I går var jeg på nattpremieren av Hobbiten – femhærerslaget på Colosseum i Oslo. Det er første gang jeg har vært på kino midt på natten (spesielt midt i uka) og jeg var skeptisk til den siste av Hobbiten-filmene, men totalopplevelsen var veldig bra. Det er utrolig kult å se på alle som har kledd seg ut, som går i fakkeltog og er med på å gjøre dette til en opplevelse. Det er morsomt hvordan folk lever og ånder for dette universet som er skapt, og skjønner dem veldig godt.

Men.

Hobbiten er en kort barnebok. Den har ikke nok innhold til å rettferdiggjøre tre filmer og jeg tenker ikke egentlig på filmene som er filmatisering av boka, men heller filer inspirert av universet til Tolkien. Og da går det an å nyte filmene, om man tenker på dem som en miniserie. De er som Star Wars episode 1, 2 og 3.

Uansett, det er non-stop action i hele Femhærersklaget, det er som å leve inni World of Warcraft tidvis og man blir stadig trukket med videre. Jeg vrir meg som feminist av hvordan de har inkludert kvinnelige karakterer som kunne vært dødskule, men som hovedsakelig er der for å motivere en mann. Som actionfilm funker den bra, lekker å se på og både morsom og alvorlig.

Jeg varmet opp ved å se film 1 og 2 før jeg dro på kino, noe jeg er glad for, ellers tror jeg ikke jeg hadde fulgt med i handlingen så lett. Om du liker action eller Tolkien ville jeg dratt og sett filmen. Men om du vil se en god film, se noe annet. Men jeg anbefaler absolutt å lese Hobitten, det er en nydelig bok!