Første kvelden på Finse var alle enige om at vi trengte litt luft før middagen ble servert, så vi tok en tur langs Finsevann.

Alle veier fører til Rom, og alle veier fører fra Finse kan det se ut som 🙂

Helge hadde kjørt hele veien opp fra Mjøndalen. Som du kanskje vet går det ikke egentlig an å kjøre til Finse. Det går en vei, men den er privat og det koster 500 kr å komme gjennom bommen, så det er ikke noe man gjør om ikke man må.

Turgjengen på veien langs Finsevann. Hotellet og stasjonen er midt i bildet og Norenuten bak til venstre. Det var friskt ute, men veldig deilig etter noen timer på toget.

Karsten testet isen på pyttene. Det hadde tydeligvis vært kaldt en stund, for isen holdt.

Det var så utrolig høy himmel og veldig deilig å være ute. Det er ganske goldt på Finse, det eneste som stikker opp er snøoverbyggene på toglinja. De er bygget for at det ikke skal legge seg snøskavler over sporene, for da kommer inn toget fram. Snø er det jo på Finse sikkert ti måneder i året, så det er veldig nødvendig.

Erik og Anne og jeg ville utforske dammen. Det blåste skikkelig kaldt og jeg hadde bare tynne bukser og joggesko, men det var deilig på tur allikevel.

Perfekt portrettlys, synes dere ikke? Vær så god, nytt profilbilde.

Det blir så kult med den høye himmelen, det åpne landskapet og det varme lyset. Ah.

Som sagt, vi utforsket dammen. Leste på skiltene fra NVE, sjekket vannstanden, kikket på alle som hadde kastet stein på isen og ikke fått til å knuse den og balanserte på kanten.

Sola gikk ned, vi hadde kommet til enden av demningen og det ble stadig kaldere, så vi snudde nesa hjem for å finne mat og folk. Spontane kveldsturer er ikke så dumt. I hvert fall ikke på Finse.

English: last weekend was spent at Finse celebrating Camilla and Jon Martin. The first evening we had time for a short walk along the Finse lake before dinner.