to av de som er nærmest, nemlig en på Ekebergsletta og en på Mortensrud.

Jeg liker når vi reiser kollektiv for å ta kjentmannsposter og bruker Google Maps mer enn kart for å finne fram. Det føles så riktig at friluftsliv ikke bare er store ekspedisjoner, men også søndagsturer i boligstrøk. Vi hadde jo egentlig valgt en dårlig dag, ettersom det var tett tåke hele søndag og nydelig klar himmel og sol på lørdag. Men man må bruke den tiden man har. Erik startet turen med å prate med moren sin om turen vår til London på torsdag.

Det er morsomt hvordan noe så enkelt som å skulle finne en steinklump midt på en slette plutselig blir vanskeligere når det ikke er noe sikt. Det er tradisjon å lese all teksten i boka, så det gjør vi.

Gruppebilde! Jeg hadde på min nye jakke og bukse fra Craft og Erik dataspillvotter.

Vår post nummer 13, kjentmannspost nummer 44 Ekeberg basis A. Postene for 2014-2016 står ute helt til 1. september 2017, så vi har fremdeles muligheten til å ta bronsemerket.

Neste post var på Mortensrud, eller et sted mellom Skullerud og Mortensrud egentlig. Vi tok 74-bussen rett fra Ekeberg til Skullerud og begynte å utforske skogen. Det var flere veier og stier i virkeligheten enn på kartet, men vi klarte å finne den riktige.

Vår post nummer 14 og kjentmannspost nummer 46 Gruve nordvest for Dalsåsen. Den var bare rett opp en liten bakke fra et boligområde, men allikevel litt vanskelig å finne.

Fint å være fargerik i tåkehavet.

Etter en dag i den kalde tåka ble det matpakke på banen på vei hjem.

Etter matpakke på banen bestemte vi at det søndagen vår trengte litt kafé, så vi stoppet på Tøyen når vi allikevel skulle bytte bane. Nord hadde ikke boller igjen, så det ble Napoleonskake, kaffe og kakao på bakeriet.

Det var deilig med en søndagstur igjen og nå har vi bare én post igjen før vi har bronsemerket!

English: we did two more kjentmannsposter last Sunday and it was very nice spending the Sunday outside, even though it was foggy and chilly.

Ny søndag, ny tur

På søndag var vi igjen ute i skogen og jeg er så fornøyd. Selv om sommerferien var over 20. juli så har jeg vært så mye ute i naturen og i solskinnet at det ikke kjennes så lenge siden. Etter en lang dag og kveld med vernissasje (bilder er ute på galleriet), overnattingsgjester og lang frokost var vi ganske tidlig ute i skogen. Denne søndagen fant vi kjentmannspost 43 på Haukåsen i Østmarka.

DSC_0251

DSC_0256

Vi startet ved Lutvann, der var det vakkert.

DSC_0265

DSC_0278

Så gikk vi til Lautjern, der var det fine overnattingsplasser

DSC_0291

På Haukåsen er det observasjonstårn og det er ikke mange årene siden sist de hogget alt der, så nå er det god utsikt.

DSC_0300

Ikke noe problem å finne posten denne gangen! Masse folk hadde tydeligvis sykla opp dit, men det var fint å gå på sti også.

DSC_0302

Vakre folk i motlys

DSC_0315

Vi måtte stoppe og spise litt lønsj

DSC_0323

Svett selfie på vei ned.

Det var morsomt å gå til golfballen vi ser ut av kjøkkenvinduet og på søndag blir det ny tur, hurra!

English: we went on yet another hike this Sunday, this time to Haukåsen.

Brettspillhelg

🙂 det ble en veldig fin helg!

Fredag tok vi det rolig, vasket klær, handlet mat, så filmen fra Mongol rally 2013 og leste tegneserier. Hjemmefredager er best når de kommer sjelden, men da er de også veldig deilige.

Lørdag var vi oppe tidlig og ordnet mat før vi møtte Silje, Kristian og Anne Katrine på Skullerud P. Det ble en lang og deilig dag i skogen med fisking (og misting av sluker), vafler, kaffe, bok, fotografering og trasking på skogsstier. Da vi kom hjem kom Silje og Kristian over etter middag og så spilte vi Slap the monkey og Marrying Mr. Darcy.

Søndag fikk vi flyttet alt fra Eriks domene til mitt, nesten mer alvorlig enn å gifte seg. Gi noen andre full tilgang til alle filene dine på nett. Så så vi på løsninger for bryllupshjemmeside, begynte å bestemme hvilken kunst som skal henge på hvilke vegger og spiste deilig middag. Og plutselig var det på tide med en ny runde av Archipelago med Anders og Nils. Det tok nesten like lang tid denne gangen, men var morsommere å spille nå som vi visste litt mer om hvordan vi skulle gjøre det. Men det er fremdeles mye igjen før vi mestrer spillet fullt ut.

Denne uka blir full av morro,

  • mandag: hjelpe Anne-Siri med å flytte
  • tirsdag: middag hos Beate
  • onsdag: Kacey Musgraves-konsert (håper noen vil være med meg)
  • torsdag: middag på Bekkestua, sikkert prat om Dolly, sykkeltur, bryllup m.m.
  • fredag: drar vi på hytta til Silje. Kanskje vi får med oss noen fler også?