Jeg rakk en tur til morfar og til Nes før vi dro på ferie også.

Det var lenge siden jeg hadde sett morfar og jeg ville dra på besøk før jeg flyttet til Bergen. Og så døde Erna, søsteren til morfar og så ble besøket mitt kombinert med begravelsen hennes og fikk en litt annen tone.

Og selv om vi snakket mer om døden og livet og oppveksten til morfar enn vanlig, så var det et helt vanlig besøk. Vi lagde god mat, vi gikk en liten tur i nabolaget, vi snakket om borettslag.

Morfar viste meg den veldig morsomme hagen til en av naboene hans som er fylt av skulpturer. Se! En dinosaur!

Og en elg!

Kvelden ble avsluttet med en øl på verandaen med solnedgang.

Dagen etter kom mamma og pappa også til Hamar og så kjørte vi til Nes for å gå i Ernas begravelse. Jeg hadde ikke vært på Nes på 15 år, siden morfar flyttet derfra og det var veldig hyggelig å være tilbake. Kanskje det er sånn det er å være voksen, å være trist over at noen har dødd og samtidig glad for å se gamle kjente?

Jeg vet ikke, men jeg er glad for at jeg fikk hatt alenetid med morfar og at jeg ble bedre kjent med både ham og mamma ved å høre på mimringen om Erna og gamledager. Man må bruke tid med familien sin mens man har dem, det er helt sikkert.

English: I went to Hamar to see my grandfather and we also went to Nes for his sisters funeral. It was a strange mix of sad and nice to see my family.