Nå er jeg tilbake. Tilbake fra ferie i Sør-Afrika, tilbake fra Bergen og bor i Oslo igjen, tilbake som arbeidsledig.

Jeg pleier å si at en av mine sterke sider er at jeg ikke er redd for å bli i det ubehagelige. Det er derfor jeg tør å si ifra når folk er teite, klage på dårlig mat på restaurant, stille dumme spørsmål og lære av mine feil. Men akkurat nå, når jeg har sagt opp fordi jeg var sikker på at jeg kom til å få en ny jobb i passelig tid, nå trives jeg ikke så godt i det ubehagelige.

Sist jeg var uten jobb var jeg på vei ut av utmattethet, hadde gitt opp å bli ferdig med doktorgraden min og hadde valgt en ny karrierevei. Jeg hadde hatt det fælt lenge, så å være arbeidsledig var ikke så mye verre enn jeg allerede hadde det. Men nå som jeg har hatt det utrolig fint i 2,5 år, trivdes masse på jobb og funnet tilbake til meg selv, nå har det vært en større overgang å ha det fælt igjen.

En annen ting jeg liker ved meg selv er at jeg er god til å ta avgjørelser. Jeg er analytisk og er flink til å liste opp alle for og mot, veie og bestemme. Det er svært få avgjørelser jeg har tatt som jeg angrer på. Akkurat nå kommer jeg bare på én faktisk. Men uansett, jeg angrer ikke på avgjørelsene mine. Men nå kjenner jeg at det er litt ubehagelig å leve med min egen avgjørelse. Det er vanskelig å ha flyttet til en “ny” by og skulle starte et “nytt” liv, men ikke vite hvor jeg skal være og hva jeg skal gjøre.

Men nå som jeg er tilbake til å skrive jobbsøknader på dagtid og snart (alle fingre krysset) har flyttet helt tilbake på Carl Berner, så har jeg tid og overskudd (og fiberinternett) til å gå gjennom bilder og blogge igjen. Så får dere bare krysse fingrene for at noen gir meg en ny jobb så jeg får lønn og noe å henge fingrene i igjen. Fram til det rydder, pakker ut, blogger jeg og er frivillig.

English: I am back. Back from holidays in South Africa, back in Oslo from Bergen and back as unemplyed. It is uncomfortable, I really thought it wouldn’t take me more than four months to find a job, but here we are.