Videre i føljetongen min om utstillingen på Henie Onstad med Kusama har vi kommet til tarmtott/sjøpølse/penis-avdelingen.

Ja, for hva er det egentlig? Kusama hadde et ganske tydelig seksuelt frigitt syn på verden, har designet klær med strategisk plasserte hull og har hatt performancekunst i New York med nakne folk. Så det er ikke så usannsynlig at det er peniser, egentlig.

Hun startet tidlig med disse formene. De første var grå og festet på alt mulig, båter, sko, møbler,  eller fargerike og festet på en plate, som et maleri.

Men jeg må innrømme at jeg først og fremst tenkte på tarmtotter. Det er liksom for mange, for tett til at jeg får penisassosiasjoner. Ikke at jeg har sett tarmtotter annet enn på skjematiske tegninger i lærebøker. Men de tegnes alltid varierte i formen og i litt ulik størrelse, så jeg synes det passer. Jeg tror nok ikke de er stripete eller prikkete, men hvem vet egentlig? Og alle celler har en cellekjerne som ser ut som en prikk når man farger dem.

Etter tarmtotter tenkte jeg sjøpølser. Kusama var spesielt inspirert av naturen tidlig i kunstnerskapet, selv om det kanskje var mest oppå landjorda, ikke havet. Men det ser jo litt ut som en skog av sjøpølser, spesielt speilrommet med de rødprikkete formene.

Tror det er den klart mest instagrammede installasjonen fra utstillingen forresten. Selv om det ikke er noen som har valgt # sjøpølse sammen med bildet sitt (sjekket instagram forresten, # sjøpølse er bare brukt i sammenheng med havet og faktiske sjøpølser), dessverre.

Hun har til og med brukt sjøpølser i en skulptur (?) som heter nest. Selv får jeg nesten (haha) bare ubehagelige assosiasjoner til denne. Nebbmunn, alien, avgrunn. Du vet.

Jeg liker uansett disse formene, at hun har sydd så utrolig mange pølser og at de går igjen. Har jeg sagt at jeg liker konsekvente folk? Det gjør jeg.

English: next installment in my series on the Kusama exhibition is about the sea urchins/ intestinal villi/ penises that she is so fond of. Grey, red, black, striped or dotted, they all good.