Jeg skulle virkelig helst fortalt om den magiske helgen min, men den stoppet brått lørdag morgen, dessverre. Har nå vært sengeliggende i fire dager og skal nok ikke på jobb i morgen heller. Men skal prøve å jobbe halv dag, bare for å være godt igang på jobb på torsdag.

Ironisk nok var jeg plutselig og veldig overraskende ajour med mine framdriftsplaner på fredag, for første gang siden jeg lagde tremånedersplanen min 6.januar. Og så ble jeg syk og plutselig en uke på etterskudd igjen… Det er kanskje det teiteste som PhDer og studenter har til felles, at det er ditt problem når du er syk, men konsekvensene merkes først om lang tid. Heldigvis får jeg lønn og lov til å ta opp boliglån, det er jeg glad for.

Men det som var spesielt med denne uka var at jeg prøver å få ferdig et abstract (eller sammendrag som det vel heter på norsk) som jeg skal sende inn for å se om jeg får lov til å presentere en poster (veggavis?) på en konferanse om molekylær evolusjon, undersymposium om genetisk historie til husdyr, som skal være i Puerto Rico i juni. Om de lar meg presentere noe kan jeg reise på jobbens regning og det hadde vært himmelsk. Og fristen for å holde foredrag var på mandag og den hadde jeg tenkt å prøve å rekke. Men jeg ble syk og veilederne mine brukte tid på å gi meg tilbakemeldinger, så vi får se hvordan det går.

Så, helga var egentlig perfekt planlagt. Middag på marokkansk restaurant og så “hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant” på kino med svigers. Så dro Erik og jeg til nye Django på Løkka og drakk cocktails. Veldig vellykket! Anbefales på det sterkeste om du liker jazz, bra stemning og ypperlig sørvis.

Lørdag skulle vi trene, fikse i leilgheten og så spise masse deilig fransk mat med 2CV-klubben. Kanskje til og med møte noen for mer morro etterpå.

Søndag skulle jeg på mathallen med noen kolleger, vaske klær og endelig få gjort litt speiderpapirarbeid. Men så ble det sår hals, evig hoste og fullstendig tette bihuler. Halleluja.

Men jeg fikk pannekaker med banan til frokost på søndag, da 🙂