Jeg var så heldig at jeg fikk se fire nakne menn rulle seg i gjørme mens de funderte over verden og livet og om alt var bedre før i Vi tygger på tidens knokler. Som Nationaltheatret skriver er det en
absurd og humoristisk historie om å finne sin plass i historien.
Midt i scenen var det et stort basseng med gjørme og i hvert av de fire hjørnene hadde de fire skuespillerne (kun menn) hver sin stol og gitar. Stykket er som en blanding av alle verdens opprinnelseshistorier, sambamusikk, fundering, slapstickhumor og vitenskapshistorie. Ja, og så er det over en time med fire nakne menn dekket i gjørme.
Det var spennende, morsomt, kleint, flaut og frustrerende, men det fikk meg ikke til å fundere seg. Det fikk meg mest til å lure på hvorfor de absolutt måtte være nakne og til å se enda klarere at som kvinne er det ingen annen tid jeg kunne hatt det bra enn nå.
Anbefales? Liker du rart teater, så kanskje 🙂