På søndag for en uke siden, etter at vi hadde vært på skitur, brukte jeg kvelden på å reparere klær og sengetøy.

Det er noe med å reparere ting som gir meg ro i sjela, spesielt når jeg syr. På søndag så var planen å legge opp et par bukser der falden hadde falt ned igjen og å sy igjen to dynetrekk der sømmen hadde raknet. Og så skulle jeg se om jeg klarte å finne på en god måte å utvide ermene på den grønne kjolen jeg kjøpte i høst, for de er fremdeles litt trange.

Jeg tror jeg får så ro i sjela av å reparere ting fordi jeg både er flink (som gjør meg glad) og fordi at jeg gjør noe bedre. Nesten som å løse opp spenning. Jeg har en haug med klær og ting som skal repareres og den gnager liksom litt på samvittigheten min, så hver gang jeg gjør haugen mindre så blir jeg glad. Og så får jeg “plutselig” nye klær, som også er veldig fint.

Jeg er ikke så flink til å reparere klærne mine som jeg er til å passe på skoene mine, men jeg gjør mitt beste. Det jeg gjør aller mest er egentlig å sy albuelapper på genserne mine, men på søndag måtte jeg også legge opp et par bukser. Jeg har allerede lagt dem opp med oppleggssting, men så hadde jeg tråkket i falden og røket tråden, så da måtte jeg gjøre det igjen. Jeg har arvet et fantastisk bok av morfar med alt en husmor på 60-tallet trengte å vite og den hjelper meg hver gang jeg prøver å løse noe nytt.

Jeg håper den kommer til å hjelpe meg med å finne ut av ermene på den kjolen. Men det må bli en annen gang, for jeg rakk det ikke på søndag.

English: a week ago I was a good girl and mended both my clothes and sheets.