Et år med datakveld for flyktninger

På torsdag hadde jeg sesongens siste datakveld for flyktninger og jeg ville snakke litt om det.

I dag er det ett år siden jeg kom tilbake fra Veierland. Jeg hadde til slutt innsett at jeg trengte å ta meg litt fri og hadde brukt en uke på Veierland. Jeg var alene i stillheten, men Netflix og bok. Jeg kjente hvor godt jeg hadde av å bare være ute i naturen, av å kunne følge min egen rytme og av å være helt uten forventninger. At jeg kunne spise og gjøre akkurat det jeg ville, akkurat når jeg ville.

Men samtidig kjente jeg også at én uke ikke var nok. Jeg måtte ha mer pause. Jeg dro ikke tilbake på kontoret. Etter å ha gjort ingenting i juni og juli kjente jeg at jeg var klar for å gjøre noe igjen. Og det jeg begynte med var å være frivillig. Det første jeg kom igang med var disse datakveldene for flyktninger. Jeg trengte å møte folk og å føle meg nyttig. Jeg trengte å være flink og få ros for det.

Datakveldene ble lagt opp sånn at jeg hadde ansvaret for innholdet, mens Morten (frivillighetskoordinator i St. Hanshaugen bydel) har ansvar for å skaffe deltakere. Det gjorde at jeg bare trengte å forberede kveldene litt og ellers bare møte opp og hjelpe folk.

Det er så mye rart som bosatte flyktninger trenger hjelp til som ikke helt er innenfor NAVs ansvarsområde og som man vanligvis lærer av noen man kjenner, så jeg var der for å hjelpe dem med det. Det viktige har vært å ikke møte dem som en lærer eller overordnet, bare som en helt vanlig nabo som hjelper til. Etter hvert har jeg blitt frivillig flere steder men det har vært ekstra hyggelig å ha datakveldene som “mitt” prosjekt.

Det er ikke vanskelig å bidra med noe, om du vil gjøre verden bedre anbefaler jeg å sjekke frivillig.no.

English: It is now exactly a year since I stopped going to the office and volunteering has been imperative to my recovery.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *