Rossums Universal-Roboter på Torshovteatret

For en uke siden var vi på Torshovteatret for første gang for å se Rossums Universal-Roboter.

Stykket er fra 1920-tallet og er satt i en dystopisk verden på en robotfabrikk (Rossums Universal-Roboter) over en tidsperiode der robotene til sutt blir så menneskelige at menneskene ikke merker forskjell lenger og robotene tar over verden. Men rundt denne dystopiske scifi-fortellingen hadde Torshovteatret puttet slim og skrik og vulgaritet og surrealisme. Ikke at det er rart med surrealistiske kostymer og elektronisk musikk, det synes jeg passet bra, men det føltes nesten som jeg så stand-up og det var ubehagelig og rart med skuespillere som stod fem meter fra meg og ropte av sine lungers fulle kraft.

I går, mens vi spiste boller og feiret bursdagen min, diskuterte vi stykket og det var tydelig at vi var delte langs “syntes det var morsomt”-linjen. Det var mange kleine og ubehagelige situasjoner i stykket, og jeg som ikke syntes det var morsomt satt og så i gulvet mye av stykket og ønsket at jeg hadde en pute jeg kunne gjemme meg bak. De som syntes det var morsomt hadde storkost seg og likte stykket veldig godt. Men sånn er det kanskje når kunst tar en sjangs, sånn som Torshovteatret har gjort, det blir mer ekstremer i tilbakemeldingen også.

Det var første gangen vi var på Torshovteatret og det var en kul scene, det var morsomt at de hadde fått egenbrygget øl fra Schaus’ til scifi-temaet deres og det var fint å kunne “bestille” øl så den ventet på oss i pausen. Men jeg tror jeg skal passe på å lese beskrivelser av stykker på Torshovteatret nøye framover, for jeg koste meg ikke akkurat på teater i forrige uke…

English: last week we saw Rossums Universal-Roboter at Torshoveatret, and I didn’t like it at all. The scifi got completely lost in all the crazy on stage. 

Dagens antrekk fra torsdag

På torsdag var jeg på trilletur med Kristin og vi fant ut at vi skulle øve på å ta dagens outfit, eller dagens antrekk bilder av meg. Så her kommer de.

dsc_0151

Vi fant en fin park med en fin bakgrunn. Jeg prøvde å bestemme meg for hvor mye klær jeg skulle ha på meg, men vi besluttet å begynne med jakka på. Så da måtte jeg gjøre sløyfa på beltet pen.

Vi innså også at det var dumt å ha fotografens skygge på fotoobjektet.

dsc_0156

Hvor i all verden skal man se? Hva skal man gjøre? Se! En interessant ankel, og så rett bak meg.

Men om antrekket. Denne dagen hadde jeg klart å bare ha på meg klesplagg som var brukt, arvet eller reparert. Her ser dere lue strikket av mamma, silkeskjerf og skinnhansker arvet fra farmor, kåpe kjøpt brukt (på UFF) og ECCO-sko som jeg har fått “sydd ned”. Jeg fikk en skomaker til å gjøre skoene kortere, fordi de var blitt for stramme rundt leggen. De er det beste vinterskokjøpet jeg har gjort ennå, tror jeg.

dsc_0158

Jeg hadde også min trofaste veske med dusker fra H&M, kjøpt for sikkert 7 år siden og som er med meg på alt. Har ikke den kåpen perfekt passform? Den har også hette. Perfeksjon materialisert som kåpe altså.

dsc_0159

Kristin kunne fortelle at Fotballfrue mener at en god dagens antrekk innebærer å ikke se inn i kameraet. Dette var vanskelig, men jeg gjorde mitt beste.

dsc_0161

Under kåpa hadde jeg rosa genser kjøpt i Tyskland for fire år siden og nå behørlig lappet albuene, samt nytt blomstret skjørt arvet for to uker siden.

dsc_0165

Tusen takk til Kristin som var entusiastisk dagens antrekk-fotograf, du gjorde den kleine situasjonen morsom og tok veldig fine bilder!

(PS: Dere finner Kristin på Gal og regal, hennes morsomme blogg med kongelig tilsnitt, dvs kongeblogg. Anbefales!)

English: I did some my first outfit of the day pictures in years and I really like them.

Trilletur i høstlige Oslo

Torsdag i forrige uke var jeg så heldig å være på trilletur med Kristian og datteren hennes. Det ble min siste tur i høstlige Oslo for i år, for dagen etter begynte det å snø.

dsc_0135

Jeg bestemte meg for å dokumentere turen. Jeg tar jo nesten aldri bilder herfra, så her kommer litt lokal koloritt fra Carl Berner. Her er utsikten sørover fra blokka. Viktig med fin utsikt fra sykkelparkeringen sier nå jeg.

dsc_0138

Kristin var litt sen, så jeg tok omveien ned til rundtkjøringen, forbi smeden. Han fikset et metalldeksel på kjøkkenet vårt faktisk. Anbefales om du trenger en smed.

dsc_0141

Barnehagen har pyntet i vinduene på den gamle fabrikken. Fargerikt og fint, synes dere ikke?

dsc_0143

Hasleveien har noen veldig søte trehus. De ser litt bortkomne ut midt mellom den andre bebyggelsen, men nusselige er de.

dsc_0145

Jeg liker Trondheimsveien, jeg. Som en bred, gyllen elv midt i byen. Men så var det tid for å møte Kristin. Vi skulle til Sandaker og hadde to timer på å komme oss dit, så vi startet med Torshov.

dsc_0167

Først gikk vi til Trikkestallen for en kopp kakao/kaffe/morsmelk. Deretter til Torshovparken hvor vi tok dagens outfit-bilder og lekte med snurrehusken. Ah, det var veldig morsomt! Skulle tatt bilde, men var for opptatt av å huske. dsc_0171

Kristin viste meg også Torshov kirkepark og vi hadde flaks og fikk gå inn i kirka. Jeg likte den veldig godt, enkel, moderne, med veldig kule lamper og nydelige glassmalerier.

dsc_0194

Etter at jeg hadde fulgt Kristin til Sandaker gikk jeg hjem igjen i høstlige Oslo. Jeg gikk ned til Torshovdalen og nøt utsikten og de gyldne bladene. Er det ikke vakkert?

dsc_0200

Jeg fant til og med litt prosesskunst ute i parken. Denne skulpturen er laget av Marianne Heske som en del av konseptet frenologisk analyse. Det er ganske slående at det står et gigantisk babyhode midt i parken, men jeg liker det.

dsc_0207

Tilbake fra Torshovdalen liker jeg å gå langs toglinjen hjem. Det er fin utsikt og man slipper trafikken. For første gang jeg helt til enden av Schouterrassen, for det så ut som den fortsatte som en gyllen vei ut i himmelen. Og den måtte jeg følge.

dsc_0215

Jeg er veldig glad for at Kristin inviterte meg med på tur, jeg er glad for at jeg fulgte den gyldne veien og at jeg fikk oppleve den siste gyldne dagen i 2016.

English: I had the prettiest walk with Kristin last week. The last golden day of 2016.

Strøm-Larsen AS – ditt slakteri på Torshov

10696453_10154543311175104_6822740264014279204_n

Vi har bestilt mat fra Strøm-Larsen, slakteriet på Torshov, til bryllupet i oktober. Jeg har egentlig aldri spist noe derfra før, men vi ønsket oss noe imponerende kjøtt, så det ble helgrillet lam fra S-L på grunn av god sørvis, gode priser og enkelt opplegg. Men ettersom vi trengte mer mat enn ett lam måtte vi velge ut mer de skulle grille for oss og da måtte det selvfølgelig bli noen pølser, ettersom det er det de er kjent for.

Vi endte opp med å velge fire pølser, kreolsk chillipølse, samba, grillbratwurst og debreziner for å prøvesmake hjemme. Vi valgte kreolsk chillipølse, grillbratwurst og debreziner på grunn av at de hadde variert smak (også med tanke på den andre maten) og fordi de var spennende og interessante pølser.

  • kreolsk chillipølse, er en sterk pølse både på chilli og hvitløk. Den har også grønne krydder og er ypperlig alene.
  • grillbratwurst, er en lysere pølse, likner litt på medisterpølse og har finere malt deig. Den har masse grønne krydder og en mild og behagelig smak, men ikke kjedelig.
  • debreziner, har alt og er best. Den er hakket før en choritzo med mye paprika-, tomat- og chillismak, er spennede, litt for tøff for noen vil jeg tro, men veldig god. Den er ganske grov og mørk i fargen.

De har flere pølser, men dette er nok de tre mest spennende pølsene. De har også ostepølser, flere med urter og vanlige pølser av mange slag. De har selvfølgelig sin egen pølsemaker og jeg anbefaler å ta en tur innom for å smake og se på alt det deilige de har i Vogts gate 53.