For en uke siden var vi på Torshovteatret for første gang for å se Rossums Universal-Roboter.

Stykket er fra 1920-tallet og er satt i en dystopisk verden på en robotfabrikk (Rossums Universal-Roboter) over en tidsperiode der robotene til sutt blir så menneskelige at menneskene ikke merker forskjell lenger og robotene tar over verden. Men rundt denne dystopiske scifi-fortellingen hadde Torshovteatret puttet slim og skrik og vulgaritet og surrealisme. Ikke at det er rart med surrealistiske kostymer og elektronisk musikk, det synes jeg passet bra, men det føltes nesten som jeg så stand-up og det var ubehagelig og rart med skuespillere som stod fem meter fra meg og ropte av sine lungers fulle kraft.

I går, mens vi spiste boller og feiret bursdagen min, diskuterte vi stykket og det var tydelig at vi var delte langs “syntes det var morsomt”-linjen. Det var mange kleine og ubehagelige situasjoner i stykket, og jeg som ikke syntes det var morsomt satt og så i gulvet mye av stykket og ønsket at jeg hadde en pute jeg kunne gjemme meg bak. De som syntes det var morsomt hadde storkost seg og likte stykket veldig godt. Men sånn er det kanskje når kunst tar en sjangs, sånn som Torshovteatret har gjort, det blir mer ekstremer i tilbakemeldingen også.

Det var første gangen vi var på Torshovteatret og det var en kul scene, det var morsomt at de hadde fått egenbrygget øl fra Schaus’ til scifi-temaet deres og det var fint å kunne “bestille” øl så den ventet på oss i pausen. Men jeg tror jeg skal passe på å lese beskrivelser av stykker på Torshovteatret nøye framover, for jeg koste meg ikke akkurat på teater i forrige uke…

English: last week we saw Rossums Universal-Roboter at Torshoveatret, and I didn’t like it at all. The scifi got completely lost in all the crazy on stage.