Fra Susanne Kaluza. Apropos epostaksjonen om å stoppe muligheten for fastleger til å nekte henvisninger til prevansjon, abort og prøverørsbehandling.

Kan det også hende det viser at kvinnene som først har opplevd belastningen med å gå uønsket gravid, og så har opplevd belastningen ved å bli avvist av fastlegen, ikke orker merbelastningen ved å klage? For hvor henvender man seg egentlig om man vil klage på fastlegen sin?

 

Men de bør ikke frivillig søke seg til en fastlegestilling der de, lønnet av fellesskapet, vil møte kvinner som trenger et svangerskapsavbrudd eller assistert befruktning. Det finnes en rekke andre legejobber der disse henvisningsnektende legene kan gjøre en stor og viktig innsats for samfunnet.

 

Våre mødre, bestemødre og oldemødre kjempet fram loven om selvbestemt abort. 30 år etter er kvinnens rett til å bestemme over sin egen kropp angrepet av KrF.