Jeg har aldri prøvd å kjøpe eiendom før nå og da vi skulle finne leilighet i Oslo i høst, så brukte vi bare én helg på å lete. Nå har det jo vist seg at vi egentlig kunne brukt én helg på å kjøpe leilighet også, men det turte vi ikke. Eller så visste vi ikke hvor bra den var før vi hadde vært på flere visninger.

Og nå har vi vært på mange.

Det er nesten så det begynner å føles som en rutine det vi gjør. Vi har laget et søk på finn.no som vi får epost fra hele tiden. Vi har etter hvert blitt strengere på søket vårt, når vi har funnet ut at vi egentlig vil ha en litt stor leilighet og at den kan være litt dyrere enn vi trodde i begynnelsen.

Så ser vi gjennom titalls annonser på finn, spesielt med tanke på planløsning, lysforhold, kollektivtransport og trivsel. Vi leser oss opp på borettslaget (eller hva det nå er akkurat der) for å se hvor godt det drives, hvilke planer de har og hva de har gjort i det siste. Og så ser vi på hva vi faktisk trenger å endre i leiligheten før vi flytter inn og hva dette vil koste i tillegg til prisen på selve leiligheten.

Innimellom ringer vi styreleder i borettslaget, innimellom er vi innom på visning to ganger. Noen ganger følger vi med på budrunder uten å by, for å se hva leilighetene ender med å gå for. Budrunden er morgenen etter siste visning, så vi har bare en kveld og en morgen på å bestemme oss på om det er akkurat denne leiligheten vi vil ha. Da snakker vi om den hele kvelden, sammenlikner den med den fine vi ikke kjøpte og alle de vi vet skal på visning i slutten av uka. Vi snakker om det på vei hjem, til middag og mens vi pusser tennene. Så snakker vi om det på telefonen på vei til jobb og på chat på jobb.

Til slutt bestemmer vi oss for å by, eller ikke by. Og så er vi alltid redde for at vi ikke vil kjøpe den bare fordi vi tror at gresset er grønnere på den andre siden, men så vet vi jo også at det kommer stadig nye leiligheter, så det er ikke nødvendig å fire for mye på kravene. Men så er vi begge lei av å bruke all ledig tid og all hjernekapasitet på å lete etter leilighet og vi vil gjerne bare bli ferdige med det hele. Ikke mist så har vi tre måneders oppsigelse og nå som det snart er første mai er det ideelt å kjøpe før slutten av måneden for ikke i realiteten å ha fire måneders oppsigelse. Så allerede er vi ikke ordentlig ferdige med å flytte før i slutten av juli.

De to største grunnene til at vi alltid tviler er a) hvor mye det egentlig koster å pusse opp ulike rom og hvor slitsomt det er, og b) hvor bråkete er det egentlig og hvor mye blir man vant til? I tillegg kommer c) hvor farlig eller ubehagelig er det egentlig på Grønland og d) hvor lang reisevei kan Erik leve med?

Og midt opp i all denne vanskeligheten med å bestemme oss for hva vi egentlig vil, så er vi med i budrunder minst en gang i uka. Det har vært veldig nære noen ganger nå, så kanskje vi faktisk snart kjøper noe.