Sist lørdag var vi plutselig på kino igjen, denne gangen for å se Kongens nei.
Kongens nei er basert på en bok av samme navn skrevet av Alf R. Jacobsen. Boka er skrevet som en lettlest fagbok, ikke som en roman, så filmen er vel mer i sjangeren “inspirert av virkelige hendelser” enn noe annet. Filmen dekker ikke hele boka, men tar for seg de første, mest dramatiske dagene etter at Tyskland invaderte Norge.
Det er egentlig ganske nyttig å lese boka (eller se filmen) fordi den gjør det så tydelig at det ikke var så lett å se at Tyskland faktisk invaderte Norge. Man får et bedre innblikk i norsk politikk på 30-tallet og innser hvor vanskelig det er å faktisk gå til krig. Selv er jeg ikke veldig opptatt av 2. verdenskrig (som mange jo er), men allikevel synes jeg det var en veldig interessant film, som du absolutt bør se.
Situasjonen vi var i i Norge i 1940 var jo veldig spesiell. Vi hadde noe så sjeldent som en folkevalgt konge, en konge som visste at han hadde flertall i folket, nettopp fordi de hadde stemt på ham. Så kan man nok si mye om den avstemmingen, men folkevalgt var han i hvert fall. Det hjalp ham nok til å ta de avgjørelsene han gjorde.
Ettersom jeg er for ung til å ha “kjent” kong Olav er det også litt morsomt å se ham på film.Tenk at de to mennene på bildet over holdt på alene helt til dronning Sonja kom og moderniserte kongehuset. Men det er vel en annen historie 🙂
Se filmen! Eller les boka 🙂
English: we saw the movie Kongens nei (the King’s no) and it is a good movie and it captures an interesting week in Norwegian history at the beginning of the second world war.