Sist lørdag var vi på Sentrum Scene og så Lemaitre og selv om det var en fin konsert, så tenkte jeg nesten mest på at jeg plutselig var mye eldre enn alle andre i publikum.

Ikke at det er 100% sant, men i hvert fall 96%. Det var en rad med 40+ som stod rett bak front of house, men annet enn dem var alle andre i publikum under 25 år, gladfulle, hoppedanseglade og plutselig mye yngre enn meg.

Så Lemaitre er et norsk band som lager noe jeg ville kalt indie-elektronika, eller som Erik sa; “shoegaze etter 2010”. Det var melodiøst, med gitar og keyboard, men med mye indie over seg. Det var morsomt og lystig, men innimellom litt for kjedelig. Eller i hvert fall enkelt og monotont. Men det var nok bare vi som syntes at det var litt lite engasjerende innimellom, for alle rundt oss hadde det utrolig morsomt. De var fulle, glade, sang med og danset. Det var ikke en sånn “dette er den beste konserten alle i lokalet har vært på noen gang”, men en “alle har en veldig bra fest en lørdag” og vi var både for edrue og for gamle. Det tror jeg i hvert fall.

Konserten var bra, jeg ville gitt dem 4 av 6, Erik sa 3 av 6. De led litt av at vi så Aurora før jul og hun var så utrolig god. De var ikke så rutinerte, så tighte, så erfarne og brukte ikke publikum så bra som de kunne gjort. Men så har de også bare hatt noen hits, ikke levert en skikkelig gjennomarbeidet plate ennå. Men om de får til det så tror jeg at jeg kunne gitt dem en sjanse til.

English: we saw Lemaitre at Sentrum Scene last Saturday and it was a nice concert, but it wasn’t amazing, so I might not see them again. But the young, drunk people around us had a good time.