Jeg kom over en artikkel om Norges beste interiørblogg og sjekket ut noen av bloggene som hadde vunnet. De siste to ukene har jeg plutselig fått litt interesse for slikt, sånn helt ut av ingenting, i tillegg til at jeg hadde en veldig spennende prat om lamper og alle de andre uendelige mulighetene man har når man pusser opp en leilighet fra bunnen over en øl på BrukBar. For som Marit sa: “Er du klar over hvor mange forskjellige lamper som finnes?!?”

Etter å ha bladd raskt gjennom fem interiørblogger har jeg konstatert at jeg er for mandig for norske interiørblogger. Selv jeg hadde følt meg stor og klumpete i husene til disse damene. Alle vegger er hvite, møbler er hvite og småstaffasje er blomstrete eller i sterk oransj eller rosa. Det er pent, det er ikke det, men det blir så feminint at jeg tror jeg hadde endt opp med å gå i mørkeblått og svart hver dag. Bare for å kompensere.

Jeg skal ikke si så mye, jeg malte rommet mitt hjemme helt hvitt for noen år siden og det eneste jeg har der er en trehvit seng, to gamle mørkebrune trestoler med burgunder plysjtrekk og to store billedrammer i svart og gull med store bilder av meg selv i, et gigantisk speil, hvit bokhylle og trehvitt nattbord. Det er fremdeles så lenge til jeg får et sted som er mitt og som jeg må fylle med egne møbler at jeg har ikke rukket å fundere så mye på fargevalg og sånt. Men etter å ha sett på disse bloggene er det helt klart at det blir mørkere farger. Gjerne tre, men kanskje ikke pastellfarget? Uansett, “aldri si aldri” pleier jeg å tenke. Du vet aldri hva du mener om noe om noen år, men blonder, hekleduker, blomstermønster og kosedyr vil alltid være superfeminint. Vil det ikke?

Skjønner du hva jeg mener?

(Jeg glemte å skrive ned hvilke bilder som er fra hvilke blogger, men de er alle nevnt i artikkelen på Dagbladet.no og de var på forsidene til bloggene 26.6.11. Kildehenvisningsfrik? Jeg? Neida…)