På tirsdag gjorde jeg noe jeg ikke har gjort før, jeg var på valgvake. Ikke bare var jeg på valgvake, jeg hadde valgvake. Jeg er ikke veldig politisk aktiv til vanlig, men akkurat dette amerikanske valget har det vært vanskelig å unngå å heie på den ene kandidaten.

Så på denne dramatiske kvelden, da amerikanerne skulle bestemme seg for sin første kvinnelige president eller den minst kompetente presidenten noen sinne, var jeg klar med venn og vin. Jeg hadde invitert min eneste venn som kunne være våken hele natta, Morten, handlet inn vin, snacks og klementiner og var klar for en natt med politikk og spenning.

Vi møttes klokka ti på kvelden på Kulturhuset. De hadde valgvake og vi ville være med. Men vi endte egentlig bare med å drikke øl og se på sendingen på NRK på storskjerm. Og med billigere mat og alkohol hjemme tok vi bussen hjem til Carl Berner. Vi hadde en flaske vin hver, vi hadde pasta med tomatsaus og parmesan til nattmat, vi hadde salt potetgull, Walters mandler og After eight.

Fra klokka to begynte stemmene å komme inn og vi satt mens timene fløy, stemmene kom inn og det ble mer og mer tydelig at feil person kom til å bli president.

Den morgenen må være første gang i mitt liv at jeg ikke hadde lyst på sprudle. Verden hadde tatt ti skritt tilbake, jeg var trøtt og sliten og ikke klar for en ny dag. Men som Hillary sa i avskjedstalen sin, så må vi fortsette å jobbe. Hun fikk ikke knust det siste glasstaket, men hun er fremdeles den første kvinnen som har vært presidentkandidat i USA og forhåpentligvis er det ikke lenge igjen nå.

Jeg tror jeg skal bruke litt tid på å finne ut hva man kan gjøre for hvite, sinte menn som er falt ned fra middelklassen, for de holder på å ødelegge verden fullstendig…

English: I followed the American election on Tuesday night, it was my first time following it the whole way through. It was exiting and then depressing when Trump won.